English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1826 - 627 Djupdalen
(Objekt Id: 23437)
(Sist oppdatert: 19.02.2013)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Aarborte (1826)
Kart 1:50000: Hattfjelldal (1926-2) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 463399 m. Nord: 7282198 m.
Lengdegrad: 14.2041490 Breddegrad: 65.6595860
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Kleberstein og serpentinitt Ressursundertype: Kleberstein
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Den ultramafiske kroppen er merket av på det geologiske kartblad Hattfjelldal over området (Dallmann 1994). Kroppen består av serpentinitt. I skarpe dels overdekkede søkk ses det smale (metertykke) soner med varierende kvalitet kleberstein. Serpentinitten er grågrønn uten noen spektakulær struktur eller farge. Den virker også temmelig oppsprukket. Serpentinitten er kun vurdert i felt. Det ses ikke noe økonomisk potensiale i denne lokaliteten, men i området finnes flere andre serpentinitter som ligger logistisk bedre til. Det er i så fall viktig å finne en serpentinitt med spesiell farge og struktur. Omvandlingen er så begrenset at det sannsynligvis ikke er knyttet kleberstein til noen av de ultramafiske kroppene. Mineralogi I serpentinitten dominerer serpentin, mens klebersteinen hovedsakelig består av talk og magnesitt.
Historikk
Det er kun gjort prospektering på denne lokaliteten.
Beliggenhet
Lokaliteten med serpentinitt og kleberstein finnes i ei ultramafisk linse på 150 x100 m. Adkomst til forekomsten er fra Rv. 73 mot Sverige hvor forekomsten ligger etter ca. 16 km fra Hattfjelldal sentrum. Det går sti fra veien opp mot Krystallhaugen som er kjent blant mineralsamlere for sine kvartskrystaller. Linsen ligger vest for den nevnte stien like nord for Krystallhaugen.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Dallmann, W.K. , 1994
Hattfjelldal. Berggrunnskart; Hattfjelldal; 19262; 1:50 000; trykt i farger
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Dallmann, W.K.; Stølen, L.K. , 1994
Hattfjelldal - berggrunnsgeologisk kart 1926 II - M 1:50 000. Beskrivelse
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT; KARTBESKRIVELSE; BIBLIOGRAFI; EKSKURSJONSGUIDE;NGU-rapport; No.93.044;47 sider
Abstrakt:
Kartblad Hattfjelldal 1:50 000 ligger innenfor den kaledonske fjellkjede. Berggrunnen omfatter flere skyvedekker, med undre Køli i øst og Helgelands- dekkekomplekset i vest. Kølidekkene består for det meste av lav grads metamorfe, ordoviciske til siluriske bergarter. Det er hovedsakelig fyllitter og karbonatbergarter, underordnet konglomerater, kvartsitter og grønnskifre. Karbonatbergartene forekommer særlig innenfor Hattfjelldalsdekket hvor de ut- gjør Røssvassgruppen (tidligere kjent under navnet Hattfjelldalskalken). De er antatt å være kildebergartene til en tykk konglomeratsekvens ved basis av den overliggende Limingengruppen. Det linseformede Krutfjelldekket har en spesiell stilling innenfor Kølidekkene. Det består av høy grads metamorfe gneiser og amfibolitter som omgir en tidlig- til mellomordovicisk gabbrointrusion. Helgelandsdekkekomplekset er delt inn i 3 enheter: Et undre intrusivkompleks, Skinnfjellenheten, med hovedsakelig kvartsdioritt og metagabbro; et båndet gneiskompleks, Geittindenheten, og et marmor/glimmergneiskompleks, Appfjell- enheten. Grensene mellom disse enhetene er tektoniske, men det er mulig at de to sistnevnte enhetene utgjør et opprinnelig "basement-cover" forhold. Høy grads omdanningen skjedde i tidlig kaledonsk eller prekambrisk tid. Noen av metasedimentene innenfor lav grads dekkene ser ut til å være yngre enn denne omdanningen. Hele lagrekken ble utsatt for skyve- og foldetektonikk under lav grads betingelser i den skandiske orogene fase i mellomsilurisk til devonisk tid. Prospektering etter metaller (bly, zink, kobber og gull) og andre nyttbare bergarter og mineraler har vært utført i området, men ingen drivverdige forekomster er funnet til nå.


Faktaarket ble generert 25.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse