English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Registrering 1828 - 308 Tomma
(Objekt Id: 15982)
(Sist oppdatert: 08.11.2006)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Nesna (1828)
Kart 1:50000: Lurøy (1827-1) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 401700 m. Nord: 7353699 m.
Lengdegrad: 12.8090940 Breddegrad: 66.2877040
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Silika Ressursundertype: Kvartsitt

Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)


Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
På den nordvestlige delen av Øya Tomma opptrer kvartsitt flere steder. Det dreier seg om den samme enhet alle stedene, og den tilhører Rødingsfjelldekkekomplekset av senprekambrisk til kambrosilurisk alder (Gjelle 1992). Enhetene er overskjøvet under den kaledonske fjellkjededannelsen. Kvartsitten opptrer i båndformede grå glimmergneiser som dominerer storparten av øya Tomma. Den største forekomsten ligger på et høydedrag mellom Finnvikdalen og Finnvika ved foten av det høye og smale fjellet Tomskjevelen. Avstanden fra veg er et par hundre meter og avstand til sjøen er omkring en kilometer. Kvartsittforekomsten ved Finnvikdalen er foldet og har på grunn av trykkavlastninger i folde ombøyninger fått bevart og utviklet større mektigheter enn de langstrakte smale forekomstene andre steder på øya. De ellers smale kvartsittbeltene (opptil 50 m brede) fremviser her en bredde på opptil 150-200 m, og med en lengde på omkring 500 m gir det volumer som ville kunne være av interesse for industriell utnyttelse. Kvartsitten ser i terrenget ganske ren ut og det er også et anselig innslag av remobiliserte ganger av ren kvarts (ofte ca. 10% av volumet). Ved første øyekast er det ikke nevneverdig synlig glimmer og det er heller ikke synlig sedimentære strukturer som for eksempel glimmerskikt. Kvartsitten er lys grå i overflaten, men under den påvirkede overflaten på et par cm kommer en lys rødbrunlig farge til syne på friskt brudd. Ved nærmere studier med lupe og i mikroskop viser det seg imidlertid at kvartsitten er relativt finpepret med finkornet sericitt-glimmer. Stedvis opptrer en del granittiske pegmatittganger, av tykkelse varierende fra 10 cm og opp til flere meter. Disse gangene er til dels ganske uregelmessige. Selv om betydelige partier av forekomsten også er så godt som fri for pegmatitter, vil man nok måtte regne med en del skeiding ved en eventuell brytning på stedet. Hovedkroppen ved Finnvikdalen er relativt steilutstående (fall 70º mot vest) og er oppsplittet av større sprekker/forkastninger. Fra forekomsten ble tatt flere samleprøver (JW98-09,10,11,12). De to beste av disse viste Al2O3-innhold på 1.12 og 1.43%. De to øvrige lå på over 2%.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Wanvik, Jan Egil , 2001
Kvartsressurser i Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.020;103 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Nordland fylke Sammenstillingen har som basis en gjennomgang av relevant rapport, kart og arkiv-materuale ved NGU og tilgjengelig skriftlige og muntlige informasjoner fra privat industri. For å kunne framskaffe en mest mulig helhetlig oversikt over forekomstene i hele fylket har det blitt gjennomført supplerende felt- undersøkelser med prøvetaking og kjemiske analyser av en rekke forekomster. Rapporten konkluderer med at det ikke er lokalisert kvartsittforekomster som kan overta når Mårnes innstiller driften, og kun i Fauske-Sørfold området opptrer relevante forekomster med ferrosilisiumkvalitet. Disse er imidlertid smale og langstrakte og egner seg dårlig for dagbruddsdrift. Foruten kvartforekomstene på Drag er forekomster på Saltfjellet og i Ballangen omtalt som mulige fremtidige kvartsreserver for mer høyverdige formål.


Faktaarket ble generert 18.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse