English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 5035 - 018 Leksdalen
	(Objekt Id: 50) (Sist oppdatert: 22.12.1998)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1867 - 1869	Prøvedrift
	1904 - 1904	Geofysikk
	1915 - 1917	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:A/S Leksdalen Gruber
	1982 - 1982	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NTH
	1990 - 1990	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU
	1996 - 1996	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Vulkeks	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

Klorittisering

	Strøk/Fall:	85 / 80	Retning:	85
			Feltstupning:	35

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Trondheimsdekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Støren Nappe
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Støren

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Grafitt	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Muskovitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Amfibol	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Kloritt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Kobberkis	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Sidebergart	Graphite schist	Sedimentær Opprinnelig bergart :Bitumenøs leirstein
			Metamorf fase :Grønnskifer
	Sidebergart	Greenschist	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Tuff
			Metamorf fase :Grønnskifer
	Sidebergart	Greenstone	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt
			Metamorf fase :Grønnskifer
	Sidebergart	Quartz-muscov.-serisite-schist	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Tuff
			Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Primær lagning	Strøk/Fall :85 / 80	Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
	Vertsbergart	Minerallineasjon	Strøk/Fall :85 / 35	Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer
	Vertsbergart	Foldeakse	Retn./Stupn. :85 / 35	Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Leksdalsforekomsten, også kalt Worse eller Gamlegruben, ble oppdaget i 1866. Drift fant sted i periodene 1867 - 69 og 1915 - 17 ved A/S Leksdalen Gruber. Det ble nedkjørt på vinterføre over 1000 tonn malm som lenge lå lagret ved Hell stasjon. Det er visstnok senere brukt til fyllmasse for vei eller jernbane. Chr. A. Münster foretok geofysiske målinger i 1904. Basemetallfattige sulfidforekomster, vasskiser, som består av svovelkis og / eller magnetkis ble av C. W. Carstens (1919) omtalt som en egen gruppe, Leksdalstypen. Betegnelsen stammer fra Leksdalsforekomsten, som var den første såkalte vasskishorisont som Carstens undersøkte. Navnet "Leksdalstypen" ble etterhvert brukt som et synonym for vasskis. Leksdalsforekomsten er innlemmet i K. Sands undersøkelser av vasskiser i de sentrale kaledonider, utført i regi av NAVF/IGCP i perioden 1981 - 84 (Sand 1986). Mineraliseringen ble prøvetatt i 1990 i et samarbeidsprosjekt NGU/Norsulfid A/S (Karlstrøm 1993). Gruva ligger sør for Hoset og Kleivåa og vest for Gruvelva, i overkant av ei myr. Det er endel rustvannsig i myra og i bekker som drenerer den. Det er to større strosser (Østre og Vestre grube) med 55 m avstand, samt noen mindre grøfter og groper øst og vest for disse. Tilsammen er det drevet strosser og skjerpet over en øst-vest strøklengde på 230 m. Eldre rapporter beskriver Leksdalsforekomsten som to parallelle ganger på henholdsvis 60 og 30 meters lengde, med 50 m avstand (Horneman 1918), eller to usammenhengende linser (Münster 1904). Det tyder imidlertid på at det dreier seg om en og samme vasskishorisont, som pga. folding eller avsetningsforhold muligens ikke har sammenhengende utgående mellom strossene (overdekket). Hovedforekomsten: Østre strosse har retning øst-vest (85°), er 55 m lang, 2 - 2.5 m bred og skal være 13 m dyp. Strosseveggene (og lagningen) står med steilt (80°) fall mot sør, og det er 3 m ned til vannspeilet. Mineraliseringen er utilgjengelig for studie men eldre rapporter angir lengde og bredde til henholdsvis 60 m og 2 - 2.5 m, med utkiling mot øst og vest. Sand (1986) har studert tippmaterialet: "Leksdalsforekomsten er en lagdelt sulfidhorisont, hvor lagene varierer i størrelse fra mm til flere cm. Sulfidlagene inneholder vanligvis både svovelkis og magnetkis. Imidlertid finnes det noen få lag hvor svovelkis er det eneste sulfidmineralet. Sulfidlagene viser generelt en anhedral tekstur, der svovelkis og / eller magnetkis er de dominerende sulfidmineraler. Kornstørrelsen er vanligvis <0.1 mm. Små mengder sinkblende og kobberkis opptrer som sprekkefyllinger i jernsulfidene. Kvarts, jernrik kloritt og stedvis muskovitt opptrer som matriksmineraler. Mm-tynne sulfidårer gjennomsetter kislagene i flere retninger. Disse årene består hovedsakelig av svovelkiskorn med en gjennomsnittlig kornstørrelse på 0.2 mm og anhedral magnetkis som opptrer i sprekker i svovelkisen. Carstens (1919) antok at dette var sekundære årer, men slike årer kan muligens også forklares ved diagenetiske prosesser." I strossens vestende er det mulig å studere vasskisens umiddelbare heng, hvor en mektighet på 2 m er dominert av rusten, klorittisk grønnskifer med finfordelt magnetkis-disseminasjon og få tynne lag av kvarts-muskovitt-serisittskifer med magnetkis-disseminasjon. I denne pakken er det to 10 cm mektige lag av finkornet magnetitt, magnetkis og svovelkis (prøve 01), med svovelkiskrystaller opptil 0.5 mm, ett 30 cm mektig lag med grafittskifer med semimassiv til massiv svovelkis, og noen lag av få cm mektighet med tilnærmet massiv svovelkis i grønnskiferen (02). Svovelkisens kornstørrelse er oppimot 0.5 mm. I strosseveggene gjenstår noen cm med grafittrik kis på begge sider, og sannsynliggjør en mektighet av vasskisen på ca. 2.5 m pluss de nevnte sulfid og sulfid-oksyd lagene i ligg. I ligg dominerer en 2 m mektig hvit kvartskeratofyr (kvarts, feltspat og serisitt) med svovelkis-disseminasjon. Et 10 cm mektig lag av massiv svovelkis og magnetkis med 10 mm lange amfibolnåler opptrer i ligg-keratofyr 1.5 m under den utstrossede vasskishorisonten. Under den 2 m mektige keratofyren er det grønnstein. Den 55 m lange, vannfylte strossa har en grunn (1 - 2 m) fortsettelse 15 m mot VNV. Her er i en liten blotning utgående av den magnetittrike oksyd-sulfidtypen. Den har her retning mot liggen i den vannfylte strossa - muligens er det i denne vestlige delen en dreining av strøket mot VNV, og at oksyd-sulfidfasen også her representerer vasskisens heng. Helt i vestenden av den grunne strossefortsettelsen er det blottet litt grafittrik vasskis. Østre strosse er altså tilsammen 70 m lang. 10 m øst for Østre grubes østende er ei 5 x 5 m grop uten blotning. 30 m videre mot øst er ei 3 x 3 m og 1 m dyp grop uten blotning.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Munster, C.A. , 1904

	Rapport over Hoset og Hoaasaune (Leksdalen), Stjørdal, Nord- Trøndelag fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 442;3 sider

Abstrakt:

Forekomster: 30326 Hosjevollen 32 6082 70293, 30330 Ytteris 32 6080 70325. Rapporten starter med en generell beskrivelse av den type kisforekomster som man har i Leksdalen (vasskis). Kisdraget i Leksdalen utmerker seg ved mye, men uren kis. Mektigheten på kisen innen området er i området 2-5 m. Kisforekomstene her har kanskje av alle norske forekomster den største ut- strekning i felt. På grunnlag av disse opplysninger ble Hoaasen og Hoaas- aune kisforekomster undersøkt. Hoaasaune: Kort linse. I gjennomsnitt 50 m lang og 2 m bred. Linsen har ingen fortsettelse i strøkretningen. Hoset: Kort linse på 50 m lengde. Mektigheten er i gjennomsnitt 3 m. Undersøkelsene gav stort sett et skuffende resultat. Forekomstnr. forts.: 30330.

Karlstrøm, Harald , 1994

	Edelmetaller i kisforekomster i Nord-Trøndelag

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.93.111;58 sider

Abstrakt:

De fleste kjente kismalmer (lagbundne massive sulfider) i Nord-Trøndelag er befart og analysert på edelmetaller og en serie andre elementer for å peke ut eventuelle provinser/subprovinser hvor edelmetaller eller andre økonomiske bestanddeler kan ha stor betydning. De undersøkte provinsene er Stjørdal-Selbu- området, Meråkerfeltet, Levanger-Verdal-Snåsa-området og Grongfeltet. Gull-anrikede kismalmer er påvist i den sydlige delen av Grongfeltet (Godejord- Skiftesmyr-Rosset) og i visse deler av Fundsjøgruppen i det vestlige Meråker- feltet. Deler av det østlige Meråkerfeltet (Lillefjell-Storhusmannsberget) inneholder forekomster med høye basemetall-innhold.

Horneman, C.H.S. , 1918

	Rapport over kisforekomstene i Leksdalen, Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 23;6 sider

Abstrakt:

Forekomster: 30326 Hjosvollen 32 6082 70293, 30330 Ytterås 32 6080 70325. I Leksdal opptrer et stort antall nærliggende kisforekomster. Forekomstene er alle små. De største har en utstrekning i felt av ca. 50-60 m, og en mektighet av 1.5-2 m. Malmen er dårlig. Den er tett og hard og meget forurenset med gråberg, magne- titt og magnetkis. Malmen er tilnærmet kobberfri. Svovelinnholdet er høyst 35%. Malmen lar seg ikke anrike ved oppredning. Kun en liten del av den utbrudte malm kan ved skeiding komme opp til høyst 40% S. Gruvedriften har foregått som rovdrift med store åpne dagstrosser. Malmens utholdenhet mot dypet er ikke undersøkt. På grunn av terrengforholdene kan stolldrift ikke anvendes. Da forekomstene delvis ligger i myrterreng og delvis i dalbunnen ved elvebredden, vil vanntilsiget bli meget sjenerende. De hittil funne forekomster i Leksdalen er ikke drivverdige. Forekomstnr. forts.: 30330.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Carstens, C.W. 1919: Oversikt over Trondhjemsfeltets bergbygning. Det kgl. Norske Vid. selsk. skr.

Sand, K. 1986: En studie av vasskishorisonter i de sentrale Kaledonider. Rapp. 23, Geol. inst. NTH.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	HK90-003	Fastfjell	Prøvetaker: Karlstrøm, H. Kommentar: Coarse grained pyrite in graphite schist. Antall registrerte elementanalyser = 1
	HK90-004	Fastfjell	Prøvetaker: Karlstrøm, H. Kommentar: Fine grained pyrite with coarse grained pyrite veins. Antall registrerte elementanalyser = 1
	HK90-005S	Fastfjell	Prøvetaker: Karlstrøm, H. Kommentar: Chip sample. Antall registrerte elementanalyser = 1
	HK90-006	Fastfjell	Prøvetaker: Karlstrøm, H. Kommentar: Fine graned pyrite with some pyrite. Antall registrerte elementanalyser = 1
	HK90-007	Fastfjell	Prøvetaker: Karlstrøm, H. Kommentar: Coarse to fine grained pyrite with some graphite. Antall registrerte elementanalyser = 1
	NT0050.01	Fastfjell	Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken Kommentar: Fine grained, massive magnetite-pyrrhotite-pyrite mineralisation. Antall registrerte elementanalyser = 1
	NT0050.02	Fastfjell	Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken Kommentar: Greenschist with semi-massive pyrite. Antall registrerte elementanalyser = 1
	NT0050.03	Fastfjell	Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken Kommentar: Massive pyrite ore ("Vasskis") with graphite. Antall registrerte elementanalyser = 1
	NT0050.06	Fastfjell	Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken Kommentar: Fine grained, massive pyrrhotite-pyrite ore ("vasskis"). Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Vestre grube

(Objekt Id: 409 18,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Trøndelag

Kommune:

Stjørdal (5035)

Kart 1:50000:

Stjørdal (1621-1)

Kart 1:250000:

Trondheim

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

607719 m.

Nord:

7031332 m.

Lengdegrad:

11.1560610

Breddegrad:

63.3942830

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Sulfider
			Element(er):	Kis

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1867 - 1869	Prøvedrift
	1904 - 1904	Geofysikk
	1915 - 1917	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:A/S Leksdalen Gruber
	1996 - 1996	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Grafitt	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Amfibol	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Kloritt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetitt	Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Sidebergart	Greenschist	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Tuff
			Metamorf fase :Grønnskifer
	Sidebergart	Amphibolitic greenstone	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt
			Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Primær lagning	Strøk/Fall :65 / 65	Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
	Vertsbergart	Foldeakse	Retn./Stupn. :90 / 35	Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Vestre grube ligger 55 m VSV for en øst-vestgående strosse - 15 m lang, 2 m bred og 2 m ned til vannspeilet, med en visstnok 11 m dyp slepsynk etter feltstupningen (90°/35°) i østenden. Den rustne veggen over synken er utilgjengelig, men her ses en foldeombøyning med akse 90°/35°. Vest i strossa er blottet finkornet amfibolittisk grønnstein med finfordelt magnetkis og noe svovelkis (krystaller opptil 1 mm). Fra strossa går ei gjengrodd, grunn grøft 8 m sørover til en skram med 0.5 m mektig finkornet grønnskifer med finkornet semimassiv magnetitt uten sulfider. Retning 65°/65°. Denne oksidhorisont er 7 - 8 m strukturelt over sulfidfacies-vasskisen. Prøver fra Vestre grubes tipp (ca. 100 m3) er av to mineraliseringstyper: Prøve 04 er grafittrik kis med uorienterte svovelkisårer. Prøve 05 er finkornet semi-massiv til massiv magnetkisdominert vasskis (med noe svovelkis) i grønnskifer. 20 m vest for Vestre grubes vestende er det ei lita grop hvor bare jernhatt og grafittjord er synlig. 30 m vest for den igjen er ei 10 m lang nord-sør gående grunn grøft uten blotning.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Munster, C.A. , 1904

	Rapport over Hoset og Hoaasaune (Leksdalen), Stjørdal, Nord- Trøndelag fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 442;3 sider

Abstrakt:

Forekomster: 30326 Hosjevollen 32 6082 70293, 30330 Ytteris 32 6080 70325. Rapporten starter med en generell beskrivelse av den type kisforekomster som man har i Leksdalen (vasskis). Kisdraget i Leksdalen utmerker seg ved mye, men uren kis. Mektigheten på kisen innen området er i området 2-5 m. Kisforekomstene her har kanskje av alle norske forekomster den største ut- strekning i felt. På grunnlag av disse opplysninger ble Hoaasen og Hoaas- aune kisforekomster undersøkt. Hoaasaune: Kort linse. I gjennomsnitt 50 m lang og 2 m bred. Linsen har ingen fortsettelse i strøkretningen. Hoset: Kort linse på 50 m lengde. Mektigheten er i gjennomsnitt 3 m. Undersøkelsene gav stort sett et skuffende resultat. Forekomstnr. forts.: 30330.

Horneman, C.H.S. , 1918

	Rapport over kisforekomstene i Leksdalen, Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 23;6 sider

Abstrakt:

Forekomster: 30326 Hjosvollen 32 6082 70293, 30330 Ytterås 32 6080 70325. I Leksdal opptrer et stort antall nærliggende kisforekomster. Forekomstene er alle små. De største har en utstrekning i felt av ca. 50-60 m, og en mektighet av 1.5-2 m. Malmen er dårlig. Den er tett og hard og meget forurenset med gråberg, magne- titt og magnetkis. Malmen er tilnærmet kobberfri. Svovelinnholdet er høyst 35%. Malmen lar seg ikke anrike ved oppredning. Kun en liten del av den utbrudte malm kan ved skeiding komme opp til høyst 40% S. Gruvedriften har foregått som rovdrift med store åpne dagstrosser. Malmens utholdenhet mot dypet er ikke undersøkt. På grunn av terrengforholdene kan stolldrift ikke anvendes. Da forekomstene delvis ligger i myrterreng og delvis i dalbunnen ved elvebredden, vil vanntilsiget bli meget sjenerende. De hittil funne forekomster i Leksdalen er ikke drivverdige. Forekomstnr. forts.: 30330.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	NT0050.04	Tipprøve	Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken Kommentar: Massive pyrite ore ("vasskis") with graphite. Antall registrerte elementanalyser = 1
	NT0050.05	Tipprøve	Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken Kommentar: Fine grained massive pyrrhotite with pyrite. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 5035 - 018 Leksdalen

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
HK90-003	Fastfjell	73	26	25	4	19	.6	32.0
HK90-004	Fastfjell	195	795	37	7	49	.6	20.0
HK90-005S	Fastfjell	132	450	17	5	39	.4	13.0
HK90-006	Fastfjell	212	714	15	7	58	.3	4.0
HK90-007	Fastfjell	131	356	8	4	34	.1	3.0
NT0050.01	Fastfjell	257	813	51	26	96	-.3	6.0
NT0050.02	Fastfjell	160	958	88	66	92	.3	9.0
NT0050.03	Fastfjell	67	113	22	4	20	.3	28.0
NT0050.04	Tipprøve	70	36	24	6	11	-.3	30.0
NT0050.05	Tipprøve	432	982	22	12	80	-.3	7.0
NT0050.06	Fastfjell	149	877	58	6	56	.4	32.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	Rh#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*
HK90-003	3.0	9.0		283	.2	7	2.00	9	2
HK90-004	2.0	8.0		183	2.6	7	1.00	8	2
HK90-005S	2.0	4.0		167	1.7	5	1.00	4	2
HK90-006	1.0	7.0		58	1.9	4	3.00	2	2
HK90-007	1.0	2.0		151	1.2	5	1.00	4	2
NT0050.01	9.0	6.0	4.0	143	2.5	17	15.00	-2	-2
NT0050.02	12.0	13.0	-1.0	267	3.6	7	4.00	2	-2
NT0050.03	8.0	6.0	2.0	358	-.2	4	1.00	9	-2
NT0050.04	9.0	4.0	3.0	351	-.2	1	3.00	9	-2
NT0050.05	9.0	4.0	2.0	92	2.2	10	6.00	-2	8
NT0050.06	9.0	7.0	2.0	232	-.2	19	2.00	5	-2

------------------

Prøvenr.	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*
HK90-003	28.80	6	2	46	17.26	2.00	5.00	1	1.0
HK90-004	29.40	24	10	543	29.36	5.00	5.00	1	4.0
HK90-005S	27.40	13	7	626	27.31	4.00	5.00	1	7.0
HK90-006	26.90	13	6	842	36.17	5.00	5.00	1	12.0
HK90-007	31.20	14	11	433	28.96	4.00	5.00	1	3.0
NT0050.01	24.34	25	4	9122	27.03	7.00	-5.00	-2	48.0
NT0050.02	26.17	35	3	9005	28.63	8.00	-5.00	-2	39.0
NT0050.03	43.96	13	3	580	18.68	4.00	-5.00	-2	3.0
NT0050.04	38.48	6	1	108	18.18	3.00	-5.00	-2	1.0
NT0050.05	26.68	26	7	3160	31.77	6.00	-5.00	-2	21.0
NT0050.06	37.85	26	10	822	30.40	6.00	-5.00	-2	1.0

------------------

Prøvenr.	La*	B*
HK90-003	2.00	2
HK90-004	8.00	2
HK90-005S	4.00	2
HK90-006	4.00	2
HK90-007	4.00	2
NT0050.01	14.00	-3
NT0050.02	20.00	-3
NT0050.03	2.00	-3
NT0050.04	-1.00	3
NT0050.05	11.00	-3
NT0050.06	4.00	-3

---

Faktaarket ble generert 19.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse