English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 1841 - 002 Sørskardvatnet
	(Objekt Id: 2202) (Sist oppdatert: 16.04.1997)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	W	150 ppm	12.12.1992

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1984 - 1984	Geologi	Selskap/Institusjon:USB, NGU

Mineralisering

	Genese:	Fortrengningsmalm	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Disseminert

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	200 / 50	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Biotitt	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Amfibol	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kalkspat	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Turmalin	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Kvarts	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Scheelitt	Hovedmineral (>10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	karbonat-biotittskifer	Sedimentær Opprinnelig bergart :Kalkstein
			Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Foliasjon	Strøk/Fall :200 / 50	Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Mineraliseringsindikasjoner ble funnet i 1983 under et bekkesedimentprogram i USB-regi. I 1984 ble oppfølgingsarbeidet (detaljgeologi og -geokjemi) konsentrert omkring skjærsonen ved Sørskardvatnet. Scheelittmineraliseringene opptrer i en ca. 25km lang og 150-300m bred "skjærsone", hvor 3 mineraliseringstyper forekommer: 1) Fint disseminert sceelitt i biotitt-karbonatskifer. 2) Grovkornet scheelitt i epigenetiske turmalin-boudiner. 3) Svakt mineralisert hydrothermale kvartsganger. "Skjærsonen" finnes mellom prekambriske sedimenter og eokambriske til nedre paleozoiske dekkeenheter. Den er begrenset av skyvesoner. Bergartene består av 0.5-25m mektige enheter med biotittskifre, biotitt-magnetkisskifre, biotitt-karbonatskifre, kvarts-zoisitt- og turmalinpegmatitter, samt enkelte store og mange små metagabbrolegemer (amfibolitter). Scheelitt i biotitt-karbonatskifer er den mest utbredte mineraliseringstypen i området. Den er stratabundet - finfordelt scheelitt (0.1-2mm) finnes i stratiforme, mm-tynne lag i skiferen. Gehalten er meget lav, med høyeste analyseverdier omkring 160ppm W, men sannsynlig tonnasje er stor: den mineraliserte skiferens mektighet er 12-15m over 25km lengde. Epigenetiske turmalin-boudiner er den mineraliseringstype som fører de høyeste W-gehalter, opptil 0.1%. De finnes som diskordante boudiner på opptil 30x70cm , med cm-store hulromsfyllinger av scheelitt. Hydrothermale kvartsganger finnes innenfor "skjærsonen" i form av cm-dm mektige ganger med meget svak mineralisering av scheelitt og små mengder magnetkis og litt kobberkis. Disse kvartsgangene er lokalt gull-anomale, høyeste analyseverdi er 165ppb Au.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Petersen, L. R.; Stendal, Henrik , 1985

	Feltundersøkelser av wolframmineraliseringer ved Sørskardvatnet, Valnesfjord, Nordland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.85.048;26 sider

Abstrakt:

Ved Sørskardvatnet er det påvist svake wolfram-mineraliseringer (scheelitt) i en kvarts/karbonat-skifer, i kvartspegmatitter og i turmalinpegmatitter. Disse bergarter opptrer innenfor en 100 - 200 m mektig og flere mil lang, sterkt deformert sone mellom 2 kaledonske skyvedekke-enheter. En wolframholdig bergartsprøve fra biotitt/karbonat-skiferen inneholder et forhøyet gullinnhold (22 ppb), mens en pegmatittprøve inneholder 165 ppb.

Petersen, Lars R.; Stendal, Henrik , 1987

	Wolfram i Salten-regionen. Statusrapport.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.87.177;30 sider

Abstrakt:

Med økonomisk støtte fra NGUs USB-prosjekt har en gruppe fra København Universitet under ledelse av lektor Henrik Stendal, utført metallogenetiske undersøkelser av W-mineraliseringer i Salten-regionen. I øyeblikket pågår 3 hovedfagsarbeider (Kbh. Univ.) og et doktorgradsarbeide (NTH). Salten-regionen er en W-provins med en rekke lavgehaltige scheelittmineral- iseringer av sannsynlig exhalativ type i karbonatholdige glimmerskifre, samt på kvartsganger/pegmatitter og i skarnbergarter i de samme områder. Selv om skarn-mineraliseringene kan være relativt rike er det ikke påvist gode indikasjoner på større, økonomisk lovende forekomster. I forbindelse med W-undersøkelsene er det ved tungmineralvasking i elver og bekker påvist anomale delområder på elementer som Au, Ba, Hf og U-Th.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Petersen, L.R. 1986: Geokemisk prospektering efter wolfram (scheelitt) i Valnesfjord-området, Norge. Hovedfagsoppgave. Københavns universitet.

---

Faktaarket ble generert 19.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse