Norsk versjon | |||||
THE NATURAL STONE DATABASE | |||||
Occurence 1826 - 623 Krutådalen | |||||
(Object Id: 23433) (Last updated: 19.02.2013) |
|
Location |
County: | Nordland | Municipality: | Aarborte (1826) |
Map 1:50000: | Hattfjelldal (1926-2) | Map 1:250000: | Mosjøen |
Coordinate system: | EU89-UTM Zone 33 |
East: | 463700 m. | North: | 7284349 m. |
Longitude: | 14.2101060 | Latitude: | 65.6789170 |
Show on map |
|
Resource |
Resource Type: | Soapstone and serpentinite | Resource Subtype: | Soapstone | |
Brickstone(Y/N): | N |
Importance |
Raw material meaning: | Little Importance (reg. 18.02.2015) |
Resources and production |
Activity: | Stone quarrying | Reserves: | ||
Operating method: | Open pit mining | Historical production: |
Deposit rock |
Lithology: | Weathering colour: | |||
Genesis: | Form: | |||
Main texture: |
Main grain size: | Main alteration: |
Strike/Dip: | Direction: | |||
Plunge: |
Stratigraphic classification of host rock |
Era: | Period: |
Province: | ||
Geotec.unit: | ||
Tectonic complex: | ||
Igneous complex: |
Group: | Formation: |
Information(s) in free text format |
Description |
En større ultramafitt-kropp strekker seg langs Middagsfjellet til lille Gryttind (Kbl. Krutvatnet), som er omtrent 5 km lang. Kroppen er serpentinisert og forskifret med linser internt av peridotitt som er mindre tektonisk påvirket, som for eksempel Røddiken. Forkifringen er stedvis så markert at det kan ligne på kumulat-tekstur. Langs tynne bånd i cm til mm-skala er serpentinittskiferen fortalket og har litt karbonat. Omgivende bergarter er glimmerskifer, ofte grafittførende, og granatglimmerskifer. Klebersteinen er kun brukt lokalt. Volumet av kleberstein knyttet til ultramafitten er små, og den er så skifrig at den ikke lar seg utnytte i dag i større skala. Mineralogi Klebersteinen er lys grå, dominert av serpentin og talk, og har i tillegg underordnet mengde karbonat. Klebersteinen er nesten alltid temmelig skifrig. |
Historic |
Kleberstein er tatt ut i flere små ubetydelige brudd (H.E. Lund 1963). På gården Grubben ved Røssvatnet, 2 – 3 km vest for Krutå, har det også vært laget og brukt kleberstein til strykjern (R. Grubben, pers. medd.). |
Location |
Området ligger nord for Krutåga, ca. 1,5 km øst for gården Krutå hvor elva renner inn i Røssvatnet. Fra Hattfjelldal sentrum er det ca. 17 km til Krutå langs Rv. 73 ved avkjøringen til Varntr¿sk. Til området kommer en ved å gå på nordsiden av Krutåga fra Rognmoen (Kbl. Krutvatnet) eller fra Krutå. |
Photo(s) from the Deposit area: |
|
Bibliography: |
From NGU's Reference Archive: |
Dallmann, W.K. , 1994 |
Hattfjelldal. Berggrunnskart; Hattfjelldal; 19262; 1:50 000; trykt i farger |
;Norges geologiske undersøkelse;KART |
Dallmann, W.K.; Stølen, L.K. , 1994 |
Hattfjelldal - berggrunnsgeologisk kart 1926 II - M 1:50 000. Beskrivelse |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT; KARTBESKRIVELSE; BIBLIOGRAFI; EKSKURSJONSGUIDE;NGU-rapport; No.93.044;47 pages |
Abstract: | |
Kartblad Hattfjelldal 1:50 000 ligger innenfor den kaledonske fjellkjede. Berggrunnen omfatter flere skyvedekker, med undre Køli i øst og Helgelands- dekkekomplekset i vest. Kølidekkene består for det meste av lav grads metamorfe, ordoviciske til siluriske bergarter. Det er hovedsakelig fyllitter og karbonatbergarter, underordnet konglomerater, kvartsitter og grønnskifre. Karbonatbergartene forekommer særlig innenfor Hattfjelldalsdekket hvor de ut- gjør Røssvassgruppen (tidligere kjent under navnet Hattfjelldalskalken). De er antatt å være kildebergartene til en tykk konglomeratsekvens ved basis av den overliggende Limingengruppen. Det linseformede Krutfjelldekket har en spesiell stilling innenfor Kølidekkene. Det består av høy grads metamorfe gneiser og amfibolitter som omgir en tidlig- til mellomordovicisk gabbrointrusion. Helgelandsdekkekomplekset er delt inn i 3 enheter: Et undre intrusivkompleks, Skinnfjellenheten, med hovedsakelig kvartsdioritt og metagabbro; et båndet gneiskompleks, Geittindenheten, og et marmor/glimmergneiskompleks, Appfjell- enheten. Grensene mellom disse enhetene er tektoniske, men det er mulig at de to sistnevnte enhetene utgjør et opprinnelig "basement-cover" forhold. Høy grads omdanningen skjedde i tidlig kaledonsk eller prekambrisk tid. Noen av metasedimentene innenfor lav grads dekkene ser ut til å være yngre enn denne omdanningen. Hele lagrekken ble utsatt for skyve- og foldetektonikk under lav grads betingelser i den skandiske orogene fase i mellomsilurisk til devonisk tid. Prospektering etter metaller (bly, zink, kobber og gull) og andre nyttbare bergarter og mineraler har vært utført i området, men ingen drivverdige forekomster er funnet til nå. |
The fact sheet was created on 25.04.2024 |
Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Geological Survey of Norway |