English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Registrering 1826 - 303 Krystallhaugen
	(Objekt Id: 7386) (Sist oppdatert: 27.04.2007)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1946 - 1948	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:Norwegian Mining Ltd. A/S

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Hydrotermal gang	Form:	Plate
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:	Uregelmessig

Kornstørrelse:

Grovkornet (>3 mm)

	Strøk/Fall:	190 / 30	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Seve-Kølidekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Joesjødekket

Formasjon:

Tjopasigruppen

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Kalkspat	Underordnet mineral (1-10%)
	Erts	Underordnet mineral (1-10%)
	Grafitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Svovelkis	Aksessorisk mineral (<1%)
	Magnetkis	Aksessorisk mineral (<1%)

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Sprekker	Strøk/Fall :180 / 30	Pre-mineralisering

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

J. E. W.: Kvartsgang med 2-4 m mektighet beliggende i Krystallhaugen ved Vågvassfjellet på sørsiden av Krutådalen i Hattfjelldal. Gangen ligger 2-3 km fra veg. Den har en lengde på omkring 600-700 m, og kvartskrystaller (bergkrystaller) er utviklet på druserom i kvartsgangen, og fra disse er det drevet ut en del krystallkvarts. Prøvedrift startet i 1946 ved Arne Oppegård som fikk konsesjon på bryting av krystallkvarts i 1947 og registrerte firmaet Norwegian Mining Ltd. som sto for driften i 1948. Det ble tatt ut ca. 6 tonn krystallmasse i 1946, bare prøver i 1947 og utbrudd 400m3 i 1948, hvorav produsert ca. 1000kg krystaller. I senere tid, 1990 eller -91 ,er det drevet sprengningsarbeider av mineralsamlere etter bergkrystaller, noe som forøvrig ble politianmeldt. Etter dette ble kvartsgangen fredet for uttak. Hovedgangen er tilnærmet konkordant med omkringliggende grafittskifer, lokalt kan det være en liten diskordans. Sidebergarten har utløpere inn i kvartsen og finnes hyppig som bånd og fragmenter i gangen. Krystallene har variert i størrelse fra nålestørrelse til stykker med lengde og tykkelse (12-15 cm) som en underarm, og gjennomsnittlig var de som ble tatt ut 10-15 cm lange og 3-5 cm i diameter. Krystallene var tildels av meget høy kvalitet - tilsvarende "electronic grade", men de fleste av krystallene var ikke ren (feilfrie) nok til optisk og elektrisk bruk, og prøvedriften ble oppgitt. Kvartsgangen selv består hovedsakelig av massiv melkehvit kvarts som kun har svake tendenser til krystallform. Kvartsen er flere steder rustfarget og dessuten sterkt forurenset av grafitt/glimmerskiferflak og fragmenter. Videre opptrer karbonatlinser og klyser av ertsmineralene: magnetkis, svovelkis og kopperkis. Den største stollen er ca. 15 dyp og med en høyde og bredde på ca 3 m. Den nest største er ca 7 m dyp, 2-3 m høy og 3 m bred. Kvartsmengden er for liten og renheten for dårlig til at industriell produksjon kan bli aktuell for forekomsten, som forøvrig er fredet for uttak også for mineralsamlere. I. L.: Dette er sannsynligvis den største av flere krystallkvartsforekomster i Hattfjelldalen. Forekomsten er beskrevet i rapporter som er nevnt i teksten. Litteratur: Bøckman, K.L. 1946: Bergkrystallforekomst i Vågfjellet. BA 5295. NGU rapp. 1243/7C (Ryghaug): Mest for samlere. Krystallkvarts. (200 x 2-4 m) NGU rapp. 939C: Strøk ØNØ med fall mot V. Konklusjon: Forekomsten ble befart 21.9.01. Det er mye sulfider i den hydrotermale kvartsgangen som i dagen har mye rust. Det er også skiferinnblandinger fra sidestenen inne i gangen som veksler i tykkelse på maksimalt 2-3 m. Forekomsten er røvet av mineralsamlere som har skutt ut materiale i druserommene. Som industrimineralforekomst har den ikke noen verdi. Det eneste måtte være et lovlig uttak og salg av kvartskrystaller til samlere.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Ryghaug, Per , 1976

	Undersøkelse av kvartskrystallforekomst i Krutådalen, Hattfjelldal, Nordland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1243/7C;11 sider

Abstrakt:

På forespørsel fra Hattfjelldal kommune undersøkte ingeniør Per Ryghaug ved NGU en kvartskrystallforekomst i Vågfjellet på Krutå. Det har tidligere vært drift på forekomsten. Kvartsgangens utbredelse innover i fjellsiden er ikke kjent, men det er grunn til å tro at den fortsetter et godt stykke innover og at den fortsatt inneholder en del druserom. På grunn av betydelig over- fjell vil en eventuell drift måtte skje som underjordsdrift. Den tidligere driften (1947-1948) var ment som prøvedrift for å få klarlagt krystallenes kvalitet. Kvaliteten viste seg å være meget høy. Kvartsgangen, som totalt sett synes å ha for liten mektighet,ligger for ulendt og avsides til og er for sterkt forurenset til å ha økonomisk interesse for industrien. Å sette i gang drift på kvartskrystaller alene i denne forekomsten ansees ikke for regningssvarende.

Bøckman, K.L. , 1953

	Kvartskrystallfeltet i Hattfjelldal

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7455;2 sider

	Abstrakt:
	Forekomsten er en 2-300 m lang og 2-4 m tykk intrusiv gang eller linse av kvarts skrånende innover fjellsiden. Krystallene er fra nåle- til underarm- størrelse. Det vil være mulig å ta ut 1000-2000 tonn kvarts pr. år i 4-5 år, mens driften videre bør konsentreres om uttak av rene krystaller. Det har ikke vært drift siden 1948.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Bøckman, K.L. 1946: Bergkrystallforekomst i Vågfjellet. BA 5295.

---

Faktaarket ble generert 27.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse