Norsk versjon
	THE ORE DATABASE
	Deposit 1806 - 008 Bruvann
	(Object Id: 2444) (Last updated: 24.04.2024)

Products

	Element/product	Crude ore grade or quality	Reg. date
	Co	0,01 %	13.03.2024
	Cu	0,09 %	09.10.2007
	Ni	0,36 %	08.06.2007

Operations

	From - To	Activity	Comments
	1989 - 2003	Regular production	Company/Institution :Nikkel & Olivin A/S - Outokumpu OY
			Ballangen Aggregates is currently (autumn 2007) quarrying norite and pyroxenite N of the deposit for use as hard-rock aggregate.

Mineralization

	Era:	Paleozoic	Period:	Silurian
	Dating:	437 (-2\+1) million year	Method:	U/Pb
	Genesis:	Orthomagmatic formation	Form:	Layer
	Main texture:	Structureless	Min. distribution:	Disseminated (<20 % ore minerals)

Main grain size:

Fine grained (< 1 mm)

Main alteration:

Amphibolisation

	Strike/Dip:		Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Paleozoic

Period:

Silurian

	Province:	Caledonides
	Geotec.unit:	Narvik Nappe Complex
	Tectonic complex:
	Igneous complex:	Råna Pluton

Group:

Formation:

Mineralogy

	Relationship	Mineral	Amount
	Gangue mineral	Olivine	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Pentlandite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Pyrrhotite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Chalcopyrite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Pyrite	Subordinate mineral (1-10%)

Lithology:

	Relationship	Rock	Origin
	Host rock	Peridotite	Intrusive
			437 (-2\+1) mill. years;..Method:U/Pb
			Metamorphic facies :Amphibolite
	Wall rock	Norite	Intrusive
			437 (-2\+1) mill. years;..Method:U/Pb
			Metamorphic facies :Amphibolite
	Wall rock	Gneiss	Sedimentary
			Metamorphic facies :Amphibolite
	Wall rock	Pyroxenite	Intrusive
			437 (-2\+1) mill. years;..Method:U/Pb
			Metamorphic facies :Amphibolite

Information(s) in free text format

Abstract

The Råna intrusion has been subject to numerous exploration campaigns since 1922, but only the Bruvann deposit has been mined (1989-2002 by Nickel og Olivin AS with Outokumpu OY as main shareholder). In addition to Ni-Cu concentrate, olivine was produced. The Bruvann occurrence is characterised by the pyrrhotite+pentlandite+chalcopyrite±pyrite assemblage occurring interstitially in olivine±orthopyroxene cumulates and grading up to 0.8 % sulphide-bound Ni. Locally, the dissemination grades into massive sulphide containing up to 5 % Ni. Prior to mining, reserves were calculated as 43 Mt with 0.33 % sulphide Ni, 0.08 % Cu and approximately 0.015 % Co (cut-off 0.15 % sulphide Ni). The tonnage mined during 1989–2002 was 8.5 Mt grading 0.52 % Ni (cut-off 0.43-0.47 Ni. Remaining ore has been calculated as 9.15 Mt grading 0.36 % Ni (cut off = 0.30 % Ni) or alternatively 5.5 Mt grading 0.39 % Ni (cut off = 0.35 % Ni). The concentrations of precious metals are abnormally low in relation to those of nickel and copper, leading to the conclusion that the magma has been depleted in precious metals by removal of a small amount of sulphide (implicitly enriched in precious metals) prior to saturation of the sulphides which are now present at or near the surface of the intrusion.

Free text

Location and history The deposit mined by Nikkel og Olivin A/S from 1989 to 2003 is located in Ballangen in Nordland county about 40 km SW of Narvik. The eastern part of the deposit has been known since 1914 and has been explored in several periods. The western extension, west of a hinge fault, was discovered in 1972 during a five-year exploration campaign funded by Stavanger Staal and implemented by the Geological Survey of Norway. This campaign included drilling of c. 25,000 m in a grid covering the Bruvann deposit, as well as application of several geophysical methods and geological mapping of the host intrusion. LKAB tested olivine from the deposit for use as a flux in iron ore pellets and applied in 1983 for a concession for mining Ni-Cu sulphides and olivine, as well as use of wallrock norite and pyroxenite as aggregate. The concession was granted but with conditions which were not acceptable to LKAB. . Production commenced in the late 1980s with the formation of Nikkel og Olivin A/S and permission for extraction of Ni-Cu sulphides was granted in 1988. Outokumpu Oy became involved in the operation first as a mine operator in 1993, and from 1996 as the main share holder with 70% of Nikkel og Olivin A/S. The local Nordlandsbanken kept the remaining 30% of the shares. Nikkel og Olivin A/S started production from an open pit in the autumn of 1989 and produced ore from open pit and underground activities. The mine ceased production in 2003 and has since its opening extracted 8.537.000 tonnes of ore averaging 0.52wt% Ni. Total production amounts to 32.500 tonnes of nickel, 9.140 tonnes of copper and 1.530 tonnes of cobalt in concentrate. Average mine production (mill feed) per year was around 700.000 tonnes containing 0.53 % Ni, 0.13 % Cu and 0.03 % Co. Average annual production rate has been 25.000 tonnes of bulk concentrate with nickel (2800 tonne), copper (800 tonne) and cobalt (100 tonne) in concentrate. Geology The mineralization in the Bruvann area is part of the Råna intrusion, a major mafic-ultramafic layered intrusion, exposed over an area of 70km2. The intrusion is dated at 437Ma, one of a suite of intraorogenic intrusions and ophiolite complexes formed within a period of < 5 Ma in a phase of extenion within the Scandian orogenesis. The suite includes bodies such as the Haldit intrusion in N. Finland, the Sulitjelma ophiolite, the Artfjäll intrusion in Sweden and the Fongen-Hyllingen intrusion SE of Trondheim. Different types of metasedimentary gneisses envelope the intrusion. The nickel sulphide mineralizations occur mainly in ultramafic rocks near the north-west contact of the Råna intrusion. The Bruvann deposit consists of layers of olivine cumulate with intercumulus sulphide, displaced by fault and shear zones. There are local enrichments to network mineralization and semi-massive sulphides. A major fault zone divides the deposit into the Eastern and Western ore bodies. Whereas the Eastern ore body actually crops out, the Western ore body lies at a depth of 150-400 m (dipping north). The main part of the mined tonnage consists of disseminated sulphide mineralization in peridotite with main sulphides being pentlandite, pyrrhotite and chalcopyrite. Noble metal contents in the mineralization are generally unusually low. Levels of Pt and Pd in total sulphides reach 200-300 ppb and levels of Au in total sulphides reach 2-3 ppm (see Boyd et al. 1987). Detailed prospecting of various types has been carried out in several other parts of the intrusion - the whole northeastern quadrant (see reports listed under Bruvann and separate deposits), extending from Bruvann to Råna, the area extending 2 km E of Råna, known as Rånbogen (see Rånbogen deposit), the Eiterdalen mineralization (see Eiterdalen deposit) in the SE part of the intrusion and the Tverrfjell klippe, also in the SE part of the intrusion (see Barnes, 1986, 1987). The Tverrfjell area, the only part of the intrusion showing classic types of magmatic layering, was examined in order to test whether mixing of more/less mafic pulses of magma had led to enrichment of PGE. The conclusion of this and other work related to PGE in the intrusion, including work by Outokumpu in the Bruvann mine, is that PGE have been depleted from the magma prior to the phases of sulphide saturation represented in the mineralizations exposed at the surface. It is not known whether this depletion took place within the bounds of the intrusion, or at depper levels in the crust. Gravity data and interpretation of the structure of the intrusion lead to the conclusion that ultramafic rocks are concentrated in the NW part of the intrusion, from Bruvann to Rånbogen, and extending to a depth of max. 2-3 km. The gravity data also show that there are no significant bodies of ultramafic rock underlying the core of the intrusion S of Rånbogen. The general form of the intrusion is thought to be an inverted cone, the axis of which plunges steeply to the NW. The current form and structural features are a result of instability in the magma chamber during crystallization (intrusive relationships between different phases) and at least three deformation episodes after solidification of the mafic rocks. Mine Stoping was done with upward long-hole drilling, with stopes ranging from 15-30 metres. Holes are charged with Anfo and detonated with Nonel. LHD's and road trucks are used in rock loading and hoisting to surface. At the time of this update, main production level was at 385 meters below the mine entrance, on mine level 0 (sea level). The bottom of mine lies on level -20. This is the lowest planned production level of the mine, but exploration for the continuation of the ore is still going on. Milling The concentrator plant consists of crushing circuit (with an option to crush rock for rubble), grinding and flotation circuit. Mill feed is 92 tonne per hour, of which 54 tonne of concentrate per day with content of 12wt% Ni is produced. The tailings dam is located 5.7km from the plant, and tailings slurry is gravity-transported by pipeline. The optional use of tailings for mine backfill is under investigation. Personnel Nikkel og Olivin A/S has 50 employees working in administration, mining activities, and at the concentrator plant and tailings dam. The mine contractor has an additional 45 employees and the personnel from external maintenance contractors usually is around 10-20. The operation thus employs a total of 100-110 persons.

Photo(s) from the Deposit area:

Photo no. 1 showing Bruvann"

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Boyd, R. , 1980

	Geologisk oversiktsrapport, Bruvannsfeltet, Ballangen kommune, Nordland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1582 A;4 b. pages

Abstract:

Nikkel-mineraliseringen ved Bruvannsfeltet i Råna-massivet i Ofoten ligger nesten utelukkende som disseminasjon av sulfid i peridotitt. Forekomsten er beregnet til 43.6 mill. tonn med 0,33% sulfid-Ni, 0,08% Cu og 0,015% Co. Forekomsten er delt i to av en NØ-SV strøkende hengselsforkastning. Vest for forkastningen har man en øvre og en nedre malm og derunder en sekvens (nedover) av steril peridotitt, pyroksenitt og noritt. Øst for forkastningen har man ekvivalenten til den nedre malmen mens de underliggende lag er blottet NØ for Bruvannsfeltet. Rapporten beskriver forekomstens geologi, malmgeologi og strukturgeologi og gir bl.a. en tolkning av 12 N-S profiler, 12 Ø-V profiler og 13 horisontale snitt gjennom forekomsten med kommentar på styrkene og svakhetene i tolkningen av de enkelte profiler.

Foslie, Steinar , 1920

	III. Raana noritfelt. Differentiation ved "squeezing".

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.87;52 pages

Abstract:

Among the great masses of eruptive rocks, intruded during the period of Caledonain folding in the crystalline cambro-silurian sediments of northern Norway, the basic eruptives, although by far not so abundant as the granitic rocks, are specially of interest, as well from a petrographic as an economic point of view. The present paper deals with the Raana field of noritic intrusives, situated on the south side of the Ofoten fjord, west of the town of Narvik. In the very rugged country with heigh ht differences of more than 4000 feet, the whole mass is exceedingly well exposed, and the results of differentiation can be followed in all details. In the author's opinion this field examplifies excellently the importance of squeezing in certain differentiation processes during orogenic foldings. The eruptive mass occurs in a thick series of garnet-mica-schists with some leading horizons of marble. It is proved definitively, that the norite does not form an inverted syncline, but is injected at a certain horizon between the schists. Moreover, the way of intrusion has been parallel to the schistosity, and cross-cutting dikes of eruptive rocks have not been encountered in the whole district.

Foslie, Steinar , 1941

	Tysfjords geologi. Beskrivelse til det geologiske gradteigskart Tysfjord.

;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.149;1-298 + p pages

Abstract:

The situation of the map Tysfjord is shown on p. 10. It comprises a very rugged country between the coast and the frontier, with several glaciers and mountains up to 1744 meter. The present paper contains the geomorphology, general geology, tectonics and glacial geology of the district, further the history of mining, a full description of all the non-metallic mineral deposits and of those ore deposits, which are restricted to this map area. The petrology and the rock analyses (amounting to more than 30) are reserved however for a special paper dealing with a wider district. The same is the case with the main ore deposits in the northern part, extending outside the map area. A main feature of the geomorphology of the district is the extreme westerly position of the main Scandinavian watershed. Its distance from the head of some of the present fjords is only 3 km, and in late glacial time this distance in one place was only 1 km. From here the water runs 350 km eastwards to the Gulf of Bothnia. There is scarcely to be found a parallel elsewhere to such an extreme position. The sceneries on both sides of this watershed are widely different.

Boyd, Rognvald; Mathiesen, Carl O. , 1979

	The nickel mineralization of the Rana mafic intrusion, Nordland, Norway.

;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Canadian mineralogist; No.17 (Part 2);287-298 pages

Abstract:

The Råna synorogenic Caledonide intrusion in north Norway contains one known nickel deposit of significance, Bruvann. The mineralization consists of pyrrohotite + pentlandite + chalcopyrite + pyrite, occurring interstitially to to olivine and orthopyroxene in peridotite and grading up to 0.8% sulfide nickel. Locally, associated with certain deformation zones, interstitial sulfide dissemination passes into massive mobilized sulfide with up to 5% nickel. Reserves are 43 million metric tons with 0.33% sulfide nickel, 0.08% copper and approximately 0.015% cobalt. The Råna intrusion consists of a peripheral zone of norite containing bands and lenses of peridotite and pyroxenite, and a core mainly of quartz norite. The Råna mass thus has a gross stratigraphy that conforms to the pattern of many layered intrusions, but, over much of the intrusions, primary structures have been disturbed by the later Caledonian fold phases which also involved local overthrusting; these movements resulted in an infolding and thrusting of units of semipelitic and calc-silicate gneiss and black schist into the intrusion. The body has the form of an inverted, possibly truncated cone with its axis plunging north- westward at a moderate angle. There are problems in placing the Råna intrusion within existing classifications of mafic intrusions. The peridotites show no obvious systematic variation of sulfide or silicate mineralogy across strike. The presence of sulfide-bearing black schists on or close to the contacts of the intrusion and emplaced within it along shear zones and the occurrence of graphite within sulfide disseminated in peridotite suggest assimilation of sulfur from the country rocks. Sulfur isotope studies do not, however, offer confirmation of the hypothesis that an external source of sulfur has had more than very local significance in Råna.

Tucker, Robert D.; Boyd, Rognvald; Barnes, Sarah-Jane , 1990

	A U-Pb zircon age for the Råna intrusion, N. Norway: new evidence of basic magmatism in the Scandinavian Caledonides in Early Silurian time.

;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.70 (4);229-239 pages

Abstract:

Four morphologically distinctive zircon types from quartz-bearing gabbronorite in the Råna intrusion in the Narvik Nappe Complex yield coincident and concordant U-Pb analyses indicating a crystallization age of 437 ± 1/2 Ma. The intrusion, which consists of ultramafic and mafic cumulates derived from a high-MgO tholeiitic parental magma, was emplaced into argillaceous sediments within a probable marginal basin or back-arc setting prior to its tectonic emplacement onto the Baltoscandian Shield. The age of the Råna intrusion, together with other zircon ages from similar layered mafic intrusions and ophiolites in Norway, provide evidence for a distinct and possibly short-lived period of back-arc spreading and mafic plutonism in the upper part of the Upper Allochthon and in the Uppermost Allochthon of the Scandinavian Caledonides in Early Silurian time. The intrusion was emplaced during a period of regional crustal extension that post-dates the local D1 deformation phase and pre-dates phases D2-D6. The main period of regional metamorphism (and D2-6) in the Narvik Nappe Complex post-dates emplacement of the Råna intrusion, and it is concluded that these latest deformational phases are probably related to the medial Silurian Scandian orogeny and not the Cambrian-Early Ordivician (+) "Finnmarkian" orogeny, as previously supposed.

Boyd, Rognvald; McDade, Johnnie M.; Millard Jr., Hugh T.; Page, Norman J. , 1987

	Platinum metal geochemistry of the Bruvann nickel-copper deposit, Råna, North Norway.

;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.67 (3);205-213 pages

Abstract:

The Bruvann Ni-Cu deposit is situated in the northwestern part of the 70 km² Råna layered intrusion near Narvik in North Norway. The intrusion is an intraorogenic body emplaced during a tensional episode within the Caledonian orogeny, and its primary features have been distrurbed bu late- and postmagmatic deformation. Norite and gabbro-norite predominate, but there are ultramafic units as thick as 800 m near the periphery of the body. The body probably resulted from multiple magma pulses emanating from a chamber undergoing differentiation at a lower level in the crust. Low-grade disseminated Ni mineralization occurs interstitially to silicates in dunitic and harzburgitic units at two levels in the ultramafic zone in the northwestern part of the intrusion. The deposit contains 43.6 million tons with 0.33% sulphide-bound Ni, 0.08% Cu and 0.015% Co at a cut-off of 0.15% Ni or alternatively 26.4 million tons with 0.42% Ni, 0.1% Cu and 0.02 % Co at a cut-off of 0.3% Ni. Fifty samples from the deposit have been analyzed for platinum metals: they include 10 bulk samples representative of whole drill-hole intersections with ore zones. The absolute concentrations in the disseminated mineralization are <1-5 ppb Pt, <1-7 ppb Pd, <0.5-0.8 ppb Rh, <0.01-0.55 ppb Ir and <1-75 ppb Au. Ru is below detection limit. Recalculated to 100% sulphides, the bulk samples yield 52 ppb Pt, 70 ppb Pd, 9.0% Ni and 2.1% Cu (above detection limit for Pt and Pd in all cases). Comparable figures for Ir and Au based on the average of individual samples of disseminated mineralization are approximately 6.2 ppb Ir and 1010 ppb Au. The Pt and Pd concentrations are 1 to 2 orders of magnitude lower than those in deposits with comparable Ni contents (e.g. Katiniq, Vakkerlien). Conversely, other deposits with similar Pt and Pd contents (e.g. Montcalm, Pipe) have much lower Ni and Cu. The concentrations

Boyd, R.; Nixon, F. , 1985

	Norwegian nickel deposits: a review.

;Geologian Tutkimuskeskus / Geological Survey of Finland;ARTIKKEL;Bulletin; Nickel-copper deposits of the Baltic Shield and Scandinavian; Caledonides.; No.333;363-394 pages

Barnes, Sarah-Jane , 1987

	Unusual nickel and copper to noble-metal ratios from the Råna Layered Intrusion, northern Norway.

;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.67 (3);215-231 pages

Abstract:

Rocks from the Råna Layered Intrusion usually have low concentrations of noble metals but have normal Ni and Cu concentrations. Consequently the rocks have higher Cu/Ir, Ni/Ir, Cu/Pd and Ni/Pd ratios than extrusive rocks from the literature. If a small amount of sulphide was removed from the magma prior to its emplacement at Råna the magma would be deplected in noble metals relative to Ni and Cu, and rocks forming from it would have high Ni and Cu to noble-metal ratios.

Boyd, R.; Barnes, S.-J.; Grønlie, A. , 1987

	Noble metal geochemistry of some Ni-Cu deposits in the Sveconorwegian and Caledonian orogens in Norway.

;Elsevier applied science;ARTIKKEL;Geo-Platinum 87.;145-158 pages

Abstract:

New noble metal analyses are presented for five Ni-Cu deposits in Norway and are considered along with published data from further four deposits. By far the richest deposits are: Fæøy averaging 1790 ppb Pt and 4760 ppb Pd, and Lillefjellklumpen averaging 1800 ppb Pt and 3070 ppb Pd. Both are small massive sulphide bodies, the former associated with late stage dykes within the Karmøy ophiolite while the latter is associated with MORB-type tholeiites within the Gjersvik island arc complex. The Vakkerlien and Espedalen deposits contain respectively 1380 and 1000 ppb (PGE + Au) in 100% sulphides. Other deposits have low contents of PGE (< 300 ppb in 100% sulphides) but several are locally enriched in Au, particulary Ertelien, in which Cu-rich samples average 1430 ppg Au. Data from Norwegian deposits and from elsewhere indicate that Ni-Cu deposits in intrusions in orogenic belts tend to have low noble metal contents.

Boyd, R. , 1973

	Geologisk rapport. 1) Bruvannsfeltet, 2) Bruvann-Rånaområdet, 3) Saltvikfjellområdet.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1120 A;14 pages

	Abstract:
	Rapporten beskriver resultatene av geologisk kartlegging langs Rånamassivets nordlige periferi og presenterer kart over Bruvannsfeltet M:1:2 000, Arnes- hesten M:1:10 000 og Saltvikfjellet M:1:34 000. Rapporten er skrevet på engelsk.

Boyd, R. , 1974

	Geologisk kartlegging av Rånamassivet.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1173 A;26 pages

Abstract:

Stavanger Staals Rånaundersøkelser omfatter en geologisk kartlegging av Råna- massivet med henblikk på bedre å kunne vurdere malmpotensialen i intrusjonen. Intrusjonens nordlige periferi, inklusivt Bruvannsfeltet, ble kartlagt i 1972 (1120A) og det meste av massivet forøvrig i 1973. Denne rapporten beskriver intrusjonens geologi og presenterer kartleggingen på fem blad i M:1:10 000 og på ett blad i M:1:20 000 med tilhørende profiler. En mer detaljert kart- legging av Rånabogen fremgår av et kart i M:1:5 000.

Boyd, R.; Mathiesen, C.O. , 1974

	Kart- og profilhefte for Bruvannsfeltet basert på undersøkelsene t.o.m 1973.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1173 D

Abstract:

Mens diamantboringene i Bruvannsfeltet i 1971 ble påsatt syd for forekomsten og boret på skrå mot NNØ (vinkelrett stollaksen) er hullene f.o.m. 1972 på- satt over forekomsten i et systematisk rutenett i overensstemmelse med det økonomiske kartverk og boret loddrett. Bindet gjelder undersøkelsene t.o.m. 1973, og består av: Et geologisk kart i M:1:2 000 med borhullspåsetningene avmerket. 12 N-S og 8 Ø-V borhullsprofiler med hullene inntegnet etter målt avvikelse og med geologien registrert i hullene påført.

Boyd, R. , 1974

	Geologisk kartlegging av Rånamassivet.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1250 A;10 pages

	Abstract:
	I forbindelse med Stavanger Staals Rånaundersøkelser ble området Bruvannet- Råna kartlagt geologisk i 1972 (1120A) og resten av massivet i 1973 (1173A). Denne rapporten refererer resultatene av supplerende kartlegging foretatt i 1974, og fremlegger reviderte kart over instrusjonen med omgivelser på fem blad i M: 1:10.000 samt på ett blad i M: 1:20.000.

Mathiesen, C. O. , 1976

	Kart- og profilhefte for Bruvannsfeltet.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1326 F;1 pages

Abstract:

Rapporten består av to bind med borhullsprofiler i M:1:2 000: Ett bind med 14 Ø-V profiler og ett bind med 12 N-S profiler. Profilene viser boringene 1971.1975, med registrert geologi og en grafisk fremstilling av analyseverdien for sulfidbundet nikkel inntegnet langs hullene. profilene viser også boringen e fra tidligere undersøkelsesperioder. Bindene fører dessuten et geologisk/ elektromagnetisk kart over feltet i samme målestokk.

Bølviken, Bjørn , 1970

	Geokjemiske undersøkelser, Råna nikkelmalmforekomst, Ballangen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1010;10 pages

Abstract:

Undersøkelsen er et oppdrag for Stavanger Staal. 32 prøver av bekkesedimenter ble tatt langs vei i Ballangen. 275 prøver av bekkesedimenter ble tatt med 100 meters mellomrom langs bekkene i Bruvannsfeltet (15 km2) og i et felt med glimmerskifer lenger øst (3 km2). Prøvene ble analysert på Ni, Cu, Co, Cr, Mn og Fe. Det ble oppnådd anomalier på kjente forekomster og i områder uten kjent mineralisering.

Krog, Reidar , 1973

	Geokjemiske undersøkelser 1971, Råna nikkelmalmfelt.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1036;6 pages

Abstract:

Etter oppdrag fra Stavanger Staal A/S utførte NGU-sommeren 1971 geokjemiske bekkesediment, jord og vannundersøkelser i et ca. 150 km2 stort område ved Råna i Ballangen. Bekkesedimentene og jordprøvene ble analysert på syreløselig Ni, Cu, Cr, Mn, Fe, Pb, Zn, Ag, Cd og Co. Vannprøvene ble analysert på Ni, Fe, Zn, Mn og Cu. Rapporten beskriver gjennomføringen og de geokjemiske resul- tatene av undersøkelsen.

Eidsvig, Per , 1972

	Kombinerte potensialmålinger Bruvannsfeltet.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1061;13 pages

Abstract:

Målingene gikk ut på å kartlegge indusert polarisasjon (IP), ledningsevne og selvpotensial (SP) over den kjente nikkelforekomst. Dessuten ble det utført magnetiske målinger langs noen profiler. I tillegg til disse målingene ble det foretatt laboratoriemålinger på 25 utvalgte borkjerneprøver. I 1946 ble det utført elektromagnetiske målinger i Bruvannsfeltet, GM Rapport nr. 52. Ved potensialmålingene ble det observert tydelige anomalier på den kjente nikkelforekomst.

Håbrekke, Henrik; Åm, Knut , 1972

	Magnetisk flymåling, Råna, Ballangen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1083;8 pages

	Abstract:
	Rapporten omhandler et måleoppdrag for Stavanger Staal A/S over et område mellom Ballangen og Skjomen syd for Narvik. Formålet var å prøve med magnetiske målinger fra fly å kartlegge Råna norittmassiv og eventuelle strukturer i dette. Området dekker ca. 300 km2, og det ble valgt å fly pro- filer i øst-vest retning med 500 meter mellom profillinjene. Flyhøyden var 1 350 m over havnivå.

Singsaas, Per , 1973

	El.magn. bakkemålinger Bruvann, Råna.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1110;13 pages

Abstract:

Nikkelmalmen ved Bruvann er knyttet til et peridoittfelt vestligst i Råna norittmassiv. I flere perioder fra første verdenskrig og utover har det vært utført undersøkelser på forekomsten. Diamantboringer er utført i ganske stort omfang, og det er drevet inn en stoll med tverslag. Turammålinger ble gjort i 1946 (GM rapport nr. 52) I 1971 begynte Stavanger Staal A/S undersøkelser i feltet. Samme år fikk NGU i oppdrag å forsøke kombinerte potensialmålinger på forkomsten (NGU rapport nr. 1061). Ved foreliggende undersøkelse var oppgaven for det første å utføre målinger med sikte på å kartlegge strukturelle forhold i feltet, dernest å gjøre nøyere målinger over Bruvannforekomsten samt utføre rekognoserende målinger over de kjente peridotittlinsene i strøket Bruvann-Råna. Målefeltet ble 7,5 km2 stort. Ved målingene fremkom data som trolig vil få stor betydning ved de videre undersøkelsene i feltet.

Eidsvig, Per , 1975

	CP-målinger Bruvannsfeltet.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1299;10 pages

Sindre, Atle; Boyd, Rognvald , 1977

	Tyngdemålinger Råna.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1538;18 pages

	Abstract:
	Denne undersøkelsen ble gjort for å se om gravimetri kunne bidra til å løse problemene med å kartlegge de store strukturene i området. Det ble målt langs alle veiene mellom Narvik og Æfjorden. Det viste seg at Rånamassivet gir en kraftig tyngdeanomali. Egenvekta for alle bergartstypene ble målt og geologiske modeller ble prøvd. En modell som gir samme anomali som den målte blir presentert.

Singsaas, Per , 1978

	Turam- og VLF-målinger, Råna nikkelmalmfelter: Rånbogen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1580A;12 pages

Abstract:

Feltarbeidet foregikk i tiden 6. juni - 2. juli 1977. Målingene i Rånbogen var et ledd i undersøkelsene av Råna nikkelmalmfelter. Det er ikke utført geofysiske målinger i Rånbogen tidligere, men andre steder i Rånafeltene har det en rekke ganger vært utført ulike typer geofysiske målinger. Det vises til følgende GM/NGU rapporter: Nr. 52, 515 B og C, 1110 Turammålinger " 1061, 1299 IP- og CP-målinger " 1526, 1580 B VLF-målinger " 1538, 1579 Gravimetriske målinger Feltet som ble undersøkt i Rånbogan har en utstrekning på 2.5 km2. Det ble foretatt både Turam- og VLF-målinger. Turam- og VLF-målingene supplerte hverandre til dels meget godt, men Turammålingene ga totalt sett de sikreste data. Det ble påvist en rekke ledende soner av vekslende utstrekning og ledningsevne. De fleste har kort feltutstrekning, 100 - 300 meter. Noen få soner er 500 - 600 meter lange. Sonene opptrer hovedsaklig i noritt, men det ble også påvist ledende soner i en kalsilikatbergart. Anomaliene skyldes dels kismineraliseninger, dels grafitt, oftest begge deler. Det ble ikke påvist ledende soner som med sikkerhet kan sies å ligge i peridotitt.

Singsaas, Per , 1978

	VLF-målinger, Råna nikkelmalmfelter: Bruvannsfeltet.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1580B;7 pages

Abstract:

Feltarbeidet foregikk i tiden 18. - 22. april 1977. Det har vært utført geofysiske målinger flere ganger i Rånafeltet, kfr. NGU Rapport 1580A. Ved Bruvannet har det bl.a. vært utført elektromagnetiske målinger(Turam- VLF-målinger). Resultatet av disse målingene dannet grunn- laget for VLF-målingene i 1977. Formålet med de nye VLF-målingene var i første rekke å få klarlagt det videre forløp mot vest av en sterkt ledende grafittførende sone tidligere påvist øst for Bruvannet. Det kunne formodes at sonen vil fortsette inn under vannet, og det var derfor nødvendig å måle mens vannet var islagt. Målingene har vist at sonene fortsetter inn under vannet slik som ventet. Sonens utstrekning mot vest ble fastlagt med stor sikkerhet. Ved vestbredden av Bruvannet ble det påvist et nord-sydgående anomaliedrag, trolig bestående av flere svakt ledende soner.

Eidsvig, Per , 1980

	IP- og VLF-målinger i Råna

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1580C;7 pages

Abstract:

På grunnlag gravimetriske målinger og en geologisk modell skulle det bores et diamantborehull i Råndal for å undersøke muligheten for forekomster av Bruvannstypen der. Hensikten med de utførte IP-målinger var å finne en gunstig plassering av borehullet. På grunn av stek innvirkning fra overdekke og vann/elv og en bergart med høy IP-bakgrunnseffekt, er de fremkomne resultater vanskelige å tolke, og mål- ingene ga ingen holdepunkter for forekomster av Bruvannstypen i de øverste 30-50 m. Ved anvendelse av mer raffinerte EDB - baserte tolkningsmetoder som i dag ikke er tilgjengelige, kan en muligens bli i stand til å vurdere om målingene kan gjenspeile mineraliseringer på større dyp. Det fremkom forøvrig en del anomalier fra gruntliggende ledere. Hvorvidt disse kan være av økonomisk interesse, kan ikke vurderes uten geologisk oppfølging/ vurdering. VLF-målinger syd for Arneshesten klarla noen få svake ledere, men disse er neppe til hinder for eventuelle AMT-målinger i området.

Singsaas, Per , 1981

	EM borhullsmålinger i Bruvannsfeltet i Råna nikkelmalmfelt

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1683;11 pages

Abstract:

Oppdraget var et forsøk som kom til å omfatte målinger i 6 av de omkring 100 borhull som i 1970-årene er satt ned i Rånafeltet. På grunn av svikt i instrumentene fikk målingene mindre omfang enn egentlig tenkt. Kvaliteten av målingene ble heller ikke så god som ønskelig. Det ble observert stort sett tydlige anomalier på de kjente malmsoner i hullene, men ut over dette har målingene ikke gitt informasjon av vesentlig interesse. Forsøksmålingene tyder på at elektromagnetiske borhullsmålinger ikke er noen god metode for detaljkartlegging av de svakt ledende malmsoner i Bruvanns- feltet. Forstyrrelser fra godt ledende kis- og grafittførende soner beliggende nær inntil malmforekomsten er en medvirkende årsak til dette.

Mathiesen, C. O. , 1975

	Diamantboringer i Bruvannsfeltet 1971-1975. Analyseprotokoll.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1326 G;506 pages

Abstract:

Analyseprotokollen fører resultatene av samtlige borekjerneanalyser foretatt i forbindelse med Stavanger Staals undersøkelse av Bruvannsfeltet med diamant- boringer 1971-1975, og dessuten bl.a.: En beskrivelse av oppsluttningsmetoden med Br for sulfid-Ni bestemmelse. Sammenligning av resultater mellom Br metoden, syreoppsluttning ogrøntgen- bestemmelse. En grafisk fremstilling av Ni:S- forholdet. Edelmetallanalyser. Omfattende analyser av endel sammenslåtte prøver. Egenvektsbestemmelse. 42 silikatanalyser på prøver fra Bruvannsfeltet og massivet forøvrig. Nyanalyser av kjernene boret i 1960.

Mathiesen, C. O. , 1975

	En undersøkelse med mikrosonde av sulfidførende peridotitt fra Bruvannsfeltet, Ballangen i Nordland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1326 D;6 pages

Abstract:

En mikrosondeundersøkelse foretatt i mai 1972 på tre borekjerneprøver, av sulfidførende periododitt, fra Bruvannsfeltet ga bl.a. følgende resultater: Olivin(9 analyser): 0.11-0.19% Ni, 9.7-11.4% Fe, 27.8-31.1% Mg, 18.2-19.8% S, Fo 80-83 . Pentladittflammer i magnetkis(5 analyser): 25.3-32.3% Ni, 0.2-0.4% Co, 31.9-38.9% Fe, 29.7-35.0% s. Magnetkis(7 analyser): 0.02-1.57% Ni, 58.3-63.0% Fe, 35.0-40.1% S, (Fe+Ni): s 0.85-1.01.

Mathiesen, C. O. , 1974

	Foreløpig beregning av tonnasje og gehalter i Bruvannsfeltet etter boringene t.o.m. 1973.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1173 C;10 pages

Abstract:

Rapporten fremlegger en foreløpig beregning av tonnasjer og gehalter i Bru- vannsfeltet som benytter 33 av 48 hull boret i undersøkelsesperioden 1971-73 samt tre hull fra boringer i 1960, 25 hull i østfeltet hvor malmen går i dagen og 11 hull i vestfeltet hvor det finnes to soner i dypet. Beregningen viser følgende resultater: Med cut off 0.13-0.15% Ni: Østmalmen 12.2 mill.t. med 0.36% sulfidbundet nikkel Vestmalmen-Øvre 8.6 " 0.30 " Vestmalmen-Nedre 8.8 " 0.33 " SUM: 29.6 " 0.33 " Med cut off 0.2% Ni: Østmalmen 10.0 " 0.40 " Vestmalmen-Øvre 8.2 " 0.32 " Vestmalmen-Nedre 6.9 " 0.39 " SUM: 25.1 " 0.37 "

Mathiesen, C. O. , 1975

	Beregning av tonnasje og gehalter i Bruvannsfeltet etter boringene i 1974.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1250 C;19 pages

Abstract:

I undersøkelsesperioden 1971-1974 er det boret 68 hull i Bruvannsfeltet f.o.m 1972 påsatt loddrett i et systematisk rutenett i overenstemmelse med det økonomiske kartverk og med tettere interval i østfeltet hvor malmen går i dagen enn i vestfeltet hvor det finnes to soner i dypet. Rapporten fremlegger en beregning av tonnasjer og gehalter basert på 49 av hullene boret i denne perioden samt to hull fra boringer i 1960. Beregningen bruker en cut off på vanligvis 0.15% Ni, og viser følgende resultater: Østmalmen 17,3 mill.t. med 0,33 % sulfidbundet Ni Vestmalmen- Øvre 9.9 " 0.29 " Vestmalmen- Nedre 14.1 " 0.35 " SUM 41.3 mill. 0.33

Mathiesen, C. O. , 1975

	Beregninger av tonnasjer og gehalter, Bruvannsfeltet, Østmalmen, etter boringene i 1975

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1326 C;12 pages

Abstract:

Rapporten fremlegger en nyberegning for Østmalmen i Bruvannsfeltet etter resultatene av diamantboringene foretatt i 1975 utelukkende på denne delen av forekomsten. Beregningen benytter 40 av 62 hull boret i østfeltet 1971-75 samt ett hull fra 1960, og det antas at omtrent hele østmalmen er nå avgrenset av boringene. Bergningen viser 19,6 mill. tonn med gjennomsnittlig 0,33% sulfidnikkel etter en cut off på vanligvis 0,15% Ni, en økning på 2,3 mill. tonn med samme gjennomsnittsgehalt i forhold til beregningen av 1974 (rapport 1250 c).

Sinding-Larsen, R. , 1977

	Geostatistisk malmberegning for A/S Stavanger Staal av en 60 m til 100 m mektig liggsone i Bruvannsfeltet, Råna.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1611;24 pages

	Abstract:
	Det er utført en geostatisk malmberegning for en liggsone i Bruvannsfeltet.

Haarbrink, F. W. , 1975

	Strukturell geologisk flyfototolkning, Råna-norittfelt (3 bind).

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1173 B;21 pages

Abstract:

Det er gjort strukturgeologiske tolkninger av tre forskjellige flyfotoopptak over Rånaintrusjonen: Sort-hvit, farge og infrarød. Bind I sammenligner og kommenterer resultatene oppnådd. Bind II består av individuelle tolkningskart for hver av billedtypene på samtlige fem blad i M:1:10 000 over Rånaintrusjonen. Bind III består av flybilder med foil overlegg, tre utvalgte eksempler på tolkningen av billedtypene.

References not to be found in NGU's Reference Archive.:

Lamberg, Pertti, 2005: From genetic concepts to practice - lithogeochemical identification of Ni-Cu mineralised intrusions and localisation of the ore. Geological Survey of Finland Bulletin 402, 264 p.

---

The fact sheet was created on 03.05.2024

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Geological Survey of Norway