English version
MALMDATABASEN
Registrering 3305 - 024 Bergsetra
(Objekt Id: 5939)
(Sist oppdatert: 09.02.2005)

Lokalisering
Fylke: Buskerud Kommune: Ringerike (3305)
Kart 1:50000: Krøderen (1715-2) Kart 1:250000: Hamar
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 547250 m. Nord: 6672810 m.
Lengdegrad: 9.8520040 Breddegrad: 60.1894060
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern-titan
Element(er): Fe Ti
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1749 - 1800 Prøvedrift Selskap/Institusjon:Soknedal jernverk

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum
Genese: Fortrengningsmalm Form: Uregelmessig
Hovedtekstur: Breksjesement Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling: Albittisering
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Ti-forekomst type(r)
Hovedtype: Metasomatisk Ilm/Mt-forhold:
Subtype: Mt +/- Ilm +/- Ap i mafisk intrusjon %TiO(Malm): 003.0 - 006.0
Titan provins: Forekomster utenfor Titan - provinsene %P2O5(Malm): < 1
Vertsbergart: Gabbro %MgO(Ilm):
Hoved Ti mineral: Ilmenitt %V2O3(Mt):
ppm U (Rutil):
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum
Provins: Sørnorske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Kongsbergkomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Plagioklas Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Amfibol Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Skapolitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Apatitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Ilmenitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Albitt-amfibol breksjebergart Intrusiv
Opprinnelig bergart :Gabbro
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Amfibolitt Intrusiv
Opprinnelig bergart :Gabbro
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Sprekker Strøk/Fall :50 / 70 Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Sidebergart Foliasjon Strøk/Fall :355 / 80 Pre-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
To forekomster skal være registrert omkring Gruvtjenn og Skalpelivatnet mellom Krøderen og Sokna. En av disse, Bergsetra ble påvist nord for Gruvtjenn. En skogsbilvei ble fulgt fra 1 km nord for Krøderen sentrum og nordover opp mot Skalpelivatnet. Alternativ adkomst er langs skogsbilveier sørover fra Sokna. Det er ikke kjent når det var drift på forekomsten, men i C.H. Langbergs manuskript 'Jernverkene' nevnes Skapelied Grube (trykkleif eller eldre skrivemåte) og at den ble mutet av Tandberg i juli 1749. I følge lokal kjentmann på Vassendrud ble malmen levert til Soknedal jernverk som i følge Langberg var i sporadisk drift i perioden 1750-1800(?). Forekomsten ligger på toppen av en mindre kolle og består av et inngjerdet dagbrudd eller synk, som er orientert tilnærmet nordøst-sørvest. Det er delvis vannfylt og er ca. 15 m langt og opptil 10 m bredt og 6 m høyt. I sørvest er det skutt ut en 7 m lang dagskjæring som danner en 1-1,5 m bred inngang til dagbruddet. Malmsona er blottet i nordvest- og sørøst-veggene. Den består av breksjert, amfibol-plagioklas+apatitt bergart med varierende mengder jernoksider, i hovedsak magnetitt (prøver BU0132.01-.03) og mindre mengder ilmenitt. Magnetitten er finkornet og danner klumper, aggregater og uregelmessige bånd omgitt av grovkornet amfibol og i hovedsak finkornet plagioklas. Pyritt forekommer i små mengder sammen med jernoksidene. Langs inngangen og på toppen av bruddet i vest dominerer grovkornet, skapolittisert amfibolitt, trolig metagabbro (BU0132.04), som dels er foliert (355°/80°). Denne forekomsten har alene ingen økonomisk interesse, men viser at jernforekomster som kan sammenlignes jernforekomster ved Kragerø, f.eks. på Langøya, også finnes lengst nord i Kongsberg-Modum komplekset.


Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse