Norsk versjon
THE ORE DATABASE
Occurence 5035 - 011 Grønli
(Object Id: 43)
(Last updated: 16.02.2005)

Location
County: Trøndelag Municipality: Stjørdal (5035)
Map 1:50000: Stjørdal (1621-1) Map 1:250000: Trondheim
Coordinate system: EU89-UTM Zone 32
East: 600739 m. North: 7025662 m.
Longitude: 11.0128980 Latitude: 63.3454660
Show on map

Resource
Resource Type: Ferrous metals(Fe, Mn, Ti) Resource Subtype: Iron
Element(s): Fe
Importance
Raw material meaning: Little Importance (reg. 18.02.2015)
Historical: Yes , (Confirmed 16.feb.2005 by Agnes Raaness)

Resources and production
Activity: Mining Reserves:
Operating method: Open pit and underground mining Historical production:


Operations
From - To Activity Comments
1657 - 1675 Regular production Company/Institution :Mostadmarken jernverk
1689 - 1695 Regular production Company/Institution :Mostadmarken jernverk
1758 - 1813 Regular production Company/Institution :Mostadmarken jernverk
1822 - 1834 Regular production Company/Institution :Mostadmarken jernverk
1996 - 1996 Sampling Company/Institution :NGU

Mineralization
Era: Paleozoic Period:
Genesis: Volcex Form: Layer
Main texture: Banded Min. distribution: Massive (>50 % ore minerals)
Main grain size: Fine grained (< 1 mm) Main alteration:
Strike/Dip: 40 / 70 Direction: 60
Plunge: 55
Stratigraphic classification of host rock
Era: Paleozoic Period:
Province: Caledonides
Geotec.unit: Trondheim Nappe Complex
Tectonic complex: Støren Nappe
Igneous complex:
Group: Støren Formation:

Mineralogy
Relationship Mineral Amount
Gangue mineral Amphibole Major mineral (>10%)
Gangue mineral Quartz Major mineral (>10%)
Gangue mineral Chlorite Major mineral (>10%)
Gangue mineral Epidote Subordinate mineral (1-10%)
Gangue mineral Carbonate Subordinate mineral (1-10%)
Gangue mineral Biotite Subordinate mineral (1-10%)
Ore mineral Hematite Major mineral (>10%)
Ore mineral Magnetite Major mineral (>10%)

Lithology:
Relationship Rock Origin
Host rock Greenschist Extrusive
Original rock :Tuff
Metamorphic facies :Greenschist

Structures
Location: Type: Orientation(360 gr.): Relation to min.:
Wall rock Primary layering Strike/Dip :40 / 70 Syn-mineralisation ;...Effect :Controls
Wall rock Fold axis Dir./Plunge :60 / 55 Post-mineralisation ;...Effect :Modifies

Information(s) in free text format
Free text
Historikk for forekomstene og jernverket i Mostadmarka: Mostadmarken jernverks historie strekker seg helt tilbake til ca. 1650, da det ble gjort malmfunn i Vennafjellet, og jernverket ble stiftet i 1653. Første masovnblåsing skjedde i 1657. Christian Richter overtok som direktør i 1665. Han skrev befaringsrapport for gruvene datert 15.06.1686. Det ble i siste halvdel av 1600-tallet satt i gang drift flere steder i Mostadmarka. Driftsperioder i verkets hovedgruve, Grønligruben, var 1657 - 75 (denne første perioden er noe tvilsom, da Grønligruben ikke er nevnt i Richters rapport fra 1686), 1689 - 95, 1758 - 1813 og 1822 - 34. Alle gruvene, med unntak av Grønligruben, ble lagt ned i 1695, da de ble regnet som mer eller mindre uttømt. Ny masovn ble bygget i 1760 og malm ble hentet fra Sunnmøre, Smøla og seinere Rana. I 1813 tok gruvedriften i Vennafjellet slutt og Grønligruben ble lagt øde. I 1822 ble Grønligruben lenset og satt i drift igjen, men den ble stanset for godt i 1834, da vann flommet inn i den sjakta som ble drevet under Grønlivann, og gruva ble slått konkurs. Rundt 1880 fikk verket malm fra Hitra, Tydal og Rana. I 1880 var råjernslageret oppbrukt og driften ble stanset for godt. J. H. L. Vogt (1910) har en kort historisk oversikt: "Det ble drevet 1657 - 1675, 1689 - 1695, gjenoptaget i 1758, og så, om end med flere afbrydelser, drevet til 1870. Verkets produktion i årene 1851 - 70 udgjorde i sum ikke mere end ca. 13 000 tons rujern. Fra den ældre tid foreligger delvis produktionsstatistik for nogle år (1764, 1767, 1781, 1791, 1792) med gjennemsnitlig udbringende i disse år 100 - 150 tons rujern årlig. Alt i alt har verket, at dømme efter de ældre, om end sparsomme beretninger ikke producert så meget som 12 500 tons rujern, kanske nærmest omkring 10 000 tons, men selv dette er muligens for høyt regnet. Det vil sige, det malmkvantum, som verket forsmeltede, kan i sum ikke sættes til mere end 25 - 30 000 tons, i hvert fald ikke til så meget som 40 000 tons rujern." Etter de tidligere driftsperioder med uttak og utvinning av jern fra magnetitt og hematitt, ble det i perioden 1865 - 1920 konsentrert på malmforekomstenes innhold av svovelkis. Iflg. Bugge (1911) ble det like etter århundreskiftet sendt ca. 200 tonn svovelkis til en cellulosefabrikk. De fleste steder bestod vasskisene av både sulfid- og oksydfacies, som det var mulig å skeide fra hverandre til ganske rene produkter. Driftsundersøkelser med tanke på svovelkis på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet har foregått i regi av forskjellige interessenter. I 1911 ble forøvrig "A/S Mostadmarkens hematit- og magnetjerngruber" stiftet (Bergarkivrapport nr. 4460), men dette førte sannsynligvis ikke til praktiske resultater i Mostadmarkgruvene. "Mostadmark jernverks venner" har siden 1994 gjenfunnet og registrert et stort antall av de gamle gruver og skjerp i Mostadmarka. Mostadmarken jernverks, uten sammenligning, største gruve, Grønligruben, ligger vel 100 m sør for østenden av vestre Grønlivann. To mindre gruver ligger ca. 200 og 400 m vestenfor, og ligger muligens langs samme malmsone. I de mange gruvene vestover, og ellers i Mostadmarka, forekommer vekslende sulfid- og oksydlag, dvs. vasskishorisonter av sulfid- og oksydfacies, mens Grønli-forekomsten er en ren oksydforekomst av magnetitt og hematitt (iallfall er det hverken i fastfjell eller tipp funnet sulfidfacies). Form og plassering av Grønligrubens strosser kan tyde på at de er drevet på en og samme foldete malmhorisont: To store strosser har retning SV - NØ. Avstanden dem imellom er i NØ 10 m, mens de løper sammen i SV. Strosse 1, den NV-ligste, er 6 m dyp, 6 m bred og 60 m lang. I NØ-enden synes det å gå en slepsynk eller stoll videre NØ-over (gjenrast). Strosse 2 er 2 - 3 m bred og 6 - 8 m dyp. Nederst, i NØ-enden, er en vannfylt synk som er målt til 28 m dyp - eldre rapporter angir dypet til 60 m. Strosse 1 og 2, som i NØ har avstand på 10 m fra hverandre, løper sammen etter 45 m (45 m SV for synken) mot SV, og fortsetter etter møtet 15 m mot SV. Strosselengden i NØ-SV-retning er altså 60 m. Et par steder er det observert foldeakser med retning 60°/55°, hvilket sannsynliggjør at malmens flanker er fulgt med de to nevnte strossene. Lagning og skifrighet er 40°/70°. 12 m øst for den vannfylte synken er det et 7 x 3 m og 2 m dypt skjerp. Her fører grønnskiferen enkelte, få-cm-mektige magnetittbånd over en mektighet på 0.5 m. Denne mineraliseringen ligger ca. 7 m strukturelt over "strosse 2 - malmen". Det er ikke mulig å avgjøre om også denne mineraliseringen har foldebetinget sammenheng med de førstnevnte, da terrenget er overdekket og en ikke har magnetiske målinger å støtte seg til. En kommer ikke til malmen noe sted i de delvis sammenraste strossene. Det er kun grønnskifer i strosseveggene. I de overgrodde tippene ses to malmtyper: finkornet massiv magnetitt-mineralisering (prøve 01), og finkornet massiv til semimassiv magnetitt-hematitt-mineralisering (prøve 02). Mineraliseringen er generelt svært finkornet, med stedvis enkelte bånd med opptil 0.5 - 1 mm stor, euhedral magnetitt.

Bibliography:
From NGU's Reference Archive:
Vogt, J.H.L. , 1910
Norges jernmalmforekomster
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.51;225 pages
Abstract:
Magmatische Ausscheidungen (I-VI).

Bang, Henry; Thun, O.; Berglann, M.J. , 1959
Aktieselskapet Mostadmarkens hematitt- og magnetittgruver.
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4460;3 pages
Abstract:
Forekomster: 30300 Nonshaug 32 5936 70239, 30300 Litlekleivdalen 32 5908 70257. Aksjeselskapet ble stiftet 12/4-1911 med en fullt innbetalt aksjekapital på kr. 300.000,- fordelt på 12 000 aksjer a kr. 25,-. Selskapets formål er prøvedrift av nevnte gruver i Lånke med det for øye å selge disse seinere. Rapporten har vedlagt en rentabilitetsberegning. Prøvedrift av gruvene viser ifølge beregningen utmerket resultat, idet overskuddet går opp til 11.7% netto pr. år.

Bugge, Carl , 1911
Svovelkis- og jernmalmforekomster øst for Jøaas i Lunke annex til Stjørdalens hovedsogn.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 262;6 pages
Abstract:
Forekomster: 30300 Nonshaug 32 5936 70239, 30300 Litlekleivdalen 32 5908 70257. Breksjemalmene i Grønligruven bør ikke gjøres til gjenstand for store om- kostninger før det er bragt på det rene om feltet forøvrig er drivverdig. Gangene av magnetitt og svovelkis bør undersøkes med en så billig forsøks- drift som mulig. Det bør klarlegges om magnetitt og svovelkis begge fort- setter sammen til store dyp, i hvilket tilfelle drivverdigheten er ytterst tvilsom. Dersom magnetitten kun finnes øverst, mens svovelkis tiltar mot dypet, kan forekomsten bli drivverdig og kanskje meget lønnsom. Dersom det omvendte var tilfelle, er drivverdighet lite trolig. Det anbefales at forekomstene blir gjenstand for en billig prøvedrift.

Bang, Henry , 1910
Rapport over Leksdalens hematitt- og magnetittgruver.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2419;3 pages
Abstract:
A. Hematittgruven; gruven leverte råstoff til Mostadmarkens jernverk i 1840-årene. Feltets utstrekning er ca. 6 km, og mektigheten er stedvis opptil 13 meter. Malmen består av rødjernstein og jernglans. Gehalten varierer fra 36-44% hematitt. Fordeler med gruvefeltet; lav anleggskapital fordi kai unngåes, billige transportforhold, lave utbrytningskostnader, malmen kan eksporteres. En sannsynlighetsberegning tilsier tilstedeværelsen av i hvert fall 87.000.000 tonn drivbar hematitt. B. Magnetittgruven; ligger 200 m fra hematittforekomsten, og i hengen av denne. Mektigheten varierer mellom 10 og 22 m. Feltet består av to parallelle ganger. Det er flere gruver i forekomsten. Analyse viser 31-33.76% magnetitt. Feltets utstrekning er ca. 6 km. En sannsynlighetsberegning tilsier ca. 131.000.000 tonn magnetitt. Forekomster: 30326 Hosjevollen 32 6082 70293, 30330 Ytterås 32 6080 70325. Forekomstnr. forts.: 30330.

Torske, Tore , 1965
Geology of the Mostadmarka and Selbustrand area, Trøndelag.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.232;1-83 + ka pages
Abstract:
The bedrock of the area consists of metamorphic epiclastic, volcanic, and intrusive rocks of assumed Lower Ordovician age, assigned to, and lithologically matching the rocks of, the Røros, Støren and Lower Hovin Groups of the Trondheim Region. A detailed petrographic description of the rock varieties is given. The metamorphic grade of all rocks corresponds to the Greenschist Facies. - Small ore deposits occur in connection with the volcanic rocks. They comprise pyrite-pyrrhotite ores of the Leksdal Type, mixed pyrite-magnetite ores, and iron oxide ores. - Lithological variations of the sedimentary rocks is tentatively correlated with events during the early periods of the Caledonian Orogeny. - The volcanism within the area seems to have started with a phase of explosive activity, followed by extrusion (mostly submarine) of copious amounts of spilitic lavas; towards the end of the main period of volcanism a new episode of explosive activity has produced what is called the upper pyroclastic horizon, comprising rocks ranging from coarse volcanic breccia to finegrained tuffs. - The intrusive rocks consist mainly of saussurite gabbros and quartz keratophyres. The latter are thought to be intrusive rather than effusive, and evidence is offered to support this. In some places the character of pyroclastic material points to a quartz keratophyre parentage. Thus, quartz keratophyres may have occurred both as intrusive and volcanic rocks.

Fieldsamples
Sample No. Sample type Miscellanrous
NT0043.01 Dump
Sampler: Wilberg/...Stored: Løkken
Comment: Fine grained massive magnetite mineralisation.
No. of registrated element analyses = 1
NT0043.02 Dump
Sampler: Wilberg/...Stored: Løkken
Comment: Fine grained massive magnetite-hematite mineralisation.
No. of registrated element analyses = 1
NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

Name of Locality: Skjerp 1
(Object Id: 405 11,01,00)

Location
County: Trøndelag Municipality: Stjørdal (5035)
Map 1:50000: Stjørdal (1621-1) Map 1:250000: Trondheim
Coordinate system: EU89-UTM Zone 32
East: 600559 m. North: 7025702 m.
Longitude: 11.0093280 Latitude: 63.3458750
Show on map

Resource
Resource Type: Ferrous metals(Fe, Mn, Ti) Resource Subtype: Iron
Element(s): Fe
Resources and production
Activity: Pitting Reserves:
Operating method: Historical production:


Operations
From - To Activity Comments
1996 - 1996 Inspection Company/Institution :NGU

Mineralogy
Relationship Mineral Amount
Gangue mineral Chlorite Major mineral (>10%)
Gangue mineral Quartz Major mineral (>10%)
Gangue mineral Amphibole Major mineral (>10%)
Ore mineral Hematite Major mineral (>10%)
Ore mineral Magnetite Major mineral (>10%)

Lithology:
Relationship Rock Origin
Wall rock Greenschist Extrusive
Original rock :Tuff
Metamorphic facies :Greenschist

Structures
Location: Type: Orientation(360 gr.): Relation to min.:
Host rock Primary layering Strike/Dip :280 / 70 Syn-mineralisation ;...Effect :Controls

Information(s) in free text format
Free text
Skjerp 1: Ligger ca. 200 m VNV for hovedforekomsten og 50 m sør for vestre Grønlivann. Det består av en 10 x 2 m stor vannfylt synk med Ø-V-retning. Lagning og skifrighet er her 280°/70°. Malmsonen er ikke mulig å komme til - den er maksimalt 1 m mektig. En mulig, liten tipp er fullstendig overgrodd. 10 m mot vest er det en liten vannfylt grop uten tipp.

Name of Locality: Skjerp 2
(Object Id: 406 11,02,00)

Location
County: Trøndelag Municipality: Stjørdal (5035)
Map 1:50000: Stjørdal (1621-1) Map 1:250000: Trondheim
Coordinate system: EU89-UTM Zone 32
East: 600319 m. North: 7025692 m.
Longitude: 11.0045300 Latitude: 63.3458530
Show on map

Resource
Resource Type: Ferrous metals(Fe, Mn, Ti) Resource Subtype: Iron
Element(s): Fe
Resources and production
Activity: Test mining Reserves:
Operating method: Open pit mining Historical production:


Operations
From - To Activity Comments
1996 - 1996 Inspection Company/Institution :NGU

Lithology:
Relationship Rock Origin
Wall rock Greenschist Extrusive
Original rock :Tuff
Metamorphic facies :Greenschist

Structures
Location: Type: Orientation(360 gr.): Relation to min.:
Wall rock Schistosity Strike/Dip :70 / 90 Post-mineralisation ;...Effect :Modifies

Information(s) in free text format
Free text
Skjerp 2: Knapt 250 m vest for skjerp 1 og 50 m sør for vestre Grønlivann er det nok en vannfylt synk, 20 m lang, 3 m bred og 5 m dyp ned til vannspeilet. Retningen er omlag Ø-V, men svinger endel. Lagning og skifrighet er 70°/90°. Mineralisering er ikke blottet. Det er en ca. 300 m3 stor overgrodd tipp. Malmen må være fraktet bort - det er nesten bare grønnskifer, med enkelte cm-mektige bånd med semimassiv magnetitt i grønnskifer og grønnstein. Enkelte kvartslinser.


Analyse Results
from
Deposit Area 5035 - 011 Grønli

Element analyses

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative values means below detection limit value.)
Sample No. Sample Type Cu* Zn* Pb* Co* Ni* Ag* Au#
NT0043.01 Dump 42 125 9 16 37 -.3 2.0
NT0043.02 Dump 26 107 8 14 19 -.3 3.0
------------------
Sample No. Pt# Pd# Rh# As* Cd* Ba* Mo* Sb* Bi*
NT0043.01 1.0 -1.0 -1.0 -2 -.2 -1 -1.00 -2 -2
NT0043.02 2.0 1.0 -1.0 -2 -.2 10 -1.00 -2 -2
------------------
Sample No. V* Cr* Mn* Fe% Th* U* W* Sr* La*
NT0043.01 101 43 1002 23.36 8.00 -5.00 -2 21.0 14.00
NT0043.02 109 26 710 19.56 5.00 -5.00 -2 15.0 6.00
------------------
Sample No. B*
NT0043.01 -3
NT0043.02 -3


The fact sheet was created on 28.03.2024

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Geological Survey of Norway