English version | |||||
???? DATABASEN | |||||
Forekomst 0 - 000 FEIL | |||||
(Objekt Id: ) (Sist oppdatert: 15.03.2024) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Kommune: | Mangler () |
Kart 1:50000: | Gran (1815-1) | Kart 1:250000: | Hamar |
Koordinatsystem: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
Øst: | 593100 m. | Nord: | 6681650 m. |
Lengdegrad: | 10.6823550 | Breddegrad: | 60.2594520 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Sink | |
Element(er): | Zn,Fe |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 18.02.2015) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | 310 tusen tonn | |
Driftsmetode: | Dag- og underjordsdrift | Historisk produksjon: | 69 tusen tonn |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
Zn | 8 % | 10.10.2017 |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1888 - 1889 | Prøvedrift | Selskap/Institusjon:Olaf og Adam Hiorth | |
1900 - 1900 | Prøvedrift | Selskap/Institusjon:Christiania Minecompani | |
Drift i 4 måneder | |||
1904 - 1907 | Prøvedrift | Selskap/Institusjon:Les Mines du Hadeland | |
Belgisk selskap | |||
1908 - 1911 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:A/S Hadelands Bergverk | |
A/S Hadelands Bergverk ble dannet av det tyske sinkverket Hohenlohe Werke | |||
1923 - 1925 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:A/S Hadelands Bergverk | |
Mindre oppfaringsarbeid og forsøksdrift ble utført i perioden 1912-1920. I slutten av 1921 ble det besluttet å gjenoppta driften igjen.Etter få år med produksjon ble driften innstilt i mai 1927 og verkets eiendeler ble solgt i 1931. | |||
1976 - 1976 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:NGU | |
IP, SP og magnetometri | |||
1976 - 1977 | Geologi | Selskap/Institusjon:NGU | |
Svein Olerud, Diplomoppgave NTH | |||
1977 - 1977 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:NGU | |
3 kjerneborhull |
Mineralisering |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Perm | |
Genese: | Skarnmalm | Form: | Linse | |
Hovedtekstur: | Strukturløs | Min. fordeling: | Disseminert |
Kornstørrelse: | Finkornet (<1 mm) | Hovedomvandling: | Kalksilikatomvandling |
Strøk/Fall: | 70 / 80 | Retning: | ||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium |
Provins: | Osloregionen | |
Geotek.enhet: | Akershusgraben | |
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: | Nordmarka-Hurdalbatolitten |
Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Pyroksen | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Granat | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Epidot | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Kalkspat | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Amfibol | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Flusspat | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Sinkblende | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Svovelkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Magnetitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Vertsbergart | Pyroksen skarn | Sedimentær Opprinnelig bergart :Kalkstein |
|
Metamorf fase :Kontakt | |||
Vertsbergart | Epidot-amfibol skarn | Sedimentær Opprinnelig bergart :Kalkstein |
|
Metamorf fase :Kontakt | |||
Sidebergart | Kvartsittisk hornfels | Sedimentær Opprinnelig bergart :Bitumenøs leirstein |
|
Metamorf fase :Kontakt | |||
Sidebergart | Biotitt granitt | Intrusiv Opprinnelig bergart :Granitt |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Sidebergart | Mineralbånding | Strøk/Fall :70 / 80 | Pre-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Nyseter sinkforekomst ligger ca. 1,5 km øst for Grua sentrum, og en grusvei fører omtrent helt fram til dagåpningene. På veien oppover passeres inngangene til to stoller som går inn til underjordsdriften. Gruveområdet forvaltes i dag av Hadelands Bergverksmuseum. Sinkforekomsten ved Nyseter ble funnet i 1888 av Torstein Raknerud og Ole P. Wien som solgte rettighetene videre allerede samme år til Olaf og Adam Hiorth, og prøvedrift pågikk ett år med eksport av 20 t malm. I 1900 startet Christiania Minecompani ny forsøksdrift, men innstilte etter kun fire måneder. I 1904 ble rettighetene solgt til et belgisk selskap «Les Mines du Hadeland», og bergingeniør Henrik Kristian Borchgrevink ble ansatt som bergverksdirektør. I denne perioden ble det gjort store investeringer på flere ulike sinkforekomster i Grua-området. Etter å ha utvunnet ca. 2.500 tonn malm, ble selskapet i 1907 solgt til det store tyske sinkverket Hohenlohe Werke og fikk navnet «Aktieselskapet Hadelands Bergverk». De startet også søsterselskapet «Bergverksaktielskapet Norge» som drev sinkgruver i Elsjøfeltet i Nannestad. I denne første store driftsperioden 1908-1911 ble det tatt ut ca. 40.000 tonn råmalm fra gruva på Nyseter. Ca. 24.000 t skeidet malm ble sendt til oppredningsverket, kalt «vaskeriet», hvor det ble produsert vel 3.200 t konsentrat med 40 % Zn. I de neste ti årene ble det utført bare mindre oppfaringsarbeider, men samtidig ble «vaskeriet» oppgradert med flotasjonsanlegg. Ca. 37.000 tonn råmalm med 7,5-8,5 % Zn ble produsert i perioden 1921-25 og vel 4.200 t konsentratet med 46-47 % sink. Lavere sinkpriser førte imidlertid til at verket slet økonomisk. I 1925 gikk arbeiderne til streik for høyere lønn, men ble deretter oppsagt. Mindre prøvedrift fortsatte fram til mai 1927 da driften ble endelig innstilt. Frem til 1931 ble det bare foretatt nødvendig vedlikehold og oppsyn, før alle verkets eiendeler ble solgt på en stor auksjon 11. august 1931. Det inngjerdet gruveområdet har en lengde på ca. 140 m VSV-ØNØ og opptil 80 m NNV-SSØ. Innenfor dette området er det fire dype, parallelle dagskjæringer. To stoller på forskjellig nivå fører inn til underjordsdriften i gruva fra dagen i VSV. Sinkmalmen forekommer i flere parallelle lag og linser med en lengde på 25 til 75 m og mektighet på 2 til 15 m i skarnomvandlet, ordovicisk kalkstein (gastropodekalk) nær kontakten til en biotittgranitt. Mineraliseringen består i hovedsak av massiv, båndet og disseminert sinkblende i hedenbergitt og epidot-amfibol skarn. I tillegg finnes mindre mengder magnetkis, svovelkis og kobberkis. Kjerneboringer utført i 1977 påviste ingen nye linser av sinkmalm under den tidligere driften (Ihlen 1978). |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Eidsvig, Per , 1977 |
Måling av IP, ledningsevne, SP og magnetisk vertikalfelt ved Nyseter Grube. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1430/18A;10 sider |
Abstrakt: | |
Hensikten med målingene var å kartlegge de kjente malmforekomster og å finne evnetuelle nye. Målingene har gitt 3 hovedanomalier: 1. Gruveanomalien. 2. En anomali beliggende 100 - 150 meter nord for gruveanomalien. Antagelig skyldes anomalien samme type mineralisering som i gruben, men er trolig fattigere. 3. En nordlig anomali som neppe skyldes økonomisk interessant mineralisering. |
Ihlen, Peter M. , 1978 |
Diamantboring ved Nyseter Zn-gruve. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1575/18B;8 sider |
Abstrakt: | |
Diamantboring i Nyseter gruve har påvist postmagmatisk omvandling både i Grua granitten og de tilstøtende meta-sedimenter som er omvandlet til granat-pyroksen, pyroksen og epidot-amfibol skarn. Det ble ikke funnet nye partier med sinkblendemalm. De mineraliserte partier som ble påvist besto hovedsakelig av pyritt og magnetitt. Særlig kvartsbreksjen i Borhull 3 var anriket på disse mineraler og dette forklarer sannsynligvis den høye IP-effekt i den østlige del av gruvefeltet. Borhullene har klart avgrenset mulige malmreserver til under Tveitmarkstollens nivå i den vestlige del av gruvefeltet. |
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
Holmsen, T. & Færden, J. 1967. Nyseter sinkforekomst v ed Grua, Lunner i Oppland. BV Rapport 5143, 7 s. |
Olerud, S. 1977: En malmgeologisk undersøkelse av Zn-Pb-Fe-forekomstene i Gruaområdet på Hadeland. Diplomoppgave, NTH Bergavdelingen |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
OP0042.JS-OS2119 | Tipprøve |
|
||||
OP0042.JS-OS2120 | Tipprøve |
|
||||
OP0042.JS-OS2121 | Tipprøve |
|
||||
OP0042.JS-OS2122 | Tipprøve |
|
||||
OP0042.JS-OS2123 | Tipprøve |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Faktaarket ble generert 29.03.2024 |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |