Norsk versjon
THE ???? DATABASE
Occurence 0 - 000 FEIL
(Object Id: )
(Last updated: 27.10.2023)

Location
County: Municipality: Mangler ()
Map 1:50000: Espedalen (1717-4) Map 1:250000: Lillehammer
Coordinate system: UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84
East: 530600 m. North: 6809950 m.
Longitude: 9.5733430 Latitude: 61.4207440
Show on map

Resource
Resource Type: Ferroalloys (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) Resource Subtype: Nickel
Element(s): Ni Cu
Importance
Raw material meaning: Little Importance (reg. 18.02.2015)

Resources and production
Activity: Mining Reserves:
Operating method: Underground mining Historical production: 6,1 thousand tons


Operations
From - To Activity Comments
1849 - 1855 Regular production Company/Institution :Espedals Værk
1874 - 1876 Test mining Company/Institution :Espedalens Nikkelværk
Was only in production a short period after the establishment of the company.

Mineralization
Era: Proterozoic Period: Mesoproterozoic
Genesis: Orthomagmatic formation Form: Plate
Main texture: Massive Min. distribution: Semi-massive (20-50 % ore minerals)
Main grain size: Medium grained (1-3 mm) Main alteration:
Strike/Dip: 270 / 35 Direction:
Plunge:
Stratigraphic classification of host rock
Era: Proterozoic Period: Mesoproterozoic
Province: Caledonian Basement Province
Geotec.unit: Jotun Nappe Complex
Tectonic complex: Espedalen Complex
Igneous complex:
Group: Formation:

Mineralogy
Relationship Mineral Amount
Gangue mineral Pyroxene Major mineral (>10%)
Gangue mineral Amphibole Subordinate mineral (1-10%)
Gangue mineral Feldspar Subordinate mineral (1-10%)
Ore mineral Pyrrhotite Major mineral (>10%)
Ore mineral Pentlandite Subordinate mineral (1-10%)
Ore mineral Chalcopyrite Subordinate mineral (1-10%)

Lithology:
Relationship Rock Origin
Host rock Peridotite Intrusive
Original rock :Peridotite
Host rock Norite Intrusive
Original rock :Norite
Wall rock Anorthosite Intrusive
Original rock :Anorthosite

Information(s) in free text format
Free text
Statsråd Stang var den nest største gruva under den første perioden med nikkelutvinning i Espedalen. Totalt ble det utvunnet litt over 6.106 tonn malm i perioden 1849 til 1855 (Forseth 2004). Malmen ble smeltet på Verksodden ved nordenden av Espedalsvatnet. Det var ingen produksjon under i den andre perioden med nikkelutvinning. Det kan skyldes at den var tømt eller at den da lå lengst unna verket som da lå ved sørenden av vatnet. Gruva ligger ca. 1150 moh. ovenfor Megrund på nordsiden av Espedalsvatnet og en sti kan følges opp derfra. Malmsonen er drevet ca. 110 m langs strøket som er tilnærmet øst-vest med fall 35-45° mot nord. Strøket avviker dermed fra den normale NV-SØ retningen som dominerer regionalt i området. Lengst i vest er det en dagskjæring som fører inn til en vannfylt skråsynk. Videre østover er det i tillegg fem skråsynker som fører inn til det utdrevne bergrommet med flere malmførende bergfester. Malmen er i tillegg synlig i flere av synkåpningene. Den er 1-2,5 m mektig og er drevet ca. 30 m langs fallet. Den består av massiv, semimassiv til disseminert magnetkis, pentlanditt og kobberkis i en sone med vekslende peridotitt og melanogabbro/-noritt. En prøve av massiv malm fra tippen inneholder opp mot 2 % av både nikkel og kobber. Vertsbergartene er i varierende grad deformert med noe utvikla foliasjon og skifrighet, og stedvis er glideplan synlig i sålen. I heng dominerer gabbro/noritt.

Bibliography:
From NGU's Reference Archive:
Vogt, J.H.L. , 1917
Espedalen Nikkel-magnetkisfelt.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1419;27 pages
Abstract:
Lok. Nr. 10073 - 10078. Rapporten har følgende inndeling: - Beliggenhet. - Om verkets drift i eldre dager. - Om vannkraft osv. - Malmforekomstens geologiske karakter. - Malmens nikkelprosent. - Veslegruben. - Evans grube. - Stangs grube. - Andreasberg. - Oversikt.

Braastad, J.; Gruholt, A.; Kiil, E. , 1936
Rapport over befaring av Espedalen nikkel-magnetkisfelter.
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 836;15 pages
Abstract:
Lok. Nr. 10073, 10078. Rapporten refererer observasjoner gjort av forfatterne under en befaring av Espedalfeltet 22 - 28. 8. 1936. Vedlagt følger utdrag fra tidligere beretninger inklusivt produksjonsstatistikk.

References not to be found in NGU's Reference Archive.:
Forseth, Iver, 2004: Nikkelverket i Espedalen. Dølaringen boklag. 140s.


Corfu, F., & Heim, M. 2014. Geology and U–Pb geochronology of the Espedalen Complex, southern Norway, and its position in the Caledonian nappe systems. Geological Society, London, Special Publications, 390(1), 223-239. https://doi.org/10.1144/jgs2019-010


Corfu, F., & Heim, M. 2014. Geology and U–Pb geochronology of the Espedalen Complex, southern Norway, and its position in the Caledonian nappe systems. Geological Society, London, Special Publications, 390(1), 223-239. https://doi.org/10.1144/jgs2019-010

Fieldsamples
Sample No. Sample type Miscellanrous
JS-ES2201 Dump
Sampler: Sandstad/Mansur/...Stored: Løkken/...Size(kg): 2
Comment: Massive, fine-grained pyrrhotite-chalcopyrite
No. of registrated element analyses = 1
JS-ES2202 Dump
Sampler: Sandstad/Mansur/...Stored: Løkken/...Size(kg): 2
Comment: Disseminated, fine-grained pyrrhotite+chalcopyrite in gabbro
No. of registrated element analyses = 1
JS-ES2203 Dump
Sampler: Sandstad/Mansur/...Stored: Løkken/...Size(kg): 2
Comment: Pyrrhotite+chalcopyrite, net-textured, medium-grained gabbro
No. of registrated element analyses = 1
JS-ES2204 Dump
Sampler: Sandstad/Mansur/...Stored: Løkken/...Size(kg): 2
Comment: Pyrrhotite+chalcopyrite, disseminated/semimassive, fine-/medium-grained gabbro
No. of registrated element analyses = 1
NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:


The fact sheet was created on 28.03.2024

Copyright © 2024 Geological Survey of Norway