English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 5052 - 015 Sjøhaug
	(Objekt Id: 298) (Sist oppdatert: 04.01.1999)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1904 - 1904	Prøvedrift
	1985 - 1989	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:BVLI/NTNF
	1988 - 1988	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU
	1996 - 1996	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU/Malmreg.

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Skjærsone-mineralisering	Form:	Linse
	Hovedtekstur:	Årenettverk	Min. fordeling:	Semi-massiv

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

Karbonatisering

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

Ordovicium

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:	Lekaofiolittkomplekset

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Hornblende	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kloritt	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Plagioklas	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kalkspat	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Turmalin	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Epidot	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Ilmenitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Pentlanditt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Arsenkis	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Magnetitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Gabbro	Intrusiv Opprinnelig bergart :Gabbro
			Metamorf fase :Amfibolitt

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Beskrivelse hovedsaklig fra Rundhovde (1992): Sjøhaug-mineraliseringen ligger på et nes som stikker ut i Leknessjøen, og like vest for veien. Prøvedrift foregikk i perioden mai - november 1904 da det ble drevet en 19 m dyp synk og endel ortdrift, tilsammen 113.8 m3. Malmproduksjonen var 51 tonn kobbermalm, og 46 tonn a 12 % kobber ble utskipet (Gust 1964). Det har sannsynligvis også foregått prøvedrift etter 1904, for Horvath (1944) oppgir synkens dybde til 30 m. Bergartene rundt mineraliseringen er påvirket av deformasjon, som har gitt dem et tildels inhomogent preg. Dette henger bl.a. sammen med at mineraliseringen ligger tett assosiert med en større tektonisk sone, som går mellom Sjøhaug og Frøviksundet. I mindre deformerte områder er det bevart veldefinert kumulatlagning. I noen av disse blotningene kan det observeres rustforvitrede metapyroksenittiske lag. Langs strandlinjen på østsiden av neset er det blottet kumulatgabbro som kuttes av diabasganger. Mineraliseringen ligger på østsiden av den tektoniske sonen mellom Sjøhaug og Frøviksundet, der gabbro av varierende tekstur dominerer. Dette, sammen med at kumulatgabbroen ved mineraliseringen er intrudert av diabasganger, indikerer at Sjøhaug-mineraliseringen ligger på et relativt høyere pseudostratigrafisk nivå enn Frøvik-mineraliseringen (NT 0192). Mineraliseringen ligger med vinkel på kumulatlagningen og subparallelt med den tektoniske sonen i området. Geofysiske undersøkelser, med bruk av SP, IP og RP (Rønning 1989), identifiserer mineraliseringen, men gir ingen indikasjon på lengde og kontinuitet. Det er bare mindre blotninger av mineraliseringen. Disse er knyttet til den gamle sjakta, på 8 x 6 m, som nå er støpt igjen. Mineraliseringen sitter i en saussurittisert metagabbro, og danner to skrå- til steiltstående sulfidrike soner på opptil 0.5 m hver. De er karakterisert av kobberkis, magnetkis, sinkblende og svovelkis med mindre mengder arsenkis, magnetitt, Co-pentlanditt og ilmenitt. Teksturelt er mineraliseringen karakterisert av fragmenterte silikatrester. Mineraliseringen inneholder også høyreflektive faser. Disse er bl. a. observert mellom fragmenterte, subhedrale svovelkiskorn. Mikrosondeundersøkelser (Vokes & Rundhovde 1990) av disse viser at de er bygd opp av varierende mengder sølv, gull og kvikksølv, og da hovedsaklig i form av tellurider. Disse er bygd opp som Ag-Te-faser eller som coloradoitt-lignende faser (HgTe). Det er også registrert Au-Ag-Hg-amalgam. Av analyserte prøver fra mineraliseringen viser de tre gullrikeste gehalter på mellom 1.7 og 5.7 ppm Au, og viser et klart sammenfall med høye Cu-verdier. En fase som i tillegg til de opake fasene synes å være viktig er turmalin, som en finner ujevnt fordelt i bergarten, ofte assosiert med mineraliseringen og/eller i karbonatrike sprekker og lommer. Denne karbonatiseringen er tolket å være påtrykt bergarten under D4-utviklingen. Turmalinkrystallene er ofte delvis brudt opp og sulfider har trengt inn i sprekkene, hvilket tyder på at mineraliseringen har vært remobilisert eller trengt inn i bergarten på et sent stadium av deformasjonsutviklingen.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Sjølander, A. , 1908

	Leka Kopparfelt.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1670;3 sider

Abstrakt:

Leka kobberfelt ligger langs østsiden av Leka i Nord-Trøndelag fylke. Feltet er sikret med 27 mutninger hvorav 8 er tildelt utmål. Malmen består av kobberkis, svovelkis og magnetkis. Malmmektighet fra 1 til flere meter er konstatert, lengde ikke ubetydelig. Det oppgis skiping av 70 tonn malm, 45 tonn med 12 % Cu og 25 tonn med 8,75 % Cu. Frøviksynken ligger 300 m fra Frøviksundet. Synken er et titalls meter dyp, malmgangen har en mektighet på 1-2 m. Malmgangens strøk er NØ-SV, fallet er loddrett. Prøve fra utskutt malm viser 4,36 % Cu. Malmen optrer i grønne skifre med kvarts som gangart. Nordoddens grube ligger 600 m NØ for Frøviksynken, skjaktdybden er 12 - 17 m og malmgangens mektighet er 1 m i gjennomsnitt. Her er uttatt 10-15 tonn malm med 10,33 % Cu. Ved Borneskleven er en 2,5 m bred svovelkisgang med kobber kisimpregnering konstatert og ved Markussynken opptrer en 1 m bred kvartsgang med kobberkis og magnetkis. Ved Sjøhaugen er det gjort betydelig undersøkelse. Ved Huleberget på Madsøya er det utsprengt 2-3 tonn, Kobberkismalm med sinkblende. Avsenkning og ortdrift i strøkretning anbefales ved Frøviksynken og ved Nordodden gruber.

Rønning, Jan Steinar , 1989

	Geofysiske målinger ved gullundersøkelser på Leka, Nord-Trøndelag.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.89.025;11 sider

Abstrakt:

I forbindelse med gullprospektering på Leka er det utført geofysiske målinger ved tre lokaliteter langs en forkastning. Hensikten var å vurdere potensialet for gullførende sulfidmineraliseringer. Over en kjent sulfidmineralisering ved Leknes (UTM 6277 72237) er det målt IP, RP og SP. Målingene viser at denne har svært liten lateral utstrekning. Målingene påviser ulike geologiske strukturer, men ingen klare indikasjoner på nye interessante mineraliseringer. Ved Lekneselva (UTM 6260 7228) er det målt VLF og SP. Her gir VLF anomalier på forkastningen, men ingen sulfidmineralisering indikeres. Ved Frøvika (UTM 6243 72185) gav VLF og SP anomalier på en kjent minerali- sering, men lateral utstrekning er også her sterkt begrenset.

Rundhovde, Egil , 1992

	Epigenisk mineraliseringsutvikling i Leka ofiolittkompleks.

;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Gust, J. , 1964

	Sjøhaugen gruve, Leka.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4665;1 sider

	Abstrakt:
	Utdrag fra Norges Bergverksdrift 1904. Forekomsten ligger ved Sjøhaugen dampskipsutløp i Leknesbukt på nordsiden av Leka. Driften foregikk 1/5 - 1/11 1904, ialt 1121 dagsverk. Det er drevet med en 19 m dyp synk og endel ortdrift, tilsammen 113,8 m3. Malm produksjonen er ialt 57 tonn kobbermalm, av dette er utskipet 46 tonn med 12 % kobber.

Pollack; Horvath , 1944

	Kupfererz-Lagerstatte Leka. (identisk med rapport BA 886)

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1161;2 sider

Abstrakt:

Rapporten beskriver kobberskjerp ved Leknesbukta og ved Frøviken. Ved Leknesbukta sees en vannfylt synk, angivelig 30 m dyp. Ved skjerpet sees to 1 m mektige impregnasjonssone med kobberkis og mindre mengde svovelkis og magnetkis. Kobbergehalten i impregnasjonsonen anslås til 2-3 % Cu. Omlag 100m NV for skjerpet er det en liten vannfylt synk. Frøviken: Like vest for vegen ved Frøviken er det et skjerp En 2 m mektig kobberkis impregnert sone sees. I 1918 ble det avbygget en 30 m dyp skjakt. Her ble det tatt ut 30 tonn skeidemalm med 2 % Cu. Ca 1 km lengre mot NØ er det et nytt skjerp med 1 m mektig kisimpregnert sone. Her er mindre kobberkis i forhold til svovelkis og magnetkis. Nær og paralelt til gabbro- serpentin grensen strekker det seg en kisimpregnert sone i NØ-Sv retning. Sonen er av liten mektighet og er av brutt flere steder på den 8 km lange strekning mellom. Frøviken og Linkesbukta. Den kisførende sone faller antagelig sammen med en bevegelsessone.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	NT0346.01	Fastfjell	Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken Kommentar: Fine grained diabase with chalcopyrite-pyrrhotite-sphalerite mineralisation. Antall registrerte elementanalyser = 1
	NT0346.02	Fastfjell	Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken Kommentar: Fine grained diabase with chalcopyrite-pyrrhotite-sphalerite mineralisation. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 5052 - 015 Sjøhaug

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
NT0346.01	Fastfjell	30197	160	-3	117	10	2.6	127.0
NT0346.02	Fastfjell	23900	110	4	115	8	2.3	91.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	Rh#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*
NT0346.01	2.0	-1.0	-1.0	17	.5	9	-1.00	2	16
NT0346.02	1.0	-1.0	-1.0	-2	.9	4	-1.00	-2	6

------------------

Prøvenr.	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*
NT0346.01	2.98	201	21	799	11.83	-2.00	-5.00	2	5.0
NT0346.02	3.18	186	2	540	8.53	-2.00	-5.00	3	4.0

------------------

Prøvenr.	La*	B*
NT0346.01	-1.00	7
NT0346.02	-1.00	5

---

Faktaarket ble generert 25.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse