English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 5035 - 011 Grønli
	(Objekt Id: 43) (Sist oppdatert: 16.02.2005)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1657 - 1675	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Mostadmarken jernverk
	1689 - 1695	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Mostadmarken jernverk
	1758 - 1813	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Mostadmarken jernverk
	1822 - 1834	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Mostadmarken jernverk
	1996 - 1996	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Vulkeks	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	40 / 70	Retning:	60
			Feltstupning:	55

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Trondheimsdekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Støren Nappe
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Støren

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Amfibol	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kloritt	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Epidot	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Karbonat	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Biotitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Hematitt	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetitt	Hovedmineral (>10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Greenschist	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Tuff
			Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Sidebergart	Primær lagning	Strøk/Fall :40 / 70	Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
	Sidebergart	Foldeakse	Retn./Stupn. :60 / 55	Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Historikk for forekomstene og jernverket i Mostadmarka: Mostadmarken jernverks historie strekker seg helt tilbake til ca. 1650, da det ble gjort malmfunn i Vennafjellet, og jernverket ble stiftet i 1653. Første masovnblåsing skjedde i 1657. Christian Richter overtok som direktør i 1665. Han skrev befaringsrapport for gruvene datert 15.06.1686. Det ble i siste halvdel av 1600-tallet satt i gang drift flere steder i Mostadmarka. Driftsperioder i verkets hovedgruve, Grønligruben, var 1657 - 75 (denne første perioden er noe tvilsom, da Grønligruben ikke er nevnt i Richters rapport fra 1686), 1689 - 95, 1758 - 1813 og 1822 - 34. Alle gruvene, med unntak av Grønligruben, ble lagt ned i 1695, da de ble regnet som mer eller mindre uttømt. Ny masovn ble bygget i 1760 og malm ble hentet fra Sunnmøre, Smøla og seinere Rana. I 1813 tok gruvedriften i Vennafjellet slutt og Grønligruben ble lagt øde. I 1822 ble Grønligruben lenset og satt i drift igjen, men den ble stanset for godt i 1834, da vann flommet inn i den sjakta som ble drevet under Grønlivann, og gruva ble slått konkurs. Rundt 1880 fikk verket malm fra Hitra, Tydal og Rana. I 1880 var råjernslageret oppbrukt og driften ble stanset for godt. J. H. L. Vogt (1910) har en kort historisk oversikt: "Det ble drevet 1657 - 1675, 1689 - 1695, gjenoptaget i 1758, og så, om end med flere afbrydelser, drevet til 1870. Verkets produktion i årene 1851 - 70 udgjorde i sum ikke mere end ca. 13 000 tons rujern. Fra den ældre tid foreligger delvis produktionsstatistik for nogle år (1764, 1767, 1781, 1791, 1792) med gjennemsnitlig udbringende i disse år 100 - 150 tons rujern årlig. Alt i alt har verket, at dømme efter de ældre, om end sparsomme beretninger ikke producert så meget som 12 500 tons rujern, kanske nærmest omkring 10 000 tons, men selv dette er muligens for høyt regnet. Det vil sige, det malmkvantum, som verket forsmeltede, kan i sum ikke sættes til mere end 25 - 30 000 tons, i hvert fald ikke til så meget som 40 000 tons rujern." Etter de tidligere driftsperioder med uttak og utvinning av jern fra magnetitt og hematitt, ble det i perioden 1865 - 1920 konsentrert på malmforekomstenes innhold av svovelkis. Iflg. Bugge (1911) ble det like etter århundreskiftet sendt ca. 200 tonn svovelkis til en cellulosefabrikk. De fleste steder bestod vasskisene av både sulfid- og oksydfacies, som det var mulig å skeide fra hverandre til ganske rene produkter. Driftsundersøkelser med tanke på svovelkis på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet har foregått i regi av forskjellige interessenter. I 1911 ble forøvrig "A/S Mostadmarkens hematit- og magnetjerngruber" stiftet (Bergarkivrapport nr. 4460), men dette førte sannsynligvis ikke til praktiske resultater i Mostadmarkgruvene. "Mostadmark jernverks venner" har siden 1994 gjenfunnet og registrert et stort antall av de gamle gruver og skjerp i Mostadmarka. Mostadmarken jernverks, uten sammenligning, største gruve, Grønligruben, ligger vel 100 m sør for østenden av vestre Grønlivann. To mindre gruver ligger ca. 200 og 400 m vestenfor, og ligger muligens langs samme malmsone. I de mange gruvene vestover, og ellers i Mostadmarka, forekommer vekslende sulfid- og oksydlag, dvs. vasskishorisonter av sulfid- og oksydfacies, mens Grønli-forekomsten er en ren oksydforekomst av magnetitt og hematitt (iallfall er det hverken i fastfjell eller tipp funnet sulfidfacies). Form og plassering av Grønligrubens strosser kan tyde på at de er drevet på en og samme foldete malmhorisont: To store strosser har retning SV - NØ. Avstanden dem imellom er i NØ 10 m, mens de løper sammen i SV. Strosse 1, den NV-ligste, er 6 m dyp, 6 m bred og 60 m lang. I NØ-enden synes det å gå en slepsynk eller stoll videre NØ-over (gjenrast). Strosse 2 er 2 - 3 m bred og 6 - 8 m dyp. Nederst, i NØ-enden, er en vannfylt synk som er målt til 28 m dyp - eldre rapporter angir dypet til 60 m. Strosse 1 og 2, som i NØ har avstand på 10 m fra hverandre, løper sammen etter 45 m (45 m SV for synken) mot SV, og fortsetter etter møtet 15 m mot SV. Strosselengden i NØ-SV-retning er altså 60 m. Et par steder er det observert foldeakser med retning 60°/55°, hvilket sannsynliggjør at malmens flanker er fulgt med de to nevnte strossene. Lagning og skifrighet er 40°/70°. 12 m øst for den vannfylte synken er det et 7 x 3 m og 2 m dypt skjerp. Her fører grønnskiferen enkelte, få-cm-mektige magnetittbånd over en mektighet på 0.5 m. Denne mineraliseringen ligger ca. 7 m strukturelt over "strosse 2 - malmen". Det er ikke mulig å avgjøre om også denne mineraliseringen har foldebetinget sammenheng med de førstnevnte, da terrenget er overdekket og en ikke har magnetiske målinger å støtte seg til. En kommer ikke til malmen noe sted i de delvis sammenraste strossene. Det er kun grønnskifer i strosseveggene. I de overgrodde tippene ses to malmtyper: finkornet massiv magnetitt-mineralisering (prøve 01), og finkornet massiv til semimassiv magnetitt-hematitt-mineralisering (prøve 02). Mineraliseringen er generelt svært finkornet, med stedvis enkelte bånd med opptil 0.5 - 1 mm stor, euhedral magnetitt.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Vogt, J.H.L. , 1910

	Norges jernmalmforekomster

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.51;225 sider

	Abstrakt:
	Magmatische Ausscheidungen (I-VI).

Bang, Henry; Thun, O.; Berglann, M.J. , 1959

	Aktieselskapet Mostadmarkens hematitt- og magnetittgruver.

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4460;3 sider

Abstrakt:

Forekomster: 30300 Nonshaug 32 5936 70239, 30300 Litlekleivdalen 32 5908 70257. Aksjeselskapet ble stiftet 12/4-1911 med en fullt innbetalt aksjekapital på kr. 300.000,- fordelt på 12 000 aksjer a kr. 25,-. Selskapets formål er prøvedrift av nevnte gruver i Lånke med det for øye å selge disse seinere. Rapporten har vedlagt en rentabilitetsberegning. Prøvedrift av gruvene viser ifølge beregningen utmerket resultat, idet overskuddet går opp til 11.7% netto pr. år.

Bugge, Carl , 1911

	Svovelkis- og jernmalmforekomster øst for Jøaas i Lunke annex til Stjørdalens hovedsogn.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 262;6 sider

Abstrakt:

Forekomster: 30300 Nonshaug 32 5936 70239, 30300 Litlekleivdalen 32 5908 70257. Breksjemalmene i Grønligruven bør ikke gjøres til gjenstand for store om- kostninger før det er bragt på det rene om feltet forøvrig er drivverdig. Gangene av magnetitt og svovelkis bør undersøkes med en så billig forsøks- drift som mulig. Det bør klarlegges om magnetitt og svovelkis begge fort- setter sammen til store dyp, i hvilket tilfelle drivverdigheten er ytterst tvilsom. Dersom magnetitten kun finnes øverst, mens svovelkis tiltar mot dypet, kan forekomsten bli drivverdig og kanskje meget lønnsom. Dersom det omvendte var tilfelle, er drivverdighet lite trolig. Det anbefales at forekomstene blir gjenstand for en billig prøvedrift.

Bang, Henry , 1910

	Rapport over Leksdalens hematitt- og magnetittgruver.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2419;3 sider

Abstrakt:

A. Hematittgruven; gruven leverte råstoff til Mostadmarkens jernverk i 1840-årene. Feltets utstrekning er ca. 6 km, og mektigheten er stedvis opptil 13 meter. Malmen består av rødjernstein og jernglans. Gehalten varierer fra 36-44% hematitt. Fordeler med gruvefeltet; lav anleggskapital fordi kai unngåes, billige transportforhold, lave utbrytningskostnader, malmen kan eksporteres. En sannsynlighetsberegning tilsier tilstedeværelsen av i hvert fall 87.000.000 tonn drivbar hematitt. B. Magnetittgruven; ligger 200 m fra hematittforekomsten, og i hengen av denne. Mektigheten varierer mellom 10 og 22 m. Feltet består av to parallelle ganger. Det er flere gruver i forekomsten. Analyse viser 31-33.76% magnetitt. Feltets utstrekning er ca. 6 km. En sannsynlighetsberegning tilsier ca. 131.000.000 tonn magnetitt. Forekomster: 30326 Hosjevollen 32 6082 70293, 30330 Ytterås 32 6080 70325. Forekomstnr. forts.: 30330.

Torske, Tore , 1965

	Geology of the Mostadmarka and Selbustrand area, Trøndelag.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.232;1-83 + ka sider

Abstrakt:

The bedrock of the area consists of metamorphic epiclastic, volcanic, and intrusive rocks of assumed Lower Ordovician age, assigned to, and lithologically matching the rocks of, the Røros, Støren and Lower Hovin Groups of the Trondheim Region. A detailed petrographic description of the rock varieties is given. The metamorphic grade of all rocks corresponds to the Greenschist Facies. - Small ore deposits occur in connection with the volcanic rocks. They comprise pyrite-pyrrhotite ores of the Leksdal Type, mixed pyrite-magnetite ores, and iron oxide ores. - Lithological variations of the sedimentary rocks is tentatively correlated with events during the early periods of the Caledonian Orogeny. - The volcanism within the area seems to have started with a phase of explosive activity, followed by extrusion (mostly submarine) of copious amounts of spilitic lavas; towards the end of the main period of volcanism a new episode of explosive activity has produced what is called the upper pyroclastic horizon, comprising rocks ranging from coarse volcanic breccia to finegrained tuffs. - The intrusive rocks consist mainly of saussurite gabbros and quartz keratophyres. The latter are thought to be intrusive rather than effusive, and evidence is offered to support this. In some places the character of pyroclastic material points to a quartz keratophyre parentage. Thus, quartz keratophyres may have occurred both as intrusive and volcanic rocks.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	NT0043.01	Tipprøve	Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken Kommentar: Fine grained massive magnetite mineralisation. Antall registrerte elementanalyser = 1
	NT0043.02	Tipprøve	Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken Kommentar: Fine grained massive magnetite-hematite mineralisation. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Skjerp 1

(Objekt Id: 405 11,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Trøndelag

Kommune:

Stjørdal (5035)

Kart 1:50000:

Stjørdal (1621-1)

Kart 1:250000:

Trondheim

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

600559 m.

Nord:

7025702 m.

Lengdegrad:

11.0093280

Breddegrad:

63.3458750

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Jernmetaller (Fe, Mn, Ti)	Ressursundertype:	Jern
			Element(er):	Fe

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1996 - 1996	Befaring	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kloritt	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Amfibol	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Hematitt	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetitt	Hovedmineral (>10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Sidebergart	Greenschist	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Tuff
			Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Primær lagning	Strøk/Fall :280 / 70	Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Skjerp 1: Ligger ca. 200 m VNV for hovedforekomsten og 50 m sør for vestre Grønlivann. Det består av en 10 x 2 m stor vannfylt synk med Ø-V-retning. Lagning og skifrighet er her 280°/70°. Malmsonen er ikke mulig å komme til - den er maksimalt 1 m mektig. En mulig, liten tipp er fullstendig overgrodd. 10 m mot vest er det en liten vannfylt grop uten tipp.

Navn på lokalitet: Skjerp 2

(Objekt Id: 406 11,02,00)

Lokalisering

Fylke:

Trøndelag

Kommune:

Stjørdal (5035)

Kart 1:50000:

Stjørdal (1621-1)

Kart 1:250000:

Trondheim

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

600319 m.

Nord:

7025692 m.

Lengdegrad:

11.0045300

Breddegrad:

63.3458530

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Jernmetaller (Fe, Mn, Ti)	Ressursundertype:	Jern
			Element(er):	Fe

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Prøvedrift	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1996 - 1996	Befaring	Selskap/Institusjon:NGU

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Sidebergart	Greenschist	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Tuff
			Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Sidebergart	Skifrighet	Strøk/Fall :70 / 90	Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Skjerp 2: Knapt 250 m vest for skjerp 1 og 50 m sør for vestre Grønlivann er det nok en vannfylt synk, 20 m lang, 3 m bred og 5 m dyp ned til vannspeilet. Retningen er omlag Ø-V, men svinger endel. Lagning og skifrighet er 70°/90°. Mineralisering er ikke blottet. Det er en ca. 300 m3 stor overgrodd tipp. Malmen må være fraktet bort - det er nesten bare grønnskifer, med enkelte cm-mektige bånd med semimassiv magnetitt i grønnskifer og grønnstein. Enkelte kvartslinser.

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 5035 - 011 Grønli

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
NT0043.01	Tipprøve	42	125	9	16	37	-.3	2.0
NT0043.02	Tipprøve	26	107	8	14	19	-.3	3.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	Rh#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*
NT0043.01	1.0	-1.0	-1.0	-2	-.2	-1	-1.00	-2	-2
NT0043.02	2.0	1.0	-1.0	-2	-.2	10	-1.00	-2	-2

------------------

Prøvenr.	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*	La*
NT0043.01	101	43	1002	23.36	8.00	-5.00	-2	21.0	14.00
NT0043.02	109	26	710	19.56	5.00	-5.00	-2	15.0	6.00

------------------

Prøvenr.	B*
NT0043.01	-3
NT0043.02	-3

---

Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse