Norsk versjon
	THE ORE DATABASE
	Deposit 1811 - 002 Kolsvik
	(Object Id: 2182) (Last updated: 14.03.2024)

Products

	Element/product	Crude ore grade or quality	Reg. date
	Au	5 ppm	14.03.2024

Operations

	From - To	Activity	Comments
	1910	Sampling	Company/Institution :Konrad Kolsvik
	1912 - 1925	Sampling	Company/Institution :Oscar Nymann
	1925 - 1929	Sampling	Company/Institution :NGU
	1934 - 1935	Test mining	Company/Institution :A/S Kolsvik Malmfelt
	1936 - 1940	Test mining	Company/Institution :A/S Kolsvik Malmfelt/Boliden AB
	1940 - 1945	Sampling	Company/Institution :NGU
	1959 - 1962	Sampling	Company/Institution :NGU
	1962 - 1962	Core drilling	Company/Institution :NGU
	1971	Sampling	Company/Institution :NGU
	1980 - 1982	Core drilling	Company/Institution :A/S Sulfidmalm
	1980 - 1983	Geology	Company/Institution :A/S Sulfidmalm
	1985 - 1986	Test mining	Company/Institution :Terra Mining A/S
	1987 - 1992	Geology	Company/Institution :NGU

Mineralization

	Era:	Paleozoic	Period:	Devonian
	Genesis:	Shear zone formation	Form:	Plate
	Main texture:	Fracture filling	Min. distribution:	Irregular (scattered)

Main grain size:

Medium grained (1-3 mm)

Main alteration:

Sericitisation

	Strike/Dip:	/ 65	Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Paleozoic

Period:

Silurian

	Province:	Caledonides
	Geotec.unit:	Helgeland Nappe Complex
	Tectonic complex:
	Igneous complex:	Bindal Batholith

Group:

Formation:

Mineralogy

	Relationship	Mineral	Amount
	Gangue mineral	Quartz	Subordinate mineral (1-10%)
	Gangue mineral	Ankerite	Subordinate mineral (1-10%)
	Ore mineral	Arsenopyrite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Galena	Subordinate mineral (1-10%)
	Ore mineral	Pyrite	Subordinate mineral (1-10%)
	Ore mineral	Tellurobismuthite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Uraninite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Marcasite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Scheelite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Chalcopyrite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Thorite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Pyrrhotite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Sulfosalt	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Bismuthinite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Gold	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Molybdenite	Accessory mineral (<1%)

Lithology:

	Relationship	Rock	Origin
	Host rock	Monzodioritt	Intrusive Original rock :Monzonite
	Host rock	Leuco-granitt	Intrusive Original rock :Granite
	Host rock	Toglimmergranitt	Intrusive Original rock :Granite
	Wall rock	Marmor	Sedimentary Original rock :Limestone
			Metamorphic facies :Amphibolite
	Wall rock	Migmatittisk gneis	Sedimentary Original rock :Greywacke
			Metamorphic facies :Amphibolite
	Wall rock	Amfibolitt	Extrusive Original rock :Basalt
			Metamorphic facies :Amphibolite
	Wall rock	Hornblendegneis	Extrusive Original rock :Tuff
			Metamorphic facies :Amphibolite
	Wall rock	Kalksilikatgneis	Sedimentary
			Metamorphic facies :Amphibolite

Structures

	Location:	Type:	Orientation(360 gr.):	Relation to min.:
	Wall rock	Fold axis	Strike/Dip :50 / 30	Pre-mineralisation ;...Effect :None
	Wall rock	Foliation	Strike/Dip :353 / 60	Pre-mineralisation ;...Effect :None

Information(s) in free text format

Free text

The Kolsvik deposit has been investigated by several companies since its discovery in the early 20th century. Investigations include extensive drilling and construction of several hundred meters of exploratory adits and minor underground workings. NGU estimated the potential ore reserves on the basis of previous drill-core analyses from A/S Sulfidmalm and Terra Mining AS to about 0.85 Mt with highly variable gold grades over 1–2 m true width of the ore zones. About 0.2 Mt of these potential reserves were suggested to exceed 7 g/t Au. Gexco Norge AS discovered additional ore veins during its investigations in the period 2003–2009. The mineralisation is connected to the steeply east-dipping Kolsvikbogen–Ringvatn Fault Zone (KRFZ), which can be followed for more than 20 km in a N-S direction through the Oksdal granite massif and its metasedimentary country rocks. The gold mineralization seems restricted to a 950 m long segment of the KRFZ in the roof of the granite pluton. In this area, the KRFZ bifurcates into a number of ore-bearing splays, which partly penetrates the contact between granitoid-veined supracrustals the two-mica granites that are intruded by small bodies and dykes of leucogranite and late leucotonalitic dykes. These leucocratic intrusions are the main host rock for the gold mineralization. Gold-arsenopyrite mineralisation is found scattered in the granites over a wide area, but mainly on the footwall side of the KRFZ. The 0.5–5 m wide ore zones commonly containing economic grades of gold (3–10 g/t, max.1200 g/t), occur along the individual faults and splays of the KRFZ and in the immediately adjacent, fractured and brecciated granites.

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Ihlen, Peter M. , 1993

	The Kolsvik Au-As-deposit, Bindal, North-Central Norway, I: Corelogs

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.93.003;322 pages

Abstract:

The report presents the corelog for 47 diamond-drillholes (total corelength: 3430 m) drilled by A.S. Sulfidmalm and Terra Mining A/S in the periods 1980-82 and 1985-86, respectively. From the corelogs, the summary corelog-diagrams and the drillhole profiles several conclusions can be drawn regarding ore control and ore genesis. The native gold being generally fine-grained (1-100 um) is strongly intergrown with arsenopyrite and is only locally found as tiny visible grains. Mineralisation of economic potential occurs along a system of brittle dextral shear zones at the margin of the Early Silurian Oksdal granite massif. The mineralisation constitutes fracture fillings, veins and breccias of arseno- pyrite which nearly invariably are hosted by the competent granitoids and pre- existing quartz veins along the shear zones. Although not much can be said about average ore grades the deposit is estimated to have a total reserve potential in the range 550 000 - 850 000 tonnes for a 1 m wide and 100 m deep ore zone with ore density of 2,75 tonnes/m3. 250 000 tonnes of this preliminary estimate probably contain enough gold for small scale mining. Further work is recommended. Frie emneord: Kaledonidene Malmpotensiale

Hysingjord, Jens , 1971

	Kolsvik gullfelt.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1091 D;13 pages

Abstract:

Undersøkelser med UV-lampe og kjemiske analyser av prøver tyder på at de undersøkte forekomster i Budalen, Kolsvik har så lite wolframinnhold at dette ikke har noen økonomisk interesse. Stollene på østsiden av elven bør imidlertid undersøkes med UV-lampe. Likeså anbefales at gull-arsenkisgangene i Kalklavdalen, Finnlifjell og Oksen undersøkes med UV-lampe. Gullinholdet i elveavsetningene er i tidligere rapporter blitt betegnet som lovende (Bergarkivrapport nr. 3080, 3088 og 3167). Saksbehandleren vil derfor foreslå at alluvialene undersøkes på sitt gullinnhold. Det foreslås at grus og sandforekomstene i Budalen prøvevaskes og at vaskekonsentratene undersøkes kjemisk og mineralogisk. Ønsker en å gå videre med fastfjellsundersøkelsene, bør Budalsområdet i første omgang detaljkartlegges. For øvrig henvises til Bjørlykke, Færden og Wennebergs rapport "Forslag til undersøkelse av Kolsvik Gullfelt, Budal" (Bergarkiv, rapport nr. 3167).

Bjørlykke, H.; Wennberg, Johan; Færden, Johannes , 1961

	Forslag til undersøkelse av Kolsvik gullfelt, Bindalen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3167;10 pages

Abstract:

Det gis en kort oversikt over beliggenhet og resultatene av tidligere utførte arbeid. Resultatene av disse blir betegnet som lite oppmuntrende, og etter forf. mening er C-sona den eneste som er av intresse. Pålitelige opplysninger om gjennomsnittsgehalt kan bare finnes ved prøvedrift. Slik drift bør inkludere kjerneboring og prøvevasking av løsmassene i elva. Ellers foreslår forf. å strosse ut/opprede 2500 m3 i området Søndre Skarstoll- Mannerheimstollen. P.g.a. ujevn gullføring og geltets beliggenhet ser forf. ikke lyst på Kolsvik gullfelts mulighet. Rapporten inneholder en liste over tidligere rapporter. 4 bilag.

Poulson, A. O. , 1959

	Kolsvik malmfelter.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3121;2 pages

	Abstract:
	Forf. gir en kort vurdering av malmfeltene og konkluderer at det er all mulig grunn til å fortsette undersøkelsesarbeidet. Dette bør omfatte åpning av røsker og skjæringer, kjerneboring og undersøkelser av elve- og sandgrus.

Flood, E. , 1949

	Kolsvikfeltets historie.

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4080;3 pages

	Abstract:
	Forfatteren gir en kronologisk oversikt over de undersøkelser som er gjort i Kolsvik fram til rapportdato.

Bøckman, K.L. , 1946

	Kolsvik malmfelt

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1947;1 pages

	Abstract:
	Forf. gir en meget kort beskrivelse av Kolsvikforekomsten. Tidligere utført arbeid blir omtalt i generelle vendinger. Muligheten for at den rikeste malmen følger elveleiet blir nevnt.

Bøckman, K.L. , 1947

	Ad. Kolsvik malmfelter i Bindal

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1948;6 pages

Abstract:

Rapporten er et brev til h.r. adv. L. Villars Dahl, Oslo og bygger på en halv dags befaring samt en del eldre rapporter. Forf. gir en kort generell beskrivelse av malmfeltet og diskuteter desuten C-sona i detalj. Han refererer her til bergmester Rasmussens raport fra 1940 (BA 1188) og bergmester Kvalheims rapport fra 1941 (BA 1189), som gir uttrykk for ulike meninger om orientering av malmen i C-sona. Forf. beskriver nøye hvordan en kan fastslå hvilken modell som er den riktige. Dessuten forslår han at mulige soner langs elveleiet bør undersøkes nøye. Forf. konkluderer at det arbeid som hittil er gjort ikke kan avgjøre om feltet er drivverdig. Før tilstrekkelig stor malm og gullmengde er konstatert må ingen drift settes i gang.

Bjørlykke, Harald; Vogt, Thorolf , 1944

	Rapport om befaring av A/S Kolsvik malmfelters gullforekomster i Buadalen, Bindal.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3088;14 pages

Abstract:

Rapporten har en innledning med geografi og historikk. Så følger en generell beskrivelse av geologien i områder. Hovedbergartene er metasedimenter (glimmerskifer og kalk), mørke amfibolitter og granitt. Granitten har hvit til lysrødlig farge og dominerer i området, Bergartene er gjennomsatt av kvartsårer og ganger som fører arsenkis og fritt, ujevnt fordelt gull. Man ser også svovelkismagnetkis og realgor. Kvartsårene kan bli opptil 5 m tykke. (F-sona). Forf. gir en beskrivelse av malmsonene (bergartstypen, mektighet og kjemiske analyser) Resultat av kjemiske analyser av prøver tatt under befaring er gjengitt i en tabell. Som konklusjon skriver forf. at malmsonene må antas å stå i forbindelse med granitten og at de er dannet av oppløsninger som er avgitt fra granitten ved slutten av krystalisasjoenen. Malmsonen følger ofte forkastningssoner og gullgehalter er uahengig av omkringliggende bergart. P.g.a. den ujevne fordeling av gullet gjør at kjemisk analyse selv på store prøver ikke kan brukes til å beregne malmareal og gullinnhold. Videre undersøkelser bør skje i form av en prøvedrift i liten målestokkomkring stollene vest for elva, samt F sona.

Bjørlykke, Harald , 1943

	Foreløbig rapport om undersøkelse av gullgehalten i elveavsetningene i Buadalen (Kolsvikdalen), Kolsvik, Bindalen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3080;9 pages

Abstract:

Forf. rapporterer resultatet av prøvevasking av grus på forskjellige steder i Buasalen ( i alt 13 panner). Undersøkelsen viser at elvegrusen i Buadalen er gullførende. Vedlagt er også "Rapport om befaring av A/S Kolsvikmalmfeltets gullforekomster i Buadalen, Bindal" av Th. Vogt & Dr. H. Bjørlykke. Denne rapporten er en forkortet utgave av BA 3088. Det gis innledningsvis en historisk oversikt og en generell beskrivelse av geologien i malmfeltet. Deretter blir de ulike malmsoner beskrevet (bergartstyper, mektighet av malmførende soner og kjemiske analyser). Dette inkluderer beskrivelse av de seks stollene ved elva i C-sonen fra Nordre Skarstoll i nord til Hartvig i sør. Forf. konkluderer at feltet er sterkt gjennomsatt av kvartsganger og årer som fører arsenkis og fritt gull. Disse kutter både granitt og inkluderer i granitt og antar å stå i forbindelse med granitten. Gullgehalten er uavhengig av omgivende bergart. Gullet opptrer som fritt grovt gull og er ujevnt fordelt. Større malmmasser må derfor undersøkes for å få et rikere utrykk fra gehalten i malmen. Det anbefales å undersøke området omkring stollene nær elva i tillegg til F-sona.

Rasmussen, W. J. C. , 1940

	Beretning om undersøkelsesarbeidet i Kolsvik malmfelt.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1188;11 pages

Abstract:

Forf. avgir rapport om de undersøkelser som ble gjort i Kolsvik i 1939/40. Opprinnelig var planen å undersøke F-sona. Dette ble gjort ved å drive to stoller, en i F-sone og en annen et stykke unna (Kaffisteinstollen). En god del prøver, noen på mer enn 100 kg ble analysert. Pga. at god malm ble oppdaget ved Bolidenstollen (påbegynt av Boliden noen år tidligere), ble driftsplanen endret. Arbeidet ble konsentrert om området vest for elva i bunnen av dalen og flere stoller ble drevet (Boliden (39,2m), Mannerheim (38m), Hartvig (12,9m), Nordre Skarstoll (16,2m), Søndre Skarstoll (19,4m). En del andre punkter på østsiden av elva ble også undersøkt. På bakgrunn av undersøkelsene og geokjemiske analyser beregner forf. malmmengden. Forf. mener at malmen kan gi lønnsom drift og fraråder rovdrift på de som påviselig fører mye gull.

Berggren, E. , 1936

	Kolsvikfyndigheten.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3085;23 pages

Abstract:

Forf. gir en forholdsvis detaljert beskrivelse av malmforekomstene i Buadal (Kolsvik). Malmen består av arsankis og gull impregnert i kvartsårer. Prof beskriver også geologi og topografi og resultatet av elektriske målinger. På grunnlag av kartlegging og kjemisk analyse av de ulike forekomstene beregner forf. malmarealtet av forekomsten med minst 5 g/tonn AU. Det blir påpekt at malmens vertikale utstrekning kan være stor og at malmarealet kan økes en god del dersom fattigere soner tas med. Analyseresultater fra Kolsvik, Nye Oksen, Gamle Oksen, Finnlifjellet og Kalkavdalen er vedlagt i tabellform.

Kvalheim, A. , 1935

	Report on the Oksen ore-deposit in Kolsvik.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1191;2 pages

Abstract:

Malmsonene ligger øst for Buadalen og skråning ned mot Grytendalen. En av sonene har strøk Ø-V og fall 70 - 80 grader og kan følges 150 - 200 m. Prøver gir 7,2 - 11,2 g/tonn Au. malmen består av arsenkisimpregnasjoner i kvarts. Sona blir betegnet som lovende, og forf. viser til at den er lik F-sona i Budalen. Forf. beskriver også skjerpet "Strupen" som er paralell med den føste og ligger ca 60 m nord for denne. Lengden på denne sona kan være 300 - 400 m og er i stor grad dekket. Malmtypen er den samme som i den første. I konklusjoner anbefales videre undersøkelser.

Bugge, Carl , 1924

	Rapport over Arsenkisforekomstene i Kolsvik, Bindalen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 150;5 pages

Abstract:

Forf. gjør innledningsvis rede for beliggenhet, grunneiere, topografiske og geologiske forhold. Deretter beskrives B - og C - gangen, i tillegg nevnes a-gangen. Malmsonene stryker omtrent N-S og faller ca. 50 grader mot øst. Sonenes mektighet er usikker, men 2-4 m antydes. Malmen består hovedsaklig av arsenkiser med litt svovelkis. Gull opptrer bundet til arsenkisen. Videre regner forf. på kvantitet av malmen og konkluderer med at prøvedrift bør igangsettes. Det blir også skissert en foreløpig plan for prøvedrift. I et tillegg til rapporten (datert 2/10- 1924) utfører forf. en nøyere malmberegning.

Hunger, C. , 1924

	Bericht uber Kolsvik arsenersvorkommen Zu Bindalen in Tosefjord.

;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2922;9 pages

	Abstract:
	Etter en kort inledning om Kolsvik-forekomsten gir forfatteren en beskrivelse av malmsonene med referanse til Bugges rapport (BA 604) Deretter skisserer han en plan for hvordan malmen i A, B og C gangen drives. Planen er svært detaljert. En detaljert plan for permanent drift blir også gitt. I konklusjonen gir forfatteren eierne av forekomsten råd om den videre utvikling av og evt salg.

Torgersen, J.C. , 1923

	Kolsvik arsenkisfelt.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 128;5 pages

Abstract:

Forf. gir en innledende beskrivelse av området generelt. Malmen som blir beskrevet ligger langs tre parallelle "leiesteder" på vestsida av dalen. Den består av kvartsganger impregnert med finkornig arsenkis. Forekomsten ligger i "presset granitt". Kvartsgangene stryker N-S med fall 50-60 grader mot øst. A-gangen (Øvre Kvartsgang), B-gangen (Midtre kvartsgang) og C-gangen (Nedre Kvartsgang). Forf. beskriver skjerp og prøvetaking på disse gangene. Det konkluderes at det er vanskelig å uttale seg om størrelse og gehalt på malmen og om hvordan den skal oppredes. Videre undersøkelser anbefales. Vedlagt: Analyseresultater fra prøver samlet av forf.(utført av Statens Raastofkomite).

Name of Locality: A1-sonen

(Object Id: 3014 2,01,00)

Location

County:

Nordland

Municipality:

Bindal (1811)

Map 1:50000:

Majafjellet (1825-2)

Map 1:250000:

Mosjøen

Coordinate system:

EU89-UTM Zone 33

East:

396879 m.

North:

7229560 m.

Longitude:

12.7986310

Latitude:

65.1732380

Show on map

Resource

	Resource Type:	Precious metals (Au,Ag,PGE)	Resource Subtype:	Gold
			Element(s):	Au As

Resources and production

	Activity:	Pitting	Reserves:
	Operating method:		Historical production:

Name of Locality: A2-sonen

(Object Id: 3017 2,02,00)

Location

County:

Nordland

Municipality:

Bindal (1811)

Map 1:50000:

Majafjellet (1825-2)

Map 1:250000:

Mosjøen

Coordinate system:

EU89-UTM Zone 33

East:

396840 m.

North:

7229119 m.

Longitude:

12.7981060

Latitude:

65.1692800

Show on map

Resource

	Resource Type:	Precious metals (Au,Ag,PGE)	Resource Subtype:	Gold
			Element(s):	Au As

Resources and production

	Activity:	Pitting	Reserves:
	Operating method:		Historical production:

Name of Locality: A-soneåsen

(Object Id: 3015 2,03,00)

Location

County:

Nordland

Municipality:

Bindal (1811)

Map 1:50000:

Majafjellet (1825-2)

Map 1:250000:

Mosjøen

Coordinate system:

EU89-UTM Zone 33

East:

396930 m.

North:

7229370 m.

Longitude:

12.7998390

Latitude:

65.1715500

Show on map

Resource

	Resource Type:	Precious metals (Au,Ag,PGE)	Resource Subtype:	Gold
			Element(s):	Au As

Resources and production

	Activity:	Pitting	Reserves:
	Operating method:		Historical production:

Name of Locality: B7-sonen

(Object Id: 3016 2,04,00)

Location

County:

Nordland

Municipality:

Bindal (1811)

Map 1:50000:

Majafjellet (1825-2)

Map 1:250000:

Mosjøen

Coordinate system:

EU89-UTM Zone 33

East:

396849 m.

North:

7228819 m.

Longitude:

12.7985420

Latitude:

65.1665930

Show on map

Resource

	Resource Type:	Precious metals (Au,Ag,PGE)	Resource Subtype:	Gold
			Element(s):	Au As

Resources and production

	Activity:	Pitting	Reserves:
	Operating method:		Historical production:

Name of Locality: B8-sonen

(Object Id: 3018 2,05,00)

Location

County:

Nordland

Municipality:

Bindal (1811)

Map 1:50000:

Majafjellet (1825-2)

Map 1:250000:

Mosjøen

Coordinate system:

EU89-UTM Zone 33

East:

396949 m.

North:

7229280 m.

Longitude:

12.8003320

Latitude:

65.1707490

Show on map

Resource

	Resource Type:	Precious metals (Au,Ag,PGE)	Resource Subtype:	Gold
			Element(s):	Au As

Resources and production

	Activity:	Pitting	Reserves:
	Operating method:		Historical production:

Name of Locality: Elvekroken

(Object Id: 3019 2,06,00)

Location

County:

Nordland

Municipality:

Bindal (1811)

Map 1:50000:

Majafjellet (1825-2)

Map 1:250000:

Mosjøen

Coordinate system:

EU89-UTM Zone 33

East:

397040 m.

North:

7228839 m.

Longitude:

12.8025790

Latitude:

65.1668320

Show on map

Resource

	Resource Type:	Precious metals (Au,Ag,PGE)	Resource Subtype:	Gold
			Element(s):	Au As

Resources and production

	Activity:	Pitting	Reserves:
	Operating method:		Historical production:

---

The fact sheet was created on 27.04.2024

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Geological Survey of Norway