English version | |||||
???? DATABASEN | |||||
Prospekt 0 - 000 FEIL | |||||
(Objekt Id: ) (Sist oppdatert: 18.03.2024) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Kommune: | Mangler () |
Kart 1:50000: | Folldal (1519-2) | Kart 1:250000: | Røros |
Koordinatsystem: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
Øst: | 557260 m. | Nord: | 6889500 m. |
Lengdegrad: | 10.0980550 | Breddegrad: | 62.1331640 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Sink | |
Element(er): | Kis Zn Cu |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 09.02.2017) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: | 500 tusen tonn |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
Cu | 0.8 % | 31.01.2001 | |
Zn | 2.4 % | 31.01.2001 |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1860 - 1878 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Folldal Interessentskab | |
1919 - 1919 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:The Foldal Copper and Sulphur ltd. | |
1939 - 1939 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:Folldal Verk A/S | |
1940 - 1940 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:Folldal Verk A/S | |
1940 - 1945 | Prøvedrift | Selskap/Institusjon:Folldal Verk A/S | |
1950 - 1950 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:Folldal Verk A/S | |
1952 - 1952 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:Folldal Verk A/S | |
1952 - 1965 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Folldal Verk A/S | |
1954 - 1954 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:Folldal Verk A/S | |
1956 - 1956 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:Folldal Verk A/S | |
1958 - 1958 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:Folldal Verk A/S | |
1961 - 1961 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:Folldal Verk A/S | |
1967 - 1967 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:Folldal Verk A/S | |
1990 - 1993 | Detaljkartlegging | Selskap/Institusjon:T. Bjerkgård, University of Oslo | |
1999 - 1999 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU Mineralressurser |
Mineralisering |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium | |
Genese: | Vulkeks | Form: | Linse | |
Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: | Serisittisering |
Strøk/Fall: | Retning: | 0 | ||
Feltstupning: | 65 |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Trondheimsdekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | Meråker Nappe | |
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Fundsjø Group | Formasjon: |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Kalkspat | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Kloritt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Serisitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Biotitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Gangmineral | Talk | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Gangmineral | Dolomitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Gangmineral | Ankeritt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Gangmineral | Titanitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Svovelkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Sinkblende | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Magnetkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Vismut | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Altaite | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Molybdenglans | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Tellurobismuthitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Blyglans | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Elektrum | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Pentlanditt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Hessitt | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Sidebergart | Quartz keratophyre | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Rhyodacitt |
|
Metamorf fase :Grønnskifer | |||
Sidebergart | Chlorite-amphibole schist | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt |
|
Metamorf fase :Grønnskifer | |||
Sidebergart | Metagabbro | Intrusiv Opprinnelig bergart :Gabbro |
|
Metamorf fase :Grønnskifer | |||
Sidebergart | Banded chlorite schist | Sedimentær Opprinnelig bergart :Tuffitt |
|
Metamorf fase :Grønnskifer | |||
Sidebergart | Metagreywacke | ||
Metamorf fase :Grønnskifer | |||
Sidebergart | Quartz feldspar schist | Sedimentær Opprinnelig bergart :Tuffitt |
|
Metamorf fase :Grønnskifer | |||
Sidebergart | Graphite schist | ||
Metamorf fase :Grønnskifer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Søndre Geitryggen Gruver består egentlig av tre gruver: I øst ligger de gamle gruvene Juliane Marie og Godthaab som ble drevet på kobber i perioden 1770-1848, mens Oluf Olsen ligger i vest og ble drevet på kobber, sink og svovelkis i perioden 1952-1965, med også en begrenset drift på kobber i 1860-70 åra. Gruvene ligger i lia opp mot Geitryggen og er lett tilgjengelig langs en bomvei. Med unntak av en grunnstoll inn mot malmsonen i Godthaab er alle gruveåpninger og skjæringer gjenfylt og det er ingen blotninger av malmsonene i feltet. Historikk: (Den eldste delen av historien angående gruvedriften i Søndre Geitryggen står under Godthaab og Juliane Marie, her tas bare historikken for Oluf Olsen). Den første driften i Oluf Olsen skriver seg fra 1860-1870 tallet, og ble da drevet av Foldals Interessentskab. Det var en beskjeden drift og det var drevet ned til kun 30 meter under overflaten. I 1919 ble det diamantboret på forekomsten og videre oppfart til 60 meter under dagen. I dagen var det påvist en 4 m kissone, som på dypet delte seg i to tynnere kisbånd over en lengde på 40 meter. Videre oppfaring fant sted under 2.verdenskrig og i 1945 var det påvist 60000 t malm, mens mengden sannsynlig malm var 85000 t. Da det gikk mot slutten av driften i Nygruva (HE0058), ble Søndre Geitryggen tatt opp til drift i 1952 med mannskapet fra nettopp Nygruva. Driften på Oluf Olsen malmen varte fram til 1965, da mannskap ble nødvendig til prøvedriften på det nye funnet i Tverrfjellet på Hjerkinn. Det sies at driften i Søndre Geitryggen ble avsluttet meget brått og med mye malm som aldri ble tatt ut av gruva. Gruva hadde ved avslutningen en lengde på 400 meter og gikk til et vertikalt dyp på 165 meter. I alt regner man med at det er tatt ut ca. 500000 t malm i Søndre Geitryggen med ca. 0.8 % Cu og 2.4 % Zn. Geologi: Forekomsten opptrer på den sørlige flanken til en større foldestruktur i form av en synform og ligger rett vei opp i motsetning til de andre Folldals- forekomstene. Den opptrer i de øvre deler av en langstrakt 20-50 m mektig rhyodacitt-horisont, i kontakt med overliggende tuffitter. Sedimenter i form av gråvakker og grafittskifre opptrer interkalert i tuffittene. Ellers i området opptrer horisonter med metabasalter i form av grønnstein og enkelte kropper med metagabbro. Den østre delen av forekomsten er representeret ved gruvene Juliane Marie og Godthaab, hvor det ble drevet på kobber. Mineraliseringen her består av årer, linser og slirer med massiv kobberkis-magnetkis i mørk grønn Fe-rik kloritt-kvarts bergart. Denne delen av mineraliseringen ligger på et lavere stratigrafisk nivå enn malmen i Oluf Olsen og er tolket til å være del av stringer-/tilførselssonene til malmen. Malmen i Juliane Marie og Godthaab var mye mer kobberrik enn den som ble tatt ut i Oluf Olsen. Dette er også hovedgrunnen til at det ikke ble større drift på sistnevnte før i 1950-årene. Malmforekomsten i Oluf Olsen er en relativt liten Zn-Cu forekomst med maksimal lengde på 195 m og en maksimal tykkelse på 25 meter (på 100 meters dyp). Tykkelsen og strøklengden avtar gradvis nedover og er 2-4 m mektig og ca. 100 m i utstrekning på det laveste driftsnivået (-165 m). Imidlertid er ikke forekomsten avgrenset mot dypet. Malmen i Oluf Olsen er diffust båndet og består av mm-kornet pyritt og sinkblende med underordnet kobberkis og magnetkis i en matriks av vesentlig kvarts og kalkspat, men med underordnet Mg-rik kloritt, muskovitt og aksessorisk biotitt. Mot stratigrafisk ligg i forekomsten øker innholdet av kobber og dolomitt og ankeritt opptrer som gangmineraler sammen med kalsitt. Umiddelbart under massivmalmen (gradvis overgang) opptrer en sone med kobberrik mineralisering i kvarts-talk-kloritt-dolomittmatriks. Videre i ligg opptrer en utstrakt sone med kvarts-sericittomvandling. Denne kan følges mer enn 1 km mot vest fra forekomsten og inneholder pyritt med aksessorisk til underordnet sinkblende, kobberkis og magnetkis. Sulfidene er typisk anriket i opptil cm-tykke slirer og bånd. Massiv pyrittmineralisering opptrer også i en sone ca. 80 m i heng for hovedmineraliseringen i Oluf Olsen. Denne inneholder kun spor av kobber og sink og er antakelig en sen fase i dannelsen av forekomsten. Denne pyrittmineraliseringen går over i en sone med kvarts-granat-biotittbergart, hvor granaten er Mn-rik (kjent som coticules). Tilsvarende distal Mn-rik mineralisering kan spores inntil 700 m nordvest for Søndre Geitryggen, og er antakelig også relatert til forekomsten. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Riiber, Carl C. , 1923 |
Rapporter over kis -og kobbergruber og skjerp i Foldal, Dovre og Alvdal herreder. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3194;25 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten omfatter følgende gruver og skjerp: I. Foldals verks gruber: a. Hovedgruben. b. Nordre Gjeitryggen grube. c. Søndre jetryggen grube, d. Grev Moltke grube. e. Grimsdalen grube. f. Storthaab grube. g. Boksberg grube. II. Statens kisanvisninger: a. Skjerp øst for Foldals verks hovedgrube. b. Stretlien skjerp. c. Grimsdalen skjerp. III. Grimsbo kisskjerp. IV. Rødalens kobbergrube. V. Tronfjeldets kobbergruber. VI. Verkjendalens kisfelt. Rapporten beskriver forekomstenes beliggenhet, geologiske forhold, malmen, resultater av undersøkelser (boringer, analyser osv.), salgspriser, historiske forhold, juridiske forhold og kraftsituasjonen. Forekomstnr.: 1. 10963, 2. 10973 og 3. 10991. Forekomstens navn og koordinater: 1. Folldal 32 5521 68908, 2. Verkensdalen 32 5281 68816, 3. Gamle Tron 32 5862 68910. |
Marlow, Wolmer , 1935 |
Foldal. Beskrivelse til geologiske rektangelkart. D. Grubebeskrivelser. 1. Beskrivelse av Foldals kisfelt: 1. Foldals verks gruber. 2. Statens kisanvisninger. 3. Grimsboskjerpene. 4. Rødalens grube. 5. Tronfjellets grube. 6. Verkjensdalens kisfelt. |
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.145;69-96 sider |
Bugge, Arne , 1948 |
Folldal Verk. Malmforekomster og grubedrift. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4575;6 sider |
Abstrakt: | |
Malmforekomstene tilhører det kjente Tronheimsfelt og er knyttet til bergarter som er vanlig ved Trondheimsfeltets kisgruver. Natrongranitt (Trondheimitt), gabbrobergarter og amfibolitt forekomer i de vanlige Skifrene av Trondheimstypen, og kisforekomstene er utskilt langs granitt -og amfibolittgrensene på lingnende måte, som man kjenner det fra andre felter. Som særpreget for Folldalsgruvene kan bemerkes: 1. - Malmens kvalitet er relativt god. 2. - Kisen forekommer i linser av en annen form og størrelse samt opptreden enn ved de fleste andre gruver i Trondheimsfeltet. Først i de senere år har gruvedriften vært ført så langt frem at man har kunnet øyne en lovmessighet ved malmlinsenes opptreden. SØLV OG GULL forekommer i større mengder i kobberkisen fra Folldals Verks gruver enn ved andre norske kisgruver. Rent kobber oppgis å holde 25 gr. gull og 1 500 gr. sølv pr. tonn. Av foranstående fremstilling fremgår det at det i gruvene er oppfart malm for 7 års drift, når det regnes med en produksjon av 60 000 t. råmalm. Enn videre fremgår at det er gode muligheter for å finne mer malm enn den som nå er påvist. |
Robellaz, Fernand; Helland, Amund; Lund, Worm H. , 1905 |
Reports on THE FOLDAL COPPER MINES, NORWAY. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2261;33 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten beskriver: Forekomstenes beliggenhet, gruvene, dannelse og gangenes retninger, malmreserver, tilgjengelige malmlegemer, drift, malmtransport, utnytting av forekomstene og økonomiske forhold. |
Bjerkgård, Terje , 1995 |
The stratabound massive sulfide deposits in the Folldal area, southern Trondheim region Caledonides, Norway. |
;UiO Geologisk fellesråd;AVHANDLING |
Bjerkgård, Terje; Bjørlykke, Arne , 1994 |
The stratabound sulphide deposits in the Folldal area, Southern Trondheim Region, Norway |
;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.74 (4);213-237 sider |
Abstrakt: | |
Frie emneord: Lagdelt, Malmgenese Five strata-bound massive sulphide deposits are situated at three different stratigraphic levels in the volcanogenic Fundsjø group in the Folldal area. The deposits are hosted in metabasalts, metarhyodacites and volcanoclastic rocks and belong to the Cu-Zn class of volcanic-associated massive sulphide deposits. The metal content of the deposits indicates that the sources of metals are underlying strata, possibly with a contribution from intrusives. Wall rock alteration varies according to differences in host rocks, and is probably a result of chemical variations of the host rocks, temperature differences and proximity to the hydrothermal vent. The clustering of deposits in the Folldal area is considered to be due to the occurrence of a large sub- volcanic trondhjemitic intrusion which acted as the major heat engine for convection. The small size of the deposits might be related to the shallow level of the intrusion. |
Singsaas, P. , 1959 |
Geofysisk undersøkelse 1. Grimsdal Grube - Husumskogen 2. Verket - Knutshovdet 3. Søndre Gjetryggen Grube - Grimsbu. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.173;10 sider |
Bugge, Arne , 1948 |
Rapport fra befaring ved Folldal gruver. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 784;5 sider |
Abstrakt: | |
Befaringsrapport for gruvene Nordre og Søndre Gjeiteryggen og Grev Moltke Gruve. Det fremgår av ovenstående utredning at gruvene er drevet på kislinjaler og linser. De enkelte kislinjalene er i forhold til andre kislinjaler i Tronheimsdistriktet av relativt liten utstrekning; men ved vellykkete skjerpningsarbeider i dagen og i gruvene har man stadig funnet nye linser og linjaler når de gamle er utdrevet. Gruvedriften blir på denne måten kostbar, da de nye forekomster stadig drar seg bort fra de gamle sjakter. |
Hillestad, G.; Brækken, H. , 1953 |
Seismiske dybdemålinger Søndre Gjetryggen Grube. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.106;3 sider |
Abstrakt: | |
Oppgaven gikk ut på å bestemme overdekkets mektighet på et sted hvor Folldal Verk A/S var i ferd med å føre en stigort fra en grubegang frem i dagen. Det ble utført seismiske refraksjonsmålinger langs et profil av ca. 120 meter lengde. Målingene tyder på at overdekkets mektighet varierer mellom 6 og 10 meter. |
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
Heim, J.G. 1972: Zur geologie des Südlichen Trondheim-gebietes. Unpubl. Ph.D. thesis, Univ. Mainz, 156 pp. |
Per B. Støen 1948: Folldal Verk gjennom 200 år. Historiske trekk: 1748-1948. festskrift Folldal Verk A/S, 70 sider. |
Hjelseth, G. & Einarsen S. 1950: Folldal Verk. Tidsskrift for kjemi, bergvesen og metallurgi, vol.10, no.2b, p.70-73. |
Bjerkgård, T. & Bjørlykke, A. 1995: Geology of the Folldal area, southern Trondheim Region Caledonides, Norway. NGU bull. 426, p.53-75. |
Bjerkgård, T. & Bjørlykke A.,1996: Sulfide deposits in Folldal, Southern Trondheim Region Caledonides, Norway: Source of metals and wall-rock alterations related to host rocks. Economic Geology vol.91, p.676-696. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
DBH35-1 | Borkjerne |
|
||||
DBH35-2 | Borkjerne |
|
||||
DBH35-3 | Borkjerne |
|
||||
DBH35-4 | Borkjerne |
|
||||
DBH43-1 | Borkjerne |
|
||||
DBH43-2 | Borkjerne |
|
||||
DBH43-3 | Borkjerne |
|
||||
DBH44-1 | Borkjerne |
|
||||
DBH44-2 | Borkjerne |
|
||||
DBH44-3 | Borkjerne |
|
||||
DBH44-4 | Borkjerne |
|
||||
DBH44-5 | Borkjerne |
|
||||
DBH44-6 | Borkjerne |
|
||||
DBH45-1 | Borkjerne |
|
||||
DBH45-2 | Borkjerne |
|
||||
HE0065.07 | Tipprøve |
|
||||
HE0065.08 | Tipprøve |
|
||||
HE0065.09 | Tipprøve |
|
||||
HE0065.10 | Tipprøve |
|
||||
St70-1 | Borkjerne |
|
||||
St70-2 | Borkjerne |
|
||||
St70-3 | Borkjerne |
|
||||
St70-4 | Borkjerne |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på prøvepunkt: DBH 13 |
(Objekt Id: 39287 13,00,01) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Kommune: | Mangler () |
Kart 1:50000: | Folldal (1519-2) | Kart 1:250000: | Røros |
Fylke: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Sink | |
Element(er): | Kis Zn Cu |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||
DBH13-1 | Borkjerne |
|
|||
DBH13-2 | Borkjerne |
|
|||
DBH13-3 | Borkjerne |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på prøvepunkt: DBH 15 |
(Objekt Id: 39288 13,00,02) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Kommune: | Mangler () |
Kart 1:50000: | Folldal (1519-2) | Kart 1:250000: | Røros |
Fylke: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Sink | |
Element(er): | Kis Zn Cu |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||
DBH15-1 | Borkjerne |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på prøvepunkt: DBH 16 |
(Objekt Id: 39289 13,00,03) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Kommune: | Mangler () |
Kart 1:50000: | Folldal (1519-2) | Kart 1:250000: | Røros |
Fylke: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Sink | |
Element(er): | Kis Zn Cu |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||
DBH16-1 | Borkjerne |
|
|||
DBH16-2 | Borkjerne |
|
|||
DBH16-3 | Borkjerne |
|
|||
DBH16-4 | Borkjerne |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på prøvepunkt: DBH 17 |
(Objekt Id: 39290 13,00,04) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Kommune: | Mangler () |
Kart 1:50000: | Folldal (1519-2) | Kart 1:250000: | Røros |
Fylke: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Sink | |
Element(er): | Kis Zn Cu |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||
DBH17-1 | Borkjerne |
|
|||
DBH17-2 | Borkjerne |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på prøvepunkt: DBH 18 |
(Objekt Id: 39291 13,00,05) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Kommune: | Mangler () |
Kart 1:50000: | Folldal (1519-2) | Kart 1:250000: | Røros |
Fylke: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Sink | |
Element(er): | Kis Zn Cu |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||
DBH18-1 | Borkjerne |
|
|||
DBH18-2 | Borkjerne |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på prøvepunkt: DBH 19 |
(Objekt Id: 39292 13,00,06) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Kommune: | Mangler () |
Kart 1:50000: | Folldal (1519-2) | Kart 1:250000: | Røros |
Fylke: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Sink | |
Element(er): | Kis Zn Cu |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||
DBH19-1 | Borkjerne |
|
|||
DBH19-2 | Borkjerne |
|
|||
DBH19-3 | Borkjerne |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på prøvepunkt: DBH 57 |
(Objekt Id: 39293 13,00,07) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Kommune: | Mangler () |
Kart 1:50000: | Folldal (1519-2) | Kart 1:250000: | Røros |
Fylke: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Sink | |
Element(er): | Kis Zn Cu |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||
DBH57-1 | Borkjerne |
|
|||
DBH57-2 | Borkjerne |
|
|||
DBH57-3 | Borkjerne |
|
|||
DBH57-4 | Borkjerne |
|
|||
DBH57-5 | Borkjerne |
|
|||
DBH57-6 | Borkjerne |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Juliane Marie |
(Objekt Id: 12397 13,01,00) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Kommune: | Mangler () |
Kart 1:50000: | Folldal (1519-2) | Kart 1:250000: | Røros |
Koordinatsystem: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
Øst: | 557710 m. | Nord: | 6889800 m. |
Lengdegrad: | 10.1066710 | Breddegrad: | 62.1343000 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Sink | |
Element(er): | Kis Zn Cu |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
Cu | 05.02.2001 |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1770 - 1780 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Fredriks Gaves verk | |
1990 - 1993 | Detaljkartlegging | Selskap/Institusjon:T. Bjerkgård, University of Oslo | |
1999 - 1999 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU mineralressurser |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Kloritt | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Biotitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Muskovitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Karbonat | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Gangmineral | Klinoamfibol | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Svovelkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Sinkblende | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Elektrum | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Hessitt | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Sidebergart | quartz keratophyre | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Rhyodacitt |
|
Metamorf fase :Grønnskifer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Lite er kjent om driften i Juliane Marie, som er en av de to østlige gruvene i Søndre Geitryggen. Den var i drift i perioden 1770-1780, på samme tid som nabogruva Godthaab. Driften var beskjeden og gruva er kun drevet ned til et dyp av 30 m under dagen og horisontalt 75 m, så antakelig var det kun drift i denne perioden. Det ble i en senere periode laget et gjennomslag mellom de to gruvene, sannsynligvis en gang i perioden 1829 til 1845, da Røros Kobberverk drev Godthaab. I den siste driftsperioden i Oluf Olsen ble det også drevet en stoll fra denne inn i Juliane Marie. I dag er alle åpninger inn i Juliane Marie gjenfylt, og det er ingenting å se. Malmen i Juliane Marie bestod som i Godthaab av slirer, årer og linser av kobberkis-magnetkis i kvarts-klorittskifer og representerte tilførselsonen til forekomsten i Søndre Geitryggen. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Riiber, Carl C. , 1923 |
Rapporter over kis -og kobbergruber og skjerp i Foldal, Dovre og Alvdal herreder. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3194;25 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten omfatter følgende gruver og skjerp: I. Foldals verks gruber: a. Hovedgruben. b. Nordre Gjeitryggen grube. c. Søndre jetryggen grube, d. Grev Moltke grube. e. Grimsdalen grube. f. Storthaab grube. g. Boksberg grube. II. Statens kisanvisninger: a. Skjerp øst for Foldals verks hovedgrube. b. Stretlien skjerp. c. Grimsdalen skjerp. III. Grimsbo kisskjerp. IV. Rødalens kobbergrube. V. Tronfjeldets kobbergruber. VI. Verkjendalens kisfelt. Rapporten beskriver forekomstenes beliggenhet, geologiske forhold, malmen, resultater av undersøkelser (boringer, analyser osv.), salgspriser, historiske forhold, juridiske forhold og kraftsituasjonen. Forekomstnr.: 1. 10963, 2. 10973 og 3. 10991. Forekomstens navn og koordinater: 1. Folldal 32 5521 68908, 2. Verkensdalen 32 5281 68816, 3. Gamle Tron 32 5862 68910. |
Bjerkgård, Terje; Bjørlykke, Arne , 1994 |
The stratabound sulphide deposits in the Folldal area, Southern Trondheim Region, Norway |
;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.74 (4);213-237 sider |
Abstrakt: | |
Frie emneord: Lagdelt, Malmgenese Five strata-bound massive sulphide deposits are situated at three different stratigraphic levels in the volcanogenic Fundsjø group in the Folldal area. The deposits are hosted in metabasalts, metarhyodacites and volcanoclastic rocks and belong to the Cu-Zn class of volcanic-associated massive sulphide deposits. The metal content of the deposits indicates that the sources of metals are underlying strata, possibly with a contribution from intrusives. Wall rock alteration varies according to differences in host rocks, and is probably a result of chemical variations of the host rocks, temperature differences and proximity to the hydrothermal vent. The clustering of deposits in the Folldal area is considered to be due to the occurrence of a large sub- volcanic trondhjemitic intrusion which acted as the major heat engine for convection. The small size of the deposits might be related to the shallow level of the intrusion. |
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
Per B. Støen 1948: Folldal Verk gjennom 200 år. Historiske trekk: 1748-1948. festskrift Folldal Verk A/S, 70 sider. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
HE0065.04 | Tipprøve |
|
||||
HE0065.05 | Tipprøve |
|
||||
HE0065.06 | Tipprøve |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Godthaab |
(Objekt Id: 12398 13,02,00) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Kommune: | Mangler () |
Kart 1:50000: | Folldal (1519-2) | Kart 1:250000: | Røros |
Koordinatsystem: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
Øst: | 557770 m. | Nord: | 6889820 m. |
Lengdegrad: | 10.1078280 | Breddegrad: | 62.1344700 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Sink | |
Element(er): | Kis Zn Cu |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
Cu | 05.02.2001 |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1770 - 1780 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Fredriks Gaves verk | |
1829 - 1845 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk | |
1990 - 1993 | Detaljkartlegging | Selskap/Institusjon:T. Bjerkgård, University of Oslo | |
1999 - 1999 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU mineralressurser |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Kloritt | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Karbonat | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Gangmineral | Biotitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Gangmineral | Klinoamfibol | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Gangmineral | Muskovitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Svovelkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Sinkblende | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Hessitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Blyglans | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Elektrum | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Sidebergart | quartz keratophyre | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Rhyodacitt |
|
Metamorf fase :Grønnskifer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Godthaab representerer sammen med Juliane Marie de østlige gruvene på Søndre Geitryggen forekomsten. Disse gruvene var først i drift i perioden 1770-1780 under Fredriks Gaves verk og det ble også drevet et gjennomslag mellom disse. Røros Kobberverk tok opp drift på Godthaab i 1829 og drev antakelig gruva fram til nedleggelsen i 1848. I denne perioden ble det drevet inn en grunnstoll som kom inn på malmnivået på 30 meters dyp. Imidlertid var malmen av dårlig kvalitet, kvartsrik og tungt smeltelig. Selskapet som startet opp igjen i 1906, the Folldal Copper and Sulphur ltd., lenset gruva, men fant fort ut at det ikke var noen malm å drive på. I dag er alle gruveåpninger gjenfylt med unntak av de ytre 50-60 meter av grunnstollen. Det er således ingenting å se av mineraliseringer. Sjakten i Godthaab som ble anlagt i den første driftsperioden gikk til et dyp på 50 meter og det totale oppfarte felt under begge driftsperioder utgjorde ca. 90 meter i utstrekning. Malmen i Godthaab bestod som i Juliane Marie av slirer, årer og linser av kobberkis-magnetkis mineralisering i kvarts-klorittskifer og representerte tilførselsonen til forekomsten i Søndre Geitryggen. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Riiber, Carl C. , 1923 |
Rapporter over kis -og kobbergruber og skjerp i Foldal, Dovre og Alvdal herreder. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3194;25 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten omfatter følgende gruver og skjerp: I. Foldals verks gruber: a. Hovedgruben. b. Nordre Gjeitryggen grube. c. Søndre jetryggen grube, d. Grev Moltke grube. e. Grimsdalen grube. f. Storthaab grube. g. Boksberg grube. II. Statens kisanvisninger: a. Skjerp øst for Foldals verks hovedgrube. b. Stretlien skjerp. c. Grimsdalen skjerp. III. Grimsbo kisskjerp. IV. Rødalens kobbergrube. V. Tronfjeldets kobbergruber. VI. Verkjendalens kisfelt. Rapporten beskriver forekomstenes beliggenhet, geologiske forhold, malmen, resultater av undersøkelser (boringer, analyser osv.), salgspriser, historiske forhold, juridiske forhold og kraftsituasjonen. Forekomstnr.: 1. 10963, 2. 10973 og 3. 10991. Forekomstens navn og koordinater: 1. Folldal 32 5521 68908, 2. Verkensdalen 32 5281 68816, 3. Gamle Tron 32 5862 68910. |
Bjerkgård, Terje; Bjørlykke, Arne , 1994 |
The stratabound sulphide deposits in the Folldal area, Southern Trondheim Region, Norway |
;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.74 (4);213-237 sider |
Abstrakt: | |
Frie emneord: Lagdelt, Malmgenese Five strata-bound massive sulphide deposits are situated at three different stratigraphic levels in the volcanogenic Fundsjø group in the Folldal area. The deposits are hosted in metabasalts, metarhyodacites and volcanoclastic rocks and belong to the Cu-Zn class of volcanic-associated massive sulphide deposits. The metal content of the deposits indicates that the sources of metals are underlying strata, possibly with a contribution from intrusives. Wall rock alteration varies according to differences in host rocks, and is probably a result of chemical variations of the host rocks, temperature differences and proximity to the hydrothermal vent. The clustering of deposits in the Folldal area is considered to be due to the occurrence of a large sub- volcanic trondhjemitic intrusion which acted as the major heat engine for convection. The small size of the deposits might be related to the shallow level of the intrusion. |
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
Per B. Støen 1948: Folldal Verk gjennom 200 år. Historiske trekk: 1748-1948. festskrift Folldal Verk A/S, 70 sider. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
HE0065.01 | Tipprøve |
|
||||
HE0065.02 | Tipprøve |
|
||||
HE0065.03 | Tipprøve |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Svendsbekken sjakt |
(Objekt Id: 12399 13,03,00) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Kommune: | Mangler () |
Kart 1:50000: | Folldal (1519-2) | Kart 1:250000: | Røros |
Koordinatsystem: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
Øst: | 557120 m. | Nord: | 6889670 m. |
Lengdegrad: | 10.0953170 | Breddegrad: | 62.1332230 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Sink | |
Element(er): | Kis Zn Cu |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Serisitt | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Svovelkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Gjenfylt sjakt i furuskogen vest for Oluf Olsen. Denne var etter alt å dømme anlagt i den siste driftsperioden, dvs. 1952-1965. Lite mineralisering å se på tipphaugen, det som finnes er båndet pyrittimpregnasjon med mindre mengder kobberkis i kvarts-sericittskifer. Det er ellers ingen blotninger i området. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
HE0065.11 | Tipprøve |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Søndre Geitryggen skjerp1 |
(Objekt Id: 12400 13,04,00) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Kommune: | Mangler () |
Kart 1:50000: | Folldal (1519-2) | Kart 1:250000: | Røros |
Koordinatsystem: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
Øst: | 558050 m. | Nord: | 6889900 m. |
Lengdegrad: | 10.1132220 | Breddegrad: | 62.1351450 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Sink | |
Element(er): | Kis Zn Cu |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
Røsking | Selskap/Institusjon:? |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Grafitt | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Klinoamfibol | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Kvarts | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Muskovitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Sidebergart | Graphite schist | Sedimentær Opprinnelig bergart :Bitumenøs leirstein |
|
Metamorf fase :Grønnskifer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Dette skjerpet ligger i skogen øst for Søndre Geitryggen. Det har ingen tilknytning til mineraliseringen i Søndre. Mineraliseringen er tilknyttet en grafittskiferhorisont og er en primær sulfidanrikning i tilknytning til denne. Skjerpet er en gjenfylt grop, sannsynligvis med omriss på 5x3 meter. Tippvolumet har minst vært 100 kbm. Mineraliseringen består av slirer med magnetkis og litt kobberkis i grafittskifer. I skiferen opptrer det bånd og slirer anriket i fibrig klinoamfibol, som kan være gruneritt og/eller aktinolitt. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
HE0065.12 | Tipprøve |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Søndre Geitryggen skjerp2 |
(Objekt Id: 12401 13,05,00) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Kommune: | Mangler () |
Kart 1:50000: | Folldal (1519-2) | Kart 1:250000: | Røros |
Koordinatsystem: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
Øst: | 557910 m. | Nord: | 6889930 m. |
Lengdegrad: | 10.1105480 | Breddegrad: | 62.1354360 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Sink | |
Element(er): | Kis Zn Cu |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
Røsking | Selskap/Institusjon:? |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Grafitt | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Klinoamfibol | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Kvarts | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Sidebergart | Graphite schist | Sedimentær Opprinnelig bergart :Bitumenøs leirstein |
|
Metamorf fase :Grønnskifer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Skjerpet ligger i skogen øst for Søndre Geitryggen og består av et lite innhugg i en skrent, ca 7x2 m i utstrekning og inntil 1 m dypt. Mineraliseringen er slirer med magnetkis i dels meget ren grafittmatriks, dels sammen med en del kvarts og nåler av klinoamfibol. Mineraliseringen har ingen tilknytning til Søndre Geitryggen forekomsten, men er en primær anrikning i grafittskiferen. |
Faktaarket ble generert 26.04.2024 |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |