English version
MALMDATABASEN
Registrering 5035 - 018 Leksdalen
(Objekt Id: 50)
(Sist oppdatert: 22.12.1998)

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Stjørdal (5035)
Kart 1:50000: Stjørdal (1621-1) Kart 1:250000: Trondheim
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 607799 m. Nord: 7031342 m.
Lengdegrad: 11.1576690 Breddegrad: 63.3943490
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sulfider
Element(er): Kis
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon: 1 tusen tonn


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1867 - 1869 Prøvedrift
1904 - 1904 Geofysikk
1915 - 1917 Prøvedrift Selskap/Institusjon:A/S Leksdalen Gruber
1982 - 1982 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NTH
1990 - 1990 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU
1996 - 1996 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Vulkeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling: Klorittisering
Strøk/Fall: 85 / 80 Retning: 85
Feltstupning: 35
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Trondheimsdekkekomplekset
Tektonisk complex: Støren Nappe
Intrusivt komplex:
Gruppe: Støren Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Grafitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Amfibol Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kloritt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Sinkblende Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Kobberkis Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Graphite schist Sedimentær
Opprinnelig bergart :Bitumenøs leirstein
Metamorf fase :Grønnskifer
Sidebergart Greenschist Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Grønnskifer
Sidebergart Greenstone Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Grønnskifer
Sidebergart Quartz-muscov.-serisite-schist Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :85 / 80 Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
Vertsbergart Minerallineasjon Strøk/Fall :85 / 35 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer
Vertsbergart Foldeakse Retn./Stupn. :85 / 35 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Leksdalsforekomsten, også kalt Worse eller Gamlegruben, ble oppdaget i 1866. Drift fant sted i periodene 1867 - 69 og 1915 - 17 ved A/S Leksdalen Gruber. Det ble nedkjørt på vinterføre over 1000 tonn malm som lenge lå lagret ved Hell stasjon. Det er visstnok senere brukt til fyllmasse for vei eller jernbane. Chr. A. Münster foretok geofysiske målinger i 1904. Basemetallfattige sulfidforekomster, vasskiser, som består av svovelkis og / eller magnetkis ble av C. W. Carstens (1919) omtalt som en egen gruppe, Leksdalstypen. Betegnelsen stammer fra Leksdalsforekomsten, som var den første såkalte vasskishorisont som Carstens undersøkte. Navnet "Leksdalstypen" ble etterhvert brukt som et synonym for vasskis. Leksdalsforekomsten er innlemmet i K. Sands undersøkelser av vasskiser i de sentrale kaledonider, utført i regi av NAVF/IGCP i perioden 1981 - 84 (Sand 1986). Mineraliseringen ble prøvetatt i 1990 i et samarbeidsprosjekt NGU/Norsulfid A/S (Karlstrøm 1993). Gruva ligger sør for Hoset og Kleivåa og vest for Gruvelva, i overkant av ei myr. Det er endel rustvannsig i myra og i bekker som drenerer den. Det er to større strosser (Østre og Vestre grube) med 55 m avstand, samt noen mindre grøfter og groper øst og vest for disse. Tilsammen er det drevet strosser og skjerpet over en øst-vest strøklengde på 230 m. Eldre rapporter beskriver Leksdalsforekomsten som to parallelle ganger på henholdsvis 60 og 30 meters lengde, med 50 m avstand (Horneman 1918), eller to usammenhengende linser (Münster 1904). Det tyder imidlertid på at det dreier seg om en og samme vasskishorisont, som pga. folding eller avsetningsforhold muligens ikke har sammenhengende utgående mellom strossene (overdekket). Hovedforekomsten: Østre strosse har retning øst-vest (85°), er 55 m lang, 2 - 2.5 m bred og skal være 13 m dyp. Strosseveggene (og lagningen) står med steilt (80°) fall mot sør, og det er 3 m ned til vannspeilet. Mineraliseringen er utilgjengelig for studie men eldre rapporter angir lengde og bredde til henholdsvis 60 m og 2 - 2.5 m, med utkiling mot øst og vest. Sand (1986) har studert tippmaterialet: "Leksdalsforekomsten er en lagdelt sulfidhorisont, hvor lagene varierer i størrelse fra mm til flere cm. Sulfidlagene inneholder vanligvis både svovelkis og magnetkis. Imidlertid finnes det noen få lag hvor svovelkis er det eneste sulfidmineralet. Sulfidlagene viser generelt en anhedral tekstur, der svovelkis og / eller magnetkis er de dominerende sulfidmineraler. Kornstørrelsen er vanligvis <0.1 mm. Små mengder sinkblende og kobberkis opptrer som sprekkefyllinger i jernsulfidene. Kvarts, jernrik kloritt og stedvis muskovitt opptrer som matriksmineraler. Mm-tynne sulfidårer gjennomsetter kislagene i flere retninger. Disse årene består hovedsakelig av svovelkiskorn med en gjennomsnittlig kornstørrelse på 0.2 mm og anhedral magnetkis som opptrer i sprekker i svovelkisen. Carstens (1919) antok at dette var sekundære årer, men slike årer kan muligens også forklares ved diagenetiske prosesser." I strossens vestende er det mulig å studere vasskisens umiddelbare heng, hvor en mektighet på 2 m er dominert av rusten, klorittisk grønnskifer med finfordelt magnetkis-disseminasjon og få tynne lag av kvarts-muskovitt-serisittskifer med magnetkis-disseminasjon. I denne pakken er det to 10 cm mektige lag av finkornet magnetitt, magnetkis og svovelkis (prøve 01), med svovelkiskrystaller opptil 0.5 mm, ett 30 cm mektig lag med grafittskifer med semimassiv til massiv svovelkis, og noen lag av få cm mektighet med tilnærmet massiv svovelkis i grønnskiferen (02). Svovelkisens kornstørrelse er oppimot 0.5 mm. I strosseveggene gjenstår noen cm med grafittrik kis på begge sider, og sannsynliggjør en mektighet av vasskisen på ca. 2.5 m pluss de nevnte sulfid og sulfid-oksyd lagene i ligg. I ligg dominerer en 2 m mektig hvit kvartskeratofyr (kvarts, feltspat og serisitt) med svovelkis-disseminasjon. Et 10 cm mektig lag av massiv svovelkis og magnetkis med 10 mm lange amfibolnåler opptrer i ligg-keratofyr 1.5 m under den utstrossede vasskishorisonten. Under den 2 m mektige keratofyren er det grønnstein. Den 55 m lange, vannfylte strossa har en grunn (1 - 2 m) fortsettelse 15 m mot VNV. Her er i en liten blotning utgående av den magnetittrike oksyd-sulfidtypen. Den har her retning mot liggen i den vannfylte strossa - muligens er det i denne vestlige delen en dreining av strøket mot VNV, og at oksyd-sulfidfasen også her representerer vasskisens heng. Helt i vestenden av den grunne strossefortsettelsen er det blottet litt grafittrik vasskis. Østre strosse er altså tilsammen 70 m lang. 10 m øst for Østre grubes østende er ei 5 x 5 m grop uten blotning. 30 m videre mot øst er ei 3 x 3 m og 1 m dyp grop uten blotning.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Munster, C.A. , 1904
Rapport over Hoset og Hoaasaune (Leksdalen), Stjørdal, Nord- Trøndelag fylke.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 442;3 sider
Abstrakt:
Forekomster: 30326 Hosjevollen 32 6082 70293, 30330 Ytteris 32 6080 70325. Rapporten starter med en generell beskrivelse av den type kisforekomster som man har i Leksdalen (vasskis). Kisdraget i Leksdalen utmerker seg ved mye, men uren kis. Mektigheten på kisen innen området er i området 2-5 m. Kisforekomstene her har kanskje av alle norske forekomster den største ut- strekning i felt. På grunnlag av disse opplysninger ble Hoaasen og Hoaas- aune kisforekomster undersøkt. Hoaasaune: Kort linse. I gjennomsnitt 50 m lang og 2 m bred. Linsen har ingen fortsettelse i strøkretningen. Hoset: Kort linse på 50 m lengde. Mektigheten er i gjennomsnitt 3 m. Undersøkelsene gav stort sett et skuffende resultat. Forekomstnr. forts.: 30330.

Karlstrøm, Harald , 1994
Edelmetaller i kisforekomster i Nord-Trøndelag
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.93.111;58 sider
Abstrakt:
De fleste kjente kismalmer (lagbundne massive sulfider) i Nord-Trøndelag er befart og analysert på edelmetaller og en serie andre elementer for å peke ut eventuelle provinser/subprovinser hvor edelmetaller eller andre økonomiske bestanddeler kan ha stor betydning. De undersøkte provinsene er Stjørdal-Selbu- området, Meråkerfeltet, Levanger-Verdal-Snåsa-området og Grongfeltet. Gull-anrikede kismalmer er påvist i den sydlige delen av Grongfeltet (Godejord- Skiftesmyr-Rosset) og i visse deler av Fundsjøgruppen i det vestlige Meråker- feltet. Deler av det østlige Meråkerfeltet (Lillefjell-Storhusmannsberget) inneholder forekomster med høye basemetall-innhold.

Horneman, C.H.S. , 1918
Rapport over kisforekomstene i Leksdalen, Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 23;6 sider
Abstrakt:
Forekomster: 30326 Hjosvollen 32 6082 70293, 30330 Ytterås 32 6080 70325. I Leksdal opptrer et stort antall nærliggende kisforekomster. Forekomstene er alle små. De største har en utstrekning i felt av ca. 50-60 m, og en mektighet av 1.5-2 m. Malmen er dårlig. Den er tett og hard og meget forurenset med gråberg, magne- titt og magnetkis. Malmen er tilnærmet kobberfri. Svovelinnholdet er høyst 35%. Malmen lar seg ikke anrike ved oppredning. Kun en liten del av den utbrudte malm kan ved skeiding komme opp til høyst 40% S. Gruvedriften har foregått som rovdrift med store åpne dagstrosser. Malmens utholdenhet mot dypet er ikke undersøkt. På grunn av terrengforholdene kan stolldrift ikke anvendes. Da forekomstene delvis ligger i myrterreng og delvis i dalbunnen ved elvebredden, vil vanntilsiget bli meget sjenerende. De hittil funne forekomster i Leksdalen er ikke drivverdige. Forekomstnr. forts.: 30330.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Carstens, C.W. 1919: Oversikt over Trondhjemsfeltets bergbygning. Det kgl. Norske Vid. selsk. skr.


Sand, K. 1986: En studie av vasskishorisonter i de sentrale Kaledonider. Rapp. 23, Geol. inst. NTH.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
HK90-003 Fastfjell
Prøvetaker: Karlstrøm, H.
Kommentar: Coarse grained pyrite in graphite schist.
Antall registrerte elementanalyser = 1
HK90-004 Fastfjell
Prøvetaker: Karlstrøm, H.
Kommentar: Fine grained pyrite with coarse grained pyrite veins.
Antall registrerte elementanalyser = 1
HK90-005S Fastfjell
Prøvetaker: Karlstrøm, H.
Kommentar: Chip sample.
Antall registrerte elementanalyser = 1
HK90-006 Fastfjell
Prøvetaker: Karlstrøm, H.
Kommentar: Fine graned pyrite with some pyrite.
Antall registrerte elementanalyser = 1
HK90-007 Fastfjell
Prøvetaker: Karlstrøm, H.
Kommentar: Coarse to fine grained pyrite with some graphite.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NT0050.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken
Kommentar: Fine grained, massive magnetite-pyrrhotite-pyrite mineralisation.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NT0050.02 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken
Kommentar: Greenschist with semi-massive pyrite.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NT0050.03 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken
Kommentar: Massive pyrite ore ("Vasskis") with graphite.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NT0050.06 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken
Kommentar: Fine grained, massive pyrrhotite-pyrite ore ("vasskis").
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Vestre grube
(Objekt Id: 409 18,01,00)

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Stjørdal (5035)
Kart 1:50000: Stjørdal (1621-1) Kart 1:250000: Trondheim
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 607719 m. Nord: 7031332 m.
Lengdegrad: 11.1560610 Breddegrad: 63.3942830
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sulfider
Element(er): Kis
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1867 - 1869 Prøvedrift
1904 - 1904 Geofysikk
1915 - 1917 Prøvedrift Selskap/Institusjon:A/S Leksdalen Gruber
1996 - 1996 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Grafitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Amfibol Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kloritt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetitt Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Greenschist Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Grønnskifer
Sidebergart Amphibolitic greenstone Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :65 / 65 Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
Vertsbergart Foldeakse Retn./Stupn. :90 / 35 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Vestre grube ligger 55 m VSV for en øst-vestgående strosse - 15 m lang, 2 m bred og 2 m ned til vannspeilet, med en visstnok 11 m dyp slepsynk etter feltstupningen (90°/35°) i østenden. Den rustne veggen over synken er utilgjengelig, men her ses en foldeombøyning med akse 90°/35°. Vest i strossa er blottet finkornet amfibolittisk grønnstein med finfordelt magnetkis og noe svovelkis (krystaller opptil 1 mm). Fra strossa går ei gjengrodd, grunn grøft 8 m sørover til en skram med 0.5 m mektig finkornet grønnskifer med finkornet semimassiv magnetitt uten sulfider. Retning 65°/65°. Denne oksidhorisont er 7 - 8 m strukturelt over sulfidfacies-vasskisen. Prøver fra Vestre grubes tipp (ca. 100 m3) er av to mineraliseringstyper: Prøve 04 er grafittrik kis med uorienterte svovelkisårer. Prøve 05 er finkornet semi-massiv til massiv magnetkisdominert vasskis (med noe svovelkis) i grønnskifer. 20 m vest for Vestre grubes vestende er det ei lita grop hvor bare jernhatt og grafittjord er synlig. 30 m vest for den igjen er ei 10 m lang nord-sør gående grunn grøft uten blotning.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Munster, C.A. , 1904
Rapport over Hoset og Hoaasaune (Leksdalen), Stjørdal, Nord- Trøndelag fylke.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 442;3 sider
Abstrakt:
Forekomster: 30326 Hosjevollen 32 6082 70293, 30330 Ytteris 32 6080 70325. Rapporten starter med en generell beskrivelse av den type kisforekomster som man har i Leksdalen (vasskis). Kisdraget i Leksdalen utmerker seg ved mye, men uren kis. Mektigheten på kisen innen området er i området 2-5 m. Kisforekomstene her har kanskje av alle norske forekomster den største ut- strekning i felt. På grunnlag av disse opplysninger ble Hoaasen og Hoaas- aune kisforekomster undersøkt. Hoaasaune: Kort linse. I gjennomsnitt 50 m lang og 2 m bred. Linsen har ingen fortsettelse i strøkretningen. Hoset: Kort linse på 50 m lengde. Mektigheten er i gjennomsnitt 3 m. Undersøkelsene gav stort sett et skuffende resultat. Forekomstnr. forts.: 30330.

Horneman, C.H.S. , 1918
Rapport over kisforekomstene i Leksdalen, Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 23;6 sider
Abstrakt:
Forekomster: 30326 Hjosvollen 32 6082 70293, 30330 Ytterås 32 6080 70325. I Leksdal opptrer et stort antall nærliggende kisforekomster. Forekomstene er alle små. De største har en utstrekning i felt av ca. 50-60 m, og en mektighet av 1.5-2 m. Malmen er dårlig. Den er tett og hard og meget forurenset med gråberg, magne- titt og magnetkis. Malmen er tilnærmet kobberfri. Svovelinnholdet er høyst 35%. Malmen lar seg ikke anrike ved oppredning. Kun en liten del av den utbrudte malm kan ved skeiding komme opp til høyst 40% S. Gruvedriften har foregått som rovdrift med store åpne dagstrosser. Malmens utholdenhet mot dypet er ikke undersøkt. På grunn av terrengforholdene kan stolldrift ikke anvendes. Da forekomstene delvis ligger i myrterreng og delvis i dalbunnen ved elvebredden, vil vanntilsiget bli meget sjenerende. De hittil funne forekomster i Leksdalen er ikke drivverdige. Forekomstnr. forts.: 30330.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NT0050.04 Tipprøve
Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken
Kommentar: Massive pyrite ore ("vasskis") with graphite.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NT0050.05 Tipprøve
Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken
Kommentar: Fine grained massive pyrrhotite with pyrite.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 5035 - 018 Leksdalen

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)
Prøvenr. Prøvetype Cu* Zn* Pb* Co* Ni* Ag* Au#
HK90-003 Fastfjell 73 26 25 4 19 .6 32.0
HK90-004 Fastfjell 195 795 37 7 49 .6 20.0
HK90-005S Fastfjell 132 450 17 5 39 .4 13.0
HK90-006 Fastfjell 212 714 15 7 58 .3 4.0
HK90-007 Fastfjell 131 356 8 4 34 .1 3.0
NT0050.01 Fastfjell 257 813 51 26 96 -.3 6.0
NT0050.02 Fastfjell 160 958 88 66 92 .3 9.0
NT0050.03 Fastfjell 67 113 22 4 20 .3 28.0
NT0050.04 Tipprøve 70 36 24 6 11 -.3 30.0
NT0050.05 Tipprøve 432 982 22 12 80 -.3 7.0
NT0050.06 Fastfjell 149 877 58 6 56 .4 32.0
------------------
Prøvenr. Pt# Pd# Rh# As* Cd* Ba* Mo* Sb* Bi*
HK90-003 3.0 9.0 283 .2 7 2.00 9 2
HK90-004 2.0 8.0 183 2.6 7 1.00 8 2
HK90-005S 2.0 4.0 167 1.7 5 1.00 4 2
HK90-006 1.0 7.0 58 1.9 4 3.00 2 2
HK90-007 1.0 2.0 151 1.2 5 1.00 4 2
NT0050.01 9.0 6.0 4.0 143 2.5 17 15.00 -2 -2
NT0050.02 12.0 13.0 -1.0 267 3.6 7 4.00 2 -2
NT0050.03 8.0 6.0 2.0 358 -.2 4 1.00 9 -2
NT0050.04 9.0 4.0 3.0 351 -.2 1 3.00 9 -2
NT0050.05 9.0 4.0 2.0 92 2.2 10 6.00 -2 8
NT0050.06 9.0 7.0 2.0 232 -.2 19 2.00 5 -2
------------------
Prøvenr. S% V* Cr* Mn* Fe% Th* U* W* Sr*
HK90-003 28.80 6 2 46 17.26 2.00 5.00 1 1.0
HK90-004 29.40 24 10 543 29.36 5.00 5.00 1 4.0
HK90-005S 27.40 13 7 626 27.31 4.00 5.00 1 7.0
HK90-006 26.90 13 6 842 36.17 5.00 5.00 1 12.0
HK90-007 31.20 14 11 433 28.96 4.00 5.00 1 3.0
NT0050.01 24.34 25 4 9122 27.03 7.00 -5.00 -2 48.0
NT0050.02 26.17 35 3 9005 28.63 8.00 -5.00 -2 39.0
NT0050.03 43.96 13 3 580 18.68 4.00 -5.00 -2 3.0
NT0050.04 38.48 6 1 108 18.18 3.00 -5.00 -2 1.0
NT0050.05 26.68 26 7 3160 31.77 6.00 -5.00 -2 21.0
NT0050.06 37.85 26 10 822 30.40 6.00 -5.00 -2 1.0
------------------
Prøvenr. La* B*
HK90-003 2.00 2
HK90-004 8.00 2
HK90-005S 4.00 2
HK90-006 4.00 2
HK90-007 4.00 2
NT0050.01 14.00 -3
NT0050.02 20.00 -3
NT0050.03 2.00 -3
NT0050.04 -1.00 3
NT0050.05 11.00 -3
NT0050.06 4.00 -3


Faktaarket ble generert 28.01.2022

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2022 Norges geologiske undersøkelse