(Sist oppdatert: 07.03.2013)
|
|
English version | ||||
| NATURSTEINSDATABASEN | |||||
| Registrering 1841 - 606 Bringsli | |||||
| (Objekt Id: 21096) (Sist oppdatert: 07.03.2013) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Fauske (1841) |
| Kart 1:50000: | Valnesfjord (2029-1) | Kart 1:250000: | Sulitjelma |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 509117 m. | Nord: | 7471221 m. |
| Lengdegrad: | 15.2122140 | Breddegrad: | 67.3572510 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Skifer og hellestein | Ressursundertype: | Glimmerskifer | |
| Murestein(Y/N): | N |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Historisk: | Nei , (Stadfestet 24.sep.2010 av Leif Furuhaug) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Produkt |
| Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
| Takskifer | Klassifikasjon: Klyvde plater | Farge: Mørk grå | |
| Fargespill: | Homogenitet: God | ||
| Litologi: Glimmerskifer | Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm) |
|
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1949 - 1950 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Petter Bringsli |
Forekomstbergart |
| Litologi: | Forvitringsfarge: | |||
| Genese: | Form: | |||
| Hovedtekstur: |
| Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Periode: |
| Provins: | ||
| Geotek.enhet: | ||
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Ikke definert | Skifrighet | Strøk/Fall :180 / 35 |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Beskrivelse |
| Bergarten er den samme som for de to forekomstene lenger nord, Eiteråskardet og Rundfjellet. Fargen på glimmerskiferen er litt mørkere her, og den har 2-3 mm store granatkorn. Den mørke fargen skyldes at glimmeret som forekommer her er mest biotitt, mens det på de to ovennevnte steder er mest muskovitt. Bruddet er drevet i to nivå med bare noen meters mellomrom. Lengden på begge er ca. 20 m, og det er bare gått 1-2 m ned. Skiferen har pene plane flater som spalter i området 1-5 cm. Produksjonen har utelukkende vært takskifer, men det ville også være mulig å ta helleskifer. Petter Bringsli drev sammen med to sambygdinger takskiferproduksjon her somrene 1949 og 1950. Skiferen ble tatt ut og formatert mellom onnene om sommeren og kjørt ned med hest om vinteren. Men det var vanskelig å komme inn på markedet, og fremdeles ligger en god del tilhogde heller igjen i bruddet. |
| Beliggenhet |
| Forekomsten ligger ved Leiråga i 250 meters høyde over havet. En tursti går nesten fram til forekomsten. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Helland, Amund , 1893 |
| Tagskifere, heller og vekstene |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.10;1-178 sider |
| Rekstad, Johan , 1910 |
| III. Geologiske iagttagelser fra ytre del av Saltenfjord |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL; KARTBESKRIVELSE;NGU; No.57;67 sider |
| Abstrakt: | |
| Forkortet:Salten The region described is situated in Northern Norway between 67° and 67° 20' N |
| Egge, A. , 1940 |
| Rapport over skiferforekomster ved Kistrand, Valnesfjorden i Salten, Nordland fylke. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6274;3 sider |
| Abstrakt: | |
| Ved Kistrand i Salten ligger det 5 skifersoner like ved og tvers på hoved- veiens retning. På disse soner har det vært drevet adskillig skifer i lengre tid. Skiferen er en grå glimmerskifer som er spesielt sterk og lett lar seg bearbeide. Den er lett å spalte opp i tynne skiver. Skiferblokkenes størrelse begrenses av tversgående stikk. I enkelte soner det ble drevet var ikke skif- eren helt planskifrig. Endel spalteflater var pepret med granater. Dette kan forårsake at enkelte skiferplater til tekning ikke vil danne helt tette tak. Seks mann var sysselsatt i virksomheten (1940), derav to til hugning av skiferen. Omsetningen var god, man vant ikke å tilfredsstille etterspørselen. |
| Øvereng, Odd; Zwaan, K.B.; Hatling, Harald , 1972 |
| Skiferundersøkelser i Nordland, 1971. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1035/5;51 sider |
| Abstrakt: | |
| Delrapporter 5A-5I Rapporten gir en samlet oversikt over de skiferundersøkelser som NGU har utført i Nordland fylke i 1971. Av de befarte forekomster er alle økonomisk uinteressante, bortsett fra muligens Langvatn i Rana. Heller ikke her hadde de befarte lokaliteter bryt- bar skifer, men området anbefales videre undersøkt da man ikke kan utelukke drivverdige partier i andre deler av meta-arkose subformasjonen. De befarte lokaliteter som ellers ble undersøkt var enten for små eller for forurenset og oppsprukket til å ha økonomisk interesse. |
| Brattli, B. , 2003 |
| Valnesfjord. Berggrunnskart; Valnesfjord; 20291; 1:50 000; Foreløpig utgave plotteversjon |
| ;Norges geologiske undersøkelse;KART;1 kart sider |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||
| 1841606 | Håndstykke |
|
| Faktaarket ble generert 25.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |