English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Registrering 1875 - 309 Steinskardet
	(Objekt Id: 7363) (Sist oppdatert: 21.11.2006)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Ildfastmateriale	??? %	05.10.1994

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	- 1962	Geologi	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:	Uregelmessig

Kornstørrelse:

Grovkornet (>3 mm)

	Strøk/Fall:	20 / 63	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Muskovitt	Hovedmineral (>10%)
	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Granat	Underordnet mineral (1-10%)
	Biotitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Kyanitt	Underordnet mineral (1-10%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

B. L.: Vest for Rekvatnet ligger en finkornig, skifrig kvarts-biotitt gneis med 0.5 - 1 m store linser av grovkrystallinsk kvarts. I noen av disse finnes ubetydelige mengder av kyanitt samt litt i omliggende bergart. 1 - 2 cm store nåler, blå. Strøkretningen er nord - sør og fallet er steilt mot vest. I. L.: Ligger inne i en glimmerskifer sekvens i kaledonske skifre sør for Musken. Lett tilgjengelig fra anleggsvei. Kyanittimpregnasjonen sitter innenfor en mektighet på 15 meter. Innefor denne sonen er det anrikede primære Al-rike lag hvor kyanittmengeden over 1/2 meter kan komme opp i 20 %. Gjennomsnittsgehalten over de 15 metrene blir imidlertid lav. Innenfor sonen med kyanitt finnes stedvis noen granater. I øst derimot har sekvensen med glimmerskifer langt mere granater (friskt rødfargede), mens den i vest er meget glimmerrik, hovedsaklig muskovitt. En tynn kvartsitt finnes like øst for den kyanittførende skiferen. Lokalt er glimmerskiferen mot øst karbonatholdig. Glimmerskiferen vestover fra kyanittskiferen kan ha opp mot 80 % glimmer hvor mye av det er muskovitt. Kyanitten er fra hvit til meget pent blåfarget. Det gjelder både i selve glimmerskiferen og i små kvartsutsvetninger. Litteratur: Wiik, V., 1962: Bergarkivrapport 5929. Konklusjon: Forekomsten er ikke økonomisk interessant men den er en viktig registrering om en ønsker å kartlegge bedre mineraliseringer i strøkretningen.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Wiik, Viggo H. , 1962

	Befaring av disthenlokaliteter i Nord-Norge, sommeren 1962.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5929;11 sider

Abstrakt:

Befaringene ble utført som deler av et større arbeidsprogram som også om- fattet undersøkelser av kvartsitt og kvartsforekomster. Følgende lokaliteter er undersøkt: 1) Geisvik, 2) Øyfjord fergested, 3) Forneset på S-siden av Rombaken, 4) Fjellskråning på SØ-siden av Skamdalsvannet i Skamdalen, 5) Ca. 1.5 km S for Grindjord, 6) Geitberget ved Forsåvannet i Ballangen, 7) Giken-bekken i Sulitjelma, 8) Knivsteinskaret mellom Rekvatn og Slonkajavre på Hamarøy, 9) Vangen i Plurdalen, nær Fagerdalen. Disthen forekommer ikke ved lok. 4). Ved lok. 2), 6) og 8) forekommer disthen, men i helt ubetydelige mengder. Ved lok. 7) forekommer ikke disthen, men sillimanitt i ikke ubetydelig mengde. Ved de øvrige lokaliteter forekommer disthenrike soner av liten mektighet, og det er tvilsomt om noen av fore- komstene vil være økonomisk drivverdige, idet store mengder med lite eller ikke noe disthen vil måtte brytes for å gi adgang til de disthenrike partier.

---

Faktaarket ble generert 24.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse