English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Registrering 1837 - 325 Ågskardet
(Objekt Id: 16128)
(Sist oppdatert: 09.10.2018)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Meløy (1837)
Kart 1:50000: Melfjorden (1928-3) Kart 1:250000: Mo i Rana
Fylke: (Ikke tilgjengelig)

Ressurs
Ressurstype: Andre industrimineraler Ressursundertype: Litium

Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Metallurgisk Cobbed 17.04.2005

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1940 - 1946 Regulær drift

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode: Devon
Genese: Dypbergart Form: Linse
Hovedtekstur: Granoblastisk Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: 72 / 90 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Meløy Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Kvarts Hovedmineral (50-90%)
Kalifeltspat Hovedmineral (50-90%)
Albitt Hovedmineral (>10%)
Plagioklas Hovedmineral (>10%)
Muskovitt Hovedmineral (>10%)
Beryll Underordnet mineral (1-10%)
Turmalin Underordnet mineral (1-10%)
Zirkon Underordnet mineral (1-10%)
Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Granat Underordnet mineral (1-10%)
Lepidolitt Underordnet mineral (1-10%)
Pyroksen Aksessorisk mineral (<1%)
Rosenkvarts Aksessorisk mineral (<1%)
Apatitt Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Muskovittforekomsten som ligger i bjerkeskogen i vestlia av Trongkleiven, ligger et par hundre meter vest for gården Bjørkheim og 2 km nordvest for ferjeleiet på Ågskardet. Muskovittbruddene finnes i en opptil 36 m bred og 160 m lang steiltstående pegmatittlinse med ØNØ-VSV strøk som gjennomsetter polydeformerte båndgneiser og migmatittiske sillimanittglimmergneiser tilhørende Rödingfjellsdekket. Det er i alt drevet 5 brudd oppover lia over en strekning av ca. 40 m. Det meste av det nedre bruddet (35 m.o.h.) er dekket av tippmasser fra de to midtre bruddene som ligger 7-8 m høyere i terrenget. Disse er drevet inn i lia mot vest som to 5-10 m brede og 13-14 m lange skjæringer med endevegger som er 6 m (sørlige midtre) og 9 m høye (nordre). Det øvre bruddene som ligger ca. 40 m vest for det nedre har utstrekning på 6-7 m x 12 m og er 2-4 m dype. Bruddene er drevet inn henholdsvis 6 m (øvre søndre) og 8 m vertikalt over de midtre bruddene. Pegmatitten representerer en komplekst oppbygget turmalin-pegmatitt som det av blotningsmessige årsaker er vanskelig å danne seg et klart bilde av. Mineral-fordelingen antyder at den primære magmatiske mineralsonering har blitt overpreget av en sen hydrotermal fase med avsetning av de sjeldne mineraler og assosierte omvandlingsmineraler. Den primære mineralsonering i pegmatitten omfatter en ytre kontaktsone på 2-4 m bestående av 1-15 cm store feltspatkrystaller som domineres av hvitgrå plagioklas (albitt?) og mindre mengder kremfarget og lys beige alkalifeltspat. Feltspatmassen fører interstitielle aggregater av kvarts sammenvokst med 1-3 cm store bøker av biotitt og muskovitt, samt små, men varierende mengder av svart turmalin (schörl) og rød granat. Innover mot bruddene sentralt i pegmatitten eller i den intermediære sone øker krystallstørrelsen til 1,0 m samtidig med at alkalifeltspat blir det dominerende mineral. Kvartsinnholdet i den primære pegmatitten er relativt lavt selv om alkalifeltspaten på overgangen mot kontaktsonen ofte fører mye grovkornet grafisk kvarts. Massen mellom feltspatkrystallene fører ved siden av kvarts litt primær muskovitt, granat, schörl og grønn apatitt. Noen nærmere inndeling av den intermediære sone i pegmatitten er ikke mulig pga. den lave blotningsgraden og den sterke hydrotermale overpregingen. I vestkanten av de to øvre bruddene opptrer en over 5 m bred sone som er karakterisert ved et tett sett av meter-lange lister av biotitt som ofte i forbindelse med overgangen til kvarts-kjernen i kjeramiske pegmatitter på Sørlandet og det vestre bruddet på Grønøya lengre nord i Meløy. Men siden det ikke finnes noen blotninger vest for de øvre bruddene, er en eventuell opptreden av en slik kvarts-rik kjerne kun basert på gjetting. Hele pegmatitten er gjennomsatt av cm- til flere meter brede kvarts-muskovittganger som grovt sett løper parallelt med pegmatitt/gneis-kontakten. Gangene er spesielt utviklet i den ytre del av den intermediære sone og i kontaktsonen. De kjennetegnes ved grovkornete aggregater av muskovitt (1-30 cm), partivis sammenvokst med småkornet schörl (<20 cm), grønn apatitt (< 15 cm) og tette kornete aggregater av rød granat (1-10 mm). Granat er også vanlig som kornete masser på egne kvartsårer uten muskovitt og opptrer spesielt hyppig rundt muskovitt-kvartsgangene i midtre og nedre brudd. På tippene er det vanlig å finne muskovittblader på 10-20 cm lengde, men skal visstnok i driftsperioden i henhold til grunneieren ha nådd 50 cm i enkelte partier av kvartssonene. Området mellom de midtre bruddene og vestover til biotittsonen i de øvre bruddene kjennetegnes ved opptreden av flere meter brede og uregelmessige soner med gjennomgripende albittisering og dannelse av lys blålig middelskornete (1-3 mm) massive albititter med spredte randsoner og årer av blålig bladig cleavelanditt. Alle de sjeldne mineralene som Ågskardpegmatitten er kjent for, opptrer i tilknytning til albititten enten inne i denne eller på sprekker og tynne kvartsårer i den omgivende uomvandlete pegmatitt. I de to øvre bruddene er det vanlig å finne rød og grønn elbaitt (Li-turmalin) i store krystaller (<10 cm) inne i albititten dels sammenvokst med svart schörl. Her finnes også fiolett til rosa cookeitt (Li-silikat) som opptrer på sprekker i albititten eller sammen med kvarts på sprekker i den omgivende uomvandlete feltspatmasse. På tippene utenfor disse bruddene er det vanlig å finne små krystaller av lys gråhvit og gulig til grønlig beryll, gråhvit til lilla spodumen, svart columbitt og rustbrune oktaedere av microlitt, mens bergartstykker med lepidolitt, cassiteritt, amblygonitt og topas nå er vanskelig å påvise, siden de fleste har blitt fjernet av mineralsamlere.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Adamson, O. J.; Neumann, H. , 1951
Preliminary review of mineral deposits i Northern Norway.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3961;44 sider
Abstrakt:
Rapporten gir summariske opplysninger om malm- og mineralforekomster i Nord-Norge, og vurderer forekomstenes potensial. Den har følgende inndeling: Resyme og utsikter. Anbefalinger. Jern. Svovelkis, magnetkis og kobber. Sink og bly. Molybden. Andre metaller. Grafitt. Feltspat, kvarts og glimmer. Andre mineraler og bergarter. Prospektering.

Oftedal, Ivar , 1950
En litiumførende granittpegmatitt i Nordland.
;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.28 (2-4);234-237 sider
Abstrakt:
Frie emneord: Turmalin ; Spodumen ; Helvin A cleavelandite-quartz-pegmatite at Åg in the parish of Meløy, Northern Norway, has been found to contain tourmalines of different colours from blueish black to pink and colourless, all rich in Mn and with appreciable contents of Li; and also spodumene. Helvite was found in minute yellow crystals on a fissure. This is the first Norwegian find of alkaline tourmalines and of spodumene, and the first find of helvine in Norwegian granite pegmatite. The present note is based on two specimens which were sent to the Insitute. The writer has not yet benn able to visit the locality.

Neumann, Henrich , 1985
Norges mineraler
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Skrifter; No.68;1-278 sider
Abstrakt:
The volume takes the form of a monograph over all minerals recorded on the mainland of Norway up to 1980. Some mineral data which have come to light in more recent years, published or unpublished, are also included. The principal aim has been to collect and present available data, including the reported modes of occurence of the minerals, and to present a bibliography which is a complete as possible. Descriptions are arranged according to crystallochemical system used in Klocmann's "Lerbuch der Mineralogie", 16th. edition, 1972. An index over all the named minerals (c. 880 different names) is given at the back of the monograph.


Faktaarket ble generert 18.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse