Faktarka for <b>Registrering 1824

					English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 1824 - 614 Seljeli 2
	(Objekt Id: 23418) (Sist oppdatert: 17.10.2012)

Lokalisering

Fylke:

Nordland

Kommune:

Vefsn (1824)

Kart 1:50000:

Elsfjord (1927-3)

Kart 1:250000:

Mo i Rana

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

435781 m.

Nord:

7333785 m.

Lengdegrad:

13.5784000

Breddegrad:

66.1179440

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Marmor og kalkstein	Ressursundertype:	Marmor
			Murestein(Y/N):	N

Betydning

Råstoffbetydning:

Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Forekomstbergart

Litologi: Forvitringsfarge:

Genese: Form:

Hovedtekstur:

Kornstørrelse: Hovedomvandling:

Strøk/Fall: Retning:

Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra: Periode:

Provins:

Geotek.enhet:

Tektonisk complex:

Intrusivt komplex:

Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Dolomitt-marmoren hører til en tykk enhet i dekkene med kaledonsk glimmerskifer og marmor. I Elsfjord-området er det tykke enheter av marmor (Søvegjarto 1980). Dolomittmarmoren som er tatt ut som bygningsstein er meget hvit, men har også i deler noen mønstre av tynne striper i sort. Skjemmende på polerte plater av marmoren er at den lokalt fører nåler av tremolitt som er opptil 2 – 3 cm lange og ½ cm tykke og med svakt gul farge. Det er ikke kjent hvor Ankerske sendte blokkene som ble tatt ut. Forekomsten like ved er i dag i drift som industrimineral og det er tvilsomt om det er aktuelt med uttak av bygningsstein. Det foreligger også intrikate avtaler når det gjelder rettighetene på eiendommen hvor bygningssteinen er tatt ut. Innhold av tremolitt i den hvite marmoren skaper med stor sannsynlighet i dag HMS-problemer i tillegg til at det er skjemmende for marmoren visuelt. Potensialet for bygningsstein fra denne lokaliteten er derfor ikke stort, men det finnes tykke enheter med marmor i området som kan være aktuelle. I dolomittbruddet til Seljeli dolomittmarmor er det ikke noe problem med fiber. Mineralogi Hovedmineralet i bergarten er dolomitt. Det som ble tatt ut som bygningstein inneholder lokalt betydelige mengder hvit tremolitt. Dette er sannsynligvis i det er hvor marmoren i utgangspunktet hadde en del silikater eller mot kontakten til sideberget. Andre mineraler i dolomittmarmoren er aksessoriske.

Historikk

Bruddene i Seljeli var et av de første stedene Ankerske Marmorforretning AS startet med uttak av marmor, sammen med Tverrå og Tortenli ved Fauske og i Ballangen. Det skjedde på 1880-tallet. Hvor lenge driften i Seljeli varte er ikke kjent. Uttakene i Seljeli skjedde med boring og bruk av krutt, men også med kiling. Det er tydelige spor etter at det ble boret tre hull så nært hverandre at det ble en spalte for kiling med brede kiler, enten av metall eller tre. De brede sporene for kiling ble boret 20 - 25 cm fra hverandre. Samme metode er brukt i Tortenlia ved Fauske i de eldste bruddene der.

Beliggenhet

Adkomsten til området er å ta av fra E6 like sør for Korgenfjellet på vei skiltet til Elsfjord. Fylkesveien er merket til Seljeli, ca. 8 km fra E6. Bruddområdet ligger like ved der hvor Seljeli dolomittmarmor brytes som industrimineral i dag. Bruddet til Ankerske ligger ved er kjørbar skogsvei mot øst like før en kommer til bruddet til Hammerfall Dolomitt AS. Bruddet ligger like ved skogsveien bare ca. 100 m fra hovedveien.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Bruddet"

Foto nr. 2 viser "Skrottipp"

	Litologi:		Forvitringsfarge:
	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex: