English version
	MALMDATABASEN
	Forekomst 1508 - 003 Sjøholt
	(Objekt Id: 4570) (Sist oppdatert: 14.07.2023)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Fe	35,52 %	19.10.2012
	V	0,34 %	19.10.2012

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1770 - 1770	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:Ole Grønner
			Nevnt i justisprotokoll for Sunnmøre 6. oktober 1770 (Eide, 2009).
	1873 - 1875	Prøvedrift	Lidfjellet gruveanlegg

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:	Paleoproterosoikum
	Genese:	Ortomagmatisk	Form:	Linse
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:	Semi-massiv

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Ti-forekomst type(r)

	Hovedtype:	Metamorfisk	Ilm/Mt-forhold:
	Subtype:	Mt +/- Ilm +/- Ap i mafisk intrusjon	%TiO(Malm):
	Titan provins:	Møre	%P2O5(Malm):
	Vertsbergart:	Fe Ti malm	%MgO(Ilm):	< 1
	Hoved Ti mineral:	Ilmenitt	%V2O3(Mt):	0.4 - 0.8
			ppm U (Rutil):

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

Paleoproterosoikum

	Provins:	Kaledonske grunnfjellsprovins
	Geotek.enhet:	Vestre gneisregionen
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Amfibol	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Titanomagnetitt	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Ilmenitt	Underordnet mineral (1-10%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Forekomsten er tilknyttet amfibolittiske linser i granitoide gneiser, med disseminert og massiv opptreden av vanadiumholdig titanomagnetitt og ilmenitt. Verdikomponentene er i første rekke jern og vanadium, begge bundet i titanholdig magnetitt (titanomagnetitt). Geis (1967) oppgir følgende: Ved magnetometermålinger i 1962 viste det seg at Lid-feltets utgående har en lengde på 850 m. Mineraliseringen synes å bestå av en rekke enkeltlinser. Det er boret 3 diamantborehull ganske nær malmens utgående. Det ble herved konstatert en gjennomsnittsmektighet på 15.63 m med en gehalt på 35.52 % Fe. Hvis malmen er sammenhengende får man således et vertikalt malmtverrsnitt på 13300 m2 tilsvarende 46500 tonn pr. m innover. Geis henviser videre til et notat av oberstløytnant Smith datert 14. mars 1947 som omtaler et forsøk utført hos Bring i 1937 hvor rågodset inneholder 41.51 % Fe, 11.88 % TiO2 og 0.34 % V, mens magnetittkonsentratet inneholder 61.75 % Fe, 5.1 % TiO2 og 0.40 % V. Påsetningen oppgis til 1:2.21. Sikteanalyse er ikke oppgitt. Ut fra tilgjengelig informasjon ansees forekomsten som mest sannsynlig relativt liten som Fe-Ti-V forekomst betraktet, og er ikke av økonomisk interessant i dagens situasjon (2015). Mineralkonsentrater av vanadium- og titanholdig magnetitt er vissnok ikke for tiden internasjonal handelsvare. Verdikomponentene er primært jern og vanadium som må utvinnes igjennom en smelteprosess som produserer de to produktene jern og ferrovanadium; hvorvidt titankomponenten kan utvinnes til et salgbart produkt er uvisst. I praksis må en eventuell gruvedrift være koblet opp mot et smelteverk tilsvarende det som Elkem hadde den gangen Rødsand gruver var i drift. Det samlede ressursgrunnlaget for denne type forekomster i regionen Sjøholt-Rødsand er imidlertid betydelig fordelt på en rekke forekomster (se Sanetra 1985). En teoretisk mulighet er at det i framtiden bygges et gunstig plassert prosesseringsanlegg/smelteverk for denne type malm, for eksempel i kombinasjon med bruk av naturgass, og basert på råvarer fra forekomster i regionen så vel som fra andre steder. Dette scenarioet burde vært videreutviklet. Sjøholt-forekomsten er i et slikt perspektiv en potensielt interessant mineralressurs, og er slik situasjonen er i dag av regional interesse.

Historikk

Malmene i Solnørdalen og Liafjellet ble første gang omtalt av sokneprest Hans Ström i 1762: «Det Field, som ligger paa Dalens Søndre Side, kaldes egentlig Abelsæt-Fieldet. og befindes at indeholde en Mængde Jern-Ertz, hvilken i sær viiser sig meget tydelig paa Fieldets Söndre Side, som vender til Storfjorden, men giver sig dog tilkiende paa Nordre side, ved den Mængder Okker, som föres ned ad Fielded igjennem visse smaae Bække eller Aaer, hvilke bære navn af den röde Okker, som de medföre, og kaldes Röd-Aaene. Desuden har jeg af Dalens Beboere ladet mig forsikre, at de høit op paa Fieldet forekommmende Field-Draabe r(Stalactites) ere av denne Okker saa stærkt tingerede, ad de see ganske røde ut; og midt iblandt den nedflydende Okker har jeg selv fundet en Hoben Myre-Jern i maadelig store Klumper, af hvilke nogle ere haarde som Steene , men andre igjen saa löse, at de kan pilles i Stykker med blotte Fingre, og synes at bestaae af puure Jern-Partikler.» (Ström,1762, s. 172) Den Jern-Ertz, hvortil ses tegn i Solnørdalen paa Abelsæt-Fieldets Nordre Side, viiser sig end mere tydelig paa den Søndre, i sær paa et vist Sted ved denne Gaard, hvor en stor og rund Bierg-Knold befindes ganske rød og rustet af det meget Jern, som den indeholder, og har dessuden liggende needn for sig en hoben udbrudne Steene, bestaaende af puur Jern-Malm. Det er altsaa meget rimeligt, at denne Ertz gaaer tvært igjennem heele Fieldet; ja, det finnes end og, at den fortsætter si Strøg et par Miile hen imod Vest, langs hen ad Strandsiden, hvor mangesteds er at see en stærk Jern-Rust i Biergene, fornemmelig ved den forhen beskrevne Gaard Østrem i Borgunds Sogn, som ligger omtrent i en lige Strækning herfra. (Ström,1762, s. 175-176) Det ble utført noe beskjeden forsøksdrift i regi av Ole Grøner i 1770-årene (Heltzen, 1996). Videre hadde britiske The Northern Titanic Iron Ore & Smelting Co, som også var involvert i drift på titanholdig jernmalm i Eigersund og Sokndal i 1872, interesser i jernmalmforekomster i Ørskog (Nesvold, 2006) Rundt 1870 begynte et britiske Richard Cotton å bryte malm i fjellsiden ovenfor Sjøholt, «Lie-malmen». (Heltzen, 1996) og arbeidet med det som og også er kjent som "Lid-gruvene" ble startet (Eide, 2009). Her gikk en inn med tre innslag (50-100 m lange), to over hverandre et tredje noe til siden. Det meste av arbeidet i perioden 1870-1875 gikk med til anleggsarbeid. (Heltzen, 1948) I 1873 ble det drevet ut 1586 tonn malm (Bryhni, 1977), men driften må ha vært relativt periodisk. Liemalmen: • 1871: Ingen produksjon angitt. Anleggsarbeid. Skrå jernbane. • 1872: Ingen produksjon angitt. • 1873: 31700 centner (1 centner = 50,8 kg), 12 arbeidere i gruva. (Heltzén, 1948, s104) • 1874: «Indtil videre indstillede. … Den skraa jernbane fra Gruben til Søen var fuldfærdig.» Cottons arvinger holdt rettighetene helt frem til 1930 (Heltzen, 1996). Eiendomsretten ble da overtatt av skipsreder Wilh. Jebsen, som senere overførte den til Bremanger Kraftselskap. (Heltzen, 1948). I tillegg er det tatt ut masser i et dagbrudd litt vestenfor "Lidgruvene", "Strandagruva". Eide (2009) omtaler også en enslig gruve "Sjøholt" som ligger i strøkretningen fra Lie som visstnok er fra 1870-tallet. Rundt 1910 ble det utført kjerneboringer i Solnør-malmen av et svensk diamantborselskap, i regi av undersøkelser av ing. R. Klunderud for Bremanger Kraftselskap. Samtidig ble det også gjort noen røskearbeider. Totalt ble det bort 7 diamantborhull på Solnør og 3 på Lie-malmen, samt at det ble laget magnetometerkart over Lie-malmen og den østligste delen av Solnør-malmen. (Heltzen, 1948). Videre ble Lie/Sjøholt undersøkt og kartlagt i detalj med ytterligere kjerneboringer og geofysikk på 1940- til 1960-tallet, i regi av Raudsand gruver AS. Ressursanslag for Solnørdal: 6 millioner tonn @ 38% Fe, 0,45-0,5% V2O5

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "2,5x" Foto nr. 2 viser "10x" Foto nr. 3 viser "50x" Foto nr. 4 viser "100x" Foto nr. 5 viser "Geologisk kart 1:15600 Heltzen, 1948" Foto nr. 6 viser "Geologisk kart Nøth, 1941"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Geis, H.P. , 1968

	Norges jern-titanforekomster

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7907;155 sider

	Abstrakt:
	Oppramsing av hele landets jern-titanforekomster, hvorav 15 trekkes fram som de største. Hver forekomst beskrives ut fra befaring med geologiske og dels kjemiske data. Oppredningsresultater presenteres også. Oppramsing- en går fra Hedmark til Finnmark i nord.

Henriksen, G. , 1909

	Statens Forekomster på Lid og Søholt i Ørskog.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1552;2 sider

	Abstrakt:
	Rapporten har en opplisting med stedfesting av anvisninger overdrat staten av konsul . Persson's mutinger i Ørskog.

Korneliussen, A.; Geis, H. P.; Gierth, E.; Krause, H.; Schott, W.; Robins, B. , 1985

	Registered occurrences of titaniferous magnetite, ilmenite and rutile in Norway.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.85.125;20 sider

Abstrakt:

Som et tillegg (på engelsk) til en landsomfattende oversikt over norske Ti og Fe-Ti forekomster i NGU Bull. 402 "Titaniferous magnetite, ilmenite and rutile deposits in Norway", er det utarbeidet en tabellmessig oversikt over samtlige registrerte Ti/Fe-Ti forekomster i landet. Oversikten inneholder kortfattede opplysninger om geologi, gehalter og forekomststørrelser. Fordi den er ufullstendig, ble den ikke tatt med i NGU Bull. 402, men er i stedet utgitt i rapports form. Rapporten vil bli revidert på et senere tidspunkt i en norsk versjon.

Stadheim, J. , 1928

	Rapport over Søholt eller Lid gruber.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2629;2 sider

Abstrakt:

Sjøhjolt gruve ligger 290 m.o.h. på gården Lids grunn. x)Gr. eier er Knut Lid, Petter Olsen Lid, Petter Jørgensen Lid, Matias Tomren, Petter Jensen. Geologi. Se Vogt. a) Malmen ligger med strøk omtr. Ø - V og med fall 45 grader Nordlig. Der er tydelig grense mellom malm og liggfjell. Mektigheten er ca. 10 - 12 m, ca. 60 m utenfor= b)Ytterste gruber. Drevet 2 skjæringer, samlet lengde ca. 150 m. Sjøholtstrand en skjæring ca. 250 m vest for foregående og litt høyere (ca. 50 m). Rustsoner med enkelte striper av litt bedre malm.

Pallack , 1941

	Titaneisenerzvorkommen Solnørdal-Søholt.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1587;2 sider

	Abstrakt:
	Rapporten er en kort beskrivelse av forekomstene.

Foslie, Steinar , 1925

	Syd-Norges gruber og malmforekomster.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.126;1-89 + ka sider

Abstrakt:

On the map accompanying this paper all the mines and ore deposits of Southern Norway are collected for the first time.The material has been gathered from printed and unprinted sources, communications from mining engineers and geologists, and through personal visits. Included are all mines and ore deposits of former, present and future importance. Among the 1407 deposits on the map, there are furthermore included all of doubtful value and many which are quite unworkable, but of geological interest, or those which mark the distribution of ore bearing formations. For this reason it has been necessary to mark the deposits with signs of different size. The object is only to facilitate a comprehensive view of the map, and is not an effort of economic classification, which for most of them would be quite impossible. The sizes refer to the presumed importance of the ore deposit, and has nothing to do with the extent of the mining operations. Mines and deposits out of work during the period 1913-1923 have been separately marked (see the legend), also deposits which were formerly of much greater importance than now. For the smallest mines and deposits no distinction has been made in these respects. Among them are represented partly those, which are in reality unworkable, partly those which are little investigated.

Korneliussen, Are; McEnroe, Suzanne A.; Nilsson, Lars-Petter; Schiellerup, Henrik; Gautneb, Håvard; Meyer, Gurli B.; Størseth, Leif Roger , 2000

	An overview of titanium deposits in Norway

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU Bulletin; No.436;27-38 sider

Abstrakt:

Titanium deposits in Norway are of three major types: igneous, metasomatic and metamorphic. The igneous deposits are compared of ilmenite, magnetite and apatite in various proportions and occur in geological provinces of different ages. and some have a metamorphic overprint. The other majord Ti ore-types is the rutile-bearing eclogites in western Norway that formed during the Caledonian high-pressure metamorphism of predominantly Proterozoic basic igneous rocks. The third Ti ore-Type is the Proterozoic rutile-bearing, scapolitised and albitised rocks in the Bamble region of South Norway.

Heltzen, Anders M. , 1948

	Geologien og petrologien i Solnør-Sjøholtfeltet, Sunnmøre.

;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Heltzen, Anders M. , 1996

	Bergverksdrift på Sunnmøre i gammel og ny tid.

;Norsk Bergverksmuseum;RAPPORT;Skrift; No.10;70 s. sider

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Eide, Ove (2009) "Malmgruvene i Vetafjellet", artikkel i Årsskrift 2009 Hefte nr 19, Ørskog Historielag. s6-29

Hans Ström (1762) Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør, beliggende i Bergens Stift i Norge. Anden Part. https://www.nb.no/items/ce11b4b1f048aebc809c494a0e3e0254?page=603

Nesvold, Finn (2006) "Spor av jern. Drift på titanholdig jernmalm i Eigersund og Sokndal". Artikkel i Kulturvern ved bergverk 2006: rapport fra et nasjonal seminar i Egersund og Sokndal. Østensen (red.). Norsk bergverksmuseum. https://www.nb.no/items/17bf44fde1d2887d6af656fff6f15831?page=61

Navn på lokalitet: Skjerp "Sjøholt utmark"

(Objekt Id: 39141 3,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Møre og Romsdal

Kommune:

Ålesund (1508)

Kart 1:50000:

Stranda (1219-1)

Kart 1:250000:

Ålesund

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

387435 m.

Nord:

6930612 m.

Lengdegrad:

6.8154570

Breddegrad:

62.4894600

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Jernmetaller (Fe, Mn, Ti)	Ressursundertype:	Jern-titan
			Element(er):	Fe Ti

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Litteraturfortegnelser:

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Eide, Ove (2009) "Malmgruvene i Vetafjellet", artikkel i Årsskrift 2009 Hefte nr 19, Ørskog Historielag. s6-29

Navn på lokalitet: Stoll, øvre

(Objekt Id: 39142 3,02,00)

Lokalisering

Fylke:

Møre og Romsdal

Kommune:

Ålesund (1508)

Kart 1:50000:

Stranda (1219-1)

Kart 1:250000:

Ålesund

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

386547 m.

Nord:

6930289 m.

Lengdegrad:

6.7984710

Breddegrad:

62.4862930

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Jernmetaller (Fe, Mn, Ti)	Ressursundertype:	Jern-titan
			Element(er):	Fe Ti

Navn på lokalitet: Stoll, nedre

(Objekt Id: 39143 3,03,00)

Lokalisering

Fylke:

Møre og Romsdal

Kommune:

Ålesund (1508)

Kart 1:50000:

Stranda (1219-1)

Kart 1:250000:

Ålesund

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

386576 m.

Nord:

6930266 m.

Lengdegrad:

6.7990480

Breddegrad:

62.4861040

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Jernmetaller (Fe, Mn, Ti)	Ressursundertype:	Jern-titan
			Element(er):	Fe Ti

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Prøvedrift	Reserver:
	Driftsmetode:	Dag- og underjordsdrift	Historisk produksjon:

Navn på lokalitet: skjerp, nedre

(Objekt Id: 39144 3,04,00)

Lokalisering

Fylke:

Møre og Romsdal

Kommune:

Ålesund (1508)

Kart 1:50000:

Stranda (1219-1)

Kart 1:250000:

Ålesund

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

386550 m.

Nord:

6930249 m.

Lengdegrad:

6.7985360

Breddegrad:

62.4859430

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Jernmetaller (Fe, Mn, Ti)	Ressursundertype:	Jern-titan
			Element(er):	Fe Ti

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Navn på lokalitet: Skjerp, todelt

(Objekt Id: 39145 3,05,00)

Lokalisering

Fylke:

Møre og Romsdal

Kommune:

Ålesund (1508)

Kart 1:50000:

Stranda (1219-1)

Kart 1:250000:

Ålesund

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

386511 m.

Nord:

6930258 m.

Lengdegrad:

6.7977740

Breddegrad:

62.4860120

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Jernmetaller (Fe, Mn, Ti)	Ressursundertype:	Jern-titan
			Element(er):	Fe Ti

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Prøvedrift	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

---

Faktaarket ble generert 19.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse