English version
MALMDATABASEN
Registrering 5035 - 006 Klepptjørna
(Objekt Id: 38)
(Sist oppdatert: 16.02.2005)

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Stjørdal (5035)
Kart 1:50000: Stjørdal (1621-1) Kart 1:250000: Trondheim
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 596359 m. Nord: 7025282 m.
Lengdegrad: 10.9252110 Breddegrad: 63.3432640
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon: ,2 tusen tonn


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1679 - 1686 Regulær drift Selskap/Institusjon:Mostadmarkens jernverk
1996 - 1996 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Vulkeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 340 / 40 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Trondheimsdekkekomplekset
Tektonisk complex: Støren Nappe
Intrusivt komplex:
Gruppe: Støren Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Amfibol Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Epidot Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Hematitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Jasper Sedimentær
Opprinnelig bergart :Eksalitt
Metamorf fase :Grønnskifer
Vertsbergart Greenstone Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :340 / 40 Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Historikk for forekomstene og jernverket i Mostadmarka: Mostadmarken jernverks historie strekker seg helt tilbake til ca. 1650, da det ble gjort malmfunn i Vennafjellet, og jernverket ble stiftet i 1653. Første masovnblåsing skjedde i 1657. Christian Richter overtok som direktør i 1665. Han skrev befaringsrapport for gruvene datert 15.06.1686. Det ble i siste halvdel av 1600-tallet satt i gang drift flere steder i Mostadmarka. Driftsperioder i verkets hovedgruve, Grønligruben, var 1657 - 75 (denne første perioden er noe tvilsom, da Grønligruben ikke er nevnt i Richters rapport fra 1686), 1689 - 95, 1758 - 1813 og 1822 - 34. Alle gruvene, med unntak av Grønligruben, ble lagt ned i 1695, da de ble regnet som mer eller mindre uttømt. Ny masovn ble bygget i 1760 og malm ble hentet fra Sunnmøre, Smøla og seinere Rana. I 1813 tok gruvedriften i Vennafjellet slutt og Grønligruben ble lagt øde. I 1822 ble Grønligruben lenset og satt i drift igjen, men den ble stanset for godt i 1834, da vann flommet inn i den sjakta som ble drevet under Grønlivann, og gruva ble slått konkurs. Rundt 1880 fikk verket malm fra Hitra, Tydal og Rana. I 1880 var råjernslageret oppbrukt og driften ble stanset for godt. J. H. L. Vogt (1910) har en kort historisk oversikt: "Det ble drevet 1657 - 1675, 1689 - 1695, gjenoptaget i 1758, og så, om end med flere afbrydelser, drevet til 1870. Verkets produktion i årene 1851 - 70 udgjorde i sum ikke mere end ca. 13 000 tons rujern. Fra den ældre tid foreligger delvis produktionsstatistik for nogle år (1764, 1767, 1781, 1791, 1792) med gjennemsnitlig udbringende i disse år 100 - 150 tons rujern årlig. Alt i alt har verket, at dømme efter de ældre, om end sparsomme beretninger ikke producert så meget som 12 500 tons rujern, kanske nærmest omkring 10 000 tons, men selv dette er muligens for høyt regnet. Det vil sige, det malmkvantum, som verket forsmeltede, kan i sum ikke sættes til mere end 25 - 30 000 tons, i hvert fald ikke til så meget som 40 000 tons rujern." Etter de tidligere driftsperioder med uttak og utvinning av jern fra magnetitt og hematitt, ble det i perioden 1865 - 1920 konsentrert på malmforekomstenes innhold av svovelkis. Iflg. Bugge (1911) ble det like etter århundreskiftet sendt ca. 200 tonn svovelkis til en cellulosefabrikk. De fleste steder bestod vasskisene av både sulfid- og oksydfacies, som det var mulig å skeide fra hverandre til ganske rene produkter. Driftsundersøkelser med tanke på svovelkis på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet har foregått i regi av forskjellige interessenter. I 1911 ble forøvrig "A/S Mostadmarkens hematit- og magnetjerngruber" stiftet (Bergarkivrapport nr. 4460), men dette førte sannsynligvis ikke til praktiske resultater i Mostadmarkgruvene. "Mostadmark jernverks venner" har siden 1994 gjenfunnet og registrert et stort antall av de gamle gruver og skjerp i Mostadmarka. Klepptjørna gruve var i drift fra 1679 til 1686. Den er omtalt i befaringsrapporten til Christian Richter fra 1686 og var regnet for å ha vært den beste gruva i Mostadmarka fram til da. Det var produsert over 200 tonn jernmalm, men var så godt som uttømt under Richters befaring. Gruva ligger 30 m nord for Klepptjønna og vises som et N-S-gående 10 x 5 m stort vannfylt hull. Det skal visstnok være 6-7 m dypt. Det er finkornet grønnstein/grønnskifer i heng. Liggen er ikke blottet og malmsonen er ikke tilgjengelig. Fra tippmateriale å bedømme er den mest typiske mineraliseringstypen semi-massiv til massiv og består av magnetitt(-hematitt)-bånd av 2-3 cm mektighet som veksler med umineraliserte (til svakt disseminerte) bånd av jaspis (prøve 02) eller amfibolrike (prøve 01) bånd. I de finkornete amfibolrike bånd er det vanlig med tynne, noen- mm-lange amfibolnåler. Typisk er det også med linseformige aggregater av svært finkornet magnetitt med mm-smal hvit kvartsrand, samt de litt grovere (opptil 1 mm) magnetitt (euhedral)-hematitt-bånd i vekselbånding med jaspis og amfibol (prøve 03). Det synes også å være bånding i større skala, dm-skala, av jaspisdominert og amfiboldominert mineralisering. Epidotårer og endel hvit kvarts er også vanlig. Enkelte stuffer av noen-dm-mektige (hvit)kvartslinser i grønnskiferen.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Vogt, J.H.L. , 1910
Norges jernmalmforekomster
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.51;225 sider
Abstrakt:
Magmatische Ausscheidungen (I-VI).

Torske, Tore , 1965
Geology of the Mostadmarka and Selbustrand area, Trøndelag.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.232;1-83 + ka sider
Abstrakt:
The bedrock of the area consists of metamorphic epiclastic, volcanic, and intrusive rocks of assumed Lower Ordovician age, assigned to, and lithologically matching the rocks of, the Røros, Støren and Lower Hovin Groups of the Trondheim Region. A detailed petrographic description of the rock varieties is given. The metamorphic grade of all rocks corresponds to the Greenschist Facies. - Small ore deposits occur in connection with the volcanic rocks. They comprise pyrite-pyrrhotite ores of the Leksdal Type, mixed pyrite-magnetite ores, and iron oxide ores. - Lithological variations of the sedimentary rocks is tentatively correlated with events during the early periods of the Caledonian Orogeny. - The volcanism within the area seems to have started with a phase of explosive activity, followed by extrusion (mostly submarine) of copious amounts of spilitic lavas; towards the end of the main period of volcanism a new episode of explosive activity has produced what is called the upper pyroclastic horizon, comprising rocks ranging from coarse volcanic breccia to finegrained tuffs. - The intrusive rocks consist mainly of saussurite gabbros and quartz keratophyres. The latter are thought to be intrusive rather than effusive, and evidence is offered to support this. In some places the character of pyroclastic material points to a quartz keratophyre parentage. Thus, quartz keratophyres may have occurred both as intrusive and volcanic rocks.

Bugge, Carl , 1911
Svovelkis- og jernmalmforekomster øst for Jøaas i Lunke annex til Stjørdalens hovedsogn.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 262;6 sider
Abstrakt:
Forekomster: 30300 Nonshaug 32 5936 70239, 30300 Litlekleivdalen 32 5908 70257. Breksjemalmene i Grønligruven bør ikke gjøres til gjenstand for store om- kostninger før det er bragt på det rene om feltet forøvrig er drivverdig. Gangene av magnetitt og svovelkis bør undersøkes med en så billig forsøks- drift som mulig. Det bør klarlegges om magnetitt og svovelkis begge fort- setter sammen til store dyp, i hvilket tilfelle drivverdigheten er ytterst tvilsom. Dersom magnetitten kun finnes øverst, mens svovelkis tiltar mot dypet, kan forekomsten bli drivverdig og kanskje meget lønnsom. Dersom det omvendte var tilfelle, er drivverdighet lite trolig. Det anbefales at forekomstene blir gjenstand for en billig prøvedrift.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NT0038.01 Tipprøve
Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken
Kommentar: Fine grained, semi-massive magnetite mineralisation in jasper-amphibole schist.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NT0038.02 Tipprøve
Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken
Kommentar: Fine grained jasper with semi-massive magnetite and a little hemtite.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NT0038.03 Tipprøve
Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken
Kommentar: Fine grained, amphibole-banded magnetite-hematite mineralisation.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 5035 - 006 Klepptjørna

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)
Prøvenr. Prøvetype Cu* Zn* Pb* Co* Ni* Ag* Au#
NT0038.01 Tipprøve 50 86 7 5 13 -.3 98.0
NT0038.02 Tipprøve 7 38 44 2 4 -.3 6.0
NT0038.03 Tipprøve 23 85 6 10 21 -.3 2.0
------------------
Prøvenr. Pt# Pd# Rh# As* Cd* Ba* Mo* Sb* Bi*
NT0038.01 3.0 3.0 -1.0 -2 -.2 3 -1.00 -2 -2
NT0038.02 2.0 1.0 -1.0 -2 .5 7 -1.00 -2 -2
NT0038.03 1.0 1.0 -1.0 -2 -.2 49 -1.00 3 3
------------------
Prøvenr. S% V* Cr* Mn* Fe% Th* U* W* Sr*
NT0038.01 .10 54 16 1270 21.10 4.00 -5.00 -2 50.0
NT0038.02 .10 36 3 1502 15.20 2.00 -5.00 -2 88.0
NT0038.03 .10 86 61 1337 23.42 4.00 -5.00 -2 27.0
------------------
Prøvenr. La* B*
NT0038.01 5.00 -3
NT0038.02 1.00 -3
NT0038.03 1.00 3


Faktaarket ble generert 28.01.2022

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2022 Norges geologiske undersøkelse