Norsk versjon
THE NATURAL STONE DATABASE
Occurence 1826 - 627 Djupdalen
(Object Id: 23437)
(Last updated: 19.02.2013)

Location
County: Nordland Municipality: Aarborte (1826)
Map 1:50000: Hattfjelldal (1926-2) Map 1:250000: Mosjøen
Coordinate system: EU89-UTM Zone 33
East: 463399 m. North: 7282198 m.
Longitude: 14.2041490 Latitude: 65.6595860
Show on map

Resource
Resource Type: Soapstone and serpentinite Resource Subtype: Soapstone
Brickstone(Y/N): N
Importance
Raw material meaning: Little Importance (reg. 18.02.2015)

Resources and production
Activity: Exploration Reserves:
Operating method: Historical production:


Deposit rock
Lithology: Weathering colour:
Genesis: Form:
Main texture:
Main grain size: Main alteration:
Strike/Dip: Direction:
Plunge:
Stratigraphic classification of host rock
Era: Period:
Province:
Geotec.unit:
Tectonic complex:
Igneous complex:
Group: Formation:

Information(s) in free text format
Description
Den ultramafiske kroppen er merket av på det geologiske kartblad Hattfjelldal over området (Dallmann 1994). Kroppen består av serpentinitt. I skarpe dels overdekkede søkk ses det smale (metertykke) soner med varierende kvalitet kleberstein. Serpentinitten er grågrønn uten noen spektakulær struktur eller farge. Den virker også temmelig oppsprukket. Serpentinitten er kun vurdert i felt. Det ses ikke noe økonomisk potensiale i denne lokaliteten, men i området finnes flere andre serpentinitter som ligger logistisk bedre til. Det er i så fall viktig å finne en serpentinitt med spesiell farge og struktur. Omvandlingen er så begrenset at det sannsynligvis ikke er knyttet kleberstein til noen av de ultramafiske kroppene. Mineralogi I serpentinitten dominerer serpentin, mens klebersteinen hovedsakelig består av talk og magnesitt.
Historic
Det er kun gjort prospektering på denne lokaliteten.
Location
Lokaliteten med serpentinitt og kleberstein finnes i ei ultramafisk linse på 150 x100 m. Adkomst til forekomsten er fra Rv. 73 mot Sverige hvor forekomsten ligger etter ca. 16 km fra Hattfjelldal sentrum. Det går sti fra veien opp mot Krystallhaugen som er kjent blant mineralsamlere for sine kvartskrystaller. Linsen ligger vest for den nevnte stien like nord for Krystallhaugen.

Bibliography:
From NGU's Reference Archive:
Dallmann, W.K. , 1994
Hattfjelldal. Berggrunnskart; Hattfjelldal; 19262; 1:50 000; trykt i farger
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Dallmann, W.K.; Stølen, L.K. , 1994
Hattfjelldal - berggrunnsgeologisk kart 1926 II - M 1:50 000. Beskrivelse
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT; KARTBESKRIVELSE; BIBLIOGRAFI; EKSKURSJONSGUIDE;NGU-rapport; No.93.044;47 pages
Abstract:
Kartblad Hattfjelldal 1:50 000 ligger innenfor den kaledonske fjellkjede. Berggrunnen omfatter flere skyvedekker, med undre Køli i øst og Helgelands- dekkekomplekset i vest. Kølidekkene består for det meste av lav grads metamorfe, ordoviciske til siluriske bergarter. Det er hovedsakelig fyllitter og karbonatbergarter, underordnet konglomerater, kvartsitter og grønnskifre. Karbonatbergartene forekommer særlig innenfor Hattfjelldalsdekket hvor de ut- gjør Røssvassgruppen (tidligere kjent under navnet Hattfjelldalskalken). De er antatt å være kildebergartene til en tykk konglomeratsekvens ved basis av den overliggende Limingengruppen. Det linseformede Krutfjelldekket har en spesiell stilling innenfor Kølidekkene. Det består av høy grads metamorfe gneiser og amfibolitter som omgir en tidlig- til mellomordovicisk gabbrointrusion. Helgelandsdekkekomplekset er delt inn i 3 enheter: Et undre intrusivkompleks, Skinnfjellenheten, med hovedsakelig kvartsdioritt og metagabbro; et båndet gneiskompleks, Geittindenheten, og et marmor/glimmergneiskompleks, Appfjell- enheten. Grensene mellom disse enhetene er tektoniske, men det er mulig at de to sistnevnte enhetene utgjør et opprinnelig "basement-cover" forhold. Høy grads omdanningen skjedde i tidlig kaledonsk eller prekambrisk tid. Noen av metasedimentene innenfor lav grads dekkene ser ut til å være yngre enn denne omdanningen. Hele lagrekken ble utsatt for skyve- og foldetektonikk under lav grads betingelser i den skandiske orogene fase i mellomsilurisk til devonisk tid. Prospektering etter metaller (bly, zink, kobber og gull) og andre nyttbare bergarter og mineraler har vært utført i området, men ingen drivverdige forekomster er funnet til nå.


The fact sheet was created on 24.10.2021

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Geological Survey of Norway