English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1826 - 623 Krutådalen
(Objekt Id: 23433)
(Sist oppdatert: 19.02.2013)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Aarborte (1826)
Kart 1:50000: Hattfjelldal (1926-2) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 463700 m. Nord: 7284349 m.
Lengdegrad: 14.2101060 Breddegrad: 65.6789170
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Kleberstein og serpentinitt Ressursundertype: Kleberstein
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
En større ultramafitt-kropp strekker seg langs Middagsfjellet til lille Gryttind (Kbl. Krutvatnet), som er omtrent 5 km lang. Kroppen er serpentinisert og forskifret med linser internt av peridotitt som er mindre tektonisk påvirket, som for eksempel Røddiken. Forkifringen er stedvis så markert at det kan ligne på kumulat-tekstur. Langs tynne bånd i cm til mm-skala er serpentinittskiferen fortalket og har litt karbonat. Omgivende bergarter er glimmerskifer, ofte grafittførende, og granatglimmerskifer. Klebersteinen er kun brukt lokalt. Volumet av kleberstein knyttet til ultramafitten er små, og den er så skifrig at den ikke lar seg utnytte i dag i større skala. Mineralogi Klebersteinen er lys grå, dominert av serpentin og talk, og har i tillegg underordnet mengde karbonat. Klebersteinen er nesten alltid temmelig skifrig.
Historikk
Kleberstein er tatt ut i flere små ubetydelige brudd (H.E. Lund 1963). På gården Grubben ved Røssvatnet, 2 – 3 km vest for Krutå, har det også vært laget og brukt kleberstein til strykjern (R. Grubben, pers. medd.).
Beliggenhet
Området ligger nord for Krutåga, ca. 1,5 km øst for gården Krutå hvor elva renner inn i Røssvatnet. Fra Hattfjelldal sentrum er det ca. 17 km til Krutå langs Rv. 73 ved avkjøringen til Varntr¿sk. Til området kommer en ved å gå på nordsiden av Krutåga fra Rognmoen (Kbl. Krutvatnet) eller fra Krutå.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Bergflate"
Foto nr. 2 viser "Forekomsten"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Dallmann, W.K. , 1994
Hattfjelldal. Berggrunnskart; Hattfjelldal; 19262; 1:50 000; trykt i farger
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Dallmann, W.K.; Stølen, L.K. , 1994
Hattfjelldal - berggrunnsgeologisk kart 1926 II - M 1:50 000. Beskrivelse
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT; KARTBESKRIVELSE; BIBLIOGRAFI; EKSKURSJONSGUIDE;NGU-rapport; No.93.044;47 sider
Abstrakt:
Kartblad Hattfjelldal 1:50 000 ligger innenfor den kaledonske fjellkjede. Berggrunnen omfatter flere skyvedekker, med undre Køli i øst og Helgelands- dekkekomplekset i vest. Kølidekkene består for det meste av lav grads metamorfe, ordoviciske til siluriske bergarter. Det er hovedsakelig fyllitter og karbonatbergarter, underordnet konglomerater, kvartsitter og grønnskifre. Karbonatbergartene forekommer særlig innenfor Hattfjelldalsdekket hvor de ut- gjør Røssvassgruppen (tidligere kjent under navnet Hattfjelldalskalken). De er antatt å være kildebergartene til en tykk konglomeratsekvens ved basis av den overliggende Limingengruppen. Det linseformede Krutfjelldekket har en spesiell stilling innenfor Kølidekkene. Det består av høy grads metamorfe gneiser og amfibolitter som omgir en tidlig- til mellomordovicisk gabbrointrusion. Helgelandsdekkekomplekset er delt inn i 3 enheter: Et undre intrusivkompleks, Skinnfjellenheten, med hovedsakelig kvartsdioritt og metagabbro; et båndet gneiskompleks, Geittindenheten, og et marmor/glimmergneiskompleks, Appfjell- enheten. Grensene mellom disse enhetene er tektoniske, men det er mulig at de to sistnevnte enhetene utgjør et opprinnelig "basement-cover" forhold. Høy grads omdanningen skjedde i tidlig kaledonsk eller prekambrisk tid. Noen av metasedimentene innenfor lav grads dekkene ser ut til å være yngre enn denne omdanningen. Hele lagrekken ble utsatt for skyve- og foldetektonikk under lav grads betingelser i den skandiske orogene fase i mellomsilurisk til devonisk tid. Prospektering etter metaller (bly, zink, kobber og gull) og andre nyttbare bergarter og mineraler har vært utført i området, men ingen drivverdige forekomster er funnet til nå.


Faktaarket ble generert 29.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse