Norsk versjon
	THE ORE DATABASE
	Occurence 3114 - 003 Spjøter
	(Object Id: 6627) (Last updated: 09.07.2025)

Products

	Element/product	Crude ore grade or quality	Reg. date
	Ni	1.5 %	18.02.2005

Operations

	From - To	Activity	Comments
	1867 - 1869	Regular production	Company/Institution :Rom Nikkelværk
	1970 - 1970	Core drilling	Company/Institution :A/S Sulfidmalm
	2007 - 2007	Sampling	Company/Institution :NGU

Mineralization

	Era:	Proterozoic	Period:	Mesoproterozoic
	Genesis:	Orthomagmatic formation	Form:	Irregular
	Main texture:	Structureless	Min. distribution:	Disseminated (<20 % ore minerals)

Main grain size:

Fine grained (< 1 mm)

Main alteration:

	Strike/Dip:		Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Proterozoic

Period:

Mesoproterozoic

	Province:	East Norwegian Basement Province
	Geotec.unit:	Østfold Complex
	Tectonic complex:
	Igneous complex:	Iddefjord Batholith

Group:

Formation:

Mineralogy

	Relationship	Mineral	Amount
	Gangue mineral	Plagioclase	Major mineral (>10%)
	Gangue mineral	Amphibole	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Pyrrhotite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Chalcopyrite	Subordinate mineral (1-10%)
	Ore mineral	Pentlandite	Subordinate mineral (1-10%)

Lithology:

	Relationship	Rock	Origin
	Host rock	Metagabbro	Intrusive Original rock :Gabbro
			Metamorphic facies :Amphibolite
	Wall rock	Biotite gneis	Intrusive

Information(s) in free text format

Free text

Beliggenhet og drift Spjøter nikkelforekomst (nikkelgruve) ligger i utmarka under gården store Spjøter i Svinndal i Østfold. Forekomsten ligger bare om lag 150 m SV for selve gårdsbygningene og består av en liten underjordsgruve og en enda mindre dagskjæring rett over denne. Andre kjente arbeidspunkter finnes ikke. Gruva ble drevet i årene 1867–69 under Rom Nikkelværk som ble etablert i 1866 og hadde hovedgruve i Romsåsen ved Askim og en egen nær beliggende smeltehytte som kom i drift fra 1873 ved Rudsfossen i Glomma (Meinich 1879). Gruvas form og dimensjoner Gruva er åpnet med en 10 m lang rettlinjet dagskjæring som er drevet mot øst inn på forekomsten. Dagskjæringen går innerst over i en 10 m lang grunnstoll som fortsetter i samme retning. Dagskjæringen øker både i bredde og høyde innover og er innerst ved stollmunningen 6 m høy og 6 m bred. Grunnstollen har et tverrsnitt på 3,5 m bredde og konstant 4 m høyde. Innerst i denne er drevet et 6 m langt tverrslag mot syd der høyden gradvis avtar til 2 m innerst. Videre er det innerst i grunnstollen drevet en loddsynk med tverrsnitt 3,5 x 4,5 m og 12 m dybde (Poulsen 1941). Det skal videre være et lavere driftsnivå ut fra synken igjen. Rett over synken står ennå rester av en heisanordning. Bergfangst og malmproduksjon Samlet bergfangst for gruva og dagskjæringen over denne er estimert til 700 m3 eller ca. 2000 tonn. Herfra ble det fraskeidet anslagsvis ca. 300 tonn stykkmalm som gikk direkte til smelting (Rekstad 1921, Poulsen 1941) Rekstad angir med referanse til bergverks-statistikken produksjonen fra Spjøter samt de to andre og omtrent like store naboforekomstene i Svinndal, Røstad (=Unem) og Flesjø (=Frøland), samlet til 1000 tonn. En produksjon på rundt 300 tonn fraskeidet stykkmalm virker her rimelig i forhold til en total bergfangst på ca. 700 m3 eller ca. 2000 tonn. Ikke noe sted i gruva er det nemlig gjenstående massivmalm (= "skeidekvalitet") å se på gruveveggene, det er knapt nok litt fattig impregnasjonsmalm å se her og der. En helt normalt stor andel av den totale bergfangsten (dvs. anslagsvis 15-20 %) har bestått av utskeidet stykkmalm, dvs. en malm som har vært rik nok til å kunne bli smeltet direkte. Dette var i en tid da man ennå ikke kunne nyttiggjøre seg den fattigere impregnasjonsmalmen. Som nevnt ovenfor kom Rom Nikkelværks egen smeltehytte først i gang i 1873, dvs. over tre år etter driftsstans på Spjøter. Skeidemalmen eller stykkmalmen fra Spjøter har derfor sikkert blitt transportert til Christiania for smelting der på lik linje med malmen fra verkets øvrige gruver (Meinich 1879). Malmkvalitet (Ni-innholdet i magnetkisen) Ifølge Rekstad (1921) hadde de ovennevnte 1000 tonnene med malm fra de tre Svinndal-gruvene (Spjøter, Røstad og Flesjø) en gjennomsnittsgehalt på 1,5 % Ni hvilket ga en produksjonsverdi på 30 000 kr. Gjenværende mineralisert gods på berghallen (skrottippen) Nikkelmalmen på Spjøter må i sin tid ha blitt nitid skeidet. Det fins nesten ikke spor av massivmalm på tippen, og det lille som fins er fullstendig oksidert (gjennomrustet) på de vel 130 årene siden driften fant sted. Noen opplagt skeideplass ble ikke lokalisert. Blokker av relativt rik, finkornig impregnasjonsmalm, fra usammenhengende disseminerte sulfider i silikatmassen til typisk net-veined textured ore, fins det imidlertid rikelig av på berghallen. Den mafiske vertsbergarten Nikkelforekomsten ligger i nordenden av en liten NV-SØ strykende mafisk linse som igjen ligger i ulike migmatittiske gneiser av antatt sedimentær opprinnelse (paragneiser) (Berthelsen et al. 1996). Den mafiske linsen består vesentlig av en finkornig gabbroid til amfibolittisk bergart, men unntaksvis sees også mer normal massiv, middels til grovkornet gabbro/noritt. Olivin ble ikke observert i vertsbergarten. Videre fins en slags grålig mellomvariant med tydelig listeformet disseminert plagioklas. Prospektering A/S Sulfidmalm skal ha boret på forekomsten rundt 1970. De boret et ca. 40 m langt skråhull mot øst med standplass på kanten av jordet ca. 30 m vest for starten på dagskjæringen utenfor stollen. De kom da inn på det de antok var den øst – vest strykende malmsonen, men denne var for fattig til at det ble foretatt ytterligere boringer eller andre arbeider. Litteraturreferanser til malmdatabasen Berthelsen, A., Olerud, S & Sigmond, E.M.O. 1996: Geologisk kart over Norge, berggrunnskart Oslo 1:250 000. Norges geologiske undersøkelse. Meinich, L. 1879: Om forekomsten av nikkelmalm i Smålenene. Nyt Magazin for Naturvidenskaperne, Bind 24, 125-137 + 1 plansje. Poulsen, A.O. 1941: Nikkelmalm i Norge. Norges geologiske undersøkelse Bergarkivet rapport nr. 297, 14 s. + bilag. Rekstad, J. 1921: Eidsberg. De geologiske forhold innen rektangelkartet Eidsbergs område. Norges geologiske undersøkelse 88, 76 s. + 4 plansjer + geologisk kart i M. 1:100 000.

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Berthelsen, Asger; Olerud, Svein; Sigmond, Ellen M.O.; Sundvoll, Bjørn , 1996

	Oslo. Berggrunnskart Oslo M 1:250 000; trykt i farger

;Norges geologiske undersøkelse;KART;1 kart pages

	Abstract:
	Beskrivelsen finnes på kartet.

Poulsen, A.O. , 1941

	Nikkelmalm i Norge.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 297;16 pages

	Abstract:
	Rapporten resymerer data om Norges nikkelforekomster, 48 felter.

Rekstad, J. , 1921

	Eidsberg. De geologiske forhold innen rektangelkartet Eidsbergs område

;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; BOK;NGU; No.88;76 pages

Abstract:

The territory is situated in south-eastern Norway to the east of the Oslofjord. It is an inland district which at no place reaches the sea. Glomma is the chief river which runs through the country in a southerly direction. The rocks occurring here are gneiss, granite, gabbro and schistose amphibolite, all of them of Archean age. Gneiss occupies a large area of the region. The rock has a varied appearance. Partly it is rich in mica (mica gneiss), partly it contains hornblende (hornblende-gneiss), partly it is coarse-grained and of granitoid texture. This latter form embraces also granite which has been deformed by powerful mechanical forces. This granite is intermixed with the gneiss in such a way as to make it impossible to separate them on the map. For the most part there is no distinctive demarcation between them, but the one passes into the other. The gneiss is mostly stratified, with well defined strike and dip. The granite intermixed is younger than the gneiss, but it belongs to the oldest known granites of Scandinavia. The gneiss is for the most part of igneous origin. Gabbro and amphibolite occur as numerous lenses injected into the gneiss. Connected with the gabbro here occurs nickelferous pyrrhotite. The greatest of these occurrences is at Romsås.

, 1940

	Aktenvermerk uber Nickelerz-Vorkommen in Smålenene.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1585;2 pages

	Abstract:
	Notatet gir opplysninger om nikkel-magnetkisforekomster i Smålenene, Spydeberg, Hobøl, Skiptvedt, Svendal, Rakkestad, Eidsberg, Trøgstad og Askim.

Foslie, Steinar , 1925

	Syd-Norges gruber og malmforekomster.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.126;1-89 + ka pages

Abstract:

On the map accompanying this paper all the mines and ore deposits of Southern Norway are collected for the first time.The material has been gathered from printed and unprinted sources, communications from mining engineers and geologists, and through personal visits. Included are all mines and ore deposits of former, present and future importance. Among the 1407 deposits on the map, there are furthermore included all of doubtful value and many which are quite unworkable, but of geological interest, or those which mark the distribution of ore bearing formations. For this reason it has been necessary to mark the deposits with signs of different size. The object is only to facilitate a comprehensive view of the map, and is not an effort of economic classification, which for most of them would be quite impossible. The sizes refer to the presumed importance of the ore deposit, and has nothing to do with the extent of the mining operations. Mines and deposits out of work during the period 1913-1923 have been separately marked (see the legend), also deposits which were formerly of much greater importance than now. For the smallest mines and deposits no distinction has been made in these respects. Among them are represented partly those, which are in reality unworkable, partly those which are little investigated.

References not to be found in NGU's Reference Archive.:

Isaksen, Ketil Modh (2013) "Historien om "Gruve-Erik": En svensk innvandrer i Våler" Årbok. Våler og Svinndal historielag.

Fieldsamples

	Sample No.	Sample type	Miscellanrous
	SPJOTER07–1	Dump	Sampler: Lars Petter Nilsson Comment: Utplukket malm fra skeideplassen No. of registrated element analyses = 1
	SPJOTER07–2	Dump	Sampler: Lars Petter Nilsson Comment: Utplukket malm fra skeideplassen No. of registrated element analyses = 1
	SPJOTER07–3	Dump	Sampler: Lars Petter Nilsson Comment: Utplukket malm fra skeideplassen No. of registrated element analyses = 1
	SPJOTER07–4	Dump	Sampler: Lars Petter Nilsson Comment: Utplukket malm fra skeideplassen No. of registrated element analyses = 1
	SPJOTER07–5	Dump	Sampler: Lars Petter Nilsson Comment: Mafisk vertsbergart utplukket fra skeideplassen No. of registrated element analyses = 1
	SPJOTER07–6	Dump	Sampler: Lars Petter Nilsson Comment: Mafisk vertsbergart No. of registrated element analyses = 1
	SPJOTER07–7	Dump	Sampler: Lars Petter Nilsson Comment: Mafisk vertsbergart utplukket fra skeideplassen No. of registrated element analyses = 1
	SPJOTER07–8	Dump	Sampler: Lars Petter Nilsson Comment: Mafisk vertsbergart utplukket fra skeideplassen No. of registrated element analyses = 1

NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

---

Analyse Results

from

Deposit Area 3114 - 003 Spjøter

Element analyses

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative values means below detection limit value.)

Sample No.	Sample Type	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
SPJOTER07–1	Dump	15100	65	7	420	3300	8.0	21.0
SPJOTER07–2	Dump	17400	48	6	331	2500	9.5	33.0
SPJOTER07–3	Dump	43400	127	8	400	3200	21.8	68.0
SPJOTER07–4	Dump	3900	55	7	325	2800	1.9	30.0
SPJOTER07–5	Dump	300	44	4	32	200	.2	1.0
SPJOTER07–6	Dump	100	34	6	28	100	.1	-1.0
SPJOTER07–7	Dump	300	24	2	39	400	.2	1.0
SPJOTER07–8	Dump	200	35	3	27	100	.2	3.0

------------------

Sample No.	Pt#	Pd#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sn*	Sb*	Bi*
SPJOTER07–1	-5.0	38.0	7	1.3	30	0.87	1	0	1
SPJOTER07–2	-5.0	39.0	6	.9	40	0.76	1	0	2
SPJOTER07–3	-5.0	42.0	4	2.1	50	0.92	1	0	2
SPJOTER07–4	-5.0	28.0	5	.7	60	0.75	1	0	2
SPJOTER07–5	-5.0	1.0	3	.3	60	0.37	1	-0	0
SPJOTER07–6	-5.0	1.0	3	.1	80	0.39	0	-0	0
SPJOTER07–7	11.0	10.0	2	.1	10	0.15	0	-0	0
SPJOTER07–8	7.0	1.0	3	.1	100	0.46	0	-0	0

------------------

Sample No.	Se*	Ga*	Ge*	In*	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%
SPJOTER07–1	14.70	4.08	0.33	0.09	7.51	57	23	214	18.60
SPJOTER07–2	11.90	4.25	0.26	0.07	6.75	49	37	267	15.10
SPJOTER07–3	18.70	4.22	0.32	0.11	7.84	83	41	239	19.15
SPJOTER07–4	11.60	5.74	0.26	0.09	5.11	82	46	322	14.05
SPJOTER07–5	0.90	5.16	0.16	0.05	.41	39	19	253	3.03
SPJOTER07–6	0.60	6.35	0.15	0.02	.22	44	15	255	2.67
SPJOTER07–7	0.60	3.56	0.11	0.02	.40	36	570	77	1.94
SPJOTER07–8	0.60	5.80	0.12	0.02	.26	44	18	241	2.78

------------------

Sample No.	Th*	U*	W*	Rb*	Sr*	Y*	Zr*	Nb*	Cs*
SPJOTER07–1	1.00	0.18	0	7.2	11.9	4.5	2	0.36	2.35
SPJOTER07–2	1.00	0.20	0	9.1	14.0	4.6	2	0.39	3.48
SPJOTER07–3	0.40	0.07	0	25.8	16.0	2.1	2	0.15	6.87
SPJOTER07–4	1.30	0.26	0	10.2	19.7	6.0	2	0.32	2.45
SPJOTER07–5	1.20	0.26	0	9.1	14.8	8.3	2	0.13	1.86
SPJOTER07–6	0.70	0.12	0	9.8	56.9	7.4	1	0.08	3.41
SPJOTER07–7	1.10	0.34	0	3.6	8.4	1.4	1	-0.05	1.22
SPJOTER07–8	1.00	0.19	0	19.6	35.9	7.9	2	0.18	2.58

------------------

Sample No.	La*	Li*	Be*	Na*	Mg*	Al*	P*	K *	Ca*
SPJOTER07–1	3.90	6	0	1300	1	10800	580	1300	8300
SPJOTER07–2	4.60	8	0	1200	1	11600	680	1700	8500
SPJOTER07–3	1.70	11	0	1600	1	13800	150	2900	8900
SPJOTER07–4	5.20	9	0	1900	1	15400	730	1800	11700
SPJOTER07–5	6.30	10	0	2500	1	16600	990	1500	15400
SPJOTER07–6	5.20	12	0	3700	1	25100	940	2700	18300
SPJOTER07–7	3.20	2	0	500	2	10300	470	500	4800
SPJOTER07–8	5.80	13	0	2500	1	19200	940	3000	15000

------------------

Sample No.	Sc*	Ti*	Te*	Re*	Hg*	Tl*
SPJOTER07–1	5.00	1030	0.91	0	0	0
SPJOTER07–2	5.00	1010	0.63	0	0	0
SPJOTER07–3	4.40	1560	1.33	0	0	0
SPJOTER07–4	5.90	1350	0.73	0	0	0
SPJOTER07–5	7.70	1530	0.05	0	0	0
SPJOTER07–6	7.00	1480	0.03	0	0	0
SPJOTER07–7	2.90	420	0.08	0	0	0
SPJOTER07–8	6.50	1550	0.03	0	0	0

---

The fact sheet was created on 12.07.2025

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2025 Geological Survey of Norway