English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Registrering 1875 - 307 Kråkmo
	(Objekt Id: 7361) (Sist oppdatert: 08.03.2019)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	- 1970	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Hilling A/S

Mineralisering

	Genese:	Pegmatittdannelse	Form:	Linse
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:	Uregelmessig

Kornstørrelse:

Grovkornet (>3 mm)

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Plagioklas	Hovedmineral (>10%)
	Biotitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Amfibol	Aksessorisk mineral (<1%)
	Magnetitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Muskovitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Bjørn Lund: Forekomsten ligger oppe på fjellet mellom Kråkmo og Mørsvikboten, ca. 60 m. vest for det høyeste punkt på E6, like ved et lite tjern. Bruddstørrelse 40 x 10 x 5 m. Ingvar Lindahl: Retningen på bruddet er ca. 70 grader som da er sannsynlige lengdeutstrekningen på pegmatitten. Den dypeste delen av bruddet er vannfylt. Bredden er mer 8 m enn 5 m. Denne forkomsttypen er kvarts - feltspat rike pegmatitter som opptrer på Hamarøy og i Tysfjord. Kvartsen i pegmatittene i dette granittiske terreng kan gi et rent kvarts krystallgitter som på Drag. Det er en forekomsttype som er interessant i dag. Forekomstene i det Prekambriske basement bør vurderes under ett. Det er gjort undersøkelser av Norwegian Crystallites (The Quartz Corporation) på forekomstene i Tysfjord og Hamarøy med hensyn til mineralkarakterisering. Før en går i gang bør det skje i samarbeid med NC dersom de er interessert, eller etter å ha gitt dem informasjon. Feltspaten i bruddet er hvit. Kvartsen er grovkornet, og dels røykfarget.Det finnes opptil 2x2 cm store muskovtt flak, litt hornblende og muligens også litt turmalin. I randsonenn av kroppen finnes også noe magnetitt og biotitt. Det ligger igjen relativt lite tippmateriale etter driften. Litteratur: NGU rapp. 1164/15: Konklusjon: Noe usikker mht. størrelse pga. overdekke. Består av feltspat og kvarts. Det bør undersøkes med Hilling hva slags informasjon de har om forekomsten. Den kan virke utdrevet. WAnvik: J.E. : Kvartsen i forekomsten er sukkerkornet, i følge Øvereng (NGU rapport 1164/15)

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Feltspatanalyser fra Øverengs rapport"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Sverdrup, Thor L. , 1965

	Angående feltspat på Kråkmo, Hamarøy, Nordland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5802;2 sider

	Abstrakt:
	Rapporten er stilet som et brev til Overrettssakfører Olav Leira der resultat fra undersøkelse av innsendt prøve presenteres. Smeltepunktet på den innsendte grønne feltspaten er 1292 gr.C. Smelten er av farge lys grålig. Dette skyldes antakelig noe jerninnhold. Smelten er relativt tett.

Wiik, Viggo , 1962

	Notater angående feltspatbrudd mellom Kråkmoen og Mørsvikbotn i Nordland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5799;1 sider

	Abstrakt:
	Det ble tatt en prøve av forekomsten. Forekomsten ser ikke ut til å være særlig stor, men feltspatkvaliteten er trolig god i enkelte partier. Forekomsten står trolig som en plate eller et linseformet legeme inne i granittbergart. Bruddet går i hele forekomstens bredde, ca. 15 m. Pall- høyden er 2 m. Lengdeutstrekningen er usikker.

Øvereng, Odd , 1974

	Kvarts-feltspat-undersøkelser i Hamarøy kommune, Nordland fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1164/15;45 sider

Abstrakt:

Formålet med undersøkelsene var i første rekke å skaffe en oversikt over råstoffreservene i de allerede kjente brudd, dernest å utføre en sonderende undersøkelse for om mulig å bringe for dagen nye forekomster som kunne ten- kes å få økonomisk verdi for kommunen. Etter befaring og prøvetaking med påfølgende kjemiske analyser, er det fore- slått en videre undersøkelse av 6 forekomster: 1) Fikkestad kvarts-feltspat-forekomst, Botnheia. 2) Kvarts-feltspat-drag syd for Vetvatnet. 3) Karlsøy feltspat-forekomst, Karlsøy. 4) Korsvik kvarts- feltspat-forekomst, Korsvik. 5) Lilandmarka feltspat-forekomst, Liland. 6) Fitje kvarts-feltspat-forekomst. Det bør presiseres at konklusjonen kun bygger på overflateobservasjoner. Når det gjelder den foreslåtte boringen, vil NGU komme med et forslag til boring, dersom boring blir aktuelt.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	Ø73-39	Fastfjell	Prøvetaker: Øvereng. O.
	Ø73-40	Fastfjell	Prøvetaker: Øvereng. O.
	Ø73-41	Fastfjell	Prøvetaker: Øvereng. O.

---

Faktaarket ble generert 25.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse