Norsk versjon
THE NATURAL STONE DATABASE
Occurence 1832 - 606 Skresletta
(Object Id: 23445)
(Last updated: 30.04.2013)

Location
County: Nordland Municipality: Hemnes (1832)
Map 1:50000: Korgen (1927-2) Map 1:250000: Mo i Rana
Coordinate system: EU89-UTM Zone 33
East: 452287 m. North: 7327238 m.
Longitude: 13.9461370 Latitude: 66.0621450
Show on map

Resource
Resource Type: Soapstone and serpentinite Resource Subtype: Soapstone
Brickstone(Y/N): N
Importance
Raw material meaning: Little Importance (reg. 18.02.2015)
Historical: Yes , (Confirmed 18.okt.2012 by Leif Furuhaug)

Resources and production
Activity: Stone quarrying Reserves:
Operating method: Open pit mining Historical production:


Products
Commercial Name Product description
Kleberstein Classification: Colour:
Play of colours : Uniformity:
Lithology: Grain size:

Photo no. 1 showing Gravstøtte"

Deposit rock
Lithology: Weathering colour:
Genesis: Form:
Main texture:
Main grain size: Main alteration:
Strike/Dip: Direction:
Plunge:
Stratigraphic classification of host rock
Era: Period:
Province:
Geotec.unit:
Tectonic complex:
Igneous complex:
Group: Formation:

Information(s) in free text format
Description
Klebersteinen er en vanlig talk-karbonatbergart omvandlet fra ultramafitt, som ligger omgitt av glimmerskifer. Den opptrer konformt med glimmerksiferen, og selv om den er tektonisk utvalset er den ikke fått en markant skifrighet eller foliasjon. Forekomsten ser ut til å være ganske begrenset i størrelse, kun 1 m mektig med 10 m blottet utgående langs strøket. Den er blottet hovedsakelig i Durmålsbekkens leie, og forsvinner både mot øst og vest inn under overdekke. På de geologiske kartene avmerket en sverm med ultramafitter på sørsiden av Målvatnet som strekker seg mot NV mot Bjerkadalen. I forbindelse med disse er det ikke kjent uttak av kleberstein. Ultramafittene ligger i en serie med glimmerskifer av kaledonsk alder. Det er denne sonen som strekker seg over til Leiskardalen, og hvor de tre forekomstene Skresletta, Skjeftmoen og Fjelldal opptrer. Klebersteinen har vært brukt til ildsteder (Helland 1893). Det ble også laget røykrør av klebersteinen, både runde og firkantede. Videre er klebersteinen brukt til gravstein som kan ses på 14 graver på kirkegården i Korgen. Det meste av dette råstoffet er sannsynligvis tatt fra Skjeftmoen. Forekomsten er liten og fører antofylitt. Forekomsten er sannsynligvis ikke verneverdig men den har et meget lite volum. Ut fra det som er blottet og om det er representativt har den i dag ikke noe økonomisk potensiale. Mineralogi Klebersteinen har talk og magnesitt som hovedmineraler. I tillegg fører den antofylitt som kanskje ikke ved målinger blir å klassifisere som asbestiforme fibre.
Historic
Ved at forekomsten(e) i Leirskardalen er nevnt av Kraft (1835) er uttakene ganske gamle. Uttaksstedet er omkring 10 m langt og 1 m dypt. Helland (1893) beskriver at klebersteinen i Leirskardet er brukt til ovner, og til likstene og gryter, m.v., og at den er av god kvalitet. Bruddene ved gården Skredsletta og Skjeftmoen ligger på hver sin side av dalen og det har vært tatt ut kleberstein her fra 1700-tallet.
Location
Forekomsten ligger i nedre del av Leirskarddalen som går mot sør fra Korgen sentrum. Avstanden fra veikryss med E6 i Korgen og oppover dalen er 6 – 7 km til gården Skresletta på sørsiden av Leirskardelva. Forekomsten ligger i Durmålsbekken ca. 410 moh. Litt lengre opp i dalen ligger gården Skjeftmoen på nordsiden av elva hvor det også er brutt kleberstein, og øverst i dalen ved Fjelldal, hvor det begge steder er tatt ut noe kleberstein.

Photo(s) from the Deposit area:
Photo no. 1 showing Blotning av kleberstein i Durmålsbekken"

Bibliography:
From NGU's Reference Archive:
Helland, Amund , 1893
Tagskifere, heller og vekstene
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.10;1-178 pages

Karlsen, Tor Arne ; Gautneb, Håvard ; Lund, Bjørn , 1999
Status-report on talc-prospecting in Helgeland, northern Norway.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.068;? pages
Abstract:
A prospecting programme for talc has been carried out in Helgeland. The results are both good and bad; a new talc deposit has been found in Kvanndalen, a few km west of Altermark. The deposit are exposed, and the size is not yet known, except that the maximum width is around 50 metres. To be able to use th ore, there must either be a market for the assemblage talc-breunnerit-olivine, or it must be possible to remove the olivine. A further deposit of interest occurs in Misvær. Otherwise, talc is rather uncommon in the numerous ultramafic lenses around the Høgtuva-, Sjona- and Svartisen windows. The ultramafic lenses are dominated by the metamorphic assemblage enstatite-anthophyllite-carbonate with or without olivine. It is concluded that the metamorphic grade has, in general, been too high in the western area and that possible pre-existing talc-carbonate assemblages have been altered to the minerals above. The deposit in Kvanndalen probably represent the margin of what can be termed the Altermark Talc Province. Only olivine has been included in the talc-carbonate assemblage, while bodies further to the west carry olivine, enstatite and anthophyllite.

Karlsen, Tor Arne; Nilsson, Lars Petter , 2000
Talc deposits in Norway
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.135;146 pages
Abstract:
Information about talc and soapstone deposits registered in NGU's different databases and various available literature have been collected and described in the present report. Around 400 deposits/occurrences are known, but the detail of the available information varies widely. By reading old field-books as well as old manuscripts, maps, etc. dating as far back as A.D.1758, quite a lot of data has been found. The result of the work shows that most described talc in Norway is of ultramafic origin and is associated with serpentinites. The most common mineral association is talc + breunnerite. Different talc-provinces can be defined from the registered and non-registered data, the most important being Nord-Gudbrandsdalen, Altermark and Stølsheimen. While Altermark and Stølsheimen have been investgated in some detail with respect to talc as an industrial mineral, the Nord-Gudbrandsdalen talc province has been investigated both for milling talc and for soapstone use as dimension stone. Deposits that are probably extensive, but have so far not been investigated in detail, include the Lesjehorrungane deposits in the Nord-Gudbrandsdalen region and the Raudfjellet deposit in Nord-Trøndelag. The fractionated metakomatiites (pale green talc-chlorite rocks) of the southern part of the Palaeo-proterozoic Karasjok Greenstone Belt in Finnmark, Northern Norway, possibly represents, by far, the largest accumulations of talc in Norway. These rocks are recently mapped, for the first time, but other critical information is, however, very scarce.


The fact sheet was created on 28.03.2024

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Geological Survey of Norway