English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Forekomst 1845 - 304 Hammerfall Dolomittbrudd
(Objekt Id: 7538)
(Sist oppdatert: 18.03.2021)
Tilhører provinsen: Fauskeeidet-Saltdal provins

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Sørfold (1845)
Kart 1:50000: Fauske (2129-4) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 523083 m. Nord: 7475146 m.
Lengdegrad: 15.5380850 Breddegrad: 67.3916990
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Dolomitt

Betydning
Råstoffbetydning: Internasjonal betydning (reg. 20.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dag- og underjordsdrift Historisk produksjon: 0 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Jordbrukskalk 100 % 06.04.1994
Bygningsmatr. 100 % 06.04.1994
Fyllstoff 100 % 06.04.1994
Glass råmateriale 100 % 06.04.1994
Isolasjonsmateriale 100 % 06.04.1994
Metallurgisk 100 % 06.04.1994

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1932 - 1934 Geologi Selskap/Institusjon:Jakob Kjøde AS
1934 Regulær drift Selskap/Institusjon:Jakob Kjøde AS
1950 Kjerneboring Selskap/Institusjon:Norwegian Talc AS

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Sedimentær avsetning Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm)
Strøk/Fall: 15 / 25 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet:
Tektonisk complex: Fauskedekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Dolomitt Hovedmineral (>90%)
Muskovitt Aksessorisk mineral (<1%)
Diopsid Aksessorisk mineral (<1%)
Tremolitt Aksessorisk mineral (<1%)
Epidot Aksessorisk mineral (<1%)
Kalkspat Aksessorisk mineral (<1%)
Kvarts Aksessorisk mineral (<1%)

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :15 / 25 Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
Vertsbergart Foldeakse Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Drives i dag vesentlig som underjordsdrift. På grunn av foldestrukturer er god kvalitet (hvit) dolomitt vanskelig tilgjengelig. Aksessorisk tremolitt har skapt problemer i den senere tid for dolomitteksport til Danmark. Ved Hammarfall dolomittbrudd er det kun knusing, grov formaling, sikting og luft-klassifisering. Fin-formaling, mikronisering, skjer i Knarvik, Nederland og England. Etterhvert vil mesteparten av firmaets dolomittproduksjonen foregå i bruddet i Løvgavlen ved Fauske. Det produseres 2 hovedkvaliteter: hvit dolomitt (> 94% hvithet) som går til fyllstoffformål og "blå" dolomitt (< 94% hvithet) som går til metallurgiske formål og jordbrukskalk. Uregelmessige glimmerganger gir driftsproblemer. Disponent Skofteland opplyser følgende om kjemisk kvalitet: uløst < 1,2 - 1,5% ("blå" dolomitt), < 0,9% (hvit dolomitt) MgO > 21% Al2O3 ca. 0,1% Fe2O3 ca. 0,1%
Historikk
Hammerfall Dolomittbrudd var et av de første steinbrudd som ble satt i gang for utnyttelse av dolomitt i industrien. A/S Norwegian Talc startet opp her så tidlig som i 1934. Den første steinen som ble tatt ut, ble levert til Norsk Hydro på Herøya. Her ble det laget dolomittsalpeter, som ble eksportert til Egypt for gjødsling av bomullsplanter. Fra en sped begynnelse ble anvendelsene av dolomitt stadig flere, og produksjonen økte fra år til år. Etter krigen begynte Hydro å bruke dolomitt til fremstilling av magnesiumoksid og magnesium metall. Det ble en stigende etterspørsel etter finmalt dolomitt til bruk blant annet i malingsindustrien. Etter hvert har nye forbrukere i glassindustrien, metallurgisk industri osv. kommet inn som viktige kunder.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bøckman, K.L. , 1967
Norges kalksteins- og kvartsforekomster.
;Elektrokemisk A/S;FAGRAPPORT; UTREDNINGSRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5245;89 + 61 sider

Korneliussen, Are ; Gautneb, Håvard , 1999
Karakterisering av syreuløselig resfraksjon fra dolomitt, Hammerfall.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.076;10 sider

Rødal, Paul , 1955
Geologisk og petrografisk oversikt over marmordraget mellom Øyneshalvøen i Fauske og Hammerfall i Sørfold.
;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Strand, Geir
Hammerfall dolomittbrudd
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7373;3 sider
Abstrakt:
Befaringsrapporten summerer opp brytningsforholdene med produksjon, arbeids- stokk og planer for videre brytning. Årsproduksjon i 1968 er 330 000 tonn, og det gjenstår 5.3 millioner tonn over havnivå. Dette før produksjonen i Kvitblikkfeltet starter. Det påpekes også en viss mangel på kart over fore- komsten.

Bøckman, K.L. , 1953
Hammerfall dolomittbrudd
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7374;1 sider
Abstrakt:
Det presenteres en typisk analyse for bruddet: CaCO3 54.86%, MgCO3 44.38%, Al2O3 0.03%, Fe2O3 0.08%, Uoppløselig 0.63%. Det jevne kjemiske innholdet påpekes, og at karbonat nesten bestandig ligger over 99%, og uoppløselig < 0.75%. Produksjonen i 1953 forventes å bli 90000 - 100000 tonn.

Bøckman, K.L. , 1953
Hammerfall dolomittbrudd
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7375;1 sider
Abstrakt:
Tall for produksjonen de seneste årene angis til: 1952: 88942 tonn, 1951: 46858 tonn, 1950: 34000 tonn, 1949: 32715 tonn.


Faktaarket ble generert 25.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse