English version
MALMDATABASEN
Registrering 1826 - 014 Jofjellet
(Objekt Id: 2827)
(Sist oppdatert: 18.01.2001)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Aarborte (1826)
Kart 1:50000: Hjartfjellet (2026-4) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 480072 m. Nord: 7295127 m.
Lengdegrad: 14.5647270 Breddegrad: 65.7770420
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Kis Cu Zn
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1965 - 1965 Geologi Selskap/Institusjon:I.B.Ramberg
1981 - 1981 Geologi Selskap/Institusjon:ASPRO/LKAB
1982 - 1982 Prøvetaking Selskap/Institusjon: "
1985 - 1985 Prøvetaking Selskap/Institusjon: "

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Sedeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 270 / 55 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Seve-Kølidekkekomplekset
Tektonisk complex: Øvre allokton
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Grafitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kloritt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Plagioklas Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kalifeltspat Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Sinkblende Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart grafittskifer Sedimentær
Opprinnelig bergart :Leirstein
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :270 / 55 Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
En allerede opparbeidet røsk ble utvidet i 1965 under geologisk detaljkart- legging av mineraliseringen. Den ble så mutet av A/S Bleikvassli Gruber. I 1981 ble undersøkelsene gjenopptatt ved ASPRO/LKAB med detaljkartlegging og pack-sack boring (6 hull, tilsammen 16m). Jordprøvetaking ble utført i 1982 og 1985 og geofysikk i 1982.Den sulfidmineraliserte grafittskiferen er dekket av kraftig rustdannelse. Rusthatten er opptil 1.5m tykk og vanskeliggjør observasjon av mineraliseringen. Ved UTM 480140 7295330 er det gravd en 6m lang og 1.5m dyp røskegrøft i den flattliggende rusthatten. Fra tippen ses grafittskifer med magnetkis-svovelkis-kobberkis-sinkblende-disseminasjon (prøve 02 og 03). Den inneholder stedvis mye kvarts og feltspat (01). Kvartslinser er vanlig - også med sulfid-disseminasjon (04). Sulfidene (ca. 10% magnetkis, 5% svovelkis og litt kobberkis og sinkblende) er anriket i mm-tykke bånd. Magnetkisen er svært finkornet, mens svovelkis opptrer i krystaller på opptil 5mm. Langs den mineraliserte sonen er det flere steder forgiftning. Bredden på sonen er minst 30m og lengden på norsk side ca. 3km. Jofjellets skifere fortsetter østover inn i Sverige der det på tre steder er drevet prøvedrift eller større undersøkelser på kisforekomster i disse bergartene (Vokes 1963).

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Vokes, Frank M. , 1963
Geological studies of the Caledonian pyritic zinc-lead orebody at Bleikvassli, Nordland, Norway.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.222;1-126 sider
Abstrakt:
Avhandlingen er delt opp i tre deler. Den første del (part 1) gir en detaljert beskrivelse av Bleikvassli malmens mineralogi og petrografi, og malmens geologiske historie forsøkes tolket ved hjelp av dens mineralstrukturer og teksturer. Malmkroppen er et typisk eksempel på den såkalte "konkordante" klasse av kisforekomster. Den ligger parallelt med skifrigheten i meget glimmer og kvartsrike skifre og i glimmer-kvarts-feltspat gneisser som begge tilhører den nordlandske fasies i den kaledonske fjellkjeden. Malmen viser to hovedtyper. Den første og viktigste består av svovelkis (hovedbestanddel), sinkblende, blyglans og kopperkis, mens den andre typen inneholder magnetkis (hovedbestanddel), sinkblende, blyglans og kopperkis, med lite eller ingen svovelkis. Dessuten forekommer en hel rekke sulfider, sulfosalter og oksyder i meget små mengder, som oftest bare som "spor". Disse omfatter arsenkis, molybdenglans, cubanitt, valleriitt, gudmunditt, fahlerts, boulangeritt, stannitt (tinnkis), bournonitt, magnetitt og cassiteritt (tinnsten). I de fleste norske kisforekomster er en del av disse meget sjeldne, eller mangler helt. Det gjelder særlig stannitt og cassitteritt. Malmen har gjennomgått regional metamorfose under den kaledonske orogenesen for ca. 400 millioner år siden.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Ramberg, I.B. 1965: Jofjell-området. A/S Bleikvassli Gruber int. rapp. 2-65.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0718.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Grafittskifer med po-py-cpy-diss.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0718.02 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Grafittskifer med po-py-cpy-diss.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0718.03 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Grafittskifer med po-py-cpy-diss.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0718.04 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Kvartslinse i grafittskifer, med sulf. i kant inni.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 1826 - 014 Jofjellet

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)
Prøvenr. Prøvetype Cu* Zn* Pb* Co* Ni* Ag* Au#
NO0718.01 Fastfjell 399 403 148 38 189 .9 13.0
NO0718.02 Fastfjell 434 592 156 45 237 1.3 20.0
NO0718.03 Fastfjell 475 497 87 49 272 1.0 16.0
NO0718.04 Fastfjell 164 228 116 17 100 .5 9.0
------------------
Prøvenr. Pt# Pd# As* Cd* Ba* Mo* Sb* Bi* S%
NO0718.01 9.0 24.0 2 2.6 19 34.00 2 2 12.38
NO0718.02 9.0 22.0 2 3.7 18 50.00 8 2 17.00
NO0718.03 13.0 48.0 7 3.5 24 42.00 6 3 17.31
NO0718.04 3.0 17.0 5 1.6 15 18.00 2 2 7.02
------------------
Prøvenr. V* Cr* Mn* Fe% Th* U* W* Sr* La*
NO0718.01 40 8 1264 18.66 6.00 13.00 1 28.0 23.00
NO0718.02 50 9 553 19.88 7.00 31.00 1 29.0 25.00
NO0718.03 49 11 378 21.41 8.00 30.00 1 37.0 24.00
NO0718.04 16 4 940 7.82 3.00 9.00 1 19.0 8.00
------------------
Prøvenr. B*
NO0718.01 2
NO0718.02 2
NO0718.03 2
NO0718.04 2


Faktaarket ble generert 25.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse