English version
MALMDATABASEN
Forekomst 4645 - 001 Vågedalen
(Objekt Id: 4649)
(Sist oppdatert: 09.02.2017)

Lokalisering
Fylke: Vestland Kommune: Askvoll (4645)
Kart 1:50000: Dale (1117-1) Kart 1:250000: Florø (tidl. Måløy)
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 298246 m. Nord: 6817880 m.
Lengdegrad: 5.2155720 Breddegrad: 61.4420360
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Kis Cu
Betydning
Råstoffbetydning: Regional betydning (reg. 26.05.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver: 700 tusen tonn
Driftsmetode: Dag- og underjordsdrift Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Cu 26.05.2015

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1914 - 1919 Regulær drift
1978 - 1980 Geofysikk Selskap/Institusjon:NGU
VLF and CP
1980 - 1980 Geologi

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode: Ordovicium
Genese: Vulkeks Form: Plate
Hovedtekstur: Massiv Min. fordeling:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode: Ordovicium
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Stavfjorddekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Stavenes Group Formasjon: Grimeli Formation

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kloritt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kalkspat Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Sinkblende Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Tuffitt Sedimentær
Opprinnelig bergart :Tuffitt
Vertsbergart Grønnstein Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Forekomsten ligger på vestsiden av Vågedalen og ca. 7 km øst for Grimeliforekomsten og i den samme grønnsteinsenheten. Det er drevet 4 små stoller i en ca. 0.5 m mektig kissone. Driften ble sannsynligvis foretatt i forbindelse med den siste av driftsperiodene ved Grimeli (1914-1919). Bergartene i området er grønnstein med enkelte kalkholdige tuffittlag. Malmen har likhetstrekk med Grimeliforekomsten, men er mer rik i sink og karbonat. Den består ellers av opptil 0.5 m mektige massive kissoner og 1-5 mm striper av pyritt over en ca. 10 m sone i grønnstein og tuffitt. De massive sonene er dominert av 0.1-3 mm pyrittkorn i en matriks av karbonat og noe sinkblende. Det er spredt kobberkis sammen med sinkblenden. Ett borhull (pack-sack) i 1978 viste 1 m med 1.00 % Cu og 2.10 % Zn og over 7 m 0.26 % Cu og 0.46 % Zn. Ellers viser observasjoner (Korneliussen og Often 1980) at massivmalmen ikke har mektigheter over 0.5 m. I tillegg kommer tynne kisstriper, årer og uregelmessig impregnasjon. Geofysikk (CP) gir et dyp på 500 m for malmsonen og en lengde på 900 m. Med en mektighet på 0.5 m gir dette en tonnasje på 0.7 mill. tonn.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Korneliussen, Are; Often, Morten , 1981
Kisforekomster i Stavfjordområdet med særskilt omtale av forekomstene Grimeli og Vågedalen.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1650/53A;15 sider
Abstrakt:
I forbindelse med undersøkelser av Statens bergrettigheter er det i perioden 1976-80 foretatt geofysiske VLF- og CP-målinger, geologiske kartleggingsarbeider og diamantboringer (Pack-sack) ved kisforekomstene Grimeli og Vågedalen. Det blir i denne rapporten presentert en oversikt over de kjente kisforekomster i Stavfjordområdet med særskilt omtale av forekomstene Grimeli og Vågedalen. Rapporten er for en stor del basert på tidligere arbeider. For Grimeli og Vågedalen er det på et usikkert grunnlag anslått en forekomststørrelse på henholdsvis 1.5 og 0.7 mill. tonn med 2-4% Cu + Zn. Dette er for lite til å være av økonomisk interesse. Ingen av de øvrige kisforekomstene er lovende, og Stavfjordområdet vurderes som lite interessant i kissammenheng.

Rønning, Jan Steinar , 1981
CP-målinger i Grimelifeltet
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1800/53C;11 sider
Abstrakt:
Rapporten meddeler resultater fra CP-målinger ved Grimeli og Vågedalen gruver. Hensikten var å få bedre kjennskap til malmsonenes laterale utstrekning samt å bestemme lengdeutstrekning mot dypet. Lengden langs fallet ble ved Grimeli antydet til 600-200 meter og i Vågedalen 500 -200 meter. En optimistisk beregning av malmreservene anyder størrelsesorden 2 mill. tonn, som antas å være for lite til at økonomisk drift kan startes.

Singsaas, Per , 1979
VLF-målinger Grimelifeltet
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1650/53B;7 sider
Abstrakt:
Det ble foretatt målinger på to steder, først ved Grimeli gruve og deretter ved Vågedalen gruve, 7-8 km rett øst for Grimeli. Det er antatt at Grimeli og Vågedalen gruver ligger i et sammenhengende drag av kisførende soner. Tiden tillot ikke målinger langs hele draget. I feltet ved Grimeli gruve ble det påvist en rekke ledende soner, et par fort- setter 1 500 m i østlig retning. På grunnlag av måleresultatene er det utført packsackboringer i noen punkter på de lange sonene øst for gruva, men det ble kun påtruffet fattige kissoner (Morten Often). Ved Vågedalen gruve fremkom sterke anomalier på gruvesonen som trolig er ca. 800 m lang. Ved eventuelle nøyere undersøkelser av malmkroppene ved Grimeli gruve vil det være behov for andre typer målinger med større dybderekkevidde, f.eks. Turam- og/eller CP-målinger.

Stensrud, Axel , 1977
En mineralogisk undersøkelse av Grimeliforekomsten, Askvoll, Sogn og Fjordane.
;NTH Bergavd.;AVHANDLING


Faktaarket ble generert 18.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse