English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 1845 - 006 Kalvik
	(Objekt Id: 2615) (Sist oppdatert: 13.03.1997)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1979 - 1979	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:NGU
	1982 - 1982	Prøvetaking

Mineralisering

	Genese:	Pegmatittdannelse	Form:	Linse
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:	Disseminert

Kornstørrelse:

Grovkornet (>3 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	220 / 30	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

Neoproterosoikum

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Plagioklas	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kalifeltspat	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Biotitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Muskovitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Flusspat	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Molybdenglans	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Uraninitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Scheelitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	granittpegmatitt	Intrusiv Opprinnelig bergart :Granitt
			Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Ukjent	Foliasjon	Strøk/Fall :220 / 30

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Det første funnet i Kalviktuva ble registrert i 1918. I 1979 boret NGU to hull gjennom kontaktsonen grunnfjell/overliggende sediment uten at mineralisering ble påvist. I 1981 og -82 ble vinduets grenseforhold og mineraliseringene studert av H.Stendahl og A.K.Hansen, København Universitet. Litologien omfatter gunnfjell av granittisk gneis (Kalvikvinduet), som danner skarp kontakt til en psamittisk til pellittisk metasedimentenhet. Mineraliseringene omfatter U+Mo i et 5m mektig glimmerrikt lag i granitt- gneisen og i kontaktsonen i et max 1m bredt belte, og Mo+W i overliggende sedimenter. Alle mineraliseringer synes å ligge i granittiske pegmatitter eller andre felsiske segregasjoner. Ved UTM 526200 7489600, i pellittisk skifer, finnes et gammelt skjerp i en 50-100m2 stor pegmatitt (kvarts, feltspat og glimmer). Den er rik på store, velutviklede molybdenglanskrystaller (opptil ca. 10%), men det er ikke målt forhøyet uran. Often (1982) oppgir analyser på opptil 582ppm Mo og 1.13% W. Ca. 30-40m under kontakten, inne i granittgneisen, finnes et opptil 5m mektig lag rikt på granat og glimmer (UTM 528600 7491150). Laget kan følges ca. 1km parallelt med kontakten, og mektigheten avtar gradvis til begge sider. Det er uvisst om det er en skjærsone eller et tektonsk innleiret metasedimentlag. Laget er stedvis rikt på Mo og U, spesielt i områder med småfolder. Molybdenglanskorna er opptil 2cm store, og utgjør max 5% i de mineraliserte områder. Det er også Mo-U-mineraliseringer langs kontakten (UTM 527750 7491550 og 528450 7491450). De mineraliserte områder er små, fra få cm til en meter. De er også her knyttet til felsiske segregasjoner, og finnes som regel på granittsiden av kontakten. Uran synes bundet til store biotittkrystaller. Mo og U forekommer nesten alltid sammen. To gjennomsnittsanalyser fra 1944 (Flood 1944) viser 0.07% og 0.12% MoS2.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Hansen, Axel K. , 1983

	Undersøgelse af Mo-U-W-mineraliseringer i Kalvikvinduet ved Sommerset, Sørfold kommune, Nordland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1900/30F;19 sider

Abstrakt:

Området ved Sommerset er en del af et større område, der er undersøgt af Henrik Stendal (1981 og 1982) i forbindelse med kontaktzonerelationer. Lithologien omfatter et grundfjeld af gnejs-granit, der danner en skarp kontakt til en psammitisk til pelitisk metasedimentenhed. Mineraliseringerne omfatter U+Mo i et 5 m tykt glimmerrigt lag i graniten og i kontaktzonen i et max 1 m bredt bælte. Alle mineraliseringerne synes at ligge i granitiske pegmatiter eller andre felsiske segretioner. Det antoges, at metasedimentet har gennomgået amphibolit facies metamorfose. Selvom mineraliseringerne er uøkonomiske, er de interessante set i sammenhæng med lignende minerali- seringer nær kontakten mellem basement og metasediment fordelt over et område fra Glomfjord til Leirfjord.

Stadheim, J. , 1933

	Molybdenglans i Rismålsheia og Kalviktuva i Sørfjord.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2653;5 sider

Abstrakt:

Rapporten beskriver de geologiske forhold ved Rismålsheia og Kalviktuva molybdenforekomster (se kart i rapport nr. 4111). Det er i alt 9 forekomststeder. Molybdenglansen er knyttet til pegmatitter i glimmerskifer og ligger nær grensen til bunngranitten. Den forekommer som impregnasjon i soner på 1-2m. Malmsonene lar seg som regel følge i flere hundre meter. Litt kobberkis og svovelkis er også vanlig. Rismålsheia og Kalviktuva forekomster er begge like, og det gis ganske detaljerte beskrivelser av funnene, men det er vanskelig ut fra rapporten og vite hvilke som ligger hvor. Det beregnes mulig vannkraft for Rismålsvannet ved Kvarv (N.B.- har ingenting å gjøre med Rismålsheia!)

Often, Morten , 1979

	Orienterende undersøkelser og diamantboring av grensesonen Prekambrium/Kaledon i Saltdal - Sørfold - regionen.

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.1650/30A;26 sider

Abstrakt:

På bakgrunn av de mange kjente molybdenglansforkomster knyttet til grensa kaledon/prekambriske vinduer i Nordland, er det valgt ut områder i Saltdal - Sørfold - området for detaljerte geologiske og geokjemiske undersøkelser. En rekke profiler over grensa er kartlagt og prøvetatt, og det er boret 5 korte diamantborhull forsøksvis gjennom grensa. Granitt i Nasafjellvinduet er funnet å være sterkt anriket på V og end del andre sporelementer. I Junkerdalen er spor av Mo funnet som grove molybdenglansflak i pegmatitter i kontakten, en parallell til forekomstene i Laksådalen, Gildeskål. Det er ikke funnet noen relasjon mellom mengden av molybden i grensesonen og vinduets geologi. Anriktninger av V, W, As og Au er funnet i pegmatittene. Det er ikke påvist forekomster av økonomisk størrelse og gehalt.

Stadheim, J. F. F. , 1923

	Rapport over Kalvik Molybdenforekomster i Sørfold.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4111;7 sider

Abstrakt:

Rapporten gir gode opplysninger om de geologiske forholdene og nøye beskriver hvert skjerp. Den ledsages av skisser og kart. Det er i alt skjerp på 8 - 10 steder i Resmålsheia og på Kalviktuva. Overalt ser molybdenglansen ut til å være knyttet til pegmatitter som opptrer like over grensen til bunngranitten. En skjæring som ble drevet over malmen gav 0,18% MoS2 i råmalmen. Ved siden av molybdenglans ser man litt svovelkis, magnetkis og magnetitt. Flusspat kan også observeres.

Flood, Eyvind ? , 1944

	Angående molybdenforekomst i Kalvik i Sørfold.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3600;1 sider

	Abstrakt:
	Rapporten gir resultatene av en undersøkelse av forekomsten gjort i 1942/43. Det slås fast at forekomsten nok har en viss utstrekning, men at den er så lavgehaltig at den er uinteressant. Det er gjort en del røsking og skutt to skjæringer som er analysert. Analysene gav henholdsvis 0,07 % og 0,12 % molybden.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	NO0483.01	Fastfjell	Prøvetaker: Lindahl/Sørdal/...Lager: Løkken Antall registrerte elementanalyser = 1
	NO0483.02	Fastfjell	Prøvetaker: Lindahl/Sørdal/...Lager: Løkken Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 1845 - 006 Kalvik

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
NO0483.01	Fastfjell	25	2	-3	4	15	1.0	-2.0
NO0483.02	Fastfjell	37	4	16	1	28	-.3	2.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	Rh#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*
NO0483.01	-3.0	-3.0	-5.0	-2	.4	4	19770.00	-2	-2
NO0483.02	-3.0	-3.0	-5.0	-2	.2	5	1844.00	-2	-2

------------------

Prøvenr.	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*
NO0483.01	.22	5	11	219	.56	4.00	-5.00	109	17.0
NO0483.02	.10	-1	17	35	1.14	-2.00	-5.00	19	2.0

------------------

Prøvenr.	La*	B*
NO0483.01	6.00	-3
NO0483.02	-1.00	-3

---

Faktaarket ble generert 01.05.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse