English version
MALMDATABASEN
Registrering 3813 - 048 Heitjern
(Objekt Id: 18935)
(Sist oppdatert: 18.04.2008)

Lokalisering
Fylke: Vestfold og Telemark Kommune: Bamble (3813)
Kart 1:50000: Kilebygd (1713-3) Kart 1:250000: Skien
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 532389 m. Nord: 6549690 m.
Lengdegrad: 9.5651750 Breddegrad: 59.0853240
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Bly
Element(er): Zn Pb Cu
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver: 13,5 tusen tonn
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon: ,49 tusen tonn


Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode: Perm
Genese: Hydrotermal gang Form: Plate
Hovedtekstur: Sprekkefylling Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Meget ujevnkornet Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum
Provins: Sørnorske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Bamblekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kloritt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Sinkblende Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Blyglans Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Underordnet mineral (1-10%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Bergverksdriften i bly- og sinkgruvene på Tråk ved Herre kan ha vært drevet siden først på 1500-tallet, men det er først under Kristian III (1536-59) at vi finner sikre opplysninger om bergverksdrift ved "Drachenberg". Pga dårlig lønnsomhet ga imidlertid Kristian III opp gruvedriften i 1549. Opp gjennom årene har Tråk Gruver vært forsøkt drevet i kortere perioder men aldri med særlig utbytte. Den siste store driftsperioden var 1905-08 da engelske og norske investorer anla "Traag Mines Limited". Med en kapital på 43 000 pund satset man på stordrift, og i 1906 stod et topp moderne gruveanlegg klar for produksjon. Nede ved fjorden lå malmvaskeriet med knuser og mølle og en ca 2 km lang jernbane skulle frakte malmen fra gruvene. Arbeidsstokken var oppe i ca. 100 mann. Også denne gangen viste det seg at forekomstene av bly og sink var for sparsomme til å drive lønnsomt og i 1908 ble gruvedriften ved Tråk gruver nedlagt for siste gang. Totalt ble det i denne perioden kun produsert knapt 5300 tonn med malm. Mineraliseringene består vesentlig av blyglans og sinkblende tilknyttet kvartsganger. Disse gangene representerer sprekkefyllinger på nær vertikalstående sprekker. Gangene kan følges over strekninger på opptil 2 km. I alt er det kjent mer enn 200 skjerp og mutinger i Tråk-området. Kun et ti-talls av disse kan kalles gruver. De fleste forekomstene finnes innenfor et ca. 8 km2 område, mens området med tilsvarende forekomster dekker et areal på ca. 70 km2. De viktigste forekomstene ligger langs tre nærmest rettlinjede hovedganger, benevnt I-III, som har strøk til¬nærmet nord-sør (fra nord 5-10 grader vest til nord 5-10 grader øst), og har et fall på 85 grader mot vest, dels også vertikalt¬-stående. Mektigheten på gangene er mest typisk rundt 1 meter, stedvis ned mot 20-30 cm og opp mot 3-4 meter. Den aller største driften har vært relatert til hovedgang I. Malmen som ble tatt ut her inneholdt 13-18% sinkblende og 1-5% blyglans. I tillegg til ertsmineralene og kvarts inneholder gangene typiske små og store bruddstykker av sidebergartene i området som er granitt, granittisk gneiss diorittisk gneiss, amfibolitt og kvartsitt. Det er også en del kvartsårer som skjærer inn i sidebergartene fra gangene. Bruddstykkene fra sidebergartene og oppsprekking med injisering av kvarts inn i sidebergartene, viser at forekomstene er dannet ved breksjiering og etter all sannsynligvis er relatert til dannelsen av Oslofeltet. Permiske dolerittganger er vanlig i området og gjennomskjærer og dels splitter de mineraliserte gangene flere steder. Tilsvarende bly-sink forekomster er også vanlig i Kongsbergfeltet lenger nord, spesielt i Fiskumområdet. I databasen har forekomstene relatert til de tre hovedgangene fått hvert sitt nummer for den viktigste forekomsten, mens de andre forekomstene langs hver av gangene er lagt under hovedforekomstene.
Fri tekst
Hovedgang II befinner seg ca. 1.5 km vest for Hovedgang I. Den har aldri vært gjenstand for større drift. Gangen kan følges over en lengde på noe over 1 km og har en tykkelse mellom 0.5 og 1 m. Den ser ut til å være fattigere enn de to andre hovedgangene. Under siste driftsperiode i 1905-1908 ble det tatt ut knapt 1500 tonn stein som gav 485 tonn med bly-sinkmalm. Forekomsten skal føre 1.2-2 % blyglans, 10.8-15 % sinkblende og 0.5 % kobberkis. Heitjern I består av en synk. Malmen består av sinkblende og relativt finkornet blyglans, samt mindre mengder kobberkis og pyritt, som opptrer i temmelig ren kvarts med enkelte korn av kloritt.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Vogt, J.H.L.; Paaske, C. , 1904
Zinkblende-blyglansforekomsterne ved Traag, Bamble, benævnt "Bamble zink-og blygruber".
;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 620;8 sider
Abstrakt:
Dokumentet er en trykt rapport om Tråg Zn/pb-feltet i Bamle. På dokumentets siste side erklærer bergmester Paaske at han på embetets vegne har jevnlig inspisert feltet, og anser det som lovende for en større drift. Vogts rapport har følgende inndeling: - Beliggenhet. - Gangfeltets geologi. - Om ertsene og ertsføringen. - Om den fremtidige oppredning. - Om kraftspørsmålet. - Om sinkmalmens og blymalmens salgsverdi. Vogt avslutter ved å anbefale fortsatt undersøkelser. Som etterord er det oppgitt at gammelt arbeid i feltet (benevnt "Drakenberg") er anmerket i "Historiske Efterretninger om Norges Biergverker fra 1516 til 1623" for året 1543 og for 1546 da arbeidet ble nedlagt. Nedenfor dette er det med håndskrift satt opp en rentabilitetskalkyle.

Cockburn, J.S.A. , 1908
Traag Mines Limited.
;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 621;28 sider
Abstrakt:
Forst. Forekomstens navn og koordinater: Tveitan, Ravnes. Rapporten er adressert: The Traag Mines Limited, Manchester. Den gir en detaljert oversikt over anlegg og produksjon, malmsammensetning, malmmengder oppfart og antatt, oppredningsresultater og verdi av produkt, samt kommentarer om fremtidig utvikling og behov. Rapporten er fulgt av syv bilag med konsentratanalyser og konsentratverdier.

Røsholt, B. , 1964
Tråk sink-blyfelt i Bamble herred.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3484;4 sider
Abstrakt:
Rapporten har følgende hovedinndeling: - Beliggenhet. - Geologisk oversikt. - Beskrivelse av de enkelte forekomster. - Konklusjon. Røsholt finner det vanskelig å vurdere om feltet kan være drivverdig. Han påpeker geofysikkens muligheter, og antar at prospektering vil falle forholdsvis rimelig.

Røsholt, Bernt , 1967
The lead and zinc bearing veins at Tråk in Southern Norway.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.250 B;1-32 sider
Abstrakt:
The nearly vertical zinc and lead bearing veins that cut through Precambrian rocks near the Oslo region at Tråk in Bamle Southern Norway, are described. They can be followed for nearly 2.5 km. A younger introuded diabase is found in some of the veins. Ore minerals are sphalerite and galena with some pyrite and calcopyrite. Quartz is the dominant gangue mineral.

, 1927
Tråg, Bamble sogn. Utdrag av bergmesterrapportene.
;Norges geologiske undersøkelse;OFFENTLIG PUBLIKASJON; RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1029;7 sider
Abstrakt:
Forst. Forekomstens navn og koordinater: Tveitan, Ravnes. Dokumentet består av bergmesterberetningene om Tråg fra annalene "Norges Bergverksdrift" for årene 1904-1927. Etter feltets overtagelse i 1904 av et engelsk-amerikansk selskap og påfølgende anleggsarbeider, foregikk produksjonsdrift mellom 1906 og 1908, deretter litt stolldrift frem til 1910 og kun vedlikeholdsarbeider videre frem til 1927. Dokumentet er innledet med en kort oversikt på tysk (sannsynligvis skrevet i okkupasjonstiden), med informasjon om beliggenhet, malmtype, forekomststørrelser, produksjon, andre data, foreslåtte arbeider, referanser og grunneieren.

Navn på lokalitet: Heitjern II
(Objekt Id: 18936 48,01,00)

Lokalisering
Fylke: Vestfold og Telemark Kommune: Bamble (3813)
Kart 1:50000: Kilebygd (1713-3) Kart 1:250000: Skien
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 532404 m. Nord: 6549595 m.
Lengdegrad: 9.5654220 Breddegrad: 59.0844700
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Bly
Element(er): Zn Pb Cu
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon:


Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Heitjern II består, som Heitjern I, av en synk. Malmen består av sinkblende og relativt finkornet blyglans, samt mindre mengder kobberkis og pyritt, som opptrer i temmelig ren kvarts med enkelte korn av kloritt.

Navn på lokalitet: Stormyr
(Objekt Id: 18937 48,02,00)

Lokalisering
Fylke: Vestfold og Telemark Kommune: Bamble (3813)
Kart 1:50000: Kilebygd (1713-3) Kart 1:250000: Skien
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 532493 m. Nord: 6548917 m.
Lengdegrad: 9.5668700 Breddegrad: 59.0783820
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Bly
Element(er): Zn Pb Cu
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon:


Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Denne gruva ligger ca. 700 m sør for Heitjern II og består av 40 m lang stoll drevet mot nord.


Faktaarket ble generert 21.01.2022

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2022 Norges geologiske undersøkelse