English version | |||||
NATURSTEINSDATABASEN | |||||
Registrering 1845 - 612 Nymoen | |||||
(Objekt Id: 23542) (Sist oppdatert: 30.04.2013) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Nordland | Kommune: | Sørfold (1845) |
Kart 1:50000: | Fauske (2129-4) | Kart 1:250000: | Sulitjelma |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
Øst: | 523212 m. | Nord: | 7474274 m. |
Lengdegrad: | 15.5409250 | Breddegrad: | 67.3838610 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Marmor og kalkstein | Ressursundertype: | Marmor | |
Murestein(Y/N): | N |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 21.03.2017) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Produkt |
Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
Marmor | Klassifikasjon: | Farge: | |
Fargespill: | Homogenitet: | ||
Litologi: | Kornstørrelse: |
|
Forekomstbergart |
Litologi: | Forvitringsfarge: | |||
Genese: | Form: | |||
Hovedtekstur: |
Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Periode: |
Provins: | ||
Geotek.enhet: | ||
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Beskrivelse |
Marmoren er en del av den tykke marmorserien på vestsiden av Fauskemyra fra Løvgavlen til Djupvika. Litologisk ligger forekomsten over den tykke enheten av dolomittmarmor som er drevet på Hammerfall og i Løvgavlen. Nord for Nymoen og nord for bruddet til Hammerfall Dolomitt AS, fra gården Hammerfall til gården Furnes er den samme gråbåndede marmoren blottet langs Rv. 826 (Heldal & Gautneb 1995). Her er den lokalt intenst foldet. Det er ikke kjent hvor steinen fra bruddet ble fraktet. Resterende blokker er brukt av Hammerfall Dolomitt AS til forstøtningsmur på industriområdet. Blokkene har størrelse på opp mot 1 m3. Vurdering Marmoren virker massiv, god teknisk og har en benkning med benktykkelse på mer enn 1 m. Den ligger gunstig til for drift. I samlet fargetone er den omtrent som Hermelin men har ikke dennes struktur. Den er mer tydelig båndet. Bryting er et spørsmål om markedspris og brytingskostnad. Mineralogi Hovedmineralet i bergarten er kalkspatt. Den har lite forurensninger av silikater (kvarts og muskovitt) og er farget grå av grafitt i markerte bånd i marmoren. Marmoren er middelskornet. |
Historikk |
Det er uklart når uttaket av marmor skjedde, men borhullene er temmelig grove (3/4 tomme) som tyder på at uttaket ikke er spesielt gammelt. Der var etablert en mindre kaikonstruksjon ved bruddet slik at en del blokk ble sannsynligvis tatt ut med båt. |
Beliggenhet |
Forekomsten ligger 1,5 km sør for Hammerfall dolomittbrudd ved Rv. 826 som tar av til Røsvik fra E6 lengst nord på Fauskemyra. |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Vogt, Johan H.L. , 1890 |
Praktisk-geologiske undersøgelser af Nordlands amt. I. Salten og Ranen med særlig hensyn til de viktigste jernmalm- og svovelkis-kobberkis- forekomster samt marmorlag |
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.3;1-231 sider |
Abstrakt: | |
Forkortet: Die vorliegende Abhandlung erscheint als erster Theil einer geologischen Bescreibung von Nordland Amt, mit besonderer Rücksicht auf die wichtigsten Marmorlager und Erzlagerstätten (von Eisenerz, Schwefekies-Kupferkies, silberhaltigem Fahlerz. Bleiglanz usw.); einer später folgenden Abhandlung, "Vefsen und Hatfjelddalen" werden sämmtliche generelle Ubersichten - über die verschiedenen Formationsglider und deren wahrscheinliches Alter; orographische Uebersicht, Beschreibung der unterirdischen Flüsse, Höhlen usw. - vorbehalten. |
Vogt, Johan H.L. , 1897 |
Norsk marmor |
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 sider |
Abstrakt: | |
Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie. |
Heldal, Tom; Gautneb, Håvard , 1995 |
Marmor i Salten-Sørfolda området, Nordland. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.95.041;44 sider |
Abstrakt: | |
Marmorsonene melom Sørfold og Saltfjellet har vært utnyttet i natursteins- sammenheng i mer enn 100 år, og flere ulike marmortyper finnes i området. Rapporten gir en beskrivelse av de viktigste marmortyper og hvor de opptrer, og en vurdering av hvilket natursteinpotensiale som eksisterer for ulike marmortyper. Det antas at området har størst uutnyttet potensiale for hvit-grå og grå kalkspatmarmor. Videre finnet et mulig potensiale for fargebåndet marmor, men i første rekke "platemarmor". Det antas at mulighetene til å finne nye forekomster av "Fauskemarmor" er små, men enkelte beslektede typer av konglo- meratisk marmor kan ha et visst potensiale. |
Gustavson, M.; Cooper, M. A.; Kollung, S.; Tragheim, D.G. , 2004 |
Fauske. Berggrunnskart; Fauske; 21294; 1:50 000 |
;Norges geologiske undersøkelse;KART;1 kart sider |
Faktaarket ble generert 25.04.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |