Norsk versjon | |||||
THE ORE DATABASE | |||||
Occurence 5025 - 065 Olavsgruva | |||||
(Object Id: 4546) (Last updated: 18.03.2024) |
Belongs to the Province: Solskinnsfeltet |
|
Location |
County: | Trøndelag | Municipality: | Rosse (5025) |
Map 1:50000: | Røros (1720-3) | Map 1:250000: | Røros |
Coordinate system: | EU89-UTM Zone 32 |
East: | 631444 m. | North: | 6947117 m. |
Longitude: | 11.5632470 | Latitude: | 62.6312520 |
Show on map |
|
Resource |
Resource Type: | Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn) | Resource Subtype: | Copper | |
Element(s): | Kis Cu Zn Co |
Importance |
Raw material meaning: | Little Importance (reg. 18.02.2015) |
Historical: | Yes , (Confirmed 22.okt.2001 by Terje Bjerkgård) |
Resources and production |
Activity: | Mining | Reserves: | 170 thousand tons | |
Operating method: | Underground mining | Historical production: | 1131 thousand tons |
Products |
Element/product | Crude ore grade or quality | Reg. date | |
Cu | 1.39 % | 05.06.1998 | |
Zn | 1.44 % | 18.03.2024 |
Operations |
From - To | Activity | Comments | |
1935 - 1935 | Geophysics | Company/Institution :Geofysisk Malmleting | |
1935 - 1936 | Core drilling | Company/Institution :Røros Kobberverk | |
1937 - 1972 | Regular production | Company/Institution :Røros Kobberverk | |
1943 - 1943 | Geophysics | Company/Institution :Geofysisk Malmleting | |
1966 - 1967 | Geophysics | Company/Institution :NGU | |
1975 - 1975 | Geophysics | Company/Institution :NGU |
Mineralization |
Era: | Paleozoic | Period: | Ordovician | |
Genesis: | Volcex | Form: | Plate | |
Main texture: | Banded | Min. distribution: | Massive (>50 % ore minerals) |
Main grain size: | Fine grained (< 1 mm) | Main alteration: | Chloritisation |
Strike/Dip: | Direction: | |||
Plunge: |
Stratigraphic classification of host rock |
Era: | Paleozoic | Period: | Ordovician |
Province: | Caledonides | |
Geotec.unit: | Trondheim Nappe Complex | |
Tectonic complex: | Essandsjø-Øyfjell Nappe | |
Igneous complex: |
Group: | Aursund | Formation: |
Mineralogy |
Relationship | Mineral | Amount | |
Gangue mineral | Chlorite | Major mineral (>10%) | |
Gangue mineral | Sericite | Major mineral (>10%) | |
Gangue mineral | Quartz | Major mineral (>10%) | |
Gangue mineral | Calcite | Subordinate mineral (1-10%) | |
Ore mineral | Sphalerite | Major mineral (>10%) | |
Ore mineral | Chalcopyrite | Major mineral (>10%) | |
Ore mineral | Pyrrhotite | Major mineral (>10%) | |
Ore mineral | Dyscrasite | Accessory mineral (<1%) | |
Ore mineral | Molybdenite | Accessory mineral (<1%) | |
Ore mineral | Cubanite | Accessory mineral (<1%) | |
Ore mineral | Valleriite | Accessory mineral (<1%) | |
Ore mineral | Galena | Accessory mineral (<1%) | |
Ore mineral | Ilmenite | Accessory mineral (<1%) | |
Ore mineral | Electrum | Accessory mineral (<1%) | |
Ore mineral | Arsenopyrite | Accessory mineral (<1%) |
Lithology: |
Relationship | Rock | Origin | |
Wall rock | Semipelitic chl-musc schist | Sedimentary | |
Metamorphic facies :Greenschist |
Information(s) in free text format |
Free text |
The Quintus–Hestkletten, Olav and Solskinn deposits consist predominantly of pyrrhotite and chalcopyrite with subordinate to major amounts of sphalerite. Pyrite is generally a subordinate mineral. Major non-sulphides are quartz and chlorite, while garnet and biotite are the most important subordinate phases. About 2.1 mill. t of ore was produced from these mines in the period 1660-1972, with the most from the Olavs mine, which was the last in the Storwartz ore field. Taking the Storwartz ore field as a whole, the deposits from east to west show a very distinct pattern with respect to zonation in the base metals from Cu-rich deposits in the east (Solskinn, Olav and Quintus) grading into Zn- and Pb-rich deposits in the west (the two Storwartz deposits). Together with the presence of an extensive and continuous chlorite alteration zone beneath the deposits, this is an argument in favour of the ore bodies in the Storwartz field originally being one deposit, with the zonation reflecting distance from the high T vent site(s). Taking into account the tonnages of the deposits and the in-situ ore grades, the proposed single deposit contained about 5 Mt of ore with an average grade of 3 % Cu and 9.4 % Zn, excluding eroded parts between the present deposits. |
Bibliography: |
From NGU's Reference Archive: |
Jøsang, Ottar , 1964 |
En mikroskopisk undersøkelse av en del av Røros-malmene. |
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.228;180-216 pages |
Abstract: | |
A microscopic examination of a collection of polished sections from some of the ores in the Røros area was carried out and the different ore minerals were described. The replacement processes and the age sequences of some of the ore minerals are described for each of the examined ore occurrence, and the different occurrences are compared. The frequent occurences of valleriite and cubanite gives a minimum temperature for the crystallisation of the copper minerals in most of the ores. Chalcopyrite often can be seen to replace pyrrhotite and furthermore, frequently the chalcopyrite occurs as thin veins in cataclastic minerals, both ore minerals and silikates. These observations lead to the conclusion that in most of the ores in the Røros area, the solutions containing copper came through cracks and cataclastically deformed parts of the pyrrhotite-sphalerite ores; and that the copper minerals, at least to some extent, were precipitated by the reactions of these solutions with the pyrrhotite. The finding of pentlandite in the ores in the Lossius mine fields indicates that these ores are of liquidmagmatic origin, thus differentiating these ores from the oter examined ores in the Røros area. |
Singsaas, P.; Brækken, H. , 1944 |
Geofysiske undersøkelser Solskinnsfeltet. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.37;13 pages |
Abstract: | |
Oppgaven var å undersøke om det i Østre Storwartz-område skulle finnes driv- verdige malmforekomster. Etter kobberverkets ønske ble feltet utvidet mot syd slik at man fikk gjort nye målinger i Solskinnsfeltet. Det var viktig å få fastlagt utstrekningen av Olavs-malmen noe nøyere. Olavsmalmen ble funnet ved el.magn. målinger i 1935 GM Rapport nr. 4. Også ved foreliggende undersøkelse ble det gjort el.magn. målinger (turam) dels ved induktiv, dels ved konduktiv strømtilførsel til undergrunnen. Det ble målt et felt på 4,5-5 km2. Målingene ga grunnlag for en detaljert og nøyaktig bestemmelse av Olavsmalmens utstrek- ning. Malmrestens i Gamle Solskinn Grube ble også nøyere kartlagt. Over Ny- berget- og Nye Solskinn Gruber ble det ikke observert indikasjoner på gjen- stående malm. Målingene over Hestkletten- og Kvintus Grube viser at det gjen- står mindre partier malm langs gruberummenes yttergrenser og i mittelen mellom dem. Østre del av malmen i Nye Storwartz Grube faller inn under Hestkletten Grube. Det kan foreløpig ikke sies noe sikkert om Storwartzmaømen fortsetter videre mot øst. Ved målingene ble det dessuten observert indikasjoner på en langstrakt leder beliggende 100 meter nordvest for Olavsmalmen og likedan på en mindre leder beliggende ca. 400 meter nord for Bukkhaugen. |
Brækken, H.; Welde, H.; Jensen, Matz , 1935 |
Elektrisk (elektromagnetisk) undersøkelse Storwartzfeltet |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.4;2 pages |
Abstract: | |
Det ble utført 500 per. elektromagnetiske induktive målinger (Turam) innenfor kabelsløyfer av noe varierende størrelse, eksempelvis 800 x 800 meter, 800 x 1 000 meter. På enkelte steder ble det foretatt kontrollmålinger med direkte strømtilførsel til undergrunnen. Magnetfeltets styrke og fase ble kartlagt såvel i vertikal som horisontal retning. I Gråhøgda ble det ikke funnet ledende soner. I Klasberget ble det observert tildels sterke indikasjoner på to flattliggende plateformete ledere av relativt liten utstrekning nær dagen. Den betydligste indikasjonen ble funnet i Solskinnsfeltet i partiet nord for Nyberget og Ny Solskinn Grube. De fore- liggende data tyder på at den indikerte leder har form som en plate. Dens ut- strekning Øst-Vest er ca. 450 meter. Målingene tillater ikke å trekke sikre slutninger angående dypet ned til platen. Heller ikke lar det seg gjøre å fastlegge plategrensene nøyaktig. Målingene tyder sog avgjort på at den indi- kerte leder fortsetter på dypet mot Nyberget og Ny Solskinn. Ved Hestkletten Grube og Gamle Solskinn Grube ble det observert svakere indikasjoner. |
Singsaas, P.; Brækken, H. , 1945 |
Elektromagnetisk undersøkelse Storwartzområdet (Kojedal-Sandnes) |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.41;24 pages |
Abstract: | |
Tidligere undersøkelser i Storwartzområdet fremgår av GM rapportene nr. 4, 14 og 37. For grubeområdenes vedkommende er de resultater som meddeles i foreliggende rapport ikke utarbeidet på grunnlag av de nye målinger alene, men støtter seg også til de tidligere utførte målinger. Det var stilt som oppgave å undersøke om det i et ca. 19 km2 stort område nord og øst for Solskinns- feltet, mellom Kojedal og Sandnes skulle finnes malmforekomster av betydning. Samtidig skulle den tidligere observerte indikasjon nord for Olavsgruben undersøkes nøyere. Det var videre ønskelig å få gjort fullstendigere målinger over Storwartsmalmens mulige fortsettelse østover, samt også over denne grubes vestlige deler der man tidligere har observert indikasjoner på gjen- stående malm. Målingene kom til å omfatte et område på 21,5 km2. Det ble ut- ført el.magn. kond. målinger (Turam) ut fra i alt 6 kabelanlegg. Den lang- strakte indikasjon (senere kalt Sigaren) nord for Olavsgruben ble nøyere fast- lagt. Det ble ikke indikert noen østlig fortsettelse av Storwartzmalmen. Den tidligere påviste forekomst nord for Bukkhaugen er noe større enn først an- tatt, arealet kan økes til ca. 32 000 m2. Forekomsten i Klasberget ble nøyere kartlagt, areal ca. 12 000m2. I det rekognoserte område ble det ikke observert indikasjoner av betydning. |
Singsaas, Per , 1967 |
Geofysisk undersøkelse Storwartzområdet. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.714;7 pages |
Abstract: | |
Tidligere rapporter: nr. 4, 14, 37, 41, 61 og 82. Første del av oppgaven ved foreliggende undersøkelse var å foreta en nøyere kartlegging av "Sigaren", en malmsone som ligger like nord for Olavsmalmen i 80-100 meter dyp. "Sigaren" ble funnet ved Turammålinger i 1943 og ytterligere undersøkt i 1944 (Rapport 37 og 41). I 1943/44 forårsaket Olavsmalmen sterke indikasjoner som forstyrret målingene over "Sigaren". Siden er Olavsmalmen på det nærmeste utdrevet, og en antok derfor at en nøyere kartlegging av "Sigaren" ville lykkes bedre nå enn i 1943/44. Videre skulle det måles mer over "Sigarettene" som ligger mellom "Sigaren" og Klættjern. Oppgaven gikk dessuten ut på å gjøre nye målinger syd for Olavsgruben med tanke på lokal- isering av eventuelle dyptliggende forekomster. De innledende måliner over "Sigaren" omfatter et par orienterende linjer inn over Olavsmalmen, og det ble observert indikasjoner som kunne tyde på at det gjenstår malm i gruben. Opp- gaven kom derfor til å omfatte en klarlegging også av dette forhold. Siste del av oppgaven besto i rekognoseringsmålinger i et 5 km2 stort felt nord for tidligere undersøkte områder ved Storwartz. RESULTATER: "Sigaren" og "Sigarettene" ble nøye kartlagt. Nordre del av en gjenstående malmsone i Olavsgruben ble kartlagt. Det ble ellers ikke påvist ledende soner av betyd- ning. |
Singsaas, Per , 1968 |
Geofysisk undersøkelse Storwartzområdet. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.750;6 pages |
Abstract: | |
Det har vært utført en rekke geofysiske undersøkelser i Storwartzområdet,kfr. rapportene nr. 4, 14, 37, 41, 61, 82 og 714. I første periode av foreliggende undersøkelse ble det foretatt nøyere kartlegging av "Sigarettene" og andre ledende soner som dekkes av Klættjern. I første periode ble det dessuten målt over Loftsmalmen i Olavsgruva. Under disse målingene ble det observert varia- sjoner i feltstyrken som kunne tyde på at det opptrer en dypereliggende leder i partiet syd for Olavsgruva. Dette ble forsøkt klarlagt i den andre periode av oppdrag 750. Ved målingene på isen over Klættjern ble det observert indikasjoner på flere relativt gruntliggende ledende soner. Deres utstrekning er begrenset. "Sigarettene" har størst utstrekning. Malmsonene i loftet over Olavsgruva ble nærmere klarlagt. indikasjonsbildet i partiet syd for Olavsgruva er uklart og tillater ikke sikre angivelser. I et borehull påsatt i det aktuelle parti ble det påtruffet tynne kisstriper i 160 meters dyp. |
Singsaas, Per , 1981 |
Turammålinger Solskinnsfeltet. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1385;13 pages |
Abstract: | |
De er utført Turammålinger i alt 6 ganger på Olavsmalmen. Målingene i 1975 ble utført på NGU's initiativ uten tanke på malmfunn. Målingene ble gjort fordi en ønsket å få kartlagt det "endelige" feltbilde over forekomsten etter at driften i Olavsgruva var innstilt for godt. Rapporten summerer opp resultatene fra alle utførte Turammoppdrag på Olavsmalmen i årene 1935, 1943, 1944, 1966, 1967 og 1975. Oppdatert versjon pr. 1981. |
Singsaas, Per , 1969 |
El.magm.borhullsmålinger Nordgrubefeltet og Storwartzområdet. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.851;6 pages |
Abstract: | |
Målingene omfattet 2 hull i Nordgrubefeltet (104 A og 134) og 3 hull i Storwartzområdet (73, 128 og 132). De to første er boret vest for Røsjøen. Borhull 104- som er målt før (Rapport nr. 782)- er påsatt vertikalt på basis av bakkemålinger. Hullet er 584 meter dypt og har 100 meter avvik mot øst, noe mindre mot syd. Hull 104 A og hull 104 B er avkilt fra hull 104 henholdsvis mot nord og mot syd. Hullene 104, 104 A og 104 B traff kis i ca. 550 meter dyp. Denne malmsone antas å danne fortsettelsen av Kongens-malmen vest for Rødalsforkastningen. Ved målingene i borhull 104 A ble det - likedan som tidligere i borhull 104 - observert meget sterke anomalier på malmsonen. Målingene tyder på at hullet står i nordre kant av den indikerte leder. Borhull 134 er påsatt vertikalt ca. 500 meter vest for borhull 104. Hullet er 680 meter dypt og har noenlunde samme avvik som hull 104. Hull 134 traff ingen kissoner av betydning. Målingene viser at hullet står 50-75 meter nord for malmsonens nordre kant. Hull 73 i Storwartzområdet er satt ned på "Sigaren". Hull 128 står syd for Olavsgruben og hull 132 like nord for Hestklætten grube. Også målingene i disse hull ga opplysninger av interesse.Jfr. Rapp. 833. |
Kullerud, Gunnar , 1947 |
Geologisk beskrivelse av Olavsgruben og de andre grubene i Solskinnsfeltet. |
;NTH Bergavd.;AVHANDLING |
References not to be found in NGU's Reference Archive.: |
K.L. Bøckman 1942: Rørosviddas malmforekomster, in Rørosbokkkomiteen (ed.) Rørosboka, vol 1, p.53-71. Globusforlaget A/S, Trondheim 1942. |
T. Gjestland, 1992: Gruvene i Storwartzfeltet, 32 p. Published by Bergstuderendes Forening, Olavsgruvas venner. |
Fieldsamples |
Sample No. | Sample type | Miscellanrous | ||||
ST0350.01 | Bedrock |
|
||||
ST0350.02 | Dump |
|
NB! All analyse values are shown at the end of the printout.: |
Name of Locality: Nyberget |
(Object Id: 39311 65,01,00) |
|
Location |
County: | Trøndelag | Municipality: | Rosse (5025) |
Map 1:50000: | Røros (1720-3) | Map 1:250000: | Røros |
Coordinate system: | EU89-UTM Zone 32 |
East: | 631406 m. | North: | 6947101 m. |
Longitude: | 11.5624830 | Latitude: | 62.6311290 |
Show on map |
|
Resource |
Resource Type: | Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn) | Resource Subtype: | Copper | |
Element(s): | Kis Cu Zn Co |
Fieldsamples |
Sample No. | Sample type | Miscellanrous | |||
400042 | Dump |
|
|||
400043 | Dump |
|
NB! All analyse values are shown at the end of the printout.: |
Analyse Results |
from |
Deposit Area 5025 - 065 Olavsgruva |
Element analyses |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative values means below detection limit value.) |
Sample No. | Sample Type | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | Au# |
ST0350.01 | Bedrock | 47608 | 20196 | 101 | 340 | 27 | 11.0 | 124.0 |
ST0350.02 | Dump | 40570 | 21981 | 310 | 405 | 38 | 9.5 | 105.0 |
400042 | Dump | 55900 | 3245 | 22 | 397 | 21 | 14.6 | 211.0 |
400043 | Dump | 71200 | 7494 | 86 | 263 | 23 | 15.9 | 49.0 |
------------------ |
Sample No. | Pt# | Pd# | As* | Cd* | Ba* | Mo* | Sb* | Bi* | S% |
ST0350.01 | -1.0 | -1.0 | -2 | 59.0 | 25 | 4.00 | -3 | 63 | 31.72 |
ST0350.02 | 2.0 | 3.0 | -2 | 80.6 | 11 | 4.00 | -3 | 80 | 32.44 |
400042 | 25 | 12.3 | 5 | 3.00 | 3 | 20 | |||
400043 | 62 | 25.9 | 6 | 3.00 | 3 | 29 |
------------------ |
Sample No. | V* | Cr* | Mn* | Fe% | Th* | U* | W* | Sr* | La* |
ST0350.01 | 13 | 6 | 345 | 42.42 | 4.00 | -8.00 | -2 | 3.0 | 2.00 |
ST0350.02 | 7 | 21 | 400 | 51.27 | 4.00 | -8.00 | -2 | 2.0 | -1.00 |
400042 | 10 | 15 | 227 | 10.00 | 3.0 | 0.50 | |||
400043 | 9 | 6 | 163 | 10.00 | 0.5 | 0.50 |
------------------ |
Sample No. | B* | Ti* | |||||||
ST0350.01 | -3 | ||||||||
ST0350.02 | -3 | ||||||||
400042 | 50 | ||||||||
400043 | 50 |
The fact sheet was created on 02.05.2024 |
Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Geological Survey of Norway |