(Sist oppdatert: 27.10.2023)
|
|
English version | ||||
| ???? DATABASEN | |||||
| Registrering 0 - 000 FEIL | |||||
| (Objekt Id: ) (Sist oppdatert: 27.10.2023) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Kommune: | Mangler () |
| Kart 1:50000: | Espedalen (1717-4) | Kart 1:250000: | Lillehammer |
| Koordinatsystem: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
| Øst: | 530600 m. | Nord: | 6809950 m. |
| Lengdegrad: | 9.5733430 | Breddegrad: | 61.4207440 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) | Ressursundertype: | Nikkel | |
| Element(er): | Ni Cu |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: | 6,1 tusen tonn |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1849 - 1855 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Espedals Værk | |
| 1874 - 1876 | Prøvedrift | Selskap/Institusjon:Espedalens Nikkelværk | |
| Was only in production a short period after the establishment of the company. |
Mineralisering |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum | |
| Genese: | Ortomagmatisk | Form: | Plate | |
| Hovedtekstur: | Massiv | Min. fordeling: | Semi-massiv |
| Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | 270 / 35 | Retning: | ||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum |
| Provins: | Kaledonske grunnfjellsprovins | |
| Geotek.enhet: | Jotundekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | Espedalen Complex | |
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Pyroksen | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Amfibol | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Feltspat | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Pentlanditt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Vertsbergart | Peridotitt | Intrusiv Opprinnelig bergart :Peridotitt |
|
| Vertsbergart | Noritt | Intrusiv Opprinnelig bergart :Noritt |
|
| Sidebergart | Anortositt | Intrusiv Opprinnelig bergart :Anortositt |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Statsråd Stang var den nest største gruva under den første perioden med nikkelutvinning i Espedalen. Totalt ble det utvunnet litt over 6.106 tonn malm i perioden 1849 til 1855 (Forseth 2004). Malmen ble smeltet på Verksodden ved nordenden av Espedalsvatnet. Det var ingen produksjon under i den andre perioden med nikkelutvinning. Det kan skyldes at den var tømt eller at den da lå lengst unna verket som da lå ved sørenden av vatnet. Gruva ligger ca. 1150 moh. ovenfor Megrund på nordsiden av Espedalsvatnet og en sti kan følges opp derfra. Malmsonen er drevet ca. 110 m langs strøket som er tilnærmet øst-vest med fall 35-45° mot nord. Strøket avviker dermed fra den normale NV-SØ retningen som dominerer regionalt i området. Lengst i vest er det en dagskjæring som fører inn til en vannfylt skråsynk. Videre østover er det i tillegg fem skråsynker som fører inn til det utdrevne bergrommet med flere malmførende bergfester. Malmen er i tillegg synlig i flere av synkåpningene. Den er 1-2,5 m mektig og er drevet ca. 30 m langs fallet. Den består av massiv, semimassiv til disseminert magnetkis, pentlanditt og kobberkis i en sone med vekslende peridotitt og melanogabbro/-noritt. En prøve av massiv malm fra tippen inneholder opp mot 2 % av både nikkel og kobber. Vertsbergartene er i varierende grad deformert med noe utvikla foliasjon og skifrighet, og stedvis er glideplan synlig i sålen. I heng dominerer gabbro/noritt. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Vogt, J.H.L. , 1917 |
| Espedalen Nikkel-magnetkisfelt. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1419;27 sider |
| Abstrakt: | |
| Lok. Nr. 10073 - 10078. Rapporten har følgende inndeling: - Beliggenhet. - Om verkets drift i eldre dager. - Om vannkraft osv. - Malmforekomstens geologiske karakter. - Malmens nikkelprosent. - Veslegruben. - Evans grube. - Stangs grube. - Andreasberg. - Oversikt. |
| Braastad, J.; Gruholt, A.; Kiil, E. , 1936 |
| Rapport over befaring av Espedalen nikkel-magnetkisfelter. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 836;15 sider |
| Abstrakt: | |
| Lok. Nr. 10073, 10078. Rapporten refererer observasjoner gjort av forfatterne under en befaring av Espedalfeltet 22 - 28. 8. 1936. Vedlagt følger utdrag fra tidligere beretninger inklusivt produksjonsstatistikk. |
| Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
| Forseth, Iver, 2004: Nikkelverket i Espedalen. Dølaringen boklag. 140s. |
| Corfu, F., & Heim, M. 2014. Geology and U–Pb geochronology of the Espedalen Complex, southern Norway, and its position in the Caledonian nappe systems. Geological Society, London, Special Publications, 390(1), 223-239. https://doi.org/10.1144/jgs2019-010 |
| Corfu, F., & Heim, M. 2014. Geology and U–Pb geochronology of the Espedalen Complex, southern Norway, and its position in the Caledonian nappe systems. Geological Society, London, Special Publications, 390(1), 223-239. https://doi.org/10.1144/jgs2019-010 |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| JS-ES2201 | Tipprøve |
|
||||
| JS-ES2202 | Tipprøve |
|
||||
| JS-ES2203 | Tipprøve |
|
||||
| JS-ES2204 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
| Faktaarket ble generert 23.04.2024 |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |