Norsk versjon
	THE ???? DATABASE
	Occurence 0 - 000 FEIL
	(Object Id: ) (Last updated: 08.05.2006)

Products

	Element/product	Crude ore grade or quality	Reg. date
	Cu		07.02.2000

Operations

	From - To	Activity	Comments
	1885 - 1906	Test mining	Company/Institution :a/s St. Knuts gruber
	1913 - 1913	Inspection	Company/Institution :Birger Thorkildsen
	1958 - 1958	Inspection	Company/Institution :Folldal Verk AS
	1998 - 1998	Sampling	Company/Institution :NGU mineralressurser

Mineralization

	Era:	Paleozoic	Period:	Ordovician
	Genesis:	Volcex	Form:
	Main texture:	Banded	Min. distribution:	Massive (>50 % ore minerals)

Main grain size:

Fine grained (< 1 mm)

Main alteration:

Chloritisation

	Strike/Dip:		Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Paleozoic

Period:

Ordovician

	Province:	Caledonides
	Geotec.unit:	Remsklepp Nappe Complex
	Tectonic complex:
	Igneous complex:

Group:

Hummelfjell Group

Formation:

Mineralogy

	Relationship	Mineral	Amount
	Gangue mineral	Quartz	Major mineral (>10%)
	Gangue mineral	Chlorite	Major mineral (>10%)
	Gangue mineral	Amphibole	Subordinate mineral (1-10%)
	Ore mineral	Sphalerite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Pyrite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Chalcopyrite	Subordinate mineral (1-10%)
	Ore mineral	Magnetite	Subordinate mineral (1-10%)
	Ore mineral	Pyrrhotite	Subordinate mineral (1-10%)

Lithology:

	Relationship	Rock	Origin
	Host rock	Chlorite-amphibole schist	Extrusive Original rock :Basalt
			Metamorphic facies :Greenschist

Structures

	Location:	Type:	Orientation(360 gr.):	Relation to min.:
	Host rock	Foliation	Strike/Dip :294 / 74	Post-mineralisation ;...Effect :Controls
	Host rock	Foliation	Strike/Dip :321 / 30	Post-mineralisation ;...Effect :Controls

Information(s) in free text format

Free text

Gruva ligger i stupet på sørsiden av Tronskletten, ca. 950 m.o.h. Den består av en dyp og steil sjakt øverst som sannsynligvis er forbundet med en grunnstoll, ca. 50 m lavere i terrenget og i retning mot sør. Dersom de er forbundet, må stollen ha en lengde på 50 m. Sjakta har en åpning på ca. 4x3 m og følger fallet på bergartene som har strøk/fall = 294/74. Størrelsen på tipphaugen er helt umulig å anslå, siden materialet er spredt utover den bratte skråningen. Driften her var sannsynligvis samtidig med driften i St. Knut (HE0096) og oppfaringen ellers i Tronsfeltet i perioden 1885 til 1911. Den er nevnt som en kisgruve i Holmsen et al. (1907) og også av Thorkildsen (1913). I følge Holmsen et al. (1907) var det bare en synk (uten stige!) under befaring i 1906 og det nevnes en kisgang som varierer i mektighet fra 10 cm til 1 m. Thorkildsen (1913) beskriver en flere hundre meter lang og 20 meter mektig klorittgang. I liggen av denne skulle det opptre en 30-60 cm mektig "temmelig ren kobberholdig svovelkis (41 % S, 2 % Cu)". I kloritten var det "jevnt isprængt med kobberkis, saa der av denne kan utscheides en del ganske god kobbermalm". Under befaringen i 1998 kunne en 10 cm rustsone sees oppe i sjakta. Grunnstollen kan imidlertid muligens fremdeles befares og malmsonen vil i tilfelle kunne sees innerst i denne (dvs. bunnen av sjakta). H-P Geis gjorde en befaring av forekomsten for Folldal verk i 1958. Han beskriver et 10-12 cm mektig kompakt kisbånd ved sjaktåpningen og tilsvarende 3 m over stollnivå, mens båndet i stollnivå kun var 2-3 cm mektig. Geis beskriver kisen til å være båndet med sinkblende. Stollen fortsetter videre innover forbi sjakta og 12 m i heng for den sinkblenderike sonen fant Geis to kobberholdige skiferlag med mektigheter på 30 og 45 cm adskilt av et 30 cm lag uten mineralisering. Laget var oppfart med et tverrslag i en lengde på 20 meter. Stollen er drevet videre i heng (mot nord) ennå 30 meter, men åpenbart uten mineralisering. Geis beskriver videre at malmsonen er blottet ca. 100 m vest for sjakta og at mineraliseringen her består av uregelmessige, inntil 15 cm mektige, men ikke utholdende svovelkisbånd med mye sinkblende og muligens noe kobberkis, over en total mektighet på 80 cm. Videre er det også avdekket en kobberholdig skifersone (samme som i stollen) 10 m i heng. Det er også røsket litt lenger mot vest, men her var det kun mete svak mineralisering. Det er også et lite innhugg i fjellet ca. 200 m øst for sjakta. Her ble det funnet bare en svak impregnasjon av svovelkis og litt kobberkis. Røsking mellom dette innhugget og sjakta hadde kunne ikke sees å ha avdekket noe malm. Oppe ved sjakta var det en del små blokker med massive til semimassive bånd med mm-korn av pyritt og noe magnetkis og kobberkis i klorittskifer. På tippen nede ved stollen ble det funnet en god del mindre blokker med massiv, finkornet, diffust båndet pyritt-sinkblende, magnetittholdig og dels med underordnet kobberkis (prøver HE0098.01 og 02). Ellers var det blokker med klorittskifer inneholdende cm-tykke årer av magnetkis, mm-kornet pyritt, magnetitt og små mengder kobberkis (prøve HE0098.03). Det var også klorittskifer med spredte opptil 5 mm pyrittkuber og streker av magnetkis (prøve HE0098.04). Sidebergart er kloritt-amfibolskifer. Denne er dels ekstremt finkornet, nærmest glassaktig.

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Holmsen, P.; Thesen, G.; Rasmussen, W. , 1907

	A/S St. Knuts gruver.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2203;24 pages

	Abstract:
	Rapporten beskriver gruvenes historie og selve forekomstene. Rapportene er: Aftryk af trondhjemske bergdistrikts befaringsprotokol av Holmsen, 1887 og 1889, Gudbrand Thesens rapport fra 1892, W. Rasmussens rapport fra 1906 og 1907 og Per Mortensons rapport fra 1907. Forfatter forts.: P. Mortenson.

Thorkildsen, Birger , 1913

	St. Knuts Grubefelt, Lilleelvdal.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6440;3 pages

Abstract:

Befaringsrapport for St. Knuts Grubefelt. Malmen er blottet ved Saataa, St. Olav, St. Thomas, øvre og nedre Tjæremyr, Braanaa I og II, Gamle Tronsli grube og Tronsli kletten. Det er tilsynelatende 3 gangsoner med kobberkis, magnetkis og svovelkis i skiferen. Malmlinsene er ikke særlig store og malmen er svært uregelmessig. Det er i tiden 1885 - 1893 solgt 722 tonn malm med gjennomsnittlig 8% Cu. St. Knut og Tjæremyrgrubene synes å være de beste forekomstene.

References not to be found in NGU's Reference Archive.:

H.P. Geis 1958: Verkets skjerp ved Alvdal. Befaringsrapport for Folldal Verk, 7 sider.

Fieldsamples

	Sample No.	Sample type	Miscellanrous
	HE0098.01	Dump	Sampler: T. Bjerkgård/...Stored: Løkken/...Size(kg): 3 Comment: Massive finegrained pyrite-sphalerite with subordinate magnetite and chalcopyrite. Diffuse mm-scale banding. No. of registrated element analyses = 1
	HE0098.02	Dump	Sampler: T. Bjerkgård/...Stored: Løkken/...Size(kg): 3 Comment: Massive finegrained pyrite-sphalerite with subordinate magnetite and chalcopyrite. No. of registrated element analyses = 1
	HE0098.03	Dump	Sampler: T. Bjerkgård/...Stored: Løkken/...Size(kg): 3 Comment: Chlorite schist with cm-thick veins of fine-grained pyrrhotite, magnetite and pyrite No. of registrated element analyses = 1
	HE0098.04	Dump	Sampler: T. Bjerkgård/...Stored: Løkken/...Size(kg): 3 Comment: Chlorite schist with scattered 1-5 mm pyrite cubes, pyrrhotite streaks and thin veinlets of quartz. No. of registrated element analyses = 1

NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

---

The fact sheet was created on 05.05.2024

Copyright © 2024 Geological Survey of Norway