English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Registrering 1520 - 301 Hovde kalkgruve
(Objekt Id: 37656)
(Sist oppdatert: 27.06.2025)

Lokalisering
Fylke: Møre og Romsdal Kommune: Ørsta (1520)
Kart 1:50000: Volda (1119-2) Kart 1:250000: Ålesund
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 347806 m. Nord: 6898876 m.
Lengdegrad: 6.0752680 Breddegrad: 62.1908390
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Kalk

Betydning
Råstoffbetydning: (Ingen data)


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Kalkstein % 15.10.2024

Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Kalkruva i Hovdebygda. Dagbrotet er synleg på kartet som en fordjuping. Frå øvste delen av denne fordjupinga (lengst vest) gjekk det tunellar. Slik eg har forstått det, låg tunnellane i forlenginga av øvre del av dagbrotet, i vestleg retning. Tunnellane er i dag fylte igjen med masse. Gruvesjakta strekte seg nedover mot fylkesvegen langs Sørestranda mellom Hovdebygda og Digernes og enda ca. 50-60 m ovanfor denne vegen. Nedanfor vegen var det kalkomn og kai nede ved fjorden (epost fra Harald Krøvel, Høgskulen i Volda) Kalksteinen i Hovdebruddet er løsere og mere grovkornet enn steinen i Kilde og Ørsta marmorbrudd på Digernes. (i følge Krøvel 1995) Bugge (1905) beskriv marmoren ved Ryste som middelskornig og gråkvit med ei rekkje forureinande mineral, særskild silikatmineral som glimmer, men og svovelkis i opp til centimeter store krystall.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Hovdebygda kalksteinsbrudd"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bøckman, K.L. , 1967
Norges kalksteins- og kvartsforekomster.
;Elektrokemisk A/S;FAGRAPPORT; UTREDNINGSRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5245;89 + 61 sider

Vogt, Johan H.L. , 1897
Norsk marmor
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 sider
Abstrakt:
Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie.

Bugge, Carl , 1905
VI. Kalksten og marmor i Romsdals amt
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.43;37 sider
Abstrakt:
Forkortet: In the present paper it is shown, that the Romsdalen, in the Northwestern part of Norway in the Algonkian Formation, there occur some extensive beds of lime- stone which are more fit for the carbide- and sulphite-industry than those of the Oslo region. Limestone also occurs in the environs of Trondheim and in the Northern part of Norway here occurring together with some dolomites and they commonly show rather a high percentage of magnesia. Limestones also occur in the Southern and the Western part of Norway ( Kristiansand-Stavanger-Bergen). The author has made 8 analyses of limestone from Romsdalen (p.8). Besides on pp. 10 and 11 there will be found analyses from the Oslo region, on p.13 from Northern Norway and on p.14 from the environs of Trondheim. In Romsdalen the limestone contains the following minerals: quartz, scapolite, white mica, oligoclase, apatite, pyrite, graphite, garnet, pyroxene, amphibole, biotite and occasionally a green mica. The structure of these Algonkian limestones ahow partly those features which are common with contact-metamorphic marble, partly those which are common with regional-metamorphic marble, and they are therefore likely to possess an intermediate character.

Heltzen, Anders M. , 1996
Bergverksdrift på Sunnmøre i gammel og ny tid.
;Norsk Bergverksmuseum;RAPPORT;Skrift; No.10;70 s. sider

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Krøvel, H. 2012: Kilda Marmorbrot, Digernes. Kulturminneatlas.no. Møre og Romdsal fylke. Krøvel, H. 2012a: Ørsta marmorbrot, Digernes. Kulturminneatlas.no. Møre og Romdsal fylke.


Faktaarket ble generert 13.07.2025

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2025 Norges geologiske undersøkelse