English version
	MALMDATABASEN
	Forekomst 1811 - 002 Kolsvik
	(Objekt Id: 2182) (Sist oppdatert: 14.03.2024)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Au	5 ppm	14.03.2024

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1910	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:Konrad Kolsvik
	1912 - 1925	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:Oscar Nymann
	1925 - 1929	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU
	1934 - 1935	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:A/S Kolsvik Malmfelt
	1936 - 1940	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:A/S Kolsvik Malmfelt/Boliden AB
	1940 - 1945	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU
	1959 - 1962	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU
	1962 - 1962	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:NGU
	1971	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU
	1980 - 1982	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:A/S Sulfidmalm
	1980 - 1983	Geologi	Selskap/Institusjon:A/S Sulfidmalm
	1985 - 1986	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:Terra Mining A/S
	1987 - 1992	Geologi	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:	Devon
	Genese:	Skjærsone-mineralisering	Form:	Plate
	Hovedtekstur:	Sprekkefylling	Min. fordeling:	Uregelmessig

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

Hovedomvandling:

Serisittisering

	Strøk/Fall:	/ 65	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

Silur

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Helgelanddekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:	Bindalsbatolitten

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kvarts	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Ankeritt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Arsenkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Blyglans	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Tellurobismuthitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Uraninitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Markasitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Scheelitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Kobberkis	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Thoritt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Magnetkis	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Sulfosalt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Vismutglans	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Gull	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Molybdenglans	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Monzodioritt	Intrusiv Opprinnelig bergart :Monzonitt
	Vertsbergart	Leuco-granitt	Intrusiv Opprinnelig bergart :Granitt
	Vertsbergart	Toglimmergranitt	Intrusiv Opprinnelig bergart :Granitt
	Sidebergart	Marmor	Sedimentær Opprinnelig bergart :Kalkstein
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Sidebergart	Migmatittisk gneis	Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Sidebergart	Amfibolitt	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Sidebergart	Hornblendegneis	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Tuff
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Sidebergart	Kalksilikatgneis	Sedimentær
			Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Sidebergart	Foldeakse	Strøk/Fall :50 / 30	Pre-mineralisering ;...Effekt :Ingen
	Sidebergart	Foliasjon	Strøk/Fall :353 / 60	Pre-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Forekomsten ligger ca. 5 km sør for Kolsvik Kraftstasjon ved Kolsvikbogen på sørsiden av Tosen. Kolsvikbogen kan nås med skyssbåt fra Terråk og Lande i forbindelse med daglig transport av arbeidere til og fra kraftstasjonen som drives av Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk og Helgeland Kraftlag. Fra kraftstasjonen leder en dårlig grusvei opp til de gamle gruvene. Arsenkismineraliseringen ble påvist av gårdbruker Konrad Kolsvik i 1910. Undersøkelsesarbeider ble foretatt i perioden 1912-1923 av norske interessenter med tanke på utvinning av arsenkis for arsenikkproduksjon. I 1925 ble forekomsten befart av Tegengren som ble oppmerksom på at malmen kunne føre gull. Grovt synlig gull ble påvist under en befaring i 1933 av bergmestrene Kvalheim og Rasmussen. Prøvetaking og prøvedrift kom igang i 1934 da A/S Kolsvik Malmfelter ble opprettet med norske og amerikanske aksjonærer. Kort tid etter ønsket amerikanerne å håndgi selskapets malmfelter i Kolsvik, Finnlifjell og Oksen til Boliden A/B som var hovedansvarlig for prøvedriften og senere diamantboring i Kolsvik fram til 1939 da selskapet kom på norske hender. Det nye selskapet fortsatte undersøkelsesdriften fram til krigsutbruddet. Forekomsten ble befart mange ganger under verdenskrigen, men det var først i begynnelsen av 1960-årene at mer omfattende undersøkelser kom igang i regi av NGU som bl.a. satte på noen kjerneborhull. I 1979 fikk A/S Sulfidmalm leie Statens Bergrettigheter, og initierte i 1980 et større boreprogram. Ialt ble det boret 36 hull fram til 1982. I 1984 opphørte virksomheten i A/S Sulfidmalm, og et nytt slskap, Terra Mining A/S (50 % Norsk Hydro A/S og 50 % Terra Swede AB) videreførte prosjektet bl.a. med forsøksdrift (Oppgangsstollen) og påsetting av 13 borhull inntil selskapet trakk seg ut i 1986. NGU startet med geologisk overflatekartlegging av forekomsten i 1987, og har fram til 1992 i korte perioder foretatt mer detaljerte undersøkelser av stollene og de enkelte gangsystemer. I 1989 leide A/S Bindal Gruver bergrettighetene av staten og planla prøvedrift og oppredning på malmen, men intet av dette kom igang pga. manglende kapital. Da statens utmål gikk ut i september 1994, hadde Bindal Initiativ A/S (kommunalt næringsselskap) mutet feltet for å kunne styre den videre utvikling. Gull-arsenkis mineraliseringen er knyttet til et system av forkastninger (A, B, B-7, C, D, E, F og K) som gjennomsetter intrusiver, migmatittiske gneiser, kalksilikatgneiser, amfibolitter, glimmerskifre, amfibol-førende biotittgneiser og marmorer på grensen av Oksdal granittmassiv (Str./fall: 345/65). Granittmassivet er dominert av grå to-glimmer granitter med inneslutninger av gabbro, monzodioritt og kvartsmonzonitt. Eldre intrusiver som granodiorittiske øyegneiser og biotitt-rike anatektiske granitter/tonalitter finnes bare i suprakrustalene. Sentralt i forekomsten opptrer sene intrusjoner av hvite leukokratiske muskovitt-granitter som danner linseformede kropper og gjennomsettende ganger, og som ofte er vertsbergart for mineraliseringen. Forkastnings-, foliasjons-planene og båndingen i de metasedimentære bergarter viser normalt moderat til steilt østlig fall. Bergartene langs forkastningsplanene viser tegn til både duktil (plastisk) og sprø deformasjon. Kolsvikbogen-Ringvann forkastningssone (KRFZ), som mineraliseringen synes knyttet til, viser dekstrale forskyvninger (sideveis mot høyre). Sonen er forskjøvet i forbindelse med de yngre forkastningssonene (Finnlia-Oksdal, FOFS og Tverrelva-Stavvassfjell, TSFS) som er normale forkastninger med en antatt dekstral forskyvningskomponent. Gullmineraliseringen består hovedsakelig av arsenkis og gedigent gull som er det eneste økonomisk utnyttbare mineral. Gullet som er legert med 4-30 % sølv finnes vanligvis intimt sammenvokst med arsenkis i form av 0,001-0,01 mm store inneslutninger og 0,01-0,2 mm store korn langs kanten av arsenkis-krystallene og mellom disse. Synlig gull er stedvis tilstede som 0,2-1 mm store korn i arsenkis-fattige kvartsganger (Klondyke-Søndre Skarstoll, C2-gangen, K-sonen over Kløfta og Storsteinen). Arsenkis-årene inneholder også små mengder svovelkis, blyglans, scheelitt, magnetkis, kopperkis, vismutglans, gedigen vismut, kobellitt (Pb5 (Bi,Sb)8 S8), giessenitt (Pb18Cu2Bi12Sb3S60), markasitt, rutil, thoritt, uraninitt, molybdenglans og flere ukjente Bi-Sb-sulfosalter, Bi-tellurider og AuBi-sulfid. Den intime sammenvoksning mellom gedigent gull og arsenkis og mangelen på gull langs sprekker i kataklastisk arsenkis antyder at de ble utfelt mer eller mindre samtidig. Arsenkisen finnes som massive til semi-massive årer, slirer og breksjesement, og dessuten som sprekkebelegg og som disseminasjon i breksjegrunnmasse. Den ledsages sjelden av gangmineraler som kvarts. Bare lokalt er arsenkis utfelt sammen med kvarts som sprekkefyllinger og breksjematriks. I 99,5 % av tilfellene er arsenkis funnet som årer i granittiske mylonitter og i breksjerte og fragmenterte intrusiver og pre-eksisterende kvartsganger. De inkompetente suprakrustale bergartene har oppført seg plastisk under den sprø deformasjonen av de kompetente bergartene, dvs. granitoidene og assosierte kvartsganger. Dette betyr at mineraliseringen både er strukturelt og litologisk kontrollert. De fleste bergartene viser tegn til gjennomgripende og/eller sprekkebundet hydrotermal omvandling slik som skarnifisering, silisifisering, granitt-bleking (nedbryting av biotitt), muskovittisering, serisittomvandling, klorittisering, epidotisering, rød hematittisering av granittene og leiromvandling. Arsenkisårene fører ingen klar sidesteinsomvandling, men synes tidsmessig å være knyttet til en sen periode med silisifisering og serisittomvandling som pre-daterer dannelsen av de sene forkastningene (FOFS-TSFS) med assosiert klorittomvandling. De rikeste og mest kontinuerlige mineraliseringene opptrer langs forkastningene tilhørende KRFS og noen meter inn i den oppsprukkete sidestein. Den mineraliserte forkastningssone kan følges over en strekning på ca. 950 m. Av tidligere definerte malmsoner (B, C, D, E og F) er det spesielt F- og C-sonen som har driftspotensialer. F-sonen omfatter et system av forkastninger (F1, F2,............ og F11) hvorav minst 7 har muligheter for å føre kontinuerlig mineralisering. Borkjernene gir mange steder økonomiske gehalter (større enn 7 gram/tonn gull) over 1-3 m lengder. Dette gjelder spesielt i den søndre halvdel av C-sonen og langs F4-forkastningen hvor en samlet tonnasje på ca. 250 000 tonn kan opptre med økonomiske gehalter over 2 m mektighet og ned til 100 m dyp. En estimering av potensielle tonnasjer langs de enkelte forkastninger er basert på 1 m mektighet av malmsonen, 2,75 tonn/m3 egenvekt av malmen og 100 m utstrekning mot dypet langs malmplatens fall. De kjente deler av forekomsten eksklusiv B-sonen med lave gullverdier har et potensiale på ca. 550 000 tonn hvis gullinnholdet kan påvises å overstige et økonomisk utnyttbart nivå. Hvis også mulige forlengelser av D-, F- og K-sonen som ikke er undersøkt med kjerneboringer tas med i beregningene, vil den potensielle tonnasje stige med ca. 175 000 tonn. Tonnasje-tallene kan fordobles hvis mektigheten av malmsonene økes til 2 m.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Ihlen, Peter M. , 1993

	The Kolsvik Au-As-deposit, Bindal, North-Central Norway, I: Corelogs

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.93.003;322 sider

Abstrakt:

The report presents the corelog for 47 diamond-drillholes (total corelength: 3430 m) drilled by A.S. Sulfidmalm and Terra Mining A/S in the periods 1980-82 and 1985-86, respectively. From the corelogs, the summary corelog-diagrams and the drillhole profiles several conclusions can be drawn regarding ore control and ore genesis. The native gold being generally fine-grained (1-100 um) is strongly intergrown with arsenopyrite and is only locally found as tiny visible grains. Mineralisation of economic potential occurs along a system of brittle dextral shear zones at the margin of the Early Silurian Oksdal granite massif. The mineralisation constitutes fracture fillings, veins and breccias of arseno- pyrite which nearly invariably are hosted by the competent granitoids and pre- existing quartz veins along the shear zones. Although not much can be said about average ore grades the deposit is estimated to have a total reserve potential in the range 550 000 - 850 000 tonnes for a 1 m wide and 100 m deep ore zone with ore density of 2,75 tonnes/m3. 250 000 tonnes of this preliminary estimate probably contain enough gold for small scale mining. Further work is recommended. Frie emneord: Kaledonidene Malmpotensiale

Hysingjord, Jens , 1971

	Kolsvik gullfelt.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1091 D;13 sider

Abstrakt:

Undersøkelser med UV-lampe og kjemiske analyser av prøver tyder på at de undersøkte forekomster i Budalen, Kolsvik har så lite wolframinnhold at dette ikke har noen økonomisk interesse. Stollene på østsiden av elven bør imidlertid undersøkes med UV-lampe. Likeså anbefales at gull-arsenkisgangene i Kalklavdalen, Finnlifjell og Oksen undersøkes med UV-lampe. Gullinholdet i elveavsetningene er i tidligere rapporter blitt betegnet som lovende (Bergarkivrapport nr. 3080, 3088 og 3167). Saksbehandleren vil derfor foreslå at alluvialene undersøkes på sitt gullinnhold. Det foreslås at grus og sandforekomstene i Budalen prøvevaskes og at vaskekonsentratene undersøkes kjemisk og mineralogisk. Ønsker en å gå videre med fastfjellsundersøkelsene, bør Budalsområdet i første omgang detaljkartlegges. For øvrig henvises til Bjørlykke, Færden og Wennebergs rapport "Forslag til undersøkelse av Kolsvik Gullfelt, Budal" (Bergarkiv, rapport nr. 3167).

Bjørlykke, H.; Wennberg, Johan; Færden, Johannes , 1961

	Forslag til undersøkelse av Kolsvik gullfelt, Bindalen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3167;10 sider

Abstrakt:

Det gis en kort oversikt over beliggenhet og resultatene av tidligere utførte arbeid. Resultatene av disse blir betegnet som lite oppmuntrende, og etter forf. mening er C-sona den eneste som er av intresse. Pålitelige opplysninger om gjennomsnittsgehalt kan bare finnes ved prøvedrift. Slik drift bør inkludere kjerneboring og prøvevasking av løsmassene i elva. Ellers foreslår forf. å strosse ut/opprede 2500 m3 i området Søndre Skarstoll- Mannerheimstollen. P.g.a. ujevn gullføring og geltets beliggenhet ser forf. ikke lyst på Kolsvik gullfelts mulighet. Rapporten inneholder en liste over tidligere rapporter. 4 bilag.

Poulson, A. O. , 1959

	Kolsvik malmfelter.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3121;2 sider

	Abstrakt:
	Forf. gir en kort vurdering av malmfeltene og konkluderer at det er all mulig grunn til å fortsette undersøkelsesarbeidet. Dette bør omfatte åpning av røsker og skjæringer, kjerneboring og undersøkelser av elve- og sandgrus.

Flood, E. , 1949

	Kolsvikfeltets historie.

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4080;3 sider

	Abstrakt:
	Forfatteren gir en kronologisk oversikt over de undersøkelser som er gjort i Kolsvik fram til rapportdato.

Bøckman, K.L. , 1946

	Kolsvik malmfelt

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1947;1 sider

	Abstrakt:
	Forf. gir en meget kort beskrivelse av Kolsvikforekomsten. Tidligere utført arbeid blir omtalt i generelle vendinger. Muligheten for at den rikeste malmen følger elveleiet blir nevnt.

Bøckman, K.L. , 1947

	Ad. Kolsvik malmfelter i Bindal

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1948;6 sider

Abstrakt:

Rapporten er et brev til h.r. adv. L. Villars Dahl, Oslo og bygger på en halv dags befaring samt en del eldre rapporter. Forf. gir en kort generell beskrivelse av malmfeltet og diskuteter desuten C-sona i detalj. Han refererer her til bergmester Rasmussens raport fra 1940 (BA 1188) og bergmester Kvalheims rapport fra 1941 (BA 1189), som gir uttrykk for ulike meninger om orientering av malmen i C-sona. Forf. beskriver nøye hvordan en kan fastslå hvilken modell som er den riktige. Dessuten forslår han at mulige soner langs elveleiet bør undersøkes nøye. Forf. konkluderer at det arbeid som hittil er gjort ikke kan avgjøre om feltet er drivverdig. Før tilstrekkelig stor malm og gullmengde er konstatert må ingen drift settes i gang.

Bjørlykke, Harald; Vogt, Thorolf , 1944

	Rapport om befaring av A/S Kolsvik malmfelters gullforekomster i Buadalen, Bindal.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3088;14 sider

Abstrakt:

Rapporten har en innledning med geografi og historikk. Så følger en generell beskrivelse av geologien i områder. Hovedbergartene er metasedimenter (glimmerskifer og kalk), mørke amfibolitter og granitt. Granitten har hvit til lysrødlig farge og dominerer i området, Bergartene er gjennomsatt av kvartsårer og ganger som fører arsenkis og fritt, ujevnt fordelt gull. Man ser også svovelkismagnetkis og realgor. Kvartsårene kan bli opptil 5 m tykke. (F-sona). Forf. gir en beskrivelse av malmsonene (bergartstypen, mektighet og kjemiske analyser) Resultat av kjemiske analyser av prøver tatt under befaring er gjengitt i en tabell. Som konklusjon skriver forf. at malmsonene må antas å stå i forbindelse med granitten og at de er dannet av oppløsninger som er avgitt fra granitten ved slutten av krystalisasjoenen. Malmsonen følger ofte forkastningssoner og gullgehalter er uahengig av omkringliggende bergart. P.g.a. den ujevne fordeling av gullet gjør at kjemisk analyse selv på store prøver ikke kan brukes til å beregne malmareal og gullinnhold. Videre undersøkelser bør skje i form av en prøvedrift i liten målestokkomkring stollene vest for elva, samt F sona.

Bjørlykke, Harald , 1943

	Foreløbig rapport om undersøkelse av gullgehalten i elveavsetningene i Buadalen (Kolsvikdalen), Kolsvik, Bindalen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3080;9 sider

Abstrakt:

Forf. rapporterer resultatet av prøvevasking av grus på forskjellige steder i Buasalen ( i alt 13 panner). Undersøkelsen viser at elvegrusen i Buadalen er gullførende. Vedlagt er også "Rapport om befaring av A/S Kolsvikmalmfeltets gullforekomster i Buadalen, Bindal" av Th. Vogt & Dr. H. Bjørlykke. Denne rapporten er en forkortet utgave av BA 3088. Det gis innledningsvis en historisk oversikt og en generell beskrivelse av geologien i malmfeltet. Deretter blir de ulike malmsoner beskrevet (bergartstyper, mektighet av malmførende soner og kjemiske analyser). Dette inkluderer beskrivelse av de seks stollene ved elva i C-sonen fra Nordre Skarstoll i nord til Hartvig i sør. Forf. konkluderer at feltet er sterkt gjennomsatt av kvartsganger og årer som fører arsenkis og fritt gull. Disse kutter både granitt og inkluderer i granitt og antar å stå i forbindelse med granitten. Gullgehalten er uavhengig av omgivende bergart. Gullet opptrer som fritt grovt gull og er ujevnt fordelt. Større malmmasser må derfor undersøkes for å få et rikere utrykk fra gehalten i malmen. Det anbefales å undersøke området omkring stollene nær elva i tillegg til F-sona.

Rasmussen, W. J. C. , 1940

	Beretning om undersøkelsesarbeidet i Kolsvik malmfelt.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1188;11 sider

Abstrakt:

Forf. avgir rapport om de undersøkelser som ble gjort i Kolsvik i 1939/40. Opprinnelig var planen å undersøke F-sona. Dette ble gjort ved å drive to stoller, en i F-sone og en annen et stykke unna (Kaffisteinstollen). En god del prøver, noen på mer enn 100 kg ble analysert. Pga. at god malm ble oppdaget ved Bolidenstollen (påbegynt av Boliden noen år tidligere), ble driftsplanen endret. Arbeidet ble konsentrert om området vest for elva i bunnen av dalen og flere stoller ble drevet (Boliden (39,2m), Mannerheim (38m), Hartvig (12,9m), Nordre Skarstoll (16,2m), Søndre Skarstoll (19,4m). En del andre punkter på østsiden av elva ble også undersøkt. På bakgrunn av undersøkelsene og geokjemiske analyser beregner forf. malmmengden. Forf. mener at malmen kan gi lønnsom drift og fraråder rovdrift på de som påviselig fører mye gull.

Berggren, E. , 1936

	Kolsvikfyndigheten.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3085;23 sider

Abstrakt:

Forf. gir en forholdsvis detaljert beskrivelse av malmforekomstene i Buadal (Kolsvik). Malmen består av arsankis og gull impregnert i kvartsårer. Prof beskriver også geologi og topografi og resultatet av elektriske målinger. På grunnlag av kartlegging og kjemisk analyse av de ulike forekomstene beregner forf. malmarealtet av forekomsten med minst 5 g/tonn AU. Det blir påpekt at malmens vertikale utstrekning kan være stor og at malmarealet kan økes en god del dersom fattigere soner tas med. Analyseresultater fra Kolsvik, Nye Oksen, Gamle Oksen, Finnlifjellet og Kalkavdalen er vedlagt i tabellform.

Kvalheim, A. , 1935

	Report on the Oksen ore-deposit in Kolsvik.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1191;2 sider

Abstrakt:

Malmsonene ligger øst for Buadalen og skråning ned mot Grytendalen. En av sonene har strøk Ø-V og fall 70 - 80 grader og kan følges 150 - 200 m. Prøver gir 7,2 - 11,2 g/tonn Au. malmen består av arsenkisimpregnasjoner i kvarts. Sona blir betegnet som lovende, og forf. viser til at den er lik F-sona i Budalen. Forf. beskriver også skjerpet "Strupen" som er paralell med den føste og ligger ca 60 m nord for denne. Lengden på denne sona kan være 300 - 400 m og er i stor grad dekket. Malmtypen er den samme som i den første. I konklusjoner anbefales videre undersøkelser.

Bugge, Carl , 1924

	Rapport over Arsenkisforekomstene i Kolsvik, Bindalen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 150;5 sider

Abstrakt:

Forf. gjør innledningsvis rede for beliggenhet, grunneiere, topografiske og geologiske forhold. Deretter beskrives B - og C - gangen, i tillegg nevnes a-gangen. Malmsonene stryker omtrent N-S og faller ca. 50 grader mot øst. Sonenes mektighet er usikker, men 2-4 m antydes. Malmen består hovedsaklig av arsenkiser med litt svovelkis. Gull opptrer bundet til arsenkisen. Videre regner forf. på kvantitet av malmen og konkluderer med at prøvedrift bør igangsettes. Det blir også skissert en foreløpig plan for prøvedrift. I et tillegg til rapporten (datert 2/10- 1924) utfører forf. en nøyere malmberegning.

Hunger, C. , 1924

	Bericht uber Kolsvik arsenersvorkommen Zu Bindalen in Tosefjord.

;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2922;9 sider

	Abstrakt:
	Etter en kort inledning om Kolsvik-forekomsten gir forfatteren en beskrivelse av malmsonene med referanse til Bugges rapport (BA 604) Deretter skisserer han en plan for hvordan malmen i A, B og C gangen drives. Planen er svært detaljert. En detaljert plan for permanent drift blir også gitt. I konklusjonen gir forfatteren eierne av forekomsten råd om den videre utvikling av og evt salg.

Torgersen, J.C. , 1923

	Kolsvik arsenkisfelt.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 128;5 sider

Abstrakt:

Forf. gir en innledende beskrivelse av området generelt. Malmen som blir beskrevet ligger langs tre parallelle "leiesteder" på vestsida av dalen. Den består av kvartsganger impregnert med finkornig arsenkis. Forekomsten ligger i "presset granitt". Kvartsgangene stryker N-S med fall 50-60 grader mot øst. A-gangen (Øvre Kvartsgang), B-gangen (Midtre kvartsgang) og C-gangen (Nedre Kvartsgang). Forf. beskriver skjerp og prøvetaking på disse gangene. Det konkluderes at det er vanskelig å uttale seg om størrelse og gehalt på malmen og om hvordan den skal oppredes. Videre undersøkelser anbefales. Vedlagt: Analyseresultater fra prøver samlet av forf.(utført av Statens Raastofkomite).

Navn på lokalitet: A1-sonen

(Objekt Id: 3014 2,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Nordland

Kommune:

Bindal (1811)

Kart 1:50000:

Majafjellet (1825-2)

Kart 1:250000:

Mosjøen

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

396879 m.

Nord:

7229560 m.

Lengdegrad:

12.7986310

Breddegrad:

65.1732380

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Edelmetaller (Au, Ag, PGE)	Ressursundertype:	Gull
			Element(er):	Au As

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Navn på lokalitet: A2-sonen

(Objekt Id: 3017 2,02,00)

Lokalisering

Fylke:

Nordland

Kommune:

Bindal (1811)

Kart 1:50000:

Majafjellet (1825-2)

Kart 1:250000:

Mosjøen

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

396840 m.

Nord:

7229119 m.

Lengdegrad:

12.7981060

Breddegrad:

65.1692800

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Edelmetaller (Au, Ag, PGE)	Ressursundertype:	Gull
			Element(er):	Au As

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Navn på lokalitet: A-soneåsen

(Objekt Id: 3015 2,03,00)

Lokalisering

Fylke:

Nordland

Kommune:

Bindal (1811)

Kart 1:50000:

Majafjellet (1825-2)

Kart 1:250000:

Mosjøen

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

396930 m.

Nord:

7229370 m.

Lengdegrad:

12.7998390

Breddegrad:

65.1715500

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Edelmetaller (Au, Ag, PGE)	Ressursundertype:	Gull
			Element(er):	Au As

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Navn på lokalitet: B7-sonen

(Objekt Id: 3016 2,04,00)

Lokalisering

Fylke:

Nordland

Kommune:

Bindal (1811)

Kart 1:50000:

Majafjellet (1825-2)

Kart 1:250000:

Mosjøen

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

396849 m.

Nord:

7228819 m.

Lengdegrad:

12.7985420

Breddegrad:

65.1665930

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Edelmetaller (Au, Ag, PGE)	Ressursundertype:	Gull
			Element(er):	Au As

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Navn på lokalitet: B8-sonen

(Objekt Id: 3018 2,05,00)

Lokalisering

Fylke:

Nordland

Kommune:

Bindal (1811)

Kart 1:50000:

Majafjellet (1825-2)

Kart 1:250000:

Mosjøen

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

396949 m.

Nord:

7229280 m.

Lengdegrad:

12.8003320

Breddegrad:

65.1707490

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Edelmetaller (Au, Ag, PGE)	Ressursundertype:	Gull
			Element(er):	Au As

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Navn på lokalitet: Elvekroken

(Objekt Id: 3019 2,06,00)

Lokalisering

Fylke:

Nordland

Kommune:

Bindal (1811)

Kart 1:50000:

Majafjellet (1825-2)

Kart 1:250000:

Mosjøen

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

397040 m.

Nord:

7228839 m.

Lengdegrad:

12.8025790

Breddegrad:

65.1668320

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Edelmetaller (Au, Ag, PGE)	Ressursundertype:	Gull
			Element(er):	Au As

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

---

Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse