English version
MALMDATABASEN
Registrering 1813 - 006 Kvitdalstind
(Objekt Id: 2914)
(Sist oppdatert: 10.02.2006)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Brønnøy (1813)
Kart 1:50000: Majafjellet (1825-2) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 401962 m. Nord: 7236468 m.
Lengdegrad: 12.9021360 Breddegrad: 65.2367360
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Arsen
Element(er): As
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1994 - 1994 Geologi Selskap/Institusjon:NGU - malmreg.

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode: Devon
Genese: Skjærsone-mineralisering Form: Plate
Hovedtekstur: Sprekkefylling Min. fordeling: Uregelmessig
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling: Serisittisering
Strøk/Fall: 293 / 80 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode: Silur
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Helgelanddekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex: Bindalsbatolitten
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Feltspat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Arsenkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Toglimmergranitt Intrusiv
Opprinnelig bergart :Granitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Sprekker Strøk/Fall :293 / 80 Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Forekomsten ligger på sørsiden av et lite dalsøkk og ca. 100 m rett nord for østenden av et lite tjern mellom de to toppene på Kvitdalstind. Den ligger ca. 970 moh. og på kanten av platået mot Kalklavdalen. Mineraliseringen utgjør den SØ-lige forlengelse av funnpunktene som er beskrevet av Kvalheim (1935), Berggren (1936) og Kautsky (1936). Mineraliseringen omfatter semimassive sprekkefyllinger av arsenkis og litt svovelkis samt disseminasjon i svakt rødlig toglimmergranitt. Mineraliseringen følger en 1-2 m bred sprekkesone og har en utstrekning langs strøket på 15-20 m. Den arsenkis-mineraliserte granitten er lokalt serisittomvandlet.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Kvalheim, A. , 1935
Report on the ore-deposits of Finnlifjell.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1190;3 sider
Abstrakt:
Forfatteren beskriver flere malmsoner i området Finnlitjønn - Røyskattdalen. Arsenkis er mer vanlig enn svovelkis og gull følger arsenkis. Generelt har malmsonene strøk NV-SØ og steile fall mot SV. De fleste soner (A, B, C) ligger nær Finnlitjønn og i strøkforlengelsen av C sørøst for Finnlitjønn (i alt 6 stk). To analyser gir 10 g/tonn Au (A-sona) og 22,6 g/tonn Au (SØ for Finnlitjønn). Ved Røyskattdalen beskrives to paralelle soner som kan følges ca. 150 m langs strøket (NV-SØ). Analyser fra en av sonene gir 4,4 - 9,6 g/tonn Au. Forfatteren gir til slutt et estimat på malmmengda på Finnlifjell og konkluderer at forekomstene er lovende og bør undersøkes nøyere.

Kautsky, F. , 1936
Fundpunkte innerhalb des konzessionsgebietes Gamla Oxen
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3086;9 sider
Abstrakt:
Forf. går systematisk gjennom arsenkisførende sprekker/sprekksoner i følgende områder: Gamle Oksen, Nye Oksen, Buadalsvattendalen, Grytendalen, Finnlifjell, Kalklavdalen. Hver sone blir lokalisert i lendet og kjemiske analyser blir oppgitt (As, Ag, Au). Særlig frå Finnlifjell og i Kalklavdalen beskriver forf. mange funnpunkter. Gullinnholdet i analyserte prøver varierer en god del.

Berggren, E. , 1936
Kolsvikfyndigheten.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3085;23 sider
Abstrakt:
Forf. gir en forholdsvis detaljert beskrivelse av malmforekomstene i Buadal (Kolsvik). Malmen består av arsankis og gull impregnert i kvartsårer. Prof beskriver også geologi og topografi og resultatet av elektriske målinger. På grunnlag av kartlegging og kjemisk analyse av de ulike forekomstene beregner forf. malmarealtet av forekomsten med minst 5 g/tonn AU. Det blir påpekt at malmens vertikale utstrekning kan være stor og at malmarealet kan økes en god del dersom fattigere soner tas med. Analyseresultater fra Kolsvik, Nye Oksen, Gamle Oksen, Finnlifjellet og Kalkavdalen er vedlagt i tabellform.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0812.01 Fastfjell
Prøvetaker: Furuhaug, L./...Lager: Løkken
Kommentar: 1-5 mm aspy-årer og diss. i svakt rødlig granitt, lokalt med svak serisittomv.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Faktaarket ble generert 19.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse