(Last updated: 22.12.1998)
|
|
Norsk versjon | ||||
| THE ORE DATABASE | |||||
| Occurence 5035 - 018 Leksdalen | |||||
| (Object Id: 50) (Last updated: 22.12.1998) |
|||||
|
|
| Location |
| County: | Trøndelag | Municipality: | Stjørdal (5035) |
| Map 1:50000: | Stjørdal (1621-1) | Map 1:250000: | Trondheim |
| Coordinate system: | EU89-UTM Zone 32 |
| East: | 607799 m. | North: | 7031342 m. |
| Longitude: | 11.1576690 | Latitude: | 63.3943490 |
| Show on map |
|
|
| Resource |
| Resource Type: | Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn) | Resource Subtype: | Sulphides | |
| Element(s): | Kis |
| Importance |
| Raw material meaning: | Not Assessed (reg. 18.02.2015) |
| Resources and production |
| Activity: | Mining | Reserves: | ||
| Operating method: | Open pit mining | Historical production: | 1 thousand tons |
Operations |
| From - To | Activity | Comments | |
| 1867 - 1869 | Test mining | ||
| 1904 - 1904 | Geophysics | ||
| 1915 - 1917 | Test mining | Company/Institution :A/S Leksdalen Gruber | |
| 1982 - 1982 | Sampling | Company/Institution :NTH | |
| 1990 - 1990 | Sampling | Company/Institution :NGU | |
| 1996 - 1996 | Sampling | Company/Institution :NGU |
Mineralization |
| Era: | Paleozoic | Period: | ||
| Genesis: | Volcex | Form: | Layer | |
| Main texture: | Banded | Min. distribution: | Massive (>50 % ore minerals) |
| Main grain size: | Fine grained (< 1 mm) | Main alteration: | Chloritisation |
| Strike/Dip: | 85 / 80 | Direction: | 85 | |
| Plunge: | 35 |
| Stratigraphic classification of host rock |
| Era: | Paleozoic | Period: |
| Province: | Caledonides | |
| Geotec.unit: | Trondheim Nappe Complex | |
| Tectonic complex: | Støren Nappe | |
| Igneous complex: |
| Group: | Støren | Formation: |
Mineralogy |
| Relationship | Mineral | Amount | |
| Gangue mineral | Graphite | Major mineral (>10%) | |
| Gangue mineral | Quartz | Major mineral (>10%) | |
| Gangue mineral | Muscovite | Subordinate mineral (1-10%) | |
| Gangue mineral | Amphibole | Subordinate mineral (1-10%) | |
| Gangue mineral | Chlorite | Subordinate mineral (1-10%) | |
| Ore mineral | Pyrrhotite | Major mineral (>10%) | |
| Ore mineral | Pyrite | Major mineral (>10%) | |
| Ore mineral | Magnetite | Subordinate mineral (1-10%) | |
| Ore mineral | Sphalerite | Accessory mineral (<1%) | |
| Ore mineral | Chalcopyrite | Accessory mineral (<1%) |
Lithology: |
| Relationship | Rock | Origin | |
| Wall rock | Graphite schist | Sedimentary Original rock :Bituminous argillite |
|
| Metamorphic facies :Greenschist | |||
| Wall rock | Greenschist | Extrusive Original rock :Tuff |
|
| Metamorphic facies :Greenschist | |||
| Wall rock | Greenstone | Extrusive Original rock :Basalt |
|
| Metamorphic facies :Greenschist | |||
| Wall rock | Quartz-muscov.-serisite-schist | Extrusive Original rock :Tuff |
|
| Metamorphic facies :Greenschist |
Structures |
| Location: | Type: | Orientation(360 gr.): | Relation to min.: | |
| Host rock | Primary layering | Strike/Dip :85 / 80 | Syn-mineralisation ;...Effect :Controls | |
| Host rock | Mineral lineation | Strike/Dip :85 / 35 | Post-mineralisation ;...Effect :Modifies | |
| Host rock | Fold axis | Dir./Plunge :85 / 35 | Post-mineralisation ;...Effect :Modifies |
Information(s) in free text format |
| Free text |
| Leksdalsforekomsten, også kalt Worse eller Gamlegruben, ble oppdaget i 1866. Drift fant sted i periodene 1867 - 69 og 1915 - 17 ved A/S Leksdalen Gruber. Det ble nedkjørt på vinterføre over 1000 tonn malm som lenge lå lagret ved Hell stasjon. Det er visstnok senere brukt til fyllmasse for vei eller jernbane. Chr. A. Münster foretok geofysiske målinger i 1904. Basemetallfattige sulfidforekomster, vasskiser, som består av svovelkis og / eller magnetkis ble av C. W. Carstens (1919) omtalt som en egen gruppe, Leksdalstypen. Betegnelsen stammer fra Leksdalsforekomsten, som var den første såkalte vasskishorisont som Carstens undersøkte. Navnet "Leksdalstypen" ble etterhvert brukt som et synonym for vasskis. Leksdalsforekomsten er innlemmet i K. Sands undersøkelser av vasskiser i de sentrale kaledonider, utført i regi av NAVF/IGCP i perioden 1981 - 84 (Sand 1986). Mineraliseringen ble prøvetatt i 1990 i et samarbeidsprosjekt NGU/Norsulfid A/S (Karlstrøm 1993). Gruva ligger sør for Hoset og Kleivåa og vest for Gruvelva, i overkant av ei myr. Det er endel rustvannsig i myra og i bekker som drenerer den. Det er to større strosser (Østre og Vestre grube) med 55 m avstand, samt noen mindre grøfter og groper øst og vest for disse. Tilsammen er det drevet strosser og skjerpet over en øst-vest strøklengde på 230 m. Eldre rapporter beskriver Leksdalsforekomsten som to parallelle ganger på henholdsvis 60 og 30 meters lengde, med 50 m avstand (Horneman 1918), eller to usammenhengende linser (Münster 1904). Det tyder imidlertid på at det dreier seg om en og samme vasskishorisont, som pga. folding eller avsetningsforhold muligens ikke har sammenhengende utgående mellom strossene (overdekket). Hovedforekomsten: Østre strosse har retning øst-vest (85°), er 55 m lang, 2 - 2.5 m bred og skal være 13 m dyp. Strosseveggene (og lagningen) står med steilt (80°) fall mot sør, og det er 3 m ned til vannspeilet. Mineraliseringen er utilgjengelig for studie men eldre rapporter angir lengde og bredde til henholdsvis 60 m og 2 - 2.5 m, med utkiling mot øst og vest. Sand (1986) har studert tippmaterialet: "Leksdalsforekomsten er en lagdelt sulfidhorisont, hvor lagene varierer i størrelse fra mm til flere cm. Sulfidlagene inneholder vanligvis både svovelkis og magnetkis. Imidlertid finnes det noen få lag hvor svovelkis er det eneste sulfidmineralet. Sulfidlagene viser generelt en anhedral tekstur, der svovelkis og / eller magnetkis er de dominerende sulfidmineraler. Kornstørrelsen er vanligvis <0.1 mm. Små mengder sinkblende og kobberkis opptrer som sprekkefyllinger i jernsulfidene. Kvarts, jernrik kloritt og stedvis muskovitt opptrer som matriksmineraler. Mm-tynne sulfidårer gjennomsetter kislagene i flere retninger. Disse årene består hovedsakelig av svovelkiskorn med en gjennomsnittlig kornstørrelse på 0.2 mm og anhedral magnetkis som opptrer i sprekker i svovelkisen. Carstens (1919) antok at dette var sekundære årer, men slike årer kan muligens også forklares ved diagenetiske prosesser." I strossens vestende er det mulig å studere vasskisens umiddelbare heng, hvor en mektighet på 2 m er dominert av rusten, klorittisk grønnskifer med finfordelt magnetkis-disseminasjon og få tynne lag av kvarts-muskovitt-serisittskifer med magnetkis-disseminasjon. I denne pakken er det to 10 cm mektige lag av finkornet magnetitt, magnetkis og svovelkis (prøve 01), med svovelkiskrystaller opptil 0.5 mm, ett 30 cm mektig lag med grafittskifer med semimassiv til massiv svovelkis, og noen lag av få cm mektighet med tilnærmet massiv svovelkis i grønnskiferen (02). Svovelkisens kornstørrelse er oppimot 0.5 mm. I strosseveggene gjenstår noen cm med grafittrik kis på begge sider, og sannsynliggjør en mektighet av vasskisen på ca. 2.5 m pluss de nevnte sulfid og sulfid-oksyd lagene i ligg. I ligg dominerer en 2 m mektig hvit kvartskeratofyr (kvarts, feltspat og serisitt) med svovelkis-disseminasjon. Et 10 cm mektig lag av massiv svovelkis og magnetkis med 10 mm lange amfibolnåler opptrer i ligg-keratofyr 1.5 m under den utstrossede vasskishorisonten. Under den 2 m mektige keratofyren er det grønnstein. Den 55 m lange, vannfylte strossa har en grunn (1 - 2 m) fortsettelse 15 m mot VNV. Her er i en liten blotning utgående av den magnetittrike oksyd-sulfidtypen. Den har her retning mot liggen i den vannfylte strossa - muligens er det i denne vestlige delen en dreining av strøket mot VNV, og at oksyd-sulfidfasen også her representerer vasskisens heng. Helt i vestenden av den grunne strossefortsettelsen er det blottet litt grafittrik vasskis. Østre strosse er altså tilsammen 70 m lang. 10 m øst for Østre grubes østende er ei 5 x 5 m grop uten blotning. 30 m videre mot øst er ei 3 x 3 m og 1 m dyp grop uten blotning. |
Bibliography: |
| From NGU's Reference Archive: |
| Munster, C.A. , 1904 |
| Rapport over Hoset og Hoaasaune (Leksdalen), Stjørdal, Nord- Trøndelag fylke. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 442;3 pages |
| Abstract: | |
| Forekomster: 30326 Hosjevollen 32 6082 70293, 30330 Ytteris 32 6080 70325. Rapporten starter med en generell beskrivelse av den type kisforekomster som man har i Leksdalen (vasskis). Kisdraget i Leksdalen utmerker seg ved mye, men uren kis. Mektigheten på kisen innen området er i området 2-5 m. Kisforekomstene her har kanskje av alle norske forekomster den største ut- strekning i felt. På grunnlag av disse opplysninger ble Hoaasen og Hoaas- aune kisforekomster undersøkt. Hoaasaune: Kort linse. I gjennomsnitt 50 m lang og 2 m bred. Linsen har ingen fortsettelse i strøkretningen. Hoset: Kort linse på 50 m lengde. Mektigheten er i gjennomsnitt 3 m. Undersøkelsene gav stort sett et skuffende resultat. Forekomstnr. forts.: 30330. |
| Karlstrøm, Harald , 1994 |
| Edelmetaller i kisforekomster i Nord-Trøndelag |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.93.111;58 pages |
| Abstract: | |
| De fleste kjente kismalmer (lagbundne massive sulfider) i Nord-Trøndelag er befart og analysert på edelmetaller og en serie andre elementer for å peke ut eventuelle provinser/subprovinser hvor edelmetaller eller andre økonomiske bestanddeler kan ha stor betydning. De undersøkte provinsene er Stjørdal-Selbu- området, Meråkerfeltet, Levanger-Verdal-Snåsa-området og Grongfeltet. Gull-anrikede kismalmer er påvist i den sydlige delen av Grongfeltet (Godejord- Skiftesmyr-Rosset) og i visse deler av Fundsjøgruppen i det vestlige Meråker- feltet. Deler av det østlige Meråkerfeltet (Lillefjell-Storhusmannsberget) inneholder forekomster med høye basemetall-innhold. |
| Horneman, C.H.S. , 1918 |
| Rapport over kisforekomstene i Leksdalen, Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 23;6 pages |
| Abstract: | |
| Forekomster: 30326 Hjosvollen 32 6082 70293, 30330 Ytterås 32 6080 70325. I Leksdal opptrer et stort antall nærliggende kisforekomster. Forekomstene er alle små. De største har en utstrekning i felt av ca. 50-60 m, og en mektighet av 1.5-2 m. Malmen er dårlig. Den er tett og hard og meget forurenset med gråberg, magne- titt og magnetkis. Malmen er tilnærmet kobberfri. Svovelinnholdet er høyst 35%. Malmen lar seg ikke anrike ved oppredning. Kun en liten del av den utbrudte malm kan ved skeiding komme opp til høyst 40% S. Gruvedriften har foregått som rovdrift med store åpne dagstrosser. Malmens utholdenhet mot dypet er ikke undersøkt. På grunn av terrengforholdene kan stolldrift ikke anvendes. Da forekomstene delvis ligger i myrterreng og delvis i dalbunnen ved elvebredden, vil vanntilsiget bli meget sjenerende. De hittil funne forekomster i Leksdalen er ikke drivverdige. Forekomstnr. forts.: 30330. |
| References not to be found in NGU's Reference Archive.: |
| Carstens, C.W. 1919: Oversikt over Trondhjemsfeltets bergbygning. Det kgl. Norske Vid. selsk. skr. |
| Sand, K. 1986: En studie av vasskishorisonter i de sentrale Kaledonider. Rapp. 23, Geol. inst. NTH. |
Fieldsamples |
| Sample No. | Sample type | Miscellanrous | ||||
| HK90-003 | Bedrock |
|
||||
| HK90-004 | Bedrock |
|
||||
| HK90-005S | Bedrock |
|
||||
| HK90-006 | Bedrock |
|
||||
| HK90-007 | Bedrock |
|
||||
| NT0050.01 | Bedrock |
|
||||
| NT0050.02 | Bedrock |
|
||||
| NT0050.03 | Bedrock |
|
||||
| NT0050.06 | Bedrock |
|
| NB! All analyse values are shown at the end of the printout.: |
Name of Locality: Vestre grube |
| (Object Id: 409 18,01,00) |
|
|
| Location |
| County: | Trøndelag | Municipality: | Stjørdal (5035) |
| Map 1:50000: | Stjørdal (1621-1) | Map 1:250000: | Trondheim |
| Coordinate system: | EU89-UTM Zone 32 |
| East: | 607719 m. | North: | 7031332 m. |
| Longitude: | 11.1560610 | Latitude: | 63.3942830 |
| Show on map |
|
|
| Resource |
| Resource Type: | Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn) | Resource Subtype: | Sulphides | |
| Element(s): | Kis |
| Resources and production |
| Activity: | Pitting | Reserves: | ||
| Operating method: | Historical production: |
Operations |
| From - To | Activity | Comments | |
| 1867 - 1869 | Test mining | ||
| 1904 - 1904 | Geophysics | ||
| 1915 - 1917 | Test mining | Company/Institution :A/S Leksdalen Gruber | |
| 1996 - 1996 | Sampling | Company/Institution :NGU |
Mineralogy |
| Relationship | Mineral | Amount | |
| Gangue mineral | Quartz | Major mineral (>10%) | |
| Gangue mineral | Graphite | Major mineral (>10%) | |
| Gangue mineral | Amphibole | Subordinate mineral (1-10%) | |
| Gangue mineral | Chlorite | Subordinate mineral (1-10%) | |
| Ore mineral | Pyrrhotite | Major mineral (>10%) | |
| Ore mineral | Pyrite | Major mineral (>10%) | |
| Ore mineral | Magnetite | Subordinate mineral (1-10%) |
Lithology: |
| Relationship | Rock | Origin | |
| Wall rock | Greenschist | Extrusive Original rock :Tuff |
|
| Metamorphic facies :Greenschist | |||
| Wall rock | Amphibolitic greenstone | Extrusive Original rock :Basalt |
|
| Metamorphic facies :Greenschist |
Structures |
| Location: | Type: | Orientation(360 gr.): | Relation to min.: | |
| Host rock | Primary layering | Strike/Dip :65 / 65 | Syn-mineralisation ;...Effect :Controls | |
| Host rock | Fold axis | Dir./Plunge :90 / 35 | Post-mineralisation ;...Effect :Modifies |
Information(s) in free text format |
| Free text |
| Vestre grube ligger 55 m VSV for en øst-vestgående strosse - 15 m lang, 2 m bred og 2 m ned til vannspeilet, med en visstnok 11 m dyp slepsynk etter feltstupningen (90°/35°) i østenden. Den rustne veggen over synken er utilgjengelig, men her ses en foldeombøyning med akse 90°/35°. Vest i strossa er blottet finkornet amfibolittisk grønnstein med finfordelt magnetkis og noe svovelkis (krystaller opptil 1 mm). Fra strossa går ei gjengrodd, grunn grøft 8 m sørover til en skram med 0.5 m mektig finkornet grønnskifer med finkornet semimassiv magnetitt uten sulfider. Retning 65°/65°. Denne oksidhorisont er 7 - 8 m strukturelt over sulfidfacies-vasskisen. Prøver fra Vestre grubes tipp (ca. 100 m3) er av to mineraliseringstyper: Prøve 04 er grafittrik kis med uorienterte svovelkisårer. Prøve 05 er finkornet semi-massiv til massiv magnetkisdominert vasskis (med noe svovelkis) i grønnskifer. 20 m vest for Vestre grubes vestende er det ei lita grop hvor bare jernhatt og grafittjord er synlig. 30 m vest for den igjen er ei 10 m lang nord-sør gående grunn grøft uten blotning. |
Bibliography: |
| From NGU's Reference Archive: |
| Munster, C.A. , 1904 |
| Rapport over Hoset og Hoaasaune (Leksdalen), Stjørdal, Nord- Trøndelag fylke. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 442;3 pages |
| Abstract: | |
| Forekomster: 30326 Hosjevollen 32 6082 70293, 30330 Ytteris 32 6080 70325. Rapporten starter med en generell beskrivelse av den type kisforekomster som man har i Leksdalen (vasskis). Kisdraget i Leksdalen utmerker seg ved mye, men uren kis. Mektigheten på kisen innen området er i området 2-5 m. Kisforekomstene her har kanskje av alle norske forekomster den største ut- strekning i felt. På grunnlag av disse opplysninger ble Hoaasen og Hoaas- aune kisforekomster undersøkt. Hoaasaune: Kort linse. I gjennomsnitt 50 m lang og 2 m bred. Linsen har ingen fortsettelse i strøkretningen. Hoset: Kort linse på 50 m lengde. Mektigheten er i gjennomsnitt 3 m. Undersøkelsene gav stort sett et skuffende resultat. Forekomstnr. forts.: 30330. |
| Horneman, C.H.S. , 1918 |
| Rapport over kisforekomstene i Leksdalen, Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 23;6 pages |
| Abstract: | |
| Forekomster: 30326 Hjosvollen 32 6082 70293, 30330 Ytterås 32 6080 70325. I Leksdal opptrer et stort antall nærliggende kisforekomster. Forekomstene er alle små. De største har en utstrekning i felt av ca. 50-60 m, og en mektighet av 1.5-2 m. Malmen er dårlig. Den er tett og hard og meget forurenset med gråberg, magne- titt og magnetkis. Malmen er tilnærmet kobberfri. Svovelinnholdet er høyst 35%. Malmen lar seg ikke anrike ved oppredning. Kun en liten del av den utbrudte malm kan ved skeiding komme opp til høyst 40% S. Gruvedriften har foregått som rovdrift med store åpne dagstrosser. Malmens utholdenhet mot dypet er ikke undersøkt. På grunn av terrengforholdene kan stolldrift ikke anvendes. Da forekomstene delvis ligger i myrterreng og delvis i dalbunnen ved elvebredden, vil vanntilsiget bli meget sjenerende. De hittil funne forekomster i Leksdalen er ikke drivverdige. Forekomstnr. forts.: 30330. |
Fieldsamples |
| Sample No. | Sample type | Miscellanrous | ||||
| NT0050.04 | Dump |
|
||||
| NT0050.05 | Dump |
|
| NB! All analyse values are shown at the end of the printout.: |
Analyse Results |
| from |
| Deposit Area 5035 - 018 Leksdalen |
Element analyses |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative values means below detection limit value.) |
| Sample No. | Sample Type | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | Au# |
| HK90-003 | Bedrock | 73 | 26 | 25 | 4 | 19 | .6 | 32.0 |
| HK90-004 | Bedrock | 195 | 795 | 37 | 7 | 49 | .6 | 20.0 |
| HK90-005S | Bedrock | 132 | 450 | 17 | 5 | 39 | .4 | 13.0 |
| HK90-006 | Bedrock | 212 | 714 | 15 | 7 | 58 | .3 | 4.0 |
| HK90-007 | Bedrock | 131 | 356 | 8 | 4 | 34 | .1 | 3.0 |
| NT0050.01 | Bedrock | 257 | 813 | 51 | 26 | 96 | -.3 | 6.0 |
| NT0050.02 | Bedrock | 160 | 958 | 88 | 66 | 92 | .3 | 9.0 |
| NT0050.03 | Bedrock | 67 | 113 | 22 | 4 | 20 | .3 | 28.0 |
| NT0050.04 | Dump | 70 | 36 | 24 | 6 | 11 | -.3 | 30.0 |
| NT0050.05 | Dump | 432 | 982 | 22 | 12 | 80 | -.3 | 7.0 |
| NT0050.06 | Bedrock | 149 | 877 | 58 | 6 | 56 | .4 | 32.0 |
| ------------------ |
| Sample No. | Pt# | Pd# | Rh# | As* | Cd* | Ba* | Mo* | Sb* | Bi* |
| HK90-003 | 3.0 | 9.0 | 283 | .2 | 7 | 2.00 | 9 | 2 | |
| HK90-004 | 2.0 | 8.0 | 183 | 2.6 | 7 | 1.00 | 8 | 2 | |
| HK90-005S | 2.0 | 4.0 | 167 | 1.7 | 5 | 1.00 | 4 | 2 | |
| HK90-006 | 1.0 | 7.0 | 58 | 1.9 | 4 | 3.00 | 2 | 2 | |
| HK90-007 | 1.0 | 2.0 | 151 | 1.2 | 5 | 1.00 | 4 | 2 | |
| NT0050.01 | 9.0 | 6.0 | 4.0 | 143 | 2.5 | 17 | 15.00 | -2 | -2 |
| NT0050.02 | 12.0 | 13.0 | -1.0 | 267 | 3.6 | 7 | 4.00 | 2 | -2 |
| NT0050.03 | 8.0 | 6.0 | 2.0 | 358 | -.2 | 4 | 1.00 | 9 | -2 |
| NT0050.04 | 9.0 | 4.0 | 3.0 | 351 | -.2 | 1 | 3.00 | 9 | -2 |
| NT0050.05 | 9.0 | 4.0 | 2.0 | 92 | 2.2 | 10 | 6.00 | -2 | 8 |
| NT0050.06 | 9.0 | 7.0 | 2.0 | 232 | -.2 | 19 | 2.00 | 5 | -2 |
| ------------------ |
| Sample No. | S% | V* | Cr* | Mn* | Fe% | Th* | U* | W* | Sr* |
| HK90-003 | 28.80 | 6 | 2 | 46 | 17.26 | 2.00 | 5.00 | 1 | 1.0 |
| HK90-004 | 29.40 | 24 | 10 | 543 | 29.36 | 5.00 | 5.00 | 1 | 4.0 |
| HK90-005S | 27.40 | 13 | 7 | 626 | 27.31 | 4.00 | 5.00 | 1 | 7.0 |
| HK90-006 | 26.90 | 13 | 6 | 842 | 36.17 | 5.00 | 5.00 | 1 | 12.0 |
| HK90-007 | 31.20 | 14 | 11 | 433 | 28.96 | 4.00 | 5.00 | 1 | 3.0 |
| NT0050.01 | 24.34 | 25 | 4 | 9122 | 27.03 | 7.00 | -5.00 | -2 | 48.0 |
| NT0050.02 | 26.17 | 35 | 3 | 9005 | 28.63 | 8.00 | -5.00 | -2 | 39.0 |
| NT0050.03 | 43.96 | 13 | 3 | 580 | 18.68 | 4.00 | -5.00 | -2 | 3.0 |
| NT0050.04 | 38.48 | 6 | 1 | 108 | 18.18 | 3.00 | -5.00 | -2 | 1.0 |
| NT0050.05 | 26.68 | 26 | 7 | 3160 | 31.77 | 6.00 | -5.00 | -2 | 21.0 |
| NT0050.06 | 37.85 | 26 | 10 | 822 | 30.40 | 6.00 | -5.00 | -2 | 1.0 |
| ------------------ |
| Sample No. | La* | B* | |||||||
| HK90-003 | 2.00 | 2 | |||||||
| HK90-004 | 8.00 | 2 | |||||||
| HK90-005S | 4.00 | 2 | |||||||
| HK90-006 | 4.00 | 2 | |||||||
| HK90-007 | 4.00 | 2 | |||||||
| NT0050.01 | 14.00 | -3 | |||||||
| NT0050.02 | 20.00 | -3 | |||||||
| NT0050.03 | 2.00 | -3 | |||||||
| NT0050.04 | -1.00 | 3 | |||||||
| NT0050.05 | 11.00 | -3 | |||||||
| NT0050.06 | 4.00 | -3 |
| The fact sheet was created on 26.04.2024 |
| Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Geological Survey of Norway |