Norsk versjon
THE ORE DATABASE
Occurence 3018 - 003 SPJØTER
(Object Id: 6627)
(Last updated: 25.01.2019)

Location
County: Viken Municipality: Våler (3018)
Map 1:50000: Vannsjø (1913-4) Map 1:250000: Oslo
Coordinate system: EU89-UTM Zone 32
East: 611218 m. North: 6592542 m.
Longitude: 10.9620670 Latitude: 59.4566470
Show on map

Resource
Resource Type: Ferroalloys (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) Resource Subtype: Nickel
Element(s): Ni Cu Co
Importance
Raw material meaning: Little Importance (reg. 29.01.2015)

Resources and production
Activity: Mining Reserves:
Operating method: Underground mining Historical production: ,3 thousand tons


Products
Element/product Crude ore grade or quality Reg. date
Ni 1.5 % 18.02.2005

Mineralization
Era: Proterozoic Period: Mesoproterozoic
Genesis: Orthomagmatic formation Form:
Main texture: Min. distribution:
Main grain size: Main alteration:
Strike/Dip: Direction:
Plunge:
Stratigraphic classification of host rock
Era: Proterozoic Period: Mesoproterozoic
Province: East Norwegian Basement Province
Geotec.unit: Østfold Complex
Tectonic complex:
Igneous complex:
Group: Formation:

Information(s) in free text format
Free text
Beliggenhet og drift Spjøter nikkelforekomst (nikkelgruve) ligger i utmarka under gården store Spjøter i Svinndal i Østfold. Forekomsten ligger bare om lag 150 m SV for selve gårdsbygningene og består av en liten underjordsgruve og en enda mindre dagskjæring rett over denne. Andre kjente arbeidspunkter finnes ikke. Gruva ble drevet i årene 1867–69 under Rom Nikkelværk som ble etablert i 1866 og hadde hovedgruve i Romsåsen ved Askim og en egen nær beliggende smeltehytte som kom i drift fra 1873 ved Rudsfossen i Glomma (Meinich 1879). Gruvas form og dimensjoner Gruva er åpnet med en 10 m lang rettlinjet dagskjæring som er drevet mot øst inn på forekomsten. Dagskjæringen går innerst over i en 10 m lang grunnstoll som fortsetter i samme retning. Dagskjæringen øker både i bredde og høyde innover og er innerst ved stollmunningen 6 m høy og 6 m bred. Grunnstollen har et tverrsnitt på 3,5 m bredde og konstant 4 m høyde. Innerst i denne er drevet et 6 m langt tverrslag mot syd der høyden gradvis avtar til 2 m innerst. Videre er det innerst i grunnstollen drevet en loddsynk med tverrsnitt 3,5 x 4,5 m og 12 m dybde (Poulsen 1941). Det skal videre være et lavere driftsnivå ut fra synken igjen. Rett over synken står ennå rester av en heisanordning. Bergfangst og malmproduksjon Samlet bergfangst for gruva og dagskjæringen over denne er estimert til 700 m3 eller ca. 2000 tonn. Herfra ble det fraskeidet anslagsvis ca. 300 tonn stykkmalm som gikk direkte til smelting (Rekstad 1921, Poulsen 1941) Rekstad angir med referanse til bergverks-statistikken produksjonen fra Spjøter samt de to andre og omtrent like store naboforekomstene i Svinndal, Røstad (=Unem) og Flesjø (=Frøland), samlet til 1000 tonn. En produksjon på rundt 300 tonn fraskeidet stykkmalm virker her rimelig i forhold til en total bergfangst på ca. 700 m3 eller ca. 2000 tonn. Ikke noe sted i gruva er det nemlig gjenstående massivmalm (= "skeidekvalitet") å se på gruveveggene, det er knapt nok litt fattig impregnasjonsmalm å se her og der. En helt normalt stor andel av den totale bergfangsten (dvs. anslagsvis 15-20 %) har bestått av utskeidet stykkmalm, dvs. en malm som har vært rik nok til å kunne bli smeltet direkte. Dette var i en tid da man ennå ikke kunne nyttiggjøre seg den fattigere impregnasjonsmalmen. Som nevnt ovenfor kom Rom Nikkelværks egen smeltehytte først i gang i 1873, dvs. over tre år etter driftsstans på Spjøter. Skeidemalmen eller stykkmalmen fra Spjøter har derfor sikkert blitt transportert til Christiania for smelting der på lik linje med malmen fra verkets øvrige gruver (Meinich 1879). Malmkvalitet (Ni-innholdet i magnetkisen) Ifølge Rekstad (1921) hadde de ovennevnte 1000 tonnene med malm fra de tre Svinndal-gruvene (Spjøter, Røstad og Flesjø) en gjennomsnittsgehalt på 1,5 % Ni hvilket ga en produksjonsverdi på 30 000 kr. Gjenværende mineralisert gods på berghallen (skrottippen) Nikkelmalmen på Spjøter må i sin tid ha blitt nitid skeidet. Det fins nesten ikke spor av massivmalm på tippen, og det lille som fins er fullstendig oksidert (gjennomrustet) på de vel 130 årene siden driften fant sted. Noen opplagt skeideplass ble ikke lokalisert. Blokker av relativt rik, finkornig impregnasjonsmalm, fra usammenhengende disseminerte sulfider i silikatmassen til typisk net-veined textured ore, fins det imidlertid rikelig av på berghallen. Den mafiske vertsbergarten Nikkelforekomsten ligger i nordenden av en liten NV-SØ strykende mafisk linse som igjen ligger i ulike migmatittiske gneiser av antatt sedimentær opprinnelse (paragneiser) (Berthelsen et al. 1996). Den mafiske linsen består vesentlig av en finkornig gabbroid til amfibolittisk bergart, men unntaksvis sees også mer normal massiv, middels til grovkornet gabbro/noritt. Olivin ble ikke observert i vertsbergarten. Videre fins en slags grålig mellomvariant med tydelig listeformet disseminert plagioklas. Prospektering A/S Sulfidmalm skal ha boret på forekomsten rundt 1970. De boret et ca. 40 m langt skråhull mot øst med standplass på kanten av jordet ca. 30 m vest for starten på dagskjæringen utenfor stollen. De kom da inn på det de antok var den øst – vest strykende malmsonen, men denne var for fattig til at det ble foretatt ytterligere boringer eller andre arbeider. Litteraturreferanser til malmdatabasen Berthelsen, A., Olerud, S & Sigmond, E.M.O. 1996: Geologisk kart over Norge, berggrunnskart Oslo 1:250 000. Norges geologiske undersøkelse. Meinich, L. 1879: Om forekomsten av nikkelmalm i Smålenene. Nyt Magazin for Naturvidenskaperne, Bind 24, 125-137 + 1 plansje. Poulsen, A.O. 1941: Nikkelmalm i Norge. Norges geologiske undersøkelse Bergarkivet rapport nr. 297, 14 s. + bilag. Rekstad, J. 1921: Eidsberg. De geologiske forhold innen rektangelkartet Eidsbergs område. Norges geologiske undersøkelse 88, 76 s. + 4 plansjer + geologisk kart i M. 1:100 000.

Bibliography:
From NGU's Reference Archive:
Berthelsen, Asger; Olerud, Svein; Sigmond, Ellen M.O.; Sundvoll, Bjørn , 1996
Oslo. Berggrunnskart Oslo M 1:250 000; trykt i farger
;Norges geologiske undersøkelse;KART;1 kart pages
Abstract:
Beskrivelsen finnes på kartet.

Poulsen, A.O. , 1941
Nikkelmalm i Norge.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 297;16 pages
Abstract:
Rapporten resymerer data om Norges nikkelforekomster, 48 felter.

Rekstad, J. , 1921
Eidsberg. De geologiske forhold innen rektangelkartet Eidsbergs område
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; BOK;NGU; No.88;76 pages
Abstract:
The territory is situated in south-eastern Norway to the east of the Oslofjord. It is an inland district which at no place reaches the sea. Glomma is the chief river which runs through the country in a southerly direction. The rocks occurring here are gneiss, granite, gabbro and schistose amphibolite, all of them of Archean age. Gneiss occupies a large area of the region. The rock has a varied appearance. Partly it is rich in mica (mica gneiss), partly it contains hornblende (hornblende-gneiss), partly it is coarse-grained and of granitoid texture. This latter form embraces also granite which has been deformed by powerful mechanical forces. This granite is intermixed with the gneiss in such a way as to make it impossible to separate them on the map. For the most part there is no distinctive demarcation between them, but the one passes into the other. The gneiss is mostly stratified, with well defined strike and dip. The granite intermixed is younger than the gneiss, but it belongs to the oldest known granites of Scandinavia. The gneiss is for the most part of igneous origin. Gabbro and amphibolite occur as numerous lenses injected into the gneiss. Connected with the gabbro here occurs nickelferous pyrrhotite. The greatest of these occurrences is at Romsås.

Fieldsamples
Sample No. Sample type Miscellanrous
SPJOTER07–1 Dump
Sampler: Lars Petter Nilsson
Comment: Utplukket malm fra skeideplassen
No. of registrated element analyses = 1
SPJOTER07–2 Dump
Sampler: Lars Petter Nilsson
Comment: Utplukket malm fra skeideplassen
No. of registrated element analyses = 1
SPJOTER07–3 Dump
Sampler: Lars Petter Nilsson
Comment: Utplukket malm fra skeideplassen
No. of registrated element analyses = 1
SPJOTER07–4 Dump
Sampler: Lars Petter Nilsson
Comment: Utplukket malm fra skeideplassen
No. of registrated element analyses = 1
SPJOTER07–5 Dump
Sampler: Lars Petter Nilsson
Comment: Mafisk vertsbergart utplukket fra skeideplassen
No. of registrated element analyses = 1
SPJOTER07–6 Dump
Sampler: Lars Petter Nilsson
Comment: Mafisk vertsbergart
No. of registrated element analyses = 1
SPJOTER07–7 Dump
Sampler: Lars Petter Nilsson
Comment: Mafisk vertsbergart utplukket fra skeideplassen
No. of registrated element analyses = 1
SPJOTER07–8 Dump
Sampler: Lars Petter Nilsson
Comment: Mafisk vertsbergart utplukket fra skeideplassen
No. of registrated element analyses = 1
NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:


Analyse Results
from
Deposit Area 3018 - 003 SPJØTER

Element analyses

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative values means below detection limit value.)
Sample No. Sample Type Cu* Zn* Pb* Co* Ni* Ag* Au#
SPJOTER07–1 Dump 15100 65 7 420 3300 8.0 21.0
SPJOTER07–2 Dump 17400 48 6 331 2500 9.5 33.0
SPJOTER07–3 Dump 43400 127 8 400 3200 21.8 68.0
SPJOTER07–4 Dump 3900 55 7 325 2800 1.9 30.0
SPJOTER07–5 Dump 300 44 4 32 200 .2 1.0
SPJOTER07–6 Dump 100 34 6 28 100 .1 -1.0
SPJOTER07–7 Dump 300 24 2 39 400 .2 1.0
SPJOTER07–8 Dump 200 35 3 27 100 .2 3.0
------------------
Sample No. Pt# Pd# As* Cd* Ba* Mo* Sn* Sb* Bi*
SPJOTER07–1 -5.0 38.0 7 1.3 30 0.87 1 0 1
SPJOTER07–2 -5.0 39.0 6 .9 40 0.76 1 0 2
SPJOTER07–3 -5.0 42.0 4 2.1 50 0.92 1 0 2
SPJOTER07–4 -5.0 28.0 5 .7 60 0.75 1 0 2
SPJOTER07–5 -5.0 1.0 3 .3 60 0.37 1 -0 0
SPJOTER07–6 -5.0 1.0 3 .1 80 0.39 0 -0 0
SPJOTER07–7 11.0 10.0 2 .1 10 0.15 0 -0 0
SPJOTER07–8 7.0 1.0 3 .1 100 0.46 0 -0 0
------------------
Sample No. Se* Ga* Ge* In* S% V* Cr* Mn* Fe%
SPJOTER07–1 14.70 4.08 0.33 0.09 7.51 57 23 214 18.60
SPJOTER07–2 11.90 4.25 0.26 0.07 6.75 49 37 267 15.10
SPJOTER07–3 18.70 4.22 0.32 0.11 7.84 83 41 239 19.15
SPJOTER07–4 11.60 5.74 0.26 0.09 5.11 82 46 322 14.05
SPJOTER07–5 0.90 5.16 0.16 0.05 .41 39 19 253 3.03
SPJOTER07–6 0.60 6.35 0.15 0.02 .22 44 15 255 2.67
SPJOTER07–7 0.60 3.56 0.11 0.02 .40 36 570 77 1.94
SPJOTER07–8 0.60 5.80 0.12 0.02 .26 44 18 241 2.78
------------------
Sample No. Th* U* W* Rb* Sr* Y* Zr* Nb* Cs*
SPJOTER07–1 1.00 0.18 0 7.2 11.9 4.5 2 0.36 2.35
SPJOTER07–2 1.00 0.20 0 9.1 14.0 4.6 2 0.39 3.48
SPJOTER07–3 0.40 0.07 0 25.8 16.0 2.1 2 0.15 6.87
SPJOTER07–4 1.30 0.26 0 10.2 19.7 6.0 2 0.32 2.45
SPJOTER07–5 1.20 0.26 0 9.1 14.8 8.3 2 0.13 1.86
SPJOTER07–6 0.70 0.12 0 9.8 56.9 7.4 1 0.08 3.41
SPJOTER07–7 1.10 0.34 0 3.6 8.4 1.4 1 -0.05 1.22
SPJOTER07–8 1.00 0.19 0 19.6 35.9 7.9 2 0.18 2.58
------------------
Sample No. La* Li* Be* Na* Mg* Al* P* K * Ca*
SPJOTER07–1 3.90 6 0 1300 1 10800 580 1300 8300
SPJOTER07–2 4.60 8 0 1200 1 11600 680 1700 8500
SPJOTER07–3 1.70 11 0 1600 1 13800 150 2900 8900
SPJOTER07–4 5.20 9 0 1900 1 15400 730 1800 11700
SPJOTER07–5 6.30 10 0 2500 1 16600 990 1500 15400
SPJOTER07–6 5.20 12 0 3700 1 25100 940 2700 18300
SPJOTER07–7 3.20 2 0 500 2 10300 470 500 4800
SPJOTER07–8 5.80 13 0 2500 1 19200 940 3000 15000
------------------
Sample No. Sc* Ti* Te* Re* Hg* Tl*
SPJOTER07–1 5.00 1030 0.91 0 0 0
SPJOTER07–2 5.00 1010 0.63 0 0 0
SPJOTER07–3 4.40 1560 1.33 0 0 0
SPJOTER07–4 5.90 1350 0.73 0 0 0
SPJOTER07–5 7.70 1530 0.05 0 0 0
SPJOTER07–6 7.00 1480 0.03 0 0 0
SPJOTER07–7 2.90 420 0.08 0 0 0
SPJOTER07–8 6.50 1550 0.03 0 0 0


The fact sheet was created on 21.10.2021

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Geological Survey of Norway