Norsk versjon | |||||
THE ORE DATABASE | |||||
5025 - 069 Nordgruvefeltet | |||||
(Object Id: 36539) (Last updated: 06.08.2018) |
Belongs to the Province: Nordgruvefeltet |
|
Location |
County: | Trøndelag | Municipality: | Rosse (5025) |
Map 1:50000: | Røros (1720-3) | Map 1:250000: | Røros |
Coordinate system: | EU89-UTM Zone 32 |
East: | 619118 m. | North: | 6953242 m. |
Longitude: | 11.3274430 | Latitude: | 62.6903720 |
Show on map |
|
Resource |
Resource Type: | Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn) | Resource Subtype: | Copper | |
Element(s): | Kis Cu |
Importance |
Raw material meaning: | Not Assessed (reg. 18.02.2015) |
Mineralization |
Genesis: | Form: | |||
Main texture: | Min. distribution: |
Main grain size: | Main alteration: |
Strike/Dip: | Direction: | |||
Plunge: |
Stratigraphic classification of host rock |
Era: | Period: |
Province: | ||
Geotec.unit: | ||
Tectonic complex: | ||
Igneous complex: |
Group: | Formation: |
Drill Cores: Fjellsjø gruve |
|
Location |
County: | Trøndelag | Municipality: | Rosse (5025) |
Map 1:50000: | Røros (1720-3) | Map 1:250000: | Røros |
Coordinate system: | EU89-UTM Zone 32 |
East: | 616318 m. | North: | 6953227 m. |
Longitude: | 11.2727710 | Latitude: | 62.6911370 |
Show on map |
|
Resource |
Resource Type: | Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn) | Resource Subtype: | Zinc | |
Element(s): | Kis Zn Cu |
Importance |
Raw material meaning: | Little Importance (reg. 18.02.2015) |
Resources and production |
Activity: | Test mining | Reserves: | 800 thousand tons | |
Operating method: | Underground mining | Historical production: |
Products |
Element/product | Crude ore grade or quality | Reg. date | |
Cu | 0.83 % | 24.04.1998 | |
Kis | 24.04.1998 | ||
Zn | 2.42 % | 24.04.1998 |
Operations |
From - To | Activity | Comments | |
1945 - 1945 | Geophysics | Company/Institution :Geofysisk malmleting | |
1945 - 1955 | Core drilling | Company/Institution :Røros Kobberverk | |
1951 - 1951 | Geophysics | Company/Institution :Geofysisk Malmleting | |
1953 - 1956 | Test mining | Company/Institution :Røros Kobberverk | |
1975 - 1975 | Geophysics | Company/Institution :NGU, Geofysisk Avdeling | |
1975 - 1975 | Core drilling | Company/Institution :Røros Kobberverk | |
1997 - 1997 | Sampling | Company/Institution :NGU-mineralressurser |
Mineralization |
Era: | Paleozoic | Period: | Ordovician | |
Genesis: | Volcex | Form: | Plate | |
Main texture: | Banded | Min. distribution: | Massive (>50 % ore minerals) |
Main grain size: | Medium grained (1-3 mm) | Main alteration: | Chloritisation |
Strike/Dip: | Direction: | |||
Plunge: |
Stratigraphic classification of host rock |
Era: | Paleozoic | Period: | Ordovician |
Province: | Caledonides | |
Geotec.unit: | Røros Nappe Complex | |
Tectonic complex: | ||
Igneous complex: |
Group: | Aursund Group | Formation: |
Mineralogy |
Relationship | Mineral | Amount | |
Gangue mineral | Calcite | Major mineral (>10%) | |
Gangue mineral | Quartz | Major mineral (>10%) | |
Gangue mineral | Chlorite | Major mineral (>10%) | |
Gangue mineral | Sericite | Subordinate mineral (1-10%) | |
Gangue mineral | Biotite | Subordinate mineral (1-10%) | |
Ore mineral | Sphalerite | Major mineral (>10%) | |
Ore mineral | Pyrite | Major mineral (>10%) | |
Ore mineral | Pyrrhotite | Major mineral (>10%) | |
Ore mineral | Chalcopyrite | Subordinate mineral (1-10%) | |
Ore mineral | Magnetite | Subordinate mineral (1-10%) | |
Ore mineral | Galena | Accessory mineral (<1%) |
Lithology: |
Relationship | Rock | Origin | |
Wall rock | Banded chlorite-muscovite sch. | Sedimentary Original rock :Tuffite |
|
Metamorphic facies :Greenschist |
Structures |
Location: | Type: | Orientation(360 gr.): | Relation to min.: | |
Wall rock | Foliation | Strike/Dip :103 / 16 | Post-mineralisation ;...Effect :Controls |
Information(s) in free text format |
Free text |
The Fjellsjø deposit is a thin, relatively flat-laying plate, about 2000 x 300 m in area, located between 30–80 m below the surface. The deposit has only been subject to test mining. It contains 1.5–2 Mt of relatively rich Zn-Cu mineralization. Drilling has shown the presence of another zone of massive ore about 35 m below the main deposit, but probably of limited extent. The main ore type consists of pyrite and sphalerite, with subordinate amounts of chalcopyrite and pyrrhotite. A less common type consists of pyrrhotite, chalcopyrite and sphalerite with rounded 1–5 cm fragments of pyrite, quartz and schist. Chlorite schist and quartz-sericite schist are found associated with bands of massive ore. |
Bibliography: |
From NGU's Reference Archive: |
Sakshaug, G.F.; Brækken, H. , 1945 |
Elektromagnetisk kartering i området mellom Muggruben - Kongens gr.- Rødalen grube. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.42;12 pages |
Abstract: | |
Det var stilt som oppgave å rekognosere gjenstående partier mellom tidligere undersøkte områder ved Kongens, Rødalen, Sextus og Mugg gruber (kfr rap- portene 16, 24 og 30). Det samlete areal av de gjenstående partier er ca. 31 km2. Ved foreliggende undersøkelse ble det utført 500 per. el.magn. målinger (Turam) på vanlig måte. På grunn av mannskapsmangel måtte målingene innstilles før undersøkelsene var fullført. Et areal på 22 km2 ble rekognosert. Resultater av målingene: I området øst for Store Fjellsjø ble det påvist en plateformet leder som strekker seg inn under sjøen. Målingene tyder på at lederen ikke fortsetter med styrke av betydning på vestsiden av sjøen. Det ble umiddelbart boret et hull på den indikerte leder øst for sjøen, og på- truffet 0,5 meter mektig svovelkis i 40 meter dyp. I rapporten over målingene er det foreslått videre boringer på malmsonen. |
Singsaas, P. ; Brækken, H. , 1952 |
Geofysisk undersøkelse Fjellsjøfeltet, Glåmos. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.85;10 pages |
Abstract: | |
Ved målingene som GM i 1945 foretok i området Kongens gr. - Mugg-gruben ble det ved sydenden av Store Fjellsjø påvist en flattliggende leder som delvis ligger under sjøen (kfr. GM rapport nr. 42). Ved boringer på østsiden av sjøen ble det konstatert at den indikerte leder består av kobberkis og sinkholdig svovelkis - magnetkis og ligger 30 - 70 meter under dagen. Oppgaven ved foreliggende undersøkelse var i første rekke å få klarlagt malmforekomstens utstrekning under Store Fjellsjø. Målingene måtte derfor foregå mens sjøen var islagt. Samtidig skulle den øvrige del av forekomsten undersøkes noe nøyere. Det ble foretatt el.magn. målinger (Turam) dels ved konduktiv dels ved induktiv strømtilførsel til undergrunnen. Målefeltet har en utstrekning på 3,5 km2. Målingene tyder på at forekomsten kan betraktes som en flattliggende lineal som er minst 2 200 meter lang. Bredden kan variere fra anslagsvis 200 til 450 meter. Målingene viser at mektigheten/ledningsevnen er uregelmessig. De rikeste partier av forekomsten ligger trolig øst for Store Fjellsjø. Innen utgangen av 1951 var det boret 16 hull på forekomsten. |
Singsaas, Per , 1976 |
EM målinger i borhull 288, Fjellsjøfeltet. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1384;7 pages |
Abstract: | |
Fjellsjøforekomsten ble funnet ved Turammålinger i 1945. Den er plateformet og flattliggende. Utstrekningen er ganske stor, men mektigheten liten. Malmen ligger 30-80 meter under dagen og består hovedsakelig av svovelkis med kobberkis og sinkblende. Borhull 288 er påsatt vertikalt og ble boret til 300 meter dyp for å sondere muligheten av å finne malm lenger nede. I ca. 85 meter dyp ble det påtruffet en underliggende sone med striper av kis. I de dypere deler av hullet ble det ikke funnet noe av interesse. EM borhullsmålingene ble utført på vanlig måte. Det ble også gjort forsøk med Sp-målinger Det ble påvist anomalier både på Fjellsjøforekomsten og på den underliggende sone. Rapporten konkluderer med at det bør overveies å foreta videre undersøkelser inntil et dyp av 50-75 meter under Fjellsjøforekomsten. |
Logn, Ø. ; Brækken, H. , 1950 |
Geofysisk undersøkelse Store Fjellsjø. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.84;6 pages |
Abstract: | |
I forbindelse med boringer etter malm hadde man støtt på relativt store mektigheter av morene og ikke kommet ned til fast fjell. Formålet med målingene var å bestemme mektigheten av overdekket i noen punkter. Det ble foretatt motstandsmålinger ved den såkalte Wennermetode. I alt 7 punkter ble målt. |
Fieldsamples |
Sample No. | Sample type | Miscellanrous | ||||
FJELLSJØ 20-1 | Dump |
|
||||
FJELLSJØ 20-2 | Dump |
|
||||
FJELLSJØ 20-3 | Dump |
|
||||
FJELLSJØ 20-4 | Dump |
|
||||
ST0020.01 | Dump |
|
||||
ST0020.02 | Dump |
|
||||
ST0020.03 | Dump |
|
||||
ST0020.04 | Dump |
|
||||
ST0020.05 | Dump |
|
||||
ST0020.06 | Dump |
|
||||
399658 | Dump |
|
||||
399659 | Dump |
|
||||
399660 | Dump |
|
||||
399661 | Dump |
|
||||
399662 | Dump |
|
||||
399663 | Dump |
|
NB! All analyse values are shown at the end of the printout.: |
|
Location |
County: | Trøndelag | Municipality: | Rosse (5025) |
Map 1:50000: | Røros (1720-3) | Map 1:250000: | Røros |
Coordinate system: | EU89-UTM Zone 32 |
East: | 617168 m. | North: | 6951381 m. |
Longitude: | 11.2880730 | Latitude: | 62.6743060 |
Show on map |
|
Resource |
Resource Type: | Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn) | Resource Subtype: | Sulphides | |
Element(s): | Kis |
Importance |
Raw material meaning: | Little Importance (reg. 18.02.2015) |
Resources and production |
Activity: | Pitting | Reserves: | ||
Operating method: | Historical production: |
Products |
Element/product | Crude ore grade or quality | Reg. date | |
Cu | 20.04.1999 |
Operations |
From - To | Activity | Comments | |
Pitting | Company/Institution :H.F. Bachke & Co | ||
1998 - 1998 | Sampling | Company/Institution :NGU |
Mineralization |
Era: | Paleozoic | Period: | Ordovician | |
Genesis: | Unknown | Form: | Irregular | |
Main texture: | Vein network | Min. distribution: | Irregular (scattered) |
Main grain size: | Medium grained (1-3 mm) | Main alteration: |
Strike/Dip: | Direction: | |||
Plunge: |
Stratigraphic classification of host rock |
Era: | Paleozoic | Period: | Ordovician |
Province: | Caledonides | |
Geotec.unit: | Røros Nappe Complex | |
Tectonic complex: | ||
Igneous complex: |
Group: | Aursund Group | Formation: |
Mineralogy |
Relationship | Mineral | Amount | |
Gangue mineral | Quartz | Major mineral (>10%) | |
Gangue mineral | Chlorite | Major mineral (>10%) | |
Gangue mineral | Biotite | Subordinate mineral (1-10%) | |
Gangue mineral | Muscovite | Subordinate mineral (1-10%) | |
Gangue mineral | Garnet | Subordinate mineral (1-10%) | |
Ore mineral | Chalcopyrite | Major mineral (>10%) | |
Ore mineral | Pyrite | Subordinate mineral (1-10%) |
Lithology: |
Relationship | Rock | Origin | |
Wall rock | Psammitic bi-chl-mu schist | Sedimentary Original rock :Greywacke |
|
Metamorphic facies :Greenschist |
Structures |
Location: | Type: | Orientation(360 gr.): | Relation to min.: | |
Wall rock | Foliation | Strike/Dip :202 / 16 | Post-mineralisation ;...Effect :Controls |
Information(s) in free text format |
Free text |
Selve Korphammerdal ligger på en høyde 940 m.o.h. over en liten dal og ligger ca. 1km NV for Kongens gruve. Skjerpet består av en vannfylt grop 2.5x2.5 m i omriss og ca. 3 m dyp. Tippvolumet er ca. 25 m3. Mineralisering sees i veggen av gropen i form av cm-tykke rustsoner, som opptrer parallell foliasjonen. I følge Braastad (1920) ble skjerpet eid av H.F. Bachke fra Trondheim rundt århundreskiftet. Røros Kobberverk hadde et skjerp nede i selve dalsøkket, øst for dette. Mineralisering består av uregelmessig fordelte kobberkis-aggregater, særlig tilknyttet kvarts-slirer i klorittskifer. Lokalt opptrer også spredte mm-store pyrittkuber. I skiferen opptrer ellers spredte mm-store porfyroblaster av granat og biotitt. Mineraliseringen er svært fattig. |
Photo(s) from the Deposit area: |
|
Bibliography: |
References not to be found in NGU's Reference Archive.: |
Johan Braastad 1920: Beskrivelse av Rørosgruberne, 56 pp. Norges Geologisk Undersøkelse 1920. |
Fieldsamples |
Sample No. | Sample type | Miscellanrous | ||||
ST0025.04 | Dump |
|
||||
ST0025.05 | Dump |
|
NB! All analyse values are shown at the end of the printout.: |
|
Location |
County: | Trøndelag | Municipality: | Rosse (5025) |
Map 1:50000: | Røros (1720-3) | Map 1:250000: | Røros |
Coordinate system: | EU89-UTM Zone 32 |
East: | 619724 m. | North: | 6948778 m. |
Longitude: | 11.3361160 | Latitude: | 62.6501430 |
Show on map |
|
Resource |
Resource Type: | Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn) | Resource Subtype: | Zinc | |
Element(s): | Kis Zn Cu |
Importance |
Raw material meaning: | Regional Importance (reg. 27.04.2015) |
Resources and production |
Activity: | Mining | Reserves: | 490 thousand tons | |
Operating method: | Underground mining | Historical production: | 450 thousand tons |
Products |
Element/product | Crude ore grade or quality | Reg. date | |
Cu | 0,74 % | 14.02.2001 | |
Zn | 7,8 % | 14.02.2001 |
Operations |
From - To | Activity | Comments | |
1959 - 1959 | Core drilling | Company/Institution :Røros Kobberverk | |
1959 - 1959 | Geophysics | Company/Institution :AB Elektrisk Malmleting | |
1960 - 1960 | Geophysics | Company/Institution :Geofysisk Malmleting | |
1961 - 1961 | Geophysics | Company/Institution :Geofysisk Malmleting | |
1961 - 1961 | Core drilling | Company/Institution :Røros Kobberverk | |
1963 - 1963 | Geophysics | Company/Institution :NGU | |
1967 - 1967 | Geophysics | Company/Institution :AB Elektrisk Malmleting | |
1973 - 1973 | Geophysics | Company/Institution :NGU | |
1973 - 1977 | Regular production | Company/Institution :Røros Kobberverk | |
1974 - 1974 | Geophysics | Company/Institution :NGU |
Mineralization |
Era: | Paleozoic | Period: | ||
Genesis: | Volcex | Form: | Plate | |
Main texture: | Banded | Min. distribution: | Massive (>50 % ore minerals) |
Main grain size: | Fine grained (< 1 mm) | Main alteration: | Chloritisation |
Strike/Dip: | Direction: | |||
Plunge: |
Stratigraphic classification of host rock |
Era: | Paleozoic | Period: |
Province: | Caledonides | |
Geotec.unit: | Røros Nappe Complex | |
Tectonic complex: | ||
Igneous complex: |
Group: | Aursund | Formation: |
Mineralogy |
Relationship | Mineral | Amount | |
Ore mineral | Pyrrhotite | Major mineral (>10%) | |
Ore mineral | Pyrite | Major mineral (>10%) | |
Ore mineral | Sphalerite | Major mineral (>10%) | |
Ore mineral | Chalcopyrite | Subordinate mineral (1-10%) | |
Ore mineral | Galena | Accessory mineral (<1%) |
Lithology: |
Relationship | Rock | Origin | |
Wall rock | Metagabbro | Intrusive Original rock :Gabbro |
|
Metamorphic facies :Greenschist | |||
Wall rock | Metagreywacke | Sedimentary Original rock :Greywacke |
|
Metamorphic facies :Greenschist |
Structures |
Location: | Type: | Orientation(360 gr.): | Relation to min.: | |
Wall rock | Foliation | Strike/Dip :80 / 20 | Post-mineralisation ;...Effect :Modifies | |
Wall rock | Foliation | Strike/Dip :235 / 10 | Post-mineralisation ;...Effect :Modifies | |
Wall rock | Fold axis | Dir./Plunge :60 / 10 | Post-mineralisation ;...Effect :Modifies | |
Wall rock | Fold axis | Dir./Plunge :100 / 15 | Post-mineralisation ;...Effect :Modifies |
Information(s) in free text format |
Free text |
Lergruvbakken is an underground deposit consisting of several thin plates of pyrite-sphalerite ore at different, but generally shallow levels below the ground. Two of the plates (called A and C ore) were mined in the period 1973–1977. The two plates were originally connected, but dissected by a major fault zone. The plates are 0.6 m thick and cover an area of 850 x 100–300 m. With a height of the stopes of 1.7 m, the original reserves were 940,000 t of which about 450,000 t of zinc-rich ore was mined. |
Bibliography: |
From NGU's Reference Archive: |
Singsaas, Per , 1961 |
Geofysisk undersøkelse Lergrubebakken/Glåmos. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.293;8 pages |
Abstract: | |
Ved flymålingene som Aktiebolaget Elektrisk Malmleting (ABEM), Stockholm utførte i Rørostraktene i 1959 ble det observert anomalier ved Lergrubebakken ca. 2 km syd for Kongens Grube. A/S Røros Kobberverk har senere utført el. magn.gun-målinger og boret 2 hull på de indikerte ledere. Ved boringene ble det truffet noe malm. Oppgaven ved foreliggende geofysiske undersøkelse var å foreta en nøyere kartlegging av malmsonene i dette område. Det ble utført Turammålinger ut fra ett energiseringsopplegg. Målefeltet er ca. 1,7 km2 stort. Ved målingene ble det påvist 4 plateformete ledere( A,B,C og D) som ligger med svakt fall mot syd eller sydvest. A ligger grunnest, B ligger i ca. 30 meter dyp og C i 75-100 meter dyp. Leder D ligger syd for de førstnevnte og er ikke nøyere kartlagt ved målingene som var av rekognoserende art i dette parti av feltet. Forslag til videre boringer ble sendt oppdragsgiver 15. november 1960. |
Sakshaug, G.F. , 1961 |
Elektromagnetisk undersøkelse Kvernenglia |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.274A;8 pages |
Abstract: | |
Ved flymålingene som ABEM. Stockholm, utførte i Rørostraktene i 1959 ble det observert anomalier i Kvernenglia ca. 5 km syd for Kongens Grube. A/S Røros Kobberverk har senere foretatt el.magn.gunnmålinger i området og dessuten røsket og boret noen korte hull på den indikerte leder. Ved røskingene og boringene ble det påvist en relativt flattliggende plateformet kissone som har ca. 300 meter langt utgående i nord-sydlig retning. Sonen har liten mektighet. Oppgaven ved foreliggende undersøkelse var å foreta en nøyere kart- legging av kisplaten. Det ble utført vanlige Turammålinger ut fra kabelanlegg utlagt på bakken. Det ble gjort forsøk med strømtilførsel direkte til kis- sonen. Feltet som ble målt er 2,7 km2 stort. Målingene viser at kisplaten faller svakt mot vest og har en utstrekning på ca. 120 dekar. (300 x 400 meter). Målingene kan muligens tyde på at det opp- trer en leder ca. 100 meter under den påviste kisplate. Forøvrig ble det påvist korte og gjennomgående svakt ledende soner spredt i feltet. |
Singsaas, Per , 1962 |
Geofysisk undersøkelse Lergrubebakken/Glåmos. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.335;5 pages |
Abstract: | |
Ved Turammålinger ved Lergrubebakken i 1960 ble det påvist 4 relativt flatt- liggende, plateformete ledere (A, B, C og D) kfr. GM rapport nr. 293. Etter at det var boret ett hull på hver av disse lederne fikk GM i oppdrag å foreta videre målinger med henblikk på en nøyere kartlegging av leder C's og leder D's utstrekning i sydlig og vestlig retning. Det ble utført vanlige Turammålinger ut fra flere opplegg for energisering, bl.a. med jording i leder C gjennom et borhull. Ved målingene ble det obser- vert indikasjoner som tillater en fullstendig avgrensning av leder D og en noe nøyere avgrensning av C's utstrekning mot syd. Når det gjelder C's utstrekning mot vest, er målingene mer usikre. Ved målingene ble det også påvist 4 nye ledere (E, F, G og H) beliggende syd og vest for de første. E's utstrekning er forholdsvis stor, de andre har meget begrenset utstrekning. Det er allerede foretatt videre diamantboringer. |
Singsaas, Per , 1964 |
Forsøk med elektromagnetiske borhullsmålinger Lergrubebakken. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.532;6 pages |
Abstract: | |
Formålet med forsøket var å få prøvet NGU's instrumentutrustningg for slike målinger samt å skaffe seg mer erfaring med metoden. Forekomsten i Lergrubebakken er tidligere kartlagt ved Turam bakkemålinger (Rapportene nr. 293 og 335) og det er dessuten boret 9 vertikale hull. Det ble foretatt målinger i 4 av hullene - nr. 18, 19, 20 og 22 - som er henholdsvis 76, 76, 160, 220 meter dype. Målingene ble utført ved 500 per. vekselstrøm tilført undergrunnen gjennom kabel utlagt på bakken og jordet i begge ender. Det ble forsøkt i alt 4 ulike kabelanlegg for energisering. Ved målingene framkom tydelige anomalier på de malmsoner som er påtruffet i hullene. Målingene førte ikke til resultater av større betydning for undersøkelsene av forekomsten. Forsøket har imidlertid vist at borhullsmålingene nok vil kunne gi verdifull støtte når forholdene ligger tilrette. |
Singsaas, Per ; Dalsegg, E. , 1974 |
EM-målinger/leting etter borhull Lergruvbakken. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1220;4 pages |
Abstract: | |
Malmforekomsten i Lergruvbakken er undersøkt ved en rekke vertikale borhull fra dagen. Oppgaven ved foreliggende undersøkelse var å bistå oppdragsgiver med å finne igjen ett av disse - nr. 145 - i gruben. Hullet skal benyttes for nedføring av høyspenst strøm til gruben. Hullet er 146 meter dypt og er avsluttet 6-7 meter under malmsonen/grubenivået. Målingene foregikk i gruben med vanlige Turaminstrumenter. Det ble ført 500 per. vekselstrøm ned i hullet gjennom en isolert kabel jordet i bunnen av hullet. Den andre enden av kabelen ble jordet i dagen ca. 600 meter fra hullet. Letingen baserte seg på at magnetfeltet rundt strømmen gjennom kabelen i borhullet ville ha horisontal retning. Ved målingene ble retningen av horisontalfeltet kartlagt i det aktuelle parti av gruben, og på grunnlag av disse data ble hullet funnet. |
Singsaas, Per , 1975 |
Turammålinger Øst for Kongens - Lergruvbakken. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1300;10 pages |
Abstract: | |
Det undersøkte område er 5,7 km langt og 2,4 km bredt (ca. 14 km2) og strekker seg fra Kvernenglia i syd til Vensåsen i nord. I alt ble det målt 105 profil-kilometer. En stor del av feltet er målt tidligere og følgende rapporter er aktuelle: nr. 24, 554, 274 A, 293, 335 , 715 B og 1277. De tidligere kjente ledende soner (E, L, I, F, G og K) syd for Lergruvbakken ble nøyere kartlagt. I et større område nord for Bakkagjerdet ble det observert svake og uklare indikasjoner som det kan bli vanskelig å finne årsaken til. Ved Orva Øst for Kongens gruve ble det påvist svakt ledende soner. |
Singsaas, Per , 1971 |
El.magn.- og selvpotensialborhullsmålinger Storwartzområdet, Ler- gruvbakken, Kongens Grube. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.971/996;12 pages |
Abstract: | |
Det fremlegges i denne rapport måleresultater fra i alt 37 hull. Noen få av disse er målt under tidligere oppdrag, og det kan derfor være grunn til å vise til rapportene nr. 532, 782 og 851. I 16 hull er det utført både EM- og SP-målinger, i 16 hull bare EM- og i 5 hull bare SP-målinger. Det er målt 14 hull i Storwartzområdet, 19 i Lergruvbakken og 4 ved Kongens grube. De fleste hull er boret på basis av resultater fra tidligere EM-bakke- målinger (Turam). Formålet med borhullsmålingene var å bidra til bedre for- ståelse av resultatene fra boringene og derigjennom skaffe grunnlag for sikrere tolkning av de foreliggende data fra bakkemålingene. Borhullsmålingene har gitt mange viktige opplysninger. Det var overraskende at malmsonene i Lergruvbakken nesten ikke ga SP-anomalier. |
Singsaas, Per , 1975 |
VLF-målinger Syd for Lergruvbakken. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1277;7 pages |
Abstract: | |
Formålet med VLF-målingene var i første rekke å få fastlagt I-forekomsten noe nøyere. I-forekomsten ligger ca. 2 km syd for Lergruvbakken og ble funnet ved Turammålinger i 1966 av Elektrisk Malmleting, Stockholm. ABEM's anvisninger er noe ufullstendige, og oppdragsgiver ønsket å se resultatene av et forsøk med VLF-målinger før det eventuelt ble boret på forekomsten. VLF-forsøket bidro ikke nevneverdig til klarlegging av I-forekomsten. Det ble derfor senere på sommeren utført Turammålinger i området, kfr. NGU Rapport nr. 1300. Koordinatene i rubrikken ovenfor angir beliggenheten av borhull nr. 273 som er satt ned østligst på E-forekomsten. |
Lieungh, Bjarne , 1973 |
Geologiske, petrografiske og malmgeologiske undersøkelser i Nordgruvefeltet. |
;UiO Geografisk inst.;AVHANDLING |
References not to be found in NGU's Reference Archive.: |
Truls Gjestland 1996: Nordgruvfeltet ved Røros, 50 pp. Falkbergets rike. Published by Bergstuderendes Forening, Olavsgruvas venner. |
Knut Ritter Eriksen: Aktieselskapet Røros Kobberverk, in Valmot, O. (ed.): Bergverk 1975, Jubileumsskrift for Bergingeniørforeningen og bergindustriforeningen, p. 114-121. |
Fieldsamples |
Sample No. | Sample type | Miscellanrous | ||||
TB-RØROS 19-16 | Dump |
|
||||
TB-RØROS 19-17 | Dump |
|
||||
TB-RØROS 19-18 | Dump |
|
||||
TB-RØROS 19-19 | Dump |
|
||||
TB-RØROS 19-20 | Dump |
|
||||
399739 | Dump |
|
||||
399740 | Dump |
|
||||
399741 | Dump |
|
||||
399742 | Dump |
|
||||
399743 | Dump |
|
||||
399744 | Dump |
|
NB! All analyse values are shown at the end of the printout.: |
|
Location |
County: | Trøndelag | Municipality: | Rosse (5025) |
Map 1:50000: | Røros (1720-3) | Map 1:250000: | Røros |
Coordinate system: | EU89-UTM Zone 32 |
East: | 615720 m. | North: | 6951002 m. |
Longitude: | 11.2595750 | Latitude: | 62.6713690 |
Show on map |
|
Resource |
Resource Type: | Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn) | Resource Subtype: | Copper | |
Element(s): | Kis Cu Co |
Importance |
Raw material meaning: | Little Importance (reg. 23.04.2015) |
Historical: | Yes , (Confirmed 18.okt.2001 by Terje Bjerkgård) |
Resources and production |
Activity: | Mining | Reserves: | ||
Operating method: | Underground mining | Historical production: |
Products |
Element/product | Crude ore grade or quality | Reg. date | |
Cu | 1,5 % | 27.04.1998 | |
Kis | 27.04.1998 |
Operations |
From - To | Activity | Comments | |
1932 - 1940 | Regular production | Company/Institution :Røros Kobberverk | |
1939 - 1939 | Geophysics | Company/Institution :Geofysisk Malmleting | |
1941 - 1941 | Geophysics | Company/Institution :Geofysisk Malmleting | |
1941 - 1945 | Regular production | Company/Institution :Røros Kobberverk | |
1964 - 1964 | Geophysics | Company/Institution :NGU | |
1967 - 1967 | Core drilling | Company/Institution :NGU | |
1967 - 1967 | Geophysics | Company/Institution :NGU | |
1968 - 1968 | Geophysics | Company/Institution :NGU | |
1994 - 1994 | Sampling | Company/Institution :NGU-mineralressurser | |
1997 - 1997 | Sampling | Company/Institution :NGU-mineralressurser | |
1999 - 1999 | Geophysics | Company/Institution :NGU | |
Airborne geophysics | |||
2001 - 2001 | Core drilling | Company/Institution :Crew development corporation |
Mineralization |
Era: | Paleozoic | Period: | ||
Genesis: | Volcex | Form: | Layer | |
Main texture: | Banded | Min. distribution: | Massive (>50 % ore minerals) |
Main grain size: | Medium grained (1-3 mm) | Main alteration: | Chloritisation |
Strike/Dip: | 220 / 20 | Direction: | ||
Plunge: |
Stratigraphic classification of host rock |
Era: | Paleozoic | Period: |
Province: | Caledonides | |
Geotec.unit: | Røros Nappe Complex | |
Tectonic complex: | ||
Igneous complex: |
Group: | Aursund | Formation: |
Mineralogy |
Relationship | Mineral | Amount | |
Gangue mineral | Chlorite | Major mineral (>10%) | |
Gangue mineral | Amphibole | Major mineral (>10%) | |
Gangue mineral | Quartz | Major mineral (>10%) | |
Gangue mineral | Calcite | Subordinate mineral (1-10%) | |
Gangue mineral | Sericite | Subordinate mineral (1-10%) | |
Ore mineral | Pyrite | Major mineral (>10%) | |
Ore mineral | Pyrrhotite | Major mineral (>10%) | |
Ore mineral | Sphalerite | Subordinate mineral (1-10%) | |
Ore mineral | Chalcopyrite | Subordinate mineral (1-10%) | |
Ore mineral | Galena | Accessory mineral (<1%) |
Lithology: |
Relationship | Rock | Origin | |
Wall rock | Qz-fsp-muscovite schist | Sedimentary Original rock :Greywacke |
|
Metamorphic facies :Greenschist | |||
Wall rock | Metatuffite | Sedimentary Original rock :Tuffite |
|
Metamorphic facies :Greenschist |
Structures |
Location: | Type: | Orientation(360 gr.): | Relation to min.: | |
Host rock | Fault plane | Strike/Dip :200 / 60 | Post-mineralisation ;...Effect :Modifies | |
Wall rock | Foliation | Strike/Dip :200 / 20 | Post-mineralisation ;...Effect :Modifies |
Information(s) in free text format |
Free text |
Malmen i Rødalen gruve er fortsettelsen av forekomsten i Arvedal og Kongens gruver. Forekomsten består av en mer enn 2,5 km lang linjalformet plate som er dels tett foldet om en subhorisontal øst-vest foldeakse. Rødalen danner den vestligste og dypeste delen av denne linjalstrukturen, men er atskilt fra denne ved en normalforkastning, slik at malmen i Rødalen ligger ca. 50 m dypere enn den vestligste delen av Kongens. Malmen er avgrenset av en ny normalforkastning nede ved sjøen. I perioden 1964 til 1968 ble det foretatt en rekke turam-målinger vest for Rødalen gruve, for å finne fortsettelsen av malmsonen over Røsjøen på vestsiden av sistnevnte forkastning. Det ble funnet en dyp-anomali (5-700 m dyp) som fikk stor interesse. Anomalien ble boret og det ble funnet tynne striper med massiv sulfidmineralisering. Crew Development Corporation fattet ny interesse for fortsettelsen vestover og etter geofysiske målinger i 1999 og 2000 ble det diamantboret. Resultatene av disse boringene er foreløpig ikke kjent. Rødalsmalmen ble funnet i 1918 ved diamantboringer. En sjakt ble påbegynt ned til malmsonen på ca. 210 m dyp, men kom først i drift på begynnelsen av 30-tallet, da det ble anlagt taubane. På grunn av lavt kobberinnhold i malmen (ca.1.5 %), gikk driften med underskudd og virksomheten ble stadig avbrutt opp gjennom 30-tallet. Rødalen gruve ble endelig nedlagt i 1945. Hvor mye malm som ble produsert i Rødalen gruve er vanskelig å vite, siden driften her var tett knyttet til driften på Kongens gruve. Et flotasjonsverk ble bygd opp på Kongens og stod ferdig i 1932 for å ta seg av i første rekke malmen fra Rødalen gruve. Selv om flotasjonen var vellykket viste det seg at malmen fra Rødalen var fattigere enn det man hadde trodd og prosjektet ble oppgitt i 1945. Det er store tipper ved gruva. Disse består vesentlig av gråberg, men også små hauger med utskeidede blokker med sulfidmineralisering, hovedsaklig magnetkisrik. Malm i fast fjell ikke blottlagt. Sjaktens murkrans står, sjaktåpningen er belagt med betongplater; fundament for knuser og feste for kran. Sterkt forfalne driftsbygninger: smie og verksted uten inventar; to små bygninger for heiseanordninger (?), den ene med kabeltromler og defekt maskineri. Det er to hovedtyper massiv malm å finne på tipphaugene. En hovedtype består av uregelmessig sliret magnetkis- kobberkis med hyppige porfyroblaster av pyritt og rundede kvartsfragmenter og klorittskifer-fragmenter (prøve ST0030.01, ST0030.02, ST0030.03), mens annen type består av finkornet, diffust båndet pyritt-sinkblendemalm med noe magnetkis, dels med tynne biotitt-klorittlag og med kvarts og noe kalsitt i matriks (prøve ST0030.06, ST0030.08). Impregnasjoner av kobberkis-magnetkis opptrer i biotitt-klorittskifer (prøve ST0030.04), mens kobberkis-magnetkis med noe sinkblende danner nærmest årer i nettverk i kvarts-sericittskifer (prøve ST0030.05, ST0030.07). Det er lite blotninger i området, og nærmeste blotning finnes 20 m SØ for sjakta. Denne består av felsisk, finkornet kvarts-feltspat-muskovittskifer med hyppige, < 1 cm amfibolnåler i garbentekstur. |
Bibliography: |
From NGU's Reference Archive: |
Lieungh, Bjarne , 1973 |
Geologiske, petrografiske og malmgeologiske undersøkelser i Nordgruvefeltet. |
;UiO Geografisk inst.;AVHANDLING |
Sakshaug, G.F.; Brækken, H. , 1941 |
Elektromagnetisk undersøkelse Rødalen og Slettmo Gruber |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.24;23 pages |
Abstract: | |
Oppgavene ved undersøkelsene i området omkring Rødalen Grube var å fastslå om Kongens Grubes malm fortsetter mot vest inn under Røsjøen. Dessuten skulle man undersøke fortsettelsen vestover av de ledende soner som ble påvist i Prussubekkedalen ved målingene i 1939 GM Rapport nr. 16), samt kartlegge eventuelle andre soner av betydning i det anviste felt. Ved Slettmo Grube var det stilt som oppgave og kartlegge utstrekningen av de kjente malmsoner og dessuten undersøke om det i omgivelsene skulle ligge hittil ukjente malmer. Det skulle videre undersøkes om det fantes en sammenheng mellom de her kjente malmsoner og en mulig østlig fortsettelse av Kongens Grubes malm. Undersøkelsene ble utført overveiende ved 500 per. elektromagnetisk konduktive målinger (Turam). I tillegg ble det utført orienterende magnetiske målinger flere steder. Resultatene av målingene ble ganske beskjedne. Det fremkom ingen sikre indikasjoner på at Kongens Grubes malm fortsetter hverken vestover inn under Røsjøen eller østover mot Slettmo Grube. I Rødalen ble Prussubekksonen fulgt videre mot vest til hen i mot Røsjøen. Ved Slettmo Grube Ble det kun observert indikasjoner på svakt ledende soner av kort utstrekning. |
Sakshaug, G.F. , 1965 |
Elektromagnetisk undersøkelse Bakkagjerdet, Kongens Grube - Rødalen Grube |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.554;14 pages |
Abstract: | |
Etter en geofysisk undersøkelse ved Bakkagjerdet i 1941 ble det anvist en 1 300 meter lang, dyptliggende leder som senere er boret på, men ikke funnet. (GM Rapport nr. 24). De nye målingene ble utført for å se nøyere på forholdene her. Det ble målt et felt på 0,8 km2. I området Arvedal/Kongens Grube - Rødalen Grube ble det målt et areal på 6,5-7 km2. Den østre del av dette feltet ble målt allerede i 1939 (GM Rapport nr. 16) Den gang ble målingene forstyrret av taubanen mellom Kongens og Rødalen. Taubanen er nå fjernet, og oppgaven ved de nye målingene var først og fremst å få nøyere kartlagt restene av malmlinealen Kongens Grube - Rødalen Grube. Frysihjel - Prussubekksonene skulle også kartlegges nøyere. Det ble utført Turammålinger både ved Bakkagjerdet og i Kongens-området. Ved Bakkagjerdet ble det påvist mange gruntliggende og svakt ledende soner. Det foreligger muligens også svake anomalier fra en dypereliggende sone. Men tolkningen vedrørende denne er meget usikker. Restene av Malmsonen Arvedal/Kongens Grube ga gjennomgående sterke indikasjoner. Sterke indikasjoner ble likeledes observert over Frysihjel -Prussubekksonene. Målingene kan tyde på at det øst for Arvedal Grube opptrer en dypereliggende sone (100-200 m.) som muligens fortsetter mot vest inn under Arvedal/Kongens Grube. |
Sakshaug, G.F. , 1968 |
Elektromagnetisk undersøkelse Rødalen Grube, Røros |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.752;8 pages |
Abstract: | |
Målingene under oppdrag 752 må ses i sammenheng med tidligere og omtrent samtidige undersøkelser i området. Følgende rapporter i NGU's arkiv er aktuelle: nr. 16, 24, 554, 715 B, 782 og 783. De nye målingene skulle foregå vestover fra Oskarsjakten over Rødalen Grube og Røsjøen som var islagt. Dette område ble utvidet mot syd over Prussubekken og mot vest ca. 1,5 km forbi Røsjøen. Det ble utført elektromagnetiske konduktive målinger (Turam) på vanlig måte ut fra varierte kabelanlegg for energisering, tildels med direkte strømtilførsel til malmsonen. Det ble målt et areal på 6,4 km2. Ved målingene over Røsjøen og vestover ble det indikert en dyptliggende leder som muligens representerer fortsettelsen av Kongens- Rødalsmalmen vest for den store Rødalsforkastningen. Prussubekksonen ble nøyere undersøkt, men dens utstrekning mot vest er fortsatt ikke fastlagt med sikkerhet. |
Svinndal, Sverre; Vassbotn, Sven , 1969 |
Teknisk rapport over diamantboringer ved Rødalen gruve/Røros. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.751 A;28 pages |
Abstract: | |
Formålet med boringene var å undersøke anomalier fremkommet ved elektromagnetiske målinger. Boringene foregikk både på øst- og vestsiden av Røsjøen. Det ble boret tilsammen 1859,50 meter fordelt på 7 hull. Avviksmålinger ble foretatt i 4 hull. Borhullenes plassering framgår nøyere av bilag 01 i NGU Rapport 833. Se forøvrig NGU Rapport 751. |
Singsaas, Per , 1968 |
El.magn. borhullsmålinger Nordgrubefeltet. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.782;6 pages |
Abstract: | |
Borhullsmålingene foregikk parallelt og tildels i de samme områder som bakkemålingene under oppdrag 783. Samtlige målte hull er påsatt vertikalt og på basis av resultater fra bakkemålinger. Borhullsmålingene omfattet 11 hull med samlet lengde ca. 3 000 meter. I Prussubekkdalen ble det målt 8 hull. Videre ble det målt ett hull (104) i vestbredd Røsjøen, ett i Lergruvbakken og ett i Kvernenglia. Borhull 104 ble målt i to omganger. Hullet var boret til 510 m uten at det var truffet malm. Det var på tale å avslutte hullet i dette dyp. Oppdragsgiver ønsket imidlertid å få gjort el.magn. målinger i hullet før det ble tatt endelig avgjørelse i spørsmålet om å avslutte boringene. Resultatene av målingene var oppløftende. De viste tydelig at hullet var på vei mot en leder. Boringene ble gjenopptatt og malmsonen truffet ved ca. 560 meter - dvs. ca.100 meter dypere enn ventet. Etter at boringene var ferdige, ble hullet målt til bunns. En nærmere beskrivelse av målingene i borhull 104 framgår av et feltteksempel gjengitt i BVLI Teknisk rapport nr. 19. Målingene i de øvrige hull bidro vesentlig til bedre forståelse av bakkemålingene. Se forøvrig rapport nr. 783. |
Singsaas, Per , 1968 |
Geofysisk undersøkelse Nordgrubefeltet |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.783;12 pages |
Abstract: | |
Målingene under oppdrag 783 må ses i sammenheng med en rekke tidligere geofysiske undersøkelser i området. Følgende rapporter i NGU's arkiv er aktuelle: nr. 16,24, 293, 335, 554, 647, 715 B og 752. Det er boret et betydelig antall hull på basis av resultatene fra disse undersøkelsene. Oppdrag 783 omfattet 5 oppgaver. En skal her nøye seg med å nevne de områder som ble undersøkt: 1. Prussubekkdalen, 2. Lobekken, 3. Dypmalmen vestover fra Røsjøhøgda, 4. Rødalen grube - Grønnhaugen, 5. Lergruvbakken - Lobekken. De undersøkte områder har en utstrekning på tilsammen 25 km2. Det er målt 360 profilkilometer i alt og foretatt totalt 12 300 observasjoner. Resultatene av målingene er ganske omfattende og synes relativt sikre. Alle påviste ledende soner framgår av kartskisse 783-01. Parallelt med bakkemålingene ble det utført målinger i et antall borhull i området. Borhullsmålingene er omtalt i NGU Rapport 782. |
Singsaas, Per , 1968 |
Geofysisk undersøkelse Nordgrubefeltet. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.833;6 pages |
Abstract: | |
Målingene under oppdrag 833 var en fastsettelse av tidligere undersøkelser på den dyptliggende malmsone vest for Rødalsforkastningen. Følgende rapporter foreligger fra tidligere bakkemålinger: nr. 24, 752 og 783. Det er boret to lange hull vest for Røsjøen, nr. 104 og 134. I begge er det gjort el.magn. målinger, rapport 782 og 851. Oppgaven ved foreliggende undersøkelse var å foreta supplerende målinger ut fra nye og mer hensiktsmessige energiseringsopplegg for om mulig å komme fram til sikrere angivelse av lederens beliggenhet. Målingene ble konsentrert like vest for Røsjøen. Først ble det målt ut fra kabel utlagt 1 500 meter nord for lederen og etterpå ut fra kabel utlagt 1500 meter syd for lederen("symmetrisk" energisering). De nye målingene ga ikke grunnlag for større endringer i de posisjonsangivelser som er meddelt tidligere vedrørende lederen. Jfr. NGU Rapport nr. 851. |
Singsaas, Per , 1969 |
El.magm.borhullsmålinger Nordgrubefeltet og Storwartzområdet. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.851;6 pages |
Abstract: | |
Målingene omfattet 2 hull i Nordgrubefeltet (104 A og 134) og 3 hull i Storwartzområdet (73, 128 og 132). De to første er boret vest for Røsjøen. Borhull 104- som er målt før (Rapport nr. 782)- er påsatt vertikalt på basis av bakkemålinger. Hullet er 584 meter dypt og har 100 meter avvik mot øst, noe mindre mot syd. Hull 104 A og hull 104 B er avkilt fra hull 104 henholdsvis mot nord og mot syd. Hullene 104, 104 A og 104 B traff kis i ca. 550 meter dyp. Denne malmsone antas å danne fortsettelsen av Kongens-malmen vest for Rødalsforkastningen. Ved målingene i borhull 104 A ble det - likedan som tidligere i borhull 104 - observert meget sterke anomalier på malmsonen. Målingene tyder på at hullet står i nordre kant av den indikerte leder. Borhull 134 er påsatt vertikalt ca. 500 meter vest for borhull 104. Hullet er 680 meter dypt og har noenlunde samme avvik som hull 104. Hull 134 traff ingen kissoner av betydning. Målingene viser at hullet står 50-75 meter nord for malmsonens nordre kant. Hull 73 i Storwartzområdet er satt ned på "Sigaren". Hull 128 står syd for Olavsgruben og hull 132 like nord for Hestklætten grube. Også målingene i disse hull ga opplysninger av interesse.Jfr. Rapp. 833. |
Skancke, G. I. , 1939 |
Beretning om Rødalen og Sextus gruber for 1938. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1366;4 pages |
Abstract: | |
Forts. Forekomstens navn og koordinater: Røros felt: Sextus 6195-69538 Lok. Nr. 30029, 30231. Dokumentet består av kort beretning om Rødalen og Sextus gruber for 1938, med data om bl.a. arbeidene utført, malmmektigheter påtruffet og tonnasjer og gehalter utvunnet. |
Natrud, T.; Carstens, C.W.; Jenssen, L.D. , 1927 |
Om Kongens grube i Rødalen. |
;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1852;7 pages |
Abstract: | |
Lok. nr. 30230, 30029. Rapporten består av: 1. Rapport fra direktør Natrud til Kobberverkets styr om å la Kongens grube renne full av vann, om diamantboring ved Rødalssjakten, om å tilby Kongens grube til Staten som objekt for nødsarbeid og om reduksjoner i budsjettet for 1927. 2. Støttende uttalelse fra Carstens om å la gruben fylles med vann, men med anbefaling om at grubens malmføring blir kartlagt i forveien. 3. Støttende uttalelse fra Jenssen om å la gruben gå under vann og om de foreslåtte diamantboringene. |
Solberg, B. , 1935 |
Kobber i malm og konsentrat levert til smeltehytten i årene 1912- 1933. |
;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1850;3 pages |
Abstract: | |
Lok. Nr. 30226, 30230, 30029, 30231. Dokumentet består av en oversikt over tonn kobberinnhold levert smeltehytten fra Svorvats, Kongens, Rødalen og Sextus gruber i årene 1912-1933, samt oversendelsesbrev til bergmester Damm, Trondheim. |
Fieldsamples |
Sample No. | Sample type | Miscellanrous | ||||
ST0030.01 | Dump |
|
||||
ST0030.02 | Dump |
|
||||
ST0030.03 | Dump |
|
||||
ST0030.04 | Dump |
|
||||
ST0030.05 | Dump |
|
||||
ST0030.06 | Dump |
|
||||
ST0030.07 | Dump |
|
||||
ST0030.08 | Dump |
|
||||
399652 | Dump |
|
||||
399653 | Dump |
|
||||
399654 | Dump |
|
||||
399655 | Dump |
|
||||
399656 | Dump |
|
NB! All analyse values are shown at the end of the printout.: |
|
Location |
County: | Trøndelag | Municipality: | Rosse (5025) |
Map 1:50000: | Røros (1720-3) | Map 1:250000: | Røros |
Coordinate system: | EU89-UTM Zone 32 |
East: | 617795 m. | North: | 6951016 m. |
Longitude: | 11.3000620 | Latitude: | 62.6708330 |
Show on map |
|
Resource |
Resource Type: | Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn) | Resource Subtype: | Copper | |
Element(s): | Kis Cu Zn |
Importance |
Raw material meaning: | Little Importance (reg. 18.02.2015) |
Historical: | Yes , (Confirmed 23.okt.2001 by Terje Bjerkgård) |
Resources and production |
Activity: | Mining | Reserves: | 1500 thousand tons | |
Operating method: | Underground mining | Historical production: | 1500 thousand tons |
Products |
Element/product | Crude ore grade or quality | Reg. date | |
Cu | 3.41 % | 29.04.1998 | |
Kis | 29.04.1998 | ||
Zn | 30.04.1998 |
Operations |
From - To | Activity | Comments | |
1735 - 1819 | Regular production | Company/Institution :Røros Kobberverk | |
1839 - 1920 | Regular production | Company/Institution :Røros Kobberverk | |
1924 - 1939 | Regular production | Company/Institution :Røros Kobberverk (sporadisk drift) | |
1939 - 1939 | Geophysics | Company/Institution :Geofysisk malmleting | |
EM | |||
1964 - 1964 | Geophysics | Company/Institution :NGU | |
EM i området fra Kongens, over Oskars sjakt til Rødalen | |||
1966 - 1966 | Geophysics | Company/Institution :NGU | |
EM i området øst for Arvedals gruve, EM i tre dypborhull på Kongens. | |||
1999 - 1999 | Detail mapping | Company/Institution :NGU mineralressurser |
Mineralization |
Era: | Paleozoic | Period: | Ordovician | |
Genesis: | Volcex | Form: | Ruler | |
Main texture: | Banded | Min. distribution: | Massive (>50 % ore minerals) |
Main grain size: | Medium grained (1-3 mm) | Main alteration: | Chloritisation |
Strike/Dip: | Direction: | 265 | ||
Plunge: | 5 |
Stratigraphic classification of host rock |
Era: | Paleozoic | Period: | Ordovician |
Province: | Caledonides | |
Geotec.unit: | Røros Nappe Complex | |
Tectonic complex: | ||
Igneous complex: |
Group: | Aursund Group | Formation: | Røsjø Formation |
Mineralogy |
Relationship | Mineral | Amount | |
Gangue mineral | Quartz | Major mineral (>10%) | |
Gangue mineral | Chlorite | Major mineral (>10%) | |
Gangue mineral | Sericite | Subordinate mineral (1-10%) | |
Gangue mineral | Garnet | Subordinate mineral (1-10%) | |
Gangue mineral | Amphibole | Subordinate mineral (1-10%) | |
Gangue mineral | Calcite | Subordinate mineral (1-10%) | |
Gangue mineral | Biotite | Subordinate mineral (1-10%) | |
Ore mineral | Chalcopyrite | Major mineral (>10%) | |
Ore mineral | Sphalerite | Major mineral (>10%) | |
Ore mineral | Pyrite | Major mineral (>10%) | |
Ore mineral | Pyrrhotite | Major mineral (>10%) | |
Ore mineral | Galena | Subordinate mineral (1-10%) | |
Ore mineral | Ilmenite | Accessory mineral (<1%) | |
Ore mineral | Dyscrasite | Accessory mineral (<1%) |
Lithology: |
Relationship | Rock | Origin | |
Wall rock | Banded chlorite schist | Sedimentary Original rock :Tuffite |
|
Metamorphic facies :Greenschist | |||
Wall rock | Qz-fsp-chlorite schist | Sedimentary Original rock :Greywacke |
|
Metamorphic facies :Greenschist |
Structures |
Location: | Type: | Orientation(360 gr.): | Relation to min.: | |
Wall rock | Foliation | Strike/Dip :144 / 15 | Post-mineralisation ;...Effect :Controls |
Information(s) in free text format |
Free text |
The mines Kongens, Arvedals and Rødalen gruver are all parts of one, more than 2.5 km long, ruler-shaped, flat-lying ore deposit. The eastern part of the deposit was found in 1657 and became the Arvedal mine. This mine was worked until it was closed down in 1714. The continuation westwards was found in 1735 and was called the Kongens mine. This mine was in the first period worked until 1819. The mining company, Røros Kobberverk, also exploited the waste dumps after the mining at the Arvedal part of the deposit in this period. The Arvedal mine was emptied for water in 1839 and a new adit was finished into the mine in 1849. In 1877 the railway to Røros was finished and this meant that also pyrite could be produced from the Røros deposits in addition to copper. This led to a major growth in mining and an adit was finished in 1886 through the whole of the Arvedal mine into Kongens mine for easy pumping of water and transport of ore down to the plant at Arvedal. The total length of the adit was now 2 km. However, because the ore lens after 1 km starts to dip westward it became increasingly more expensive to transport the ore from the deeper levels, a shaft - the Oscar shaft - was finished down to the adit at a depth of 120 m about 1900 m from the opening at Arvedal, around the year 1900. In 1918 the length of the main adit was 2.5 km. The mining was after that diminishing rapidly and was only sporadic until 1939 when the Kongens mine was shut down. The total production of copper ore which was melted from these two mines was about 750000 t of ore in the period 1841-1920, which gave 20000 t metallic copper. In addition it was produced about 493000 t of pyrite in the period 1880-1920. The Rødalen mine was worked on the continuation westwards of the ore lens of Kongens mine. It was found in 1918 by diamond drilling. It was mined by a shaft down to the ore lens at 210 m depth. The ore turned out to be poor in copper and the production never gave money. It was therefore closed down in 1945. The ore lens is accessible in an open pit which was excavated along the Arvedal adit in 1895. This pit or rather, deep trench has a length of about 700 m and massive ore is seen at several places along the trench. The ore has a thickness of 0.2-0.4 m and consists of fine-grained, diffuse banded, pyrite-sphalerite ore, with lesser amounts of chalcopyrite. The ore is surrounded by quartz-rich sericite schist and chlorite schist. The sericite schist seems to be more abundant in the hangingwall and chlorite schist more abundant in the footwall. Lenses and veins of rich impregnations of chalcopyrite and pyrrhotite, partly also massive occur locally in chlorite-quartz schists. This type is probably the one which was most important for mining. |
Photo(s) from the Deposit area: |
|
Bibliography: |
From NGU's Reference Archive: |
Jøsang, Ottar , 1964 |
En mikroskopisk undersøkelse av en del av Røros-malmene. |
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.228;180-216 pages |
Abstract: | |
A microscopic examination of a collection of polished sections from some of the ores in the Røros area was carried out and the different ore minerals were described. The replacement processes and the age sequences of some of the ore minerals are described for each of the examined ore occurrence, and the different occurrences are compared. The frequent occurences of valleriite and cubanite gives a minimum temperature for the crystallisation of the copper minerals in most of the ores. Chalcopyrite often can be seen to replace pyrrhotite and furthermore, frequently the chalcopyrite occurs as thin veins in cataclastic minerals, both ore minerals and silikates. These observations lead to the conclusion that in most of the ores in the Røros area, the solutions containing copper came through cracks and cataclastically deformed parts of the pyrrhotite-sphalerite ores; and that the copper minerals, at least to some extent, were precipitated by the reactions of these solutions with the pyrrhotite. The finding of pentlandite in the ores in the Lossius mine fields indicates that these ores are of liquidmagmatic origin, thus differentiating these ores from the oter examined ores in the Røros area. |
Aalen, O. E. , 1924 |
Røros grube. Kongens- og Arvedals grube 1:1070 |
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 2480 |
Sakshaug, G.; Brækken, H. , 1939 |
Elektrisk (elektromagnetisk) undersøkelse Sextus og Kongens Gruber |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.16;13 pages |
Abstract: | |
Formålet med målingene var å påvise mulige fortsettelser av de gamle fore- komster og å finne eventuelle nye forekomster i nærheten. Det samlede under- søkte areal er ca. 12 km2. Undersøkelsen ble utført ved elektromagnetiske målinger (Turam), del ved induktiv, Dels ved konduktiv strømtilførsel til undergrunnen. I området ved Sextus Grube ble det ikke observert indikasjoner av betydning utenfor gruben. Over gruben ble det observert indikasjoner som tyder på gjenstående malm- partier av liten utstrekning. I området ved Kongens Grube ble det observert svake indikasjoner over dag- skjæringen. Taubanen mellom Kongens Grube og Rødalen Grube hindret her mer detaljerte undersøkelser. Syd for Kongens Grube ble det påvist fortløpende og tildels sterkt ledende soner i ca. 2.5 km lengde. Indikasjonene forekommer langs en linje som løper omtrent paralellt med Kongens Grube. Det anbefales diamantboring i dette strøket. |
Sakshaug, G.F.; Brækken, H. , 1945 |
Elektromagnetisk kartering i området mellom Muggruben - Kongens gr.- Rødalen grube. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.42;12 pages |
Abstract: | |
Det var stilt som oppgave å rekognosere gjenstående partier mellom tidligere undersøkte områder ved Kongens, Rødalen, Sextus og Mugg gruber (kfr rap- portene 16, 24 og 30). Det samlete areal av de gjenstående partier er ca. 31 km2. Ved foreliggende undersøkelse ble det utført 500 per. el.magn. målinger (Turam) på vanlig måte. På grunn av mannskapsmangel måtte målingene innstilles før undersøkelsene var fullført. Et areal på 22 km2 ble rekognosert. Resultater av målingene: I området øst for Store Fjellsjø ble det påvist en plateformet leder som strekker seg inn under sjøen. Målingene tyder på at lederen ikke fortsetter med styrke av betydning på vestsiden av sjøen. Det ble umiddelbart boret et hull på den indikerte leder øst for sjøen, og på- truffet 0,5 meter mektig svovelkis i 40 meter dyp. I rapporten over målingene er det foreslått videre boringer på malmsonen. |
Sakshaug, G.F. , 1965 |
Elektromagnetisk undersøkelse Bakkagjerdet, Kongens Grube - Rødalen Grube |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.554;14 pages |
Abstract: | |
Etter en geofysisk undersøkelse ved Bakkagjerdet i 1941 ble det anvist en 1 300 meter lang, dyptliggende leder som senere er boret på, men ikke funnet. (GM Rapport nr. 24). De nye målingene ble utført for å se nøyere på forholdene her. Det ble målt et felt på 0,8 km2. I området Arvedal/Kongens Grube - Rødalen Grube ble det målt et areal på 6,5-7 km2. Den østre del av dette feltet ble målt allerede i 1939 (GM Rapport nr. 16) Den gang ble målingene forstyrret av taubanen mellom Kongens og Rødalen. Taubanen er nå fjernet, og oppgaven ved de nye målingene var først og fremst å få nøyere kartlagt restene av malmlinealen Kongens Grube - Rødalen Grube. Frysihjel - Prussubekksonene skulle også kartlegges nøyere. Det ble utført Turammålinger både ved Bakkagjerdet og i Kongens-området. Ved Bakkagjerdet ble det påvist mange gruntliggende og svakt ledende soner. Det foreligger muligens også svake anomalier fra en dypereliggende sone. Men tolkningen vedrørende denne er meget usikker. Restene av Malmsonen Arvedal/Kongens Grube ga gjennomgående sterke indikasjoner. Sterke indikasjoner ble likeledes observert over Frysihjel -Prussubekksonene. Målingene kan tyde på at det øst for Arvedal Grube opptrer en dypereliggende sone (100-200 m.) som muligens fortsetter mot vest inn under Arvedal/Kongens Grube. |
Sakshaug, G.F. , 1967 |
Elektromagnetisk undersøkelse Kongens Grube - Vensåsen |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.715 B;6 pages |
Abstract: | |
Følgende rapporter i NGU's arkiv over tidligere undersøkelser ved Kongens Grube er aktuelle: 16, 24 og 554. Det ble utført el.magn.kond.målinger (Turam) på vanlig måte ut fra varierte kabelanlegg for energisering. Bl.a. ble kabelen jordet i en malmsone påtruffet i borhull 76 i 165 meter dyp. Borhullet står 350-400 meter rett øst for østre ende- utgåendet - av malmlinealen i Arvedal/ Kongens Grube. Feltet som ble målt er 2,8 km langt og 1,5 km bredt (4,2 km2). Orva renner tvers igjennom feltet. Målingene synes å bekrefte at det ligger en ledende sone anslagsvis 150-200 meter under Kongens Grubes nivå, kfr. NGU Rapport 554. |
References not to be found in NGU's Reference Archive.: |
Johan Braastad 1920: Beskrivelse av Rørosgruberne, 56 pp. Norges Geologisk Undersøkelse 1920. |
Truls Gjestland 1996: Nordgruvfeltet ved Røros, Falkbergets rike. 50 pp. Published by Bergstuderendes Forening, Olavsgruvas venner. |
K.L. Bøckman 1942: Rørosviddas malmforekomster, in Rørosbokkkomiteen (ed.) Rørosboka, vol 1, p.53-71. Globusforlaget A/S, Trondheim 1942. |
David Borton (Drake Resources) 2015: Final Report Røros Nordgruva Project Rapport og data finnes hos Direktoratet for Mineralforvaltning. Ikke åpent tilgjengelig pr. november 2017. |
Fieldsamples |
Sample No. | Sample type | Miscellanrous | |||||
KONGENS-1 | Bedrock |
|
|||||
KONGENS-2 | Bedrock |
|
|||||
KONGENS-3 | Bedrock |
|
|||||
ST0181.19 | Dump |
|
|||||
ST0181.20 | Dump |
|
|||||
ST0181.21 | Dump |
|
|||||
ST0181.22 | Dump |
|
|||||
ST0181.23 | Dump |
|
|||||
ST0181.24 | Bedrock |
|
|||||
ST0181.25 | Bedrock |
|
|||||
ST0181.26 | Bedrock |
|
|||||
ST0181.27 | Bedrock |
|
|||||
399728 | Dump |
|
|||||
399729 | Dump |
|
|||||
399730 | Dump |
|
|||||
399731 | Dump |
|
|||||
399732 | Dump |
|
|||||
399733 | Dump |
|
|||||
399734 | Dump |
|
|||||
399735 | Dump |
|
NB! All analyse values are shown at the end of the printout.: |
|
Location |
County: | Trøndelag | Municipality: | Rosse (5025) |
Map 1:50000: | Røros (1720-3) | Map 1:250000: | Røros |
Coordinate system: | EU89-UTM Zone 32 |
East: | 617998 m. | North: | 6950443 m. |
Longitude: | 11.3036310 | Latitude: | 62.6656290 |
Show on map |
|
Resource |
Resource Type: | Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn) | Resource Subtype: | Copper | |
Element(s): | Kis Cu |
Importance |
Raw material meaning: | Little Importance (reg. 18.02.2015) |
Resources and production |
Activity: | Test mining | Reserves: | ||
Operating method: | Underground mining | Historical production: |
Products |
Element/product | Crude ore grade or quality | Reg. date | |
Cu | 30.04.1998 |
Operations |
From - To | Activity | Comments | |
Test mining | |||
1939 - 1939 | Geophysics | Company/Institution :Geofysisk malmleting | |
1941 - 1941 | Geophysics | Company/Institution :Geofysisk malmleting | |
1964 - 1964 | Core drilling | ||
1964 - 1964 | Geophysics | Company/Institution :NGU | |
1967 - 1967 | Geophysics | Company/Institution :NGU | |
1967 - 1967 | Core drilling | ||
1997 - 1997 | Sampling | Company/Institution :NGU-mineralressurser |
Mineralization |
Era: | Paleozoic | Period: | Ordovician | |
Genesis: | Volcex | Form: | Irregular | |
Main texture: | Vein network | Min. distribution: | Disseminated (<20 % ore minerals) |
Main grain size: | Fine grained (< 1 mm) | Main alteration: | Chloritisation |
Strike/Dip: | Direction: | |||
Plunge: |
Stratigraphic classification of host rock |
Era: | Paleozoic | Period: | Ordovician |
Province: | Caledonides | |
Geotec.unit: | Røros Nappe Complex | |
Tectonic complex: | ||
Igneous complex: |
Group: | Aursund Group | Formation: | Røsjø Formation |
Mineralogy |
Relationship | Mineral | Amount | |
Gangue mineral | Chlorite | Major mineral (>10%) | |
Gangue mineral | Quartz | Major mineral (>10%) | |
Gangue mineral | Garnet | Subordinate mineral (1-10%) | |
Gangue mineral | Biotite | Subordinate mineral (1-10%) | |
Gangue mineral | Amphibole | Subordinate mineral (1-10%) | |
Ore mineral | Chalcopyrite | Major mineral (>10%) | |
Ore mineral | Pyrrhotite | Major mineral (>10%) | |
Ore mineral | Sphalerite | Subordinate mineral (1-10%) |
Lithology: |
Relationship | Rock | Origin | |
Wall rock | Qz-fsp-chlorite schist | Sedimentary Original rock :Greywacke |
|
Metamorphic facies :Greenschist | |||
Wall rock | Banded chlorite schist | Sedimentary Original rock :Tuffite |
|
Metamorphic facies :Greenschist | |||
Wall rock | Amphibolite | Extrusive Original rock :Basalt |
|
Metamorphic facies :Greenschist |
Structures |
Location: | Type: | Orientation(360 gr.): | Relation to min.: | |
Wall rock | Foliation | Strike/Dip :136 / 27 | Post-mineralisation ;...Effect :Controls |
Information(s) in free text format |
Free text |
Frysihjel-skjerpene ligger tilknyttet et grønnsteinsdrag, 6-700 m rett sør for Kongens gruve. Det er arbeidet i hovedsak på tre steder langs sonen som har en utstrekning på drøyt 700 m i øst-vest retning. Skjerpene består av flere synker og en stoll, som må være relativt dype utfra størrelsen på tippene. Mineraliseringen består av årer og linser av kobberkis og magnetkis i klorittskifer i en ca. 1 meter mektig sone nær eller på kontakt mellom amfibolitt og glimmerskifer. Det er senere og særlig på 60-tallet, gjort både geofysikk og diamantboringer på mineraliseringene og disse undersøkelsene har vist at de er av begrenset utbredelse og mektighet. Skjerpet her kalt Frysihjel II er der hvor det er gjort mest arbeider. Det består av en stoll og en synk ca. 60 m vest for stollen. Synken er vannfylt og har en ca. 3 m lang skjæring som leder inn i et 2 x 3 m hull. Tippvolum ca. 100 m³. Stollen har retning øst-vest og har en ca. 15 m lang dagskjæring som leder inn i stollen. Ca 15 m innenfor åpningen sees en ort som går mot nord. Tippvolumet er ca.1100 m³. Dagskjæringen går gjennom mer eller mindre klorittisert glimmerskifer og flere soner med mineralisering. Mineralisering består av et netverk av impregnasjoner og opptil 3-4 cm mektige massive årer av magnetkis og kobberkis i kloritt, dels med kvartsslirer og noe kvartsholdig. Mineraliseringen minner om stockwerk-type mineralisering. Noe kvarts er også utskeidet på tipphaugen. |
Photo(s) from the Deposit area: |
|
Bibliography: |
From NGU's Reference Archive: |
Singsaas, Per , 1965 |
Elektromagnetiske borhullsmålinger Hestkletten og Kvintus Gruber, Prussubekkdalen, Bakkagjerdet. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.551/573/587;8 pages |
Abstract: | |
Foreliggende rapport meddeler resultater av målinger i 3 hull i Hestkletten og Kvintus gruber, i 1 hull i Prussubekkdalen og i 1 hull ved Bakkagjerdet. Hullene er boret på grunnlag av resultater fra målinger på bakken. Formålet med borhullsmålingene var om mulig å påvise eventuelle malmsoner i nærheten Kvintus er ca. 150 meter lange og er boret vertikalt ned i Storwartzmalmens nivå. Resultatene av boringene var stort sett negative. Ved målingene i hullene fremkom ingen anomalier som gir grunnlag for å anta at malmen i Stor- wartz grube fortsetter med drivverdig mektighet videre mot øst. Hullet i Prussubekkdalen er påsatt vertikalt og boret til ca. 250 meter dyp. Det ble funnet tynne striper av magnetkis med noe kobberkis. Borhullsmålingene tyder ganske klart på at indikasjonene som framkom ved bakkemålingene skyldes de ovenfor nevnte kissriper som ligger i grønnstein i dyp fra 80 til 160 meter. Hullet ved Bakkagjerdet er 250 meter langt og påsatt med 52 grader fall mot øst. Det ble ikke funnet malm i hullet. Ved målingene i hullet ble det regis- trert en anomali som korresponderer med en markert knusningssone. Rapport nr. forts.: 587 |
Singsaas, Per , 1968 |
El.magn. borhullsmålinger Nordgrubefeltet. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.782;6 pages |
Abstract: | |
Borhullsmålingene foregikk parallelt og tildels i de samme områder som bakkemålingene under oppdrag 783. Samtlige målte hull er påsatt vertikalt og på basis av resultater fra bakkemålinger. Borhullsmålingene omfattet 11 hull med samlet lengde ca. 3 000 meter. I Prussubekkdalen ble det målt 8 hull. Videre ble det målt ett hull (104) i vestbredd Røsjøen, ett i Lergruvbakken og ett i Kvernenglia. Borhull 104 ble målt i to omganger. Hullet var boret til 510 m uten at det var truffet malm. Det var på tale å avslutte hullet i dette dyp. Oppdragsgiver ønsket imidlertid å få gjort el.magn. målinger i hullet før det ble tatt endelig avgjørelse i spørsmålet om å avslutte boringene. Resultatene av målingene var oppløftende. De viste tydelig at hullet var på vei mot en leder. Boringene ble gjenopptatt og malmsonen truffet ved ca. 560 meter - dvs. ca.100 meter dypere enn ventet. Etter at boringene var ferdige, ble hullet målt til bunns. En nærmere beskrivelse av målingene i borhull 104 framgår av et feltteksempel gjengitt i BVLI Teknisk rapport nr. 19. Målingene i de øvrige hull bidro vesentlig til bedre forståelse av bakkemålingene. Se forøvrig rapport nr. 783. |
Singsaas, Per , 1968 |
Geofysisk undersøkelse Nordgrubefeltet |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.783;12 pages |
Abstract: | |
Målingene under oppdrag 783 må ses i sammenheng med en rekke tidligere geofysiske undersøkelser i området. Følgende rapporter i NGU's arkiv er aktuelle: nr. 16,24, 293, 335, 554, 647, 715 B og 752. Det er boret et betydelig antall hull på basis av resultatene fra disse undersøkelsene. Oppdrag 783 omfattet 5 oppgaver. En skal her nøye seg med å nevne de områder som ble undersøkt: 1. Prussubekkdalen, 2. Lobekken, 3. Dypmalmen vestover fra Røsjøhøgda, 4. Rødalen grube - Grønnhaugen, 5. Lergruvbakken - Lobekken. De undersøkte områder har en utstrekning på tilsammen 25 km2. Det er målt 360 profilkilometer i alt og foretatt totalt 12 300 observasjoner. Resultatene av målingene er ganske omfattende og synes relativt sikre. Alle påviste ledende soner framgår av kartskisse 783-01. Parallelt med bakkemålingene ble det utført målinger i et antall borhull i området. Borhullsmålingene er omtalt i NGU Rapport 782. |
Sakshaug, G.F.; Brækken, H. , 1941 |
Elektromagnetisk undersøkelse Rødalen og Slettmo Gruber |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.24;23 pages |
Abstract: | |
Oppgavene ved undersøkelsene i området omkring Rødalen Grube var å fastslå om Kongens Grubes malm fortsetter mot vest inn under Røsjøen. Dessuten skulle man undersøke fortsettelsen vestover av de ledende soner som ble påvist i Prussubekkedalen ved målingene i 1939 GM Rapport nr. 16), samt kartlegge eventuelle andre soner av betydning i det anviste felt. Ved Slettmo Grube var det stilt som oppgave og kartlegge utstrekningen av de kjente malmsoner og dessuten undersøke om det i omgivelsene skulle ligge hittil ukjente malmer. Det skulle videre undersøkes om det fantes en sammenheng mellom de her kjente malmsoner og en mulig østlig fortsettelse av Kongens Grubes malm. Undersøkelsene ble utført overveiende ved 500 per. elektromagnetisk konduktive målinger (Turam). I tillegg ble det utført orienterende magnetiske målinger flere steder. Resultatene av målingene ble ganske beskjedne. Det fremkom ingen sikre indikasjoner på at Kongens Grubes malm fortsetter hverken vestover inn under Røsjøen eller østover mot Slettmo Grube. I Rødalen ble Prussubekksonen fulgt videre mot vest til hen i mot Røsjøen. Ved Slettmo Grube Ble det kun observert indikasjoner på svakt ledende soner av kort utstrekning. |
Fieldsamples |
Sample No. | Sample type | Miscellanrous | ||||
ST0182.03 | Dump |
|
||||
TB-RØROS 19-36 | Bedrock |
|
||||
TB-Røros 19-36 | Dump |
|
NB! All analyse values are shown at the end of the printout.: |
|
Location |
County: | Trøndelag | Municipality: | Rosse (5025) |
Map 1:50000: | Røros (1720-3) | Map 1:250000: | Røros |
Coordinate system: | EU89-UTM Zone 32 |
East: | 619578 m. | North: | 6952976 m. |
Longitude: | 11.3362220 | Latitude: | 62.6878410 |
Show on map |
|
Resource |
Resource Type: | Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn) | Resource Subtype: | Zinc | |
Element(s): | Kis Zn Cu |
Importance |
Raw material meaning: | Little Importance (reg. 18.02.2015) |
Historical: | Yes , (Confirmed 23.okt.2001 by Terje Bjerkgård) |
Resources and production |
Activity: | Mining | Reserves: | ||
Operating method: | Underground mining | Historical production: | 250 thousand tons |
Products |
Element/product | Crude ore grade or quality | Reg. date | |
Cu | 2.4 | 01.12.1997 | |
Kis | 01.12.1997 |
Operations |
From - To | Activity | Comments | |
1723 - 1766 | Regular production | Company/Institution :Røros Kobberverk | |
1891 - 1919 | Regular production | Company/Institution :Røros Kobberverk | |
1927 - 1934 | Regular production | Company/Institution :Røros Kobberverk | |
1934 - 1934 | Geophysics | Company/Institution :Geofysisk Malmleting | |
1937 - 1940 | Regular production | Company/Institution :Røros Kobberverk | |
1939 - 1939 | Geophysics | Company/Institution :Geofysisk Malmleting | |
1942 - 1942 | Geophysics | Company/Institution :Geofysisk Malmleting | |
1997 - 1997 | Sampling | Company/Institution :NGU |
Mineralization |
Era: | Paleozoic | Period: | Ordovician | |
Genesis: | Volcex | Form: | Plate | |
Main texture: | Banded | Min. distribution: | Massive (>50 % ore minerals) |
Main grain size: | Fine grained (< 1 mm) | Main alteration: | Sericitisation |
Strike/Dip: | Direction: | |||
Plunge: |
Stratigraphic classification of host rock |
Era: | Paleozoic | Period: | Ordovician |
Province: | Caledonides | |
Geotec.unit: | Røros Nappe Complex | |
Tectonic complex: | Essandsjø Nappe | |
Igneous complex: |
Group: | Aursund Group | Formation: | Røsjø Formation |
Mineralogy |
Relationship | Mineral | Amount | |
Gangue mineral | Quartz | Major mineral (>10%) | |
Gangue mineral | Sericite | Major mineral (>10%) | |
Gangue mineral | Chlorite | Major mineral (>10%) | |
Gangue mineral | Carbonate | Subordinate mineral (1-10%) | |
Ore mineral | Pyrite | Major mineral (>10%) | |
Ore mineral | Pyrrhotite | Subordinate mineral (1-10%) | |
Ore mineral | Sphalerite | Subordinate mineral (1-10%) | |
Ore mineral | Chalcopyrite | Subordinate mineral (1-10%) | |
Ore mineral | Galena | Accessory mineral (<1%) |
Lithology: |
Relationship | Rock | Origin | |
Wall rock | Chlorite-mica schist | Sedimentary Original rock :Greywacke |
|
Metamorphic facies :Greenschist |
Structures |
Location: | Type: | Orientation(360 gr.): | Relation to min.: | |
Wall rock | Foliation | Strike/Dip :29 / 22 | Post-mineralisation ;...Effect :Controls | |
Wall rock | Foliation | Strike/Dip :337 / 18 | Post-mineralisation ;...Effect :Controls | |
Wall rock | Fold axis | Dir./Plunge :29 / 5 | Post-mineralisation ;...Effect :Controls |
Information(s) in free text format |
Free text |
The Christianus Sextus mine consists of two thin flat-lying, plate-like ore bodies 10–15 m apart. The upper zone consists predominantly of pyrite and sphalerite, whereas the lower zone was enriched in pyrrhotite and chalcopyrite. Only about 250,000 t of ore was produced from the deposit, in several periods of mining between 1723 and 1940. The massive mineralisation is surrounded by quartz-sericite schist with weak to strong impregnation of pyrite with minor sphalerite and scattered grains of chalcopyrite. This grades downwards into a zone of sericite-chlorite schist and quartz-chlorite schist with weak impregnation, mainly of chalcopyrite. This alteration extends down towards the lower ore zone. |
Bibliography: |
From NGU's Reference Archive: |
Brækken, H. , 1934 |
Elektriske (elektromagnetiske) undersøkelse Christianus Sextus |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2;8 pages |
Abstract: | |
Undersøkelsen må naturlig nok betraktes som forsøk såvel av metode som av instrumenter. Rapporten innleder med å forklare den elektromagnetiske måle- metode. Det ble utført 500 per elektromagnetiske induktiver målinger - felt- målinger - innenfor kabelsløyfer utlagt på bakken (Turammålinger). Dessuten ble det utført 500 per. ekvipotensialmålinger med direkte strømtilførsel til undergrunnen. Det ble målt i 3 områder: 1. Leirgruva, nedenfor kvartsbruddet ved den gamle vei til Storwartz Grube. 2. Bukstjern i Molingdalen 3. Christianus Sextus Grube. Det ble observert indikasjoner bare i området ved Christianus Sextus Grube. |
Sakshaug, G.; Brækken, H. , 1939 |
Elektrisk (elektromagnetisk) undersøkelse Sextus og Kongens Gruber |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.16;13 pages |
Abstract: | |
Formålet med målingene var å påvise mulige fortsettelser av de gamle fore- komster og å finne eventuelle nye forekomster i nærheten. Det samlede under- søkte areal er ca. 12 km2. Undersøkelsen ble utført ved elektromagnetiske målinger (Turam), del ved induktiv, Dels ved konduktiv strømtilførsel til undergrunnen. I området ved Sextus Grube ble det ikke observert indikasjoner av betydning utenfor gruben. Over gruben ble det observert indikasjoner som tyder på gjenstående malm- partier av liten utstrekning. I området ved Kongens Grube ble det observert svake indikasjoner over dag- skjæringen. Taubanen mellom Kongens Grube og Rødalen Grube hindret her mer detaljerte undersøkelser. Syd for Kongens Grube ble det påvist fortløpende og tildels sterkt ledende soner i ca. 2.5 km lengde. Indikasjonene forekommer langs en linje som løper omtrent paralellt med Kongens Grube. Det anbefales diamantboring i dette strøket. |
Singsaas, Per; Brækken, H. , 1942 |
Elektromagnetisk undersøkelse Mugg-gruben og Nord for Sextus |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.30;17 pages |
Abstract: | |
Mugg-grubefeltet. Fra grubedriften er kjent at forekomsten har utpreget linealform, og er utdrevet i en lengde av 1 400 meter. Malmens bredde er ca. 100 meter. Malmlinealen ligger stort sett horisontalt og har retning ca. NV-SØ. Det var stilt som oppgave å fastlegge videre utstrekning og forløp av Mugg-grubens malm. Samtidig skulle det foretas undersøkelser for å finne mulige hittil ukjente malmer i grubens nærhet. Det ble foretatt el.magn. kond. målinger ved turammetoden. Målefeltet fikk en utstrekning på ca. 11,5 km2. Ved målingene ble grubens malmsone fulgt i en lengde av ca. 2 400 meter regnet fra utgåendet. En ny sone ble funnet nordvest for Mugg-grubens malm. Sonen ble fulgt over en lengde av ca. 3 500 meter. Den har samme akseretning som Mugg-grubens malm. Ved Lille Mugg-gruben ble det ikke påvist sterkere ledende soner. I rapporten er det anvist et antall punkter hvor det kan være aktuelt å foreta boringer. Feltet nord for Sextus. Det ble her foretatt Turammålinger i et 2 900 meter langt og 900 meter bredt område. I søndre del av feltet - henimot Sextus Grube - ble det påvist et antall korte og svakt ledende soner. |
References not to be found in NGU's Reference Archive.: |
K.L. Bøckman 1942: Rørosviddas malmforekomster, in Rørosbokkkomiteen (ed.) Rørosboka, vol 1, p.53-71. Globusforlaget A/S, Trondheim 1942. |
Johan Braastad 1920: Beskrivelse av Rørosgruberne, 56 pp. Norges Geologisk Undersøkelse 1920. |
Truls Gjestland 1996: Nordgruvfeltet ved Røros, Falkbergets rike. 50 pp. Published by Bergstuderendes Forening, Olavsgruvas venner. |
Fieldsamples |
Sample No. | Sample type | Miscellanrous | ||||
ST0184.01 | Dump |
|
||||
ST0184.02 | Dump |
|
||||
ST0184.03 | Dump |
|
||||
ST0184.04 | Dump |
|
||||
ST0184.05 | Bedrock |
|
||||
ST0184.06 | Bedrock |
|
||||
ST0184.07 | Dump |
|
||||
ST0184.08 | Dump |
|
||||
ST0184.09 | Dump |
|
||||
ST0184.14 | Dump |
|
||||
ST0184.15 | Dump |
|
||||
399718 | Dump |
|
||||
399719 | Dump |
|
||||
399720 | Dump |
|
||||
399721 | Dump |
|
||||
399722 | Dump |
|
||||
399723 | Dump |
|
||||
399724 | Dump |
|
||||
399725 | Dump |
|
NB! All analyse values are shown at the end of the printout.: |
|
Location |
County: | Trøndelag | Municipality: | Rosse (5025) |
Map 1:50000: | Røros (1720-3) | Map 1:250000: | Røros |
Coordinate system: | EU89-UTM Zone 32 |
East: | 619568 m. | North: | 6952892 m. |
Longitude: | 11.3359800 | Latitude: | 62.6870870 |
Show on map |
|
Resource |
Resource Type: | Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn) | Resource Subtype: | Copper | |
Element(s): | Kis Cu |
Importance |
Raw material meaning: | Not Assessed (reg. 18.02.2015) |
Mineralization |
Genesis: | Form: | |||
Main texture: | Min. distribution: |
Main grain size: | Main alteration: |
Strike/Dip: | Direction: | |||
Plunge: |
Stratigraphic classification of host rock |
Era: | Period: |
Province: | ||
Geotec.unit: | ||
Tectonic complex: | ||
Igneous complex: |
Group: | Formation: |
Name of Ore Province: Nordgruvefeltet |
(Object Id: 36539 69,00,00) |
|
Location |
County: | Trøndelag | Municipality: | Rosse (5025) |
Map 1:50000: | Røros (1720-3) | Map 1:250000: | Røros |
Coordinate system: | EU89-UTM Zone 32 |
East: | 617306 m. | North: | 6952353 m. |
Longitude: | 11.2914500 | Latitude: | 62.6829850 |
Show on map |
|
Resource |
Resource Type: | Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn) | Resource Subtype: | Copper | |
Element(s): | Cu Zn |
|
Location |
County: | Trøndelag | Municipality: | Rosse (5025) |
Map 1:50000: | Røros (1720-3) | Map 1:250000: | Røros |
Coordinate system: | EU89-UTM Zone 32 |
East: | 619474 m. | North: | 6956098 m. |
Longitude: | 11.3364160 | Latitude: | 62.7158680 |
Show on map |
|
Resource |
Resource Type: | Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn) | Resource Subtype: | Copper | |
Element(s): | Kis Cu |
Importance |
Raw material meaning: | Little Importance (reg. 18.02.2015) |
Resources and production |
Activity: | Pitting | Reserves: | ||
Operating method: | Historical production: |
Operations |
From - To | Activity | Comments | |
Pitting | Company/Institution :Johan Falkberget | ||
1998 - 1998 | Sampling | Company/Institution :NGU |
Mineralization |
Era: | Paleozoic | Period: | Ordovician | |
Genesis: | Unknown | Form: | ||
Main texture: | Banded | Min. distribution: | Disseminated (<20 % ore minerals) |
Main grain size: | Fine grained (< 1 mm) | Main alteration: | Silicification |
Strike/Dip: | Direction: | |||
Plunge: |
Stratigraphic classification of host rock |
Era: | Paleozoic | Period: | Ordovician |
Province: | Caledonides | |
Geotec.unit: | Røros Nappe Complex | |
Tectonic complex: | ||
Igneous complex: |
Group: | Aursund Group | Formation: |
Mineralogy |
Relationship | Mineral | Amount | |
Gangue mineral | Quartz | Major mineral (>10%) | |
Gangue mineral | Chlorite | Major mineral (>10%) | |
Gangue mineral | Muscovite | Major mineral (>10%) | |
Gangue mineral | Biotite | Subordinate mineral (1-10%) | |
Ore mineral | Chalcopyrite | Major mineral (>10%) | |
Ore mineral | Sphalerite | Major mineral (>10%) | |
Ore mineral | Magnetite | Major mineral (>10%) | |
Ore mineral | Pyrrhotite | Subordinate mineral (1-10%) | |
Ore mineral | Pyrite | Subordinate mineral (1-10%) |
Lithology: |
Relationship | Rock | Origin | |
Wall rock | Chloritic quartz schist | Sedimentary Original rock :Tuffite |
|
Metamorphic facies :Greenschist |
Structures |
Location: | Type: | Orientation(360 gr.): | Relation to min.: | |
Wall rock | Foliation | Strike/Dip :340 / 15 | Post-mineralisation ;...Effect :Controls |
Information(s) in free text format |
Free text |
Dette skjerpet ligger noen få 100 m oppe i lia ovenfor Falkbergets hjem, Ratvolden. Det er faktisk en merket sti opp til skjerpet (følg hvit merking!) fra Ratvolden. Dette var forøvrig Falkbergets eget skjerp. Det er en grop, ca 3 x 3 m i omriss og inntil 2 m dyp. Tippvolumet er ca. 30 m³. Mineralisering består av meget finkornet impregnasjon av kobberkis, sinkblende, magnetitt og mindre mengder magnetkis og pyritt. Denne opptrer dels i < 1-5 cm bånd assosiert med biotitt-klorittrike bånd, men også dels i tynne årer (< 1 cm) som kutter foliasjonen. Mineraliseringen er assosiert med intenst silisifisert biotitt-muskovitt (sericitt) skifer, dels klorittrik. |
Bibliography: |
From NGU's Reference Archive: |
Singsaas, Per; Brækken, H. , 1942 |
Elektromagnetisk undersøkelse Mugg-gruben og Nord for Sextus |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.30;17 pages |
Abstract: | |
Mugg-grubefeltet. Fra grubedriften er kjent at forekomsten har utpreget linealform, og er utdrevet i en lengde av 1 400 meter. Malmens bredde er ca. 100 meter. Malmlinealen ligger stort sett horisontalt og har retning ca. NV-SØ. Det var stilt som oppgave å fastlegge videre utstrekning og forløp av Mugg-grubens malm. Samtidig skulle det foretas undersøkelser for å finne mulige hittil ukjente malmer i grubens nærhet. Det ble foretatt el.magn. kond. målinger ved turammetoden. Målefeltet fikk en utstrekning på ca. 11,5 km2. Ved målingene ble grubens malmsone fulgt i en lengde av ca. 2 400 meter regnet fra utgåendet. En ny sone ble funnet nordvest for Mugg-grubens malm. Sonen ble fulgt over en lengde av ca. 3 500 meter. Den har samme akseretning som Mugg-grubens malm. Ved Lille Mugg-gruben ble det ikke påvist sterkere ledende soner. I rapporten er det anvist et antall punkter hvor det kan være aktuelt å foreta boringer. Feltet nord for Sextus. Det ble her foretatt Turammålinger i et 2 900 meter langt og 900 meter bredt område. I søndre del av feltet - henimot Sextus Grube - ble det påvist et antall korte og svakt ledende soner. |
Fieldsamples |
Sample No. | Sample type | Miscellanrous | ||||
ST0386.01 | Dump |
|
||||
ST0386.02 | Dump |
|
NB! All analyse values are shown at the end of the printout.: |
|
Location |
County: | Trøndelag | Municipality: | Rosse (5025) |
Map 1:50000: | Røros (1720-3) | Map 1:250000: | Røros |
Coordinate system: | EU89-UTM Zone 32 |
East: | 617232 m. | North: | 6956455 m. |
Longitude: | 11.2928590 | Latitude: | 62.7197990 |
Show on map |
|
Resource |
Resource Type: | Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn) | Resource Subtype: | Copper | |
Element(s): | Kis Cu Zn |
Importance |
Raw material meaning: | Little Importance (reg. 18.02.2015) |
Historical: | Yes , (Confirmed 30.okt.2001 by Terje Bjerkgård) |
Resources and production |
Activity: | Mining | Reserves: | ||
Operating method: | Underground mining | Historical production: | 650 thousand tons |
Products |
Element/product | Crude ore grade or quality | Reg. date | |
Cu | 3.1 % | 04.05.1998 |
Operations |
From - To | Activity | Comments | |
1770 - 1919 | Regular production | Company/Institution :Røros Kobberverk | |
1933 - 1933 | Inspection | Company/Institution :Røros Kobberverk | |
1942 - 1942 | Geophysics | Company/Institution :Geofysisk malmleting | |
1945 - 1945 | Core drilling | Company/Institution :Røros Kobberverk | |
1945 - 1945 | Geophysics | Company/Institution :Geofysisk Malmleting | |
1961 - 1961 | Geophysics | Company/Institution :NGU | |
1997 - 1997 | Sampling | Company/Institution :NGU-mineralressurser |
Mineralization |
Era: | Paleozoic | Period: | Ordovician | |
Genesis: | Volcex | Form: | Ruler | |
Main texture: | Banded | Min. distribution: | Massive (>50 % ore minerals) |
Main grain size: | Medium grained (1-3 mm) | Main alteration: | Chloritisation |
Strike/Dip: | Direction: | 313 | ||
Plunge: | 5 |
Stratigraphic classification of host rock |
Era: | Paleozoic | Period: | Ordovician |
Province: | Caledonides | |
Geotec.unit: | Røros Nappe Complex | |
Tectonic complex: | ||
Igneous complex: |
Group: | Aursund Group | Formation: | Røsjø Formation |
Mineralogy |
Relationship | Mineral | Amount | |
Gangue mineral | Biotite | Major mineral (>10%) | |
Gangue mineral | Quartz | Major mineral (>10%) | |
Gangue mineral | Chlorite | Major mineral (>10%) | |
Gangue mineral | Calcite | Subordinate mineral (1-10%) | |
Gangue mineral | Sericite | Subordinate mineral (1-10%) | |
Ore mineral | Chalcopyrite | Major mineral (>10%) | |
Ore mineral | Pyrrhotite | Major mineral (>10%) | |
Ore mineral | Sphalerite | Subordinate mineral (1-10%) | |
Ore mineral | Magnetite | Subordinate mineral (1-10%) | |
Ore mineral | Bismuth | Accessory mineral (<1%) | |
Ore mineral | Covellite | Accessory mineral (<1%) | |
Ore mineral | Cubanite | Accessory mineral (<1%) | |
Ore mineral | Valleriite | Accessory mineral (<1%) | |
Ore mineral | Dyscrasite | Accessory mineral (<1%) | |
Ore mineral | Molybdenite | Accessory mineral (<1%) | |
Ore mineral | Ilmenite | Accessory mineral (<1%) | |
Ore mineral | Pyrite | Accessory mineral (<1%) |
Lithology: |
Relationship | Rock | Origin | |
Wall rock | Chlorite-muscovite schist | Sedimentary | |
Metamorphic facies :Greenschist | |||
Wall rock | Quartz-mica schist | Sedimentary | |
Metamorphic facies :Greenschist | |||
Wall rock | Metagabbro | Intrusive Original rock :Gabbro |
|
Metamorphic facies :Greenschist |
Structures |
Location: | Type: | Orientation(360 gr.): | Relation to min.: | |
Wall rock | Foliation | Strike/Dip :214 / 10 | Post-mineralisation ;...Effect :Controls | |
Wall rock | Fold axis | Dir./Plunge :317 / 20 | Post-mineralisation ;...Effect :Controls |
Information(s) in free text format |
Free text |
The Mugg deposit forms a ruler about 2.4 km long and 60–150 m wide, but only 0.1 to 1.5 m thick. The extreme elongation is due to folding about a subhorizontal fold axis. About 650,000 t of ore was taken out of the mine between 1770 and 1919, with 5 % Cu. The deposit mainly consists of pyrrhotite-chalcopyrite mineralisation with subordinate sphalerite and pyrite. Locally, magnetite forms a major part of the ore. Fragments of quartz and schist, typically subrounded, are a very characteristic feature of the ore. These features, together with a generally irregularly veined ore, show that the ore body is strongly tectonised. |
Photo(s) from the Deposit area: |
|
Bibliography: |
From NGU's Reference Archive: |
Sakshaug, G.F.; Brækken, H. , 1945 |
Elektromagnetisk kartering i området mellom Muggruben - Kongens gr.- Rødalen grube. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.42;12 pages |
Abstract: | |
Det var stilt som oppgave å rekognosere gjenstående partier mellom tidligere undersøkte områder ved Kongens, Rødalen, Sextus og Mugg gruber (kfr rap- portene 16, 24 og 30). Det samlete areal av de gjenstående partier er ca. 31 km2. Ved foreliggende undersøkelse ble det utført 500 per. el.magn. målinger (Turam) på vanlig måte. På grunn av mannskapsmangel måtte målingene innstilles før undersøkelsene var fullført. Et areal på 22 km2 ble rekognosert. Resultater av målingene: I området øst for Store Fjellsjø ble det påvist en plateformet leder som strekker seg inn under sjøen. Målingene tyder på at lederen ikke fortsetter med styrke av betydning på vestsiden av sjøen. Det ble umiddelbart boret et hull på den indikerte leder øst for sjøen, og på- truffet 0,5 meter mektig svovelkis i 40 meter dyp. I rapporten over målingene er det foreslått videre boringer på malmsonen. |
Singsaas, Per; Brækken, H. , 1942 |
Elektromagnetisk undersøkelse Mugg-gruben og Nord for Sextus |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.30;17 pages |
Abstract: | |
Mugg-grubefeltet. Fra grubedriften er kjent at forekomsten har utpreget linealform, og er utdrevet i en lengde av 1 400 meter. Malmens bredde er ca. 100 meter. Malmlinealen ligger stort sett horisontalt og har retning ca. NV-SØ. Det var stilt som oppgave å fastlegge videre utstrekning og forløp av Mugg-grubens malm. Samtidig skulle det foretas undersøkelser for å finne mulige hittil ukjente malmer i grubens nærhet. Det ble foretatt el.magn. kond. målinger ved turammetoden. Målefeltet fikk en utstrekning på ca. 11,5 km2. Ved målingene ble grubens malmsone fulgt i en lengde av ca. 2 400 meter regnet fra utgåendet. En ny sone ble funnet nordvest for Mugg-grubens malm. Sonen ble fulgt over en lengde av ca. 3 500 meter. Den har samme akseretning som Mugg-grubens malm. Ved Lille Mugg-gruben ble det ikke påvist sterkere ledende soner. I rapporten er det anvist et antall punkter hvor det kan være aktuelt å foreta boringer. Feltet nord for Sextus. Det ble her foretatt Turammålinger i et 2 900 meter langt og 900 meter bredt område. I søndre del av feltet - henimot Sextus Grube - ble det påvist et antall korte og svakt ledende soner. |
Sakshaug, G.F. , 1961 |
Elektromagnetisk undersøkelse Mugg-gruben |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.274B;8 pages |
Abstract: | |
I 1942 foretok GM el.magn.målinger (Turam) ved Mugg-gruben (GM Rapport nr 30). Ved disse målingene ble den gamle linealformete forekomst påvist i en lengde av ca. 2 400 meter. Dessuten ble et funnet en parallellsone - Nye Mugg - som ble fulgt i en lengde av ca. 3 500 meter. Det er senere foretatt dia- mantboringer på Nye Mugg, men det ble bare påtruffet små mektigheter hoved- sakelig av magnetkis. Oppgaven ved de nye Turammålingene var å foreta en sikrere posisjonsbe- stemmelse av Nye Mugg, samt klarlegge en eventuell sammenheng mellom kissonene i Lille Mugg grube og Nye Mugg. Dessuten skulle det måles et par linjer over fortsettelsen av den gamle forekomst vest for stuffen i gruben. De nye målingene bekreftet stort sett resultatene av de gamle målingene. Kis- sonene i Lille Mugg gr. og Nye Mugg ligger i flukt med hverandre, men det ble ikke indikert noen tydelig forbindelse mellom dem. |
Øvelie, Olav , 1939 |
Geologisk-petrologisk beskrivelse av Muggrubefeltet ved Røros. |
;NTH Bergavd.;AVHANDLING |
References not to be found in NGU's Reference Archive.: |
K.L. Bøckman 1942: Rørosviddas malmforekomster, in Rørosbokkkomiteen (ed.) Rørosboka, vol 1, p.53-71. Globusforlaget A/S, Trondheim 1942. |
H. Dahle, 1894: Røros Kobberværk (1644-1894). Trykket manuskript. |
Truls Gjestland 1996: Nordgruvfeltet ved Røros, 50 pp. Falkbergets rike. Published by Bergstuderendes Forening, Olavsgruvas venner. |
Odd Erling Skjølsvold, 1993: Fra Muggruvas historie, 111 pp. Christianus Sextus Forlag, Røros 1993. |
Johan Braastad 1920: Beskrivelse av Rørosgruberne, 56 pp. Norges Geologisk Undersøkelse 1920. |
Fieldsamples |
Sample No. | Sample type | Miscellanrous | ||||
ST0186.01 | Dump |
|
||||
ST0186.02 | Dump |
|
||||
ST0186.03 | Dump |
|
||||
ST0186.04 | Dump |
|
||||
ST0186.05 | Dump |
|
||||
ST0186.06 | Dump |
|
||||
TB-RØROS 19-06 | Dump |
|
||||
TB-RØROS 19-08 | Dump |
|
||||
TB-RØROS 19-09 | Dump |
|
||||
TB-RØROS 19-10 | Dump |
|
||||
399678 | Dump |
|
||||
399679 | Dump |
|
||||
399680 | Dump |
|
||||
399681 | Dump |
|
||||
399682 | Dump |
|
NB! All analyse values are shown at the end of the printout.: |
|
Location |
County: | Trøndelag | Municipality: | Rosse (5025) |
Map 1:50000: | Røros (1720-3) | Map 1:250000: | Røros |
Coordinate system: | EU89-UTM Zone 32 |
East: | 616117 m. | North: | 6955887 m. |
Longitude: | 11.2706690 | Latitude: | 62.7150580 |
Show on map |
|
Resource |
Resource Type: | Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn) | Resource Subtype: | Copper | |
Element(s): | Kis Cu Co |
Importance |
Raw material meaning: | Little Importance (reg. 18.02.2015) |
Historical: | No , (Confirmed 30.okt.2001 by Terje Bjerkgård) |
Resources and production |
Activity: | Test mining | Reserves: | ||
Operating method: | Underground mining | Historical production: |
Products |
Element/product | Crude ore grade or quality | Reg. date | |
Cu | 05.05.1998 |
Operations |
From - To | Activity | Comments | |
Test mining | Company/Institution :? | ||
1873 | Test mining | Company/Institution :? | |
1920 - 1920 | Test mining | Company/Institution :Lars E. Moen | |
1942 - 1942 | Geophysics | Company/Institution :Geofysisk Malmleting | |
1945 - 1945 | Geophysics | Company/Institution :Geofysisk Malmleting | |
1945 - 1945 | Core drilling | Company/Institution :Røros Kobberverk | |
1961 - 1961 | Geophysics | Company/Institution :NGU | |
1997 - 1997 | Sampling | Company/Institution :NGU-mineralressurser |
Mineralization |
Era: | Paleozoic | Period: | Ordovician | |
Genesis: | Volcex | Form: | Ruler | |
Main texture: | Banded | Min. distribution: | Massive (>50 % ore minerals) |
Main grain size: | Medium grained (1-3 mm) | Main alteration: | Chloritisation |
Strike/Dip: | Direction: | |||
Plunge: |
Stratigraphic classification of host rock |
Era: | Paleozoic | Period: | Ordovician |
Province: | Caledonides | |
Geotec.unit: | Røros Nappe Complex | |
Tectonic complex: | ||
Igneous complex: |
Group: | Aursund Group | Formation: | Røsjø Formation |
Mineralogy |
Relationship | Mineral | Amount | |
Gangue mineral | Chlorite | Major mineral (>10%) | |
Gangue mineral | Sericite | Subordinate mineral (1-10%) | |
Gangue mineral | Quartz | Subordinate mineral (1-10%) | |
Gangue mineral | Calcite | Subordinate mineral (1-10%) | |
Gangue mineral | Biotite | Subordinate mineral (1-10%) | |
Ore mineral | Pyrrhotite | Major mineral (>10%) | |
Ore mineral | Sphalerite | Subordinate mineral (1-10%) | |
Ore mineral | Chalcopyrite | Subordinate mineral (1-10%) |
Lithology: |
Relationship | Rock | Origin | |
Wall rock | Chlorite-muscovite schist | Sedimentary | |
Metamorphic facies :Greenschist | |||
Wall rock | Amphibolite/metagabbro | Intrusive Original rock :Gabbro |
|
Metamorphic facies :Greenschist | |||
Wall rock | Quartz-mica schist | Sedimentary | |
Metamorphic facies :Greenschist |
Structures |
Location: | Type: | Orientation(360 gr.): | Relation to min.: | |
Wall rock | Foliation | Strike/Dip :0 / 0 | Post-mineralisation ;...Effect :Controls |
Information(s) in free text format |
Free text |
Lille Mugg ble mutet første gang 13.februar 1873, men det har vært drift tidligere på forekomsten. Lars E. Moen drev forsøksdrift rundt 1920. Geofysikk ble foretatt i områdene rundt Muggruva (ST0186) i 1942, 1945 og 1961 og en parallellsone til Muggruve-malmen, kalt Nye Mugg med en lengde på 3500 m ble påvist. Nye Mugg-sonen ligger i forbindelse med Lille Muggruva og fortsetter NV for denne. Senere diamantboringer på denne sonen har imidlertid bare påvist små mektigheter med hovedsaklig magnetkis. Lille Mugg består av en vannfylt stoll og en mindre synk ca. 60 m vest for stollen ( i retning 250 grader). Stollen går i vestlig retning (290 grader) og driften må ha vært betydelig utfra tipphaugens størrelse (ca. 1500 m³). Synken er vannfylt, noe gjenrast og nå ca. 2 m dyp. Åpningen er 5x4 m og tipphaugen utenfor er ca. 60 m³. Mineraliseringen som kun kan sees på tipphaugene, minner sterkt om Muggruvas, med massiv magnetkis med slirer av kobberkis og med hyppige fragmenter av klorittskifer og noe kvarts, typisk opptil en cm store. Imidlertid er sinkblende et vanlig innslag sammen med magnetkis, men opptrer finkornet og vanskelig å oppdage (Prøve ST0187.01). En mindre vanlig type er glimmer-klorittskifer med impregnasjoner av kobberkis og magnetkis og noe sinkblende i form av uregelmessige slirer (Prøve ST0187.02). |
Photo(s) from the Deposit area: |
|
Bibliography: |
From NGU's Reference Archive: |
Singsaas, Per; Brækken, H. , 1942 |
Elektromagnetisk undersøkelse Mugg-gruben og Nord for Sextus |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.30;17 pages |
Abstract: | |
Mugg-grubefeltet. Fra grubedriften er kjent at forekomsten har utpreget linealform, og er utdrevet i en lengde av 1 400 meter. Malmens bredde er ca. 100 meter. Malmlinealen ligger stort sett horisontalt og har retning ca. NV-SØ. Det var stilt som oppgave å fastlegge videre utstrekning og forløp av Mugg-grubens malm. Samtidig skulle det foretas undersøkelser for å finne mulige hittil ukjente malmer i grubens nærhet. Det ble foretatt el.magn. kond. målinger ved turammetoden. Målefeltet fikk en utstrekning på ca. 11,5 km2. Ved målingene ble grubens malmsone fulgt i en lengde av ca. 2 400 meter regnet fra utgåendet. En ny sone ble funnet nordvest for Mugg-grubens malm. Sonen ble fulgt over en lengde av ca. 3 500 meter. Den har samme akseretning som Mugg-grubens malm. Ved Lille Mugg-gruben ble det ikke påvist sterkere ledende soner. I rapporten er det anvist et antall punkter hvor det kan være aktuelt å foreta boringer. Feltet nord for Sextus. Det ble her foretatt Turammålinger i et 2 900 meter langt og 900 meter bredt område. I søndre del av feltet - henimot Sextus Grube - ble det påvist et antall korte og svakt ledende soner. |
Sakshaug, G.F.; Brækken, H. , 1945 |
Elektromagnetisk kartering i området mellom Muggruben - Kongens gr.- Rødalen grube. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.42;12 pages |
Abstract: | |
Det var stilt som oppgave å rekognosere gjenstående partier mellom tidligere undersøkte områder ved Kongens, Rødalen, Sextus og Mugg gruber (kfr rap- portene 16, 24 og 30). Det samlete areal av de gjenstående partier er ca. 31 km2. Ved foreliggende undersøkelse ble det utført 500 per. el.magn. målinger (Turam) på vanlig måte. På grunn av mannskapsmangel måtte målingene innstilles før undersøkelsene var fullført. Et areal på 22 km2 ble rekognosert. Resultater av målingene: I området øst for Store Fjellsjø ble det påvist en plateformet leder som strekker seg inn under sjøen. Målingene tyder på at lederen ikke fortsetter med styrke av betydning på vestsiden av sjøen. Det ble umiddelbart boret et hull på den indikerte leder øst for sjøen, og på- truffet 0,5 meter mektig svovelkis i 40 meter dyp. I rapporten over målingene er det foreslått videre boringer på malmsonen. |
Sakshaug, G.F. , 1961 |
Elektromagnetisk undersøkelse Mugg-gruben |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.274B;8 pages |
Abstract: | |
I 1942 foretok GM el.magn.målinger (Turam) ved Mugg-gruben (GM Rapport nr 30). Ved disse målingene ble den gamle linealformete forekomst påvist i en lengde av ca. 2 400 meter. Dessuten ble et funnet en parallellsone - Nye Mugg - som ble fulgt i en lengde av ca. 3 500 meter. Det er senere foretatt dia- mantboringer på Nye Mugg, men det ble bare påtruffet små mektigheter hoved- sakelig av magnetkis. Oppgaven ved de nye Turammålingene var å foreta en sikrere posisjonsbe- stemmelse av Nye Mugg, samt klarlegge en eventuell sammenheng mellom kissonene i Lille Mugg grube og Nye Mugg. Dessuten skulle det måles et par linjer over fortsettelsen av den gamle forekomst vest for stuffen i gruben. De nye målingene bekreftet stort sett resultatene av de gamle målingene. Kis- sonene i Lille Mugg gr. og Nye Mugg ligger i flukt med hverandre, men det ble ikke indikert noen tydelig forbindelse mellom dem. |
References not to be found in NGU's Reference Archive.: |
Fieldsamples |
Sample No. | Sample type | Miscellanrous | ||||
ST0187.01 | Dump |
|
||||
ST0187.02 | Dump |
|
||||
TB-RØROS 19-12 | Dump |
|
||||
399683 | Dump |
|
||||
399684 | Dump |
|
||||
399685 | Dump |
|
NB! All analyse values are shown at the end of the printout.: |
The fact sheet was created on 29.04.2024 |
Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Geological Survey of Norway |