English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1822 - 601 Lille Fagervika
(Objekt Id: 23409)
(Sist oppdatert: 15.02.2013)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Leirfjord (1822)
Kart 1:50000: Nesna (1827-2) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 399193 m. Nord: 7333289 m.
Lengdegrad: 12.7694870 Breddegrad: 66.1039410
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Granitt og andre størkningsbergarter Ressursundertype: Granitt
Murestein(Y/N): Y
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Historisk: Nei , (Stadfestet 16.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Bergarten er en porfyrgranitt med røde feltspattporfyroblaster av kalifeltspatt. Bergarten er markert forgneiset og foliert med orienterte feltspatt porfyrer. Fargen på porfyrene kan variere en del, og kan gå over mot svakt rødlig grå. Homogeniteten mellom blokkene med henblikk på mengde porfyrerer og struktur er middels god. Det kan være varierende mengder porfyrer og også varierende mengde biotitt i matriksen. Porfyrene varierer i størrelse fra 1 – 3 cm. Porfyrgranitten tilhører et stort intrusiv som finnes både på øya Løkta i Dønna kommune og på fastlandet i Leirfjord kommune. Den sterkeste rødfarging av porfyrene finnes i randsonen på det store intrusivet, samtidig som bergarten her er mer inhomogen. Porfyrgranitten har de kraftigst rødfargede porfyrene i bruddet på Stamnest med noe svakere rød farge på Horn på Løkta og i Lille Fagervika på fastlandet. Matriksen i porfyrgranitten er mest biotittrik (mørkest) på Stamnest i forhold til de andre lokalitetene. Homogeniteten i bergarten på fastlandet er best i området Lille Fagervika. Langs veien er dette over en strekning på ca. 2,5 km fra Store Fagervika til skilt for skytebane. Heldal (1994b) har beskrevet porfyrgranitten i dette området under lokalitetesnavn Remmen. Porfyrgranitten i Lille Fagervika er kun brukt som molostein. Om steinen som er spesiell er markedsmessig aktuell er det i Lille Fagervika området en bør satse på tilrettelegging. Det finnes en del hytter i området som en skjønner når det heter ”Fagervika”. Kvaliteten på porfyrgranitten kan vurderes i moloen i Lille Fagervika. Det finnes store områder med porfyrgranitt i området fra Løkta over på fastlandet og nordover til Levang. Disse områdene er så langt lite undersøkt. Mineralogi Hovedmineralene er biotitt og kalifeltspatt, med kvarts og plagioklas i underordnet mengde. Kvarts kan også ses innvokset i feltspatt-porfyrene. Aksessorisk finnes litt hornblende.
Historikk
Det er ikke kjent at det er tatt ut blokkstein fra området, men ved lille Fagervika er det tatt ut betydelige mengder molostein til båthamna like nedenfor. Blokkene i moloen viser at den steinen som er tatt ut er homogen i farge og struktur. Feltspattporfyrene varierer noe i farge fra rød til svak rødlig.
Beliggenhet
Lokaliteten Lille Fagervik ligger på fastlandet vis a vis øya Løkta. Til lokaliteten kommer en ved å ta av fra Rv. 17 i skiltet kryss til Fagervik innerst i Meisfjorden, ca. 13 km nord for Sandnessjøen. Fra veikrysset på Rv. 17 rundt Angersnes til Lille Fagervika er det ca. 15 km.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Oversiktsbilde"
Foto nr. 2 viser "Bergflate"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Heldal, Tom , 1994
Naturstein i Nordland: Sydlige Helgeland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.94.055;62 sider
Abstrakt:
Sydlige del av Helgeland mellom fylkesgrensen og Ranafjorden er undersøkt og vurdert med tanke på natursteinspotensialet. Store deler av området kan avskrives pga. topografi/tilgjengelighet, oppsprek- ning og/eller mangel av attraktive bergartstyper. Enkelte typer av kalkspatmarmor kan være egnet til svært småskala drift. Dette gjelder hvit Tjøtta-marmor, blå og hvit Velfjord-marmor og marmorbreksje ved Sandnessjøen, i prioritert rekkefølge. Porfyrittisk granodioritt i Vevelstad kan være egnet til større skala uttak av stor blokk. En rekke andre forekomster/bergartstyper er vurdert, men antas å ikke være av videre interesse som naturstein.


Faktaarket ble generert 22.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse