Norsk versjon
	THE INDUSTRIAL MINERAL DATABASE
	Occurence 1826 - 303 Krystallhaugen
	(Object Id: 7386) (Last updated: 27.04.2007)

Operations

	From - To	Activity	Comments
	1946 - 1948	Test mining	Company/Institution :Norwegian Mining Ltd. A/S

Mineralization

	Era:	Paleozoic	Period:
	Genesis:	Hydrothermal vein	Form:	Plate
	Main texture:		Min. distribution:	Irregular (scattered)

Main grain size:

Coarse grained (> 3 mm)

	Strike/Dip:	190 / 30	Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Paleozoic

Period:

	Province:	Caledonides
	Geotec.unit:	Seve-Køli Nappe Complex
	Tectonic complex:
	Igneous complex:

Group:

Joesjødekket

Formation:

Tjopasigruppen

Mineralogy

	Mineral	Amount
	Quartz	Major mineral (>10%)
	Calcite	Subordinate mineral (1-10%)
	Opaque	Subordinate mineral (1-10%)
	Graphite	Accessory mineral (<1%)
	Pyrite	Accessory mineral (<1%)
	Pyrrhotite	Accessory mineral (<1%)

Structures

	Location:	Type:	Orientation(360 gr.):	Relation to min.:
	Host rock	Joints/Fractures	Strike/Dip :180 / 30	Pre-mineralisation

Information(s) in free text format

Free text

J. E. W.: Kvartsgang med 2-4 m mektighet beliggende i Krystallhaugen ved Vågvassfjellet på sørsiden av Krutådalen i Hattfjelldal. Gangen ligger 2-3 km fra veg. Den har en lengde på omkring 600-700 m, og kvartskrystaller (bergkrystaller) er utviklet på druserom i kvartsgangen, og fra disse er det drevet ut en del krystallkvarts. Prøvedrift startet i 1946 ved Arne Oppegård som fikk konsesjon på bryting av krystallkvarts i 1947 og registrerte firmaet Norwegian Mining Ltd. som sto for driften i 1948. Det ble tatt ut ca. 6 tonn krystallmasse i 1946, bare prøver i 1947 og utbrudd 400m3 i 1948, hvorav produsert ca. 1000kg krystaller. I senere tid, 1990 eller -91 ,er det drevet sprengningsarbeider av mineralsamlere etter bergkrystaller, noe som forøvrig ble politianmeldt. Etter dette ble kvartsgangen fredet for uttak. Hovedgangen er tilnærmet konkordant med omkringliggende grafittskifer, lokalt kan det være en liten diskordans. Sidebergarten har utløpere inn i kvartsen og finnes hyppig som bånd og fragmenter i gangen. Krystallene har variert i størrelse fra nålestørrelse til stykker med lengde og tykkelse (12-15 cm) som en underarm, og gjennomsnittlig var de som ble tatt ut 10-15 cm lange og 3-5 cm i diameter. Krystallene var tildels av meget høy kvalitet - tilsvarende "electronic grade", men de fleste av krystallene var ikke ren (feilfrie) nok til optisk og elektrisk bruk, og prøvedriften ble oppgitt. Kvartsgangen selv består hovedsakelig av massiv melkehvit kvarts som kun har svake tendenser til krystallform. Kvartsen er flere steder rustfarget og dessuten sterkt forurenset av grafitt/glimmerskiferflak og fragmenter. Videre opptrer karbonatlinser og klyser av ertsmineralene: magnetkis, svovelkis og kopperkis. Den største stollen er ca. 15 dyp og med en høyde og bredde på ca 3 m. Den nest største er ca 7 m dyp, 2-3 m høy og 3 m bred. Kvartsmengden er for liten og renheten for dårlig til at industriell produksjon kan bli aktuell for forekomsten, som forøvrig er fredet for uttak også for mineralsamlere. I. L.: Dette er sannsynligvis den største av flere krystallkvartsforekomster i Hattfjelldalen. Forekomsten er beskrevet i rapporter som er nevnt i teksten. Litteratur: Bøckman, K.L. 1946: Bergkrystallforekomst i Vågfjellet. BA 5295. NGU rapp. 1243/7C (Ryghaug): Mest for samlere. Krystallkvarts. (200 x 2-4 m) NGU rapp. 939C: Strøk ØNØ med fall mot V. Konklusjon: Forekomsten ble befart 21.9.01. Det er mye sulfider i den hydrotermale kvartsgangen som i dagen har mye rust. Det er også skiferinnblandinger fra sidestenen inne i gangen som veksler i tykkelse på maksimalt 2-3 m. Forekomsten er røvet av mineralsamlere som har skutt ut materiale i druserommene. Som industrimineralforekomst har den ikke noen verdi. Det eneste måtte være et lovlig uttak og salg av kvartskrystaller til samlere.

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Ryghaug, Per , 1976

	Undersøkelse av kvartskrystallforekomst i Krutådalen, Hattfjelldal, Nordland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1243/7C;11 pages

Abstract:

På forespørsel fra Hattfjelldal kommune undersøkte ingeniør Per Ryghaug ved NGU en kvartskrystallforekomst i Vågfjellet på Krutå. Det har tidligere vært drift på forekomsten. Kvartsgangens utbredelse innover i fjellsiden er ikke kjent, men det er grunn til å tro at den fortsetter et godt stykke innover og at den fortsatt inneholder en del druserom. På grunn av betydelig over- fjell vil en eventuell drift måtte skje som underjordsdrift. Den tidligere driften (1947-1948) var ment som prøvedrift for å få klarlagt krystallenes kvalitet. Kvaliteten viste seg å være meget høy. Kvartsgangen, som totalt sett synes å ha for liten mektighet,ligger for ulendt og avsides til og er for sterkt forurenset til å ha økonomisk interesse for industrien. Å sette i gang drift på kvartskrystaller alene i denne forekomsten ansees ikke for regningssvarende.

Bøckman, K.L. , 1953

	Kvartskrystallfeltet i Hattfjelldal

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7455;2 pages

	Abstract:
	Forekomsten er en 2-300 m lang og 2-4 m tykk intrusiv gang eller linse av kvarts skrånende innover fjellsiden. Krystallene er fra nåle- til underarm- størrelse. Det vil være mulig å ta ut 1000-2000 tonn kvarts pr. år i 4-5 år, mens driften videre bør konsentreres om uttak av rene krystaller. Det har ikke vært drift siden 1948.

References not to be found in NGU's Reference Archive.:

Bøckman, K.L. 1946: Bergkrystallforekomst i Vågfjellet. BA 5295.

---

The fact sheet was created on 23.04.2024

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Geological Survey of Norway