English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1826 - 628 Middagsfjellet
(Objekt Id: 23438)
(Sist oppdatert: 19.02.2013)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Aarborte (1826)
Kart 1:50000: Eiterådalen (1826-2) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 461499 m. Nord: 7282749 m.
Lengdegrad: 14.1627030 Breddegrad: 65.6642990
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Kleberstein og serpentinitt Ressursundertype: Serpentinitt
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Historisk: Nei , (Stadfestet 17.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Den ultramafiske serpentiniserte linsen på Middagsfjellet er en av mange større og mindre linser i området. I tilknytning til linsene finnes også amfibolitt, men hovedsakelig er omgivende bergarter glimmerskifer og marmor. Serpentinitten er grågrønn uten spennende tekstur eller struktur. På forvitret overflate virker serpentinitten forskifret. Sannsynligvis skyldes dette tektonikk, men kan som utgangspunkt ha vært magmatiske kumulater. Serpentinitten er kun vurdert i felt. Serpentinitten er lite oppsprukket og homogen i farge. Den ligger logistisk veimessig gunstig til ved Rv. 73. Det ses imidlertid ikke noe økonomisk potensiale i forekomsten selv om volumet i linsen er ganske stort. Farge og struktur er ikke interessant nok. Mineralogi Hovedmineralet i serpentinitten er serpentin.
Historikk
Det er kun gjort prospektering på denne lokaliteten.
Beliggenhet
Lokaliteten ligger ca. 15 km fra Hattfjelldal sentrum langs Rv. 73 mot T¿rnaby, ca 1,5 km øst for avkjøringen til Varntresk. Koordinaten er satt i den VSV-lige enden av en større linse med ultramafitt som krysser Krutåga og strekker seg ca. 4 km mot ØNØ.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Dallmann, W.K. , 1994
Hattfjelldal. Berggrunnskart; Hattfjelldal; 19262; 1:50 000; trykt i farger
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Dallmann, W.K.; Stølen, L.K. , 1994
Hattfjelldal - berggrunnsgeologisk kart 1926 II - M 1:50 000. Beskrivelse
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT; KARTBESKRIVELSE; BIBLIOGRAFI; EKSKURSJONSGUIDE;NGU-rapport; No.93.044;47 sider
Abstrakt:
Kartblad Hattfjelldal 1:50 000 ligger innenfor den kaledonske fjellkjede. Berggrunnen omfatter flere skyvedekker, med undre Køli i øst og Helgelands- dekkekomplekset i vest. Kølidekkene består for det meste av lav grads metamorfe, ordoviciske til siluriske bergarter. Det er hovedsakelig fyllitter og karbonatbergarter, underordnet konglomerater, kvartsitter og grønnskifre. Karbonatbergartene forekommer særlig innenfor Hattfjelldalsdekket hvor de ut- gjør Røssvassgruppen (tidligere kjent under navnet Hattfjelldalskalken). De er antatt å være kildebergartene til en tykk konglomeratsekvens ved basis av den overliggende Limingengruppen. Det linseformede Krutfjelldekket har en spesiell stilling innenfor Kølidekkene. Det består av høy grads metamorfe gneiser og amfibolitter som omgir en tidlig- til mellomordovicisk gabbrointrusion. Helgelandsdekkekomplekset er delt inn i 3 enheter: Et undre intrusivkompleks, Skinnfjellenheten, med hovedsakelig kvartsdioritt og metagabbro; et båndet gneiskompleks, Geittindenheten, og et marmor/glimmergneiskompleks, Appfjell- enheten. Grensene mellom disse enhetene er tektoniske, men det er mulig at de to sistnevnte enhetene utgjør et opprinnelig "basement-cover" forhold. Høy grads omdanningen skjedde i tidlig kaledonsk eller prekambrisk tid. Noen av metasedimentene innenfor lav grads dekkene ser ut til å være yngre enn denne omdanningen. Hele lagrekken ble utsatt for skyve- og foldetektonikk under lav grads betingelser i den skandiske orogene fase i mellomsilurisk til devonisk tid. Prospektering etter metaller (bly, zink, kobber og gull) og andre nyttbare bergarter og mineraler har vært utført i området, men ingen drivverdige forekomster er funnet til nå.


Faktaarket ble generert 25.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse