English version
MALMDATABASEN
Registrering 5035 - 011 Grønli
(Objekt Id: 43)
(Sist oppdatert: 16.02.2005)

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Stjørdal (5035)
Kart 1:50000: Stjørdal (1621-1) Kart 1:250000: Trondheim
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 600739 m. Nord: 7025662 m.
Lengdegrad: 11.0128980 Breddegrad: 63.3454660
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Historisk: Ja , (Stadfestet 16.feb.2005 av Agnes Raaness)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dag- og underjordsdrift Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1657 - 1675 Regulær drift Selskap/Institusjon:Mostadmarken jernverk
1689 - 1695 Regulær drift Selskap/Institusjon:Mostadmarken jernverk
1758 - 1813 Regulær drift Selskap/Institusjon:Mostadmarken jernverk
1822 - 1834 Regulær drift Selskap/Institusjon:Mostadmarken jernverk
1996 - 1996 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Vulkeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 40 / 70 Retning: 60
Feltstupning: 55
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Trondheimsdekkekomplekset
Tektonisk complex: Støren Nappe
Intrusivt komplex:
Gruppe: Støren Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Amfibol Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kloritt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Epidot Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Karbonat Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Hematitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Greenschist Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Sidebergart Primær lagning Strøk/Fall :40 / 70 Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
Sidebergart Foldeakse Retn./Stupn. :60 / 55 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Historikk for forekomstene og jernverket i Mostadmarka: Mostadmarken jernverks historie strekker seg helt tilbake til ca. 1650, da det ble gjort malmfunn i Vennafjellet, og jernverket ble stiftet i 1653. Første masovnblåsing skjedde i 1657. Christian Richter overtok som direktør i 1665. Han skrev befaringsrapport for gruvene datert 15.06.1686. Det ble i siste halvdel av 1600-tallet satt i gang drift flere steder i Mostadmarka. Driftsperioder i verkets hovedgruve, Grønligruben, var 1657 - 75 (denne første perioden er noe tvilsom, da Grønligruben ikke er nevnt i Richters rapport fra 1686), 1689 - 95, 1758 - 1813 og 1822 - 34. Alle gruvene, med unntak av Grønligruben, ble lagt ned i 1695, da de ble regnet som mer eller mindre uttømt. Ny masovn ble bygget i 1760 og malm ble hentet fra Sunnmøre, Smøla og seinere Rana. I 1813 tok gruvedriften i Vennafjellet slutt og Grønligruben ble lagt øde. I 1822 ble Grønligruben lenset og satt i drift igjen, men den ble stanset for godt i 1834, da vann flommet inn i den sjakta som ble drevet under Grønlivann, og gruva ble slått konkurs. Rundt 1880 fikk verket malm fra Hitra, Tydal og Rana. I 1880 var råjernslageret oppbrukt og driften ble stanset for godt. J. H. L. Vogt (1910) har en kort historisk oversikt: "Det ble drevet 1657 - 1675, 1689 - 1695, gjenoptaget i 1758, og så, om end med flere afbrydelser, drevet til 1870. Verkets produktion i årene 1851 - 70 udgjorde i sum ikke mere end ca. 13 000 tons rujern. Fra den ældre tid foreligger delvis produktionsstatistik for nogle år (1764, 1767, 1781, 1791, 1792) med gjennemsnitlig udbringende i disse år 100 - 150 tons rujern årlig. Alt i alt har verket, at dømme efter de ældre, om end sparsomme beretninger ikke producert så meget som 12 500 tons rujern, kanske nærmest omkring 10 000 tons, men selv dette er muligens for høyt regnet. Det vil sige, det malmkvantum, som verket forsmeltede, kan i sum ikke sættes til mere end 25 - 30 000 tons, i hvert fald ikke til så meget som 40 000 tons rujern." Etter de tidligere driftsperioder med uttak og utvinning av jern fra magnetitt og hematitt, ble det i perioden 1865 - 1920 konsentrert på malmforekomstenes innhold av svovelkis. Iflg. Bugge (1911) ble det like etter århundreskiftet sendt ca. 200 tonn svovelkis til en cellulosefabrikk. De fleste steder bestod vasskisene av både sulfid- og oksydfacies, som det var mulig å skeide fra hverandre til ganske rene produkter. Driftsundersøkelser med tanke på svovelkis på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet har foregått i regi av forskjellige interessenter. I 1911 ble forøvrig "A/S Mostadmarkens hematit- og magnetjerngruber" stiftet (Bergarkivrapport nr. 4460), men dette førte sannsynligvis ikke til praktiske resultater i Mostadmarkgruvene. "Mostadmark jernverks venner" har siden 1994 gjenfunnet og registrert et stort antall av de gamle gruver og skjerp i Mostadmarka. Mostadmarken jernverks, uten sammenligning, største gruve, Grønligruben, ligger vel 100 m sør for østenden av vestre Grønlivann. To mindre gruver ligger ca. 200 og 400 m vestenfor, og ligger muligens langs samme malmsone. I de mange gruvene vestover, og ellers i Mostadmarka, forekommer vekslende sulfid- og oksydlag, dvs. vasskishorisonter av sulfid- og oksydfacies, mens Grønli-forekomsten er en ren oksydforekomst av magnetitt og hematitt (iallfall er det hverken i fastfjell eller tipp funnet sulfidfacies). Form og plassering av Grønligrubens strosser kan tyde på at de er drevet på en og samme foldete malmhorisont: To store strosser har retning SV - NØ. Avstanden dem imellom er i NØ 10 m, mens de løper sammen i SV. Strosse 1, den NV-ligste, er 6 m dyp, 6 m bred og 60 m lang. I NØ-enden synes det å gå en slepsynk eller stoll videre NØ-over (gjenrast). Strosse 2 er 2 - 3 m bred og 6 - 8 m dyp. Nederst, i NØ-enden, er en vannfylt synk som er målt til 28 m dyp - eldre rapporter angir dypet til 60 m. Strosse 1 og 2, som i NØ har avstand på 10 m fra hverandre, løper sammen etter 45 m (45 m SV for synken) mot SV, og fortsetter etter møtet 15 m mot SV. Strosselengden i NØ-SV-retning er altså 60 m. Et par steder er det observert foldeakser med retning 60°/55°, hvilket sannsynliggjør at malmens flanker er fulgt med de to nevnte strossene. Lagning og skifrighet er 40°/70°. 12 m øst for den vannfylte synken er det et 7 x 3 m og 2 m dypt skjerp. Her fører grønnskiferen enkelte, få-cm-mektige magnetittbånd over en mektighet på 0.5 m. Denne mineraliseringen ligger ca. 7 m strukturelt over "strosse 2 - malmen". Det er ikke mulig å avgjøre om også denne mineraliseringen har foldebetinget sammenheng med de førstnevnte, da terrenget er overdekket og en ikke har magnetiske målinger å støtte seg til. En kommer ikke til malmen noe sted i de delvis sammenraste strossene. Det er kun grønnskifer i strosseveggene. I de overgrodde tippene ses to malmtyper: finkornet massiv magnetitt-mineralisering (prøve 01), og finkornet massiv til semimassiv magnetitt-hematitt-mineralisering (prøve 02). Mineraliseringen er generelt svært finkornet, med stedvis enkelte bånd med opptil 0.5 - 1 mm stor, euhedral magnetitt.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Vogt, J.H.L. , 1910
Norges jernmalmforekomster
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.51;225 sider
Abstrakt:
Magmatische Ausscheidungen (I-VI).

Bang, Henry; Thun, O.; Berglann, M.J. , 1959
Aktieselskapet Mostadmarkens hematitt- og magnetittgruver.
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4460;3 sider
Abstrakt:
Forekomster: 30300 Nonshaug 32 5936 70239, 30300 Litlekleivdalen 32 5908 70257. Aksjeselskapet ble stiftet 12/4-1911 med en fullt innbetalt aksjekapital på kr. 300.000,- fordelt på 12 000 aksjer a kr. 25,-. Selskapets formål er prøvedrift av nevnte gruver i Lånke med det for øye å selge disse seinere. Rapporten har vedlagt en rentabilitetsberegning. Prøvedrift av gruvene viser ifølge beregningen utmerket resultat, idet overskuddet går opp til 11.7% netto pr. år.

Bugge, Carl , 1911
Svovelkis- og jernmalmforekomster øst for Jøaas i Lunke annex til Stjørdalens hovedsogn.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 262;6 sider
Abstrakt:
Forekomster: 30300 Nonshaug 32 5936 70239, 30300 Litlekleivdalen 32 5908 70257. Breksjemalmene i Grønligruven bør ikke gjøres til gjenstand for store om- kostninger før det er bragt på det rene om feltet forøvrig er drivverdig. Gangene av magnetitt og svovelkis bør undersøkes med en så billig forsøks- drift som mulig. Det bør klarlegges om magnetitt og svovelkis begge fort- setter sammen til store dyp, i hvilket tilfelle drivverdigheten er ytterst tvilsom. Dersom magnetitten kun finnes øverst, mens svovelkis tiltar mot dypet, kan forekomsten bli drivverdig og kanskje meget lønnsom. Dersom det omvendte var tilfelle, er drivverdighet lite trolig. Det anbefales at forekomstene blir gjenstand for en billig prøvedrift.

Bang, Henry , 1910
Rapport over Leksdalens hematitt- og magnetittgruver.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2419;3 sider
Abstrakt:
A. Hematittgruven; gruven leverte råstoff til Mostadmarkens jernverk i 1840-årene. Feltets utstrekning er ca. 6 km, og mektigheten er stedvis opptil 13 meter. Malmen består av rødjernstein og jernglans. Gehalten varierer fra 36-44% hematitt. Fordeler med gruvefeltet; lav anleggskapital fordi kai unngåes, billige transportforhold, lave utbrytningskostnader, malmen kan eksporteres. En sannsynlighetsberegning tilsier tilstedeværelsen av i hvert fall 87.000.000 tonn drivbar hematitt. B. Magnetittgruven; ligger 200 m fra hematittforekomsten, og i hengen av denne. Mektigheten varierer mellom 10 og 22 m. Feltet består av to parallelle ganger. Det er flere gruver i forekomsten. Analyse viser 31-33.76% magnetitt. Feltets utstrekning er ca. 6 km. En sannsynlighetsberegning tilsier ca. 131.000.000 tonn magnetitt. Forekomster: 30326 Hosjevollen 32 6082 70293, 30330 Ytterås 32 6080 70325. Forekomstnr. forts.: 30330.

Torske, Tore , 1965
Geology of the Mostadmarka and Selbustrand area, Trøndelag.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.232;1-83 + ka sider
Abstrakt:
The bedrock of the area consists of metamorphic epiclastic, volcanic, and intrusive rocks of assumed Lower Ordovician age, assigned to, and lithologically matching the rocks of, the Røros, Støren and Lower Hovin Groups of the Trondheim Region. A detailed petrographic description of the rock varieties is given. The metamorphic grade of all rocks corresponds to the Greenschist Facies. - Small ore deposits occur in connection with the volcanic rocks. They comprise pyrite-pyrrhotite ores of the Leksdal Type, mixed pyrite-magnetite ores, and iron oxide ores. - Lithological variations of the sedimentary rocks is tentatively correlated with events during the early periods of the Caledonian Orogeny. - The volcanism within the area seems to have started with a phase of explosive activity, followed by extrusion (mostly submarine) of copious amounts of spilitic lavas; towards the end of the main period of volcanism a new episode of explosive activity has produced what is called the upper pyroclastic horizon, comprising rocks ranging from coarse volcanic breccia to finegrained tuffs. - The intrusive rocks consist mainly of saussurite gabbros and quartz keratophyres. The latter are thought to be intrusive rather than effusive, and evidence is offered to support this. In some places the character of pyroclastic material points to a quartz keratophyre parentage. Thus, quartz keratophyres may have occurred both as intrusive and volcanic rocks.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NT0043.01 Tipprøve
Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken
Kommentar: Fine grained massive magnetite mineralisation.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NT0043.02 Tipprøve
Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken
Kommentar: Fine grained massive magnetite-hematite mineralisation.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Skjerp 1
(Objekt Id: 405 11,01,00)

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Stjørdal (5035)
Kart 1:50000: Stjørdal (1621-1) Kart 1:250000: Trondheim
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 600559 m. Nord: 7025702 m.
Lengdegrad: 11.0093280 Breddegrad: 63.3458750
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1996 - 1996 Befaring Selskap/Institusjon:NGU

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kloritt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Amfibol Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Hematitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Greenschist Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :280 / 70 Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Skjerp 1: Ligger ca. 200 m VNV for hovedforekomsten og 50 m sør for vestre Grønlivann. Det består av en 10 x 2 m stor vannfylt synk med Ø-V-retning. Lagning og skifrighet er her 280°/70°. Malmsonen er ikke mulig å komme til - den er maksimalt 1 m mektig. En mulig, liten tipp er fullstendig overgrodd. 10 m mot vest er det en liten vannfylt grop uten tipp.

Navn på lokalitet: Skjerp 2
(Objekt Id: 406 11,02,00)

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Stjørdal (5035)
Kart 1:50000: Stjørdal (1621-1) Kart 1:250000: Trondheim
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 600319 m. Nord: 7025692 m.
Lengdegrad: 11.0045300 Breddegrad: 63.3458530
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1996 - 1996 Befaring Selskap/Institusjon:NGU

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Greenschist Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Sidebergart Skifrighet Strøk/Fall :70 / 90 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Skjerp 2: Knapt 250 m vest for skjerp 1 og 50 m sør for vestre Grønlivann er det nok en vannfylt synk, 20 m lang, 3 m bred og 5 m dyp ned til vannspeilet. Retningen er omlag Ø-V, men svinger endel. Lagning og skifrighet er 70°/90°. Mineralisering er ikke blottet. Det er en ca. 300 m3 stor overgrodd tipp. Malmen må være fraktet bort - det er nesten bare grønnskifer, med enkelte cm-mektige bånd med semimassiv magnetitt i grønnskifer og grønnstein. Enkelte kvartslinser.


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 5035 - 011 Grønli

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)
Prøvenr. Prøvetype Cu* Zn* Pb* Co* Ni* Ag* Au#
NT0043.01 Tipprøve 42 125 9 16 37 -.3 2.0
NT0043.02 Tipprøve 26 107 8 14 19 -.3 3.0
------------------
Prøvenr. Pt# Pd# Rh# As* Cd* Ba* Mo* Sb* Bi*
NT0043.01 1.0 -1.0 -1.0 -2 -.2 -1 -1.00 -2 -2
NT0043.02 2.0 1.0 -1.0 -2 -.2 10 -1.00 -2 -2
------------------
Prøvenr. V* Cr* Mn* Fe% Th* U* W* Sr* La*
NT0043.01 101 43 1002 23.36 8.00 -5.00 -2 21.0 14.00
NT0043.02 109 26 710 19.56 5.00 -5.00 -2 15.0 6.00
------------------
Prøvenr. B*
NT0043.01 -3
NT0043.02 -3


Faktaarket ble generert 28.01.2022

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2022 Norges geologiske undersøkelse