English version
	???? DATABASEN
	0 - 000 FEIL
	(Objekt Id: ) (Sist oppdatert: 10.12.2024)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Cu	4 %	26.05.2015

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1759 - 1782	Regulær drift
	1851 - 1906	Regulær drift
	1914 - 1919	Regulær drift

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kalkspat	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kloritt	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Tuffitt - grønnskifer	Sedimentær Opprinnelig bergart :Tuffitt
	Vertsbergart	Grønnstein	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Ved Øvre Grimeli er det en rekke gruveåpninger over en avstand på drøyt 200 m i NV-SØ retning. Lengst mot NV er det en stoll (Knuts stoll) som i dag er vannfylt og utilgjengelig. 120 m mot SØ er det en dyp skråsynk som må regnes som hoveddriften ved Øvre Grimeli. Denne synken har forbindelse med stollen og dagåpningene 70 m lenger oppe i SØ på andre siden av bekken. I synkveggen sees en malmsone som er knapt en meter bred. De øverste gruveåpningene er skrå dagstrosser med et nordlig fall på om lag 45 grader. Gruva er her drevet etter malmsonen som kan sees i bergfestene. Den massive mineraliseringen varierer i mektighet mellom 20 og 40 cm her, med kobberrike slirer og linser i omgivende klorittisert grønnstein. Det er også mindre åpninger og skjerp mellom synken og strossene. En ny grunnstoll ble påbegynt i 1917 180 m VSV for Knuts stoll. Denne skulle treffe malmen ca. 30 m under de gamle driftene.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Synken" Foto nr. 2 viser "Øverste gruveåpninger"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Korneliussen, Are; Often, Morten , 1981

	Kisforekomster i Stavfjordområdet med særskilt omtale av forekomstene Grimeli og Vågedalen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1650/53A;15 sider

Abstrakt:

I forbindelse med undersøkelser av Statens bergrettigheter er det i perioden 1976-80 foretatt geofysiske VLF- og CP-målinger, geologiske kartleggingsarbeider og diamantboringer (Pack-sack) ved kisforekomstene Grimeli og Vågedalen. Det blir i denne rapporten presentert en oversikt over de kjente kisforekomster i Stavfjordområdet med særskilt omtale av forekomstene Grimeli og Vågedalen. Rapporten er for en stor del basert på tidligere arbeider. For Grimeli og Vågedalen er det på et usikkert grunnlag anslått en forekomststørrelse på henholdsvis 1.5 og 0.7 mill. tonn med 2-4% Cu + Zn. Dette er for lite til å være av økonomisk interesse. Ingen av de øvrige kisforekomstene er lovende, og Stavfjordområdet vurderes som lite interessant i kissammenheng.

Rønning, Jan Steinar , 1981

	CP-målinger i Grimelifeltet

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1800/53C;11 sider

Abstrakt:

Rapporten meddeler resultater fra CP-målinger ved Grimeli og Vågedalen gruver. Hensikten var å få bedre kjennskap til malmsonenes laterale utstrekning samt å bestemme lengdeutstrekning mot dypet. Lengden langs fallet ble ved Grimeli antydet til 600-200 meter og i Vågedalen 500 -200 meter. En optimistisk beregning av malmreservene anyder størrelsesorden 2 mill. tonn, som antas å være for lite til at økonomisk drift kan startes.

Singsaas, Per , 1979

	VLF-målinger Grimelifeltet

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1650/53B;7 sider

Abstrakt:

Det ble foretatt målinger på to steder, først ved Grimeli gruve og deretter ved Vågedalen gruve, 7-8 km rett øst for Grimeli. Det er antatt at Grimeli og Vågedalen gruver ligger i et sammenhengende drag av kisførende soner. Tiden tillot ikke målinger langs hele draget. I feltet ved Grimeli gruve ble det påvist en rekke ledende soner, et par fort- setter 1 500 m i østlig retning. På grunnlag av måleresultatene er det utført packsackboringer i noen punkter på de lange sonene øst for gruva, men det ble kun påtruffet fattige kissoner (Morten Often). Ved Vågedalen gruve fremkom sterke anomalier på gruvesonen som trolig er ca. 800 m lang. Ved eventuelle nøyere undersøkelser av malmkroppene ved Grimeli gruve vil det være behov for andre typer målinger med større dybderekkevidde, f.eks. Turam- og/eller CP-målinger.

Stensrud, Axel , 1977

	En mineralogisk undersøkelse av Grimeliforekomsten, Askvoll, Sogn og Fjordane.

;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	Grimeli-03	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård, H-K Paulsen Kommentar: Finkornet diffused båndet pyritt med underordnet sinkblende, litt kobberkis Antall registrerte elementanalyser = 1
	Grimeli-05	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård, H-K Paulsen Kommentar: Finkornet båndet pyritt-sinkblende med kvartsbånd (chert) Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Faktaarket ble generert 30.06.2025

Copyright © 2025 Norges geologiske undersøkelse