|
J. E. W.: Kommentert som en dårlig kvartsitt. Tynn og med skiferlag.
En analyse som finnes i analyselista viser imidlertid godt resultat med nesten 99% SiO2 og mindre enn 0.01% Al2O3 ??
I. L.: To ytterpunkter bør registreres. Mulig at noe areal er skilt fra som privat i området, men ikke etter fiskekart.
a) Brekkheia - WGS84: 50260-743680
b) Ekornhaugen - WGS84: 50450-743450
Det er utarbeidet en del nytt (1980-tallet) geologisk materiale fra området i forbindelse med den geologiske kartleggingen i området (1:50 000). Ut fra det geologiske kartet ser det definitivt ut som om mektigheten er størst i området der den krysser Rv. 812.
Kvartsitten strekker seg som et langt og tynt bånd helt fra sør til nord på kartblad Misvær. Det er en tynn (ca. 10 m) kvartsitt som i Beidvika går ut i Misværfjorden. Den vurderes utnyttet som hvit skifer i regi av Salten Mineral.
Befaring 20.10.00: Det ble gått nordover fra Rv.812 fra sving vest for gården Grønli og oppover mot Brekkheia. På Brekkheia er det blottet et fullstendig profil over kvartsitten. Det ble videre gått fra Rv. 812 på avkjøring til hyttefelt ved gården Austerheim til Ekornhaugen. Her står kvartsitten opp i små koller og i Ekornhaugen er det blottet et nær komplett profil.
Kvartsitten er i Svartvatn området sterkt sammenfoldet og det er derfor en her har den store mektigheten på formasjonen. Kvartsitten er hvit og glassaktig der den er som renest. Det opptrer imidlertid muskovittførende lag som fremdeles gjør at den er hvit men blir uren som kvartsitt. Den kan dels i slike områder muligens utnyttes til skifer, men i dette området er det svært mye foldninger som gjør skiferen fra krum til helt ubrukelig.
Brekkheia: I profilet hvor det er en tilsynelatende mektighet på opp mot 200 m kunne den vestlige halvdelen være interessant. Her er det glassaktig ren kvarts med lite muskovitt. Den østlige halvdelen av profilet er rik på muskovitt, en lys kvarts-muskovitt skifer, som eventuelt er brukbar som skifer. Den ser imidlertid ikke særlig spaltbar ut. På østsiden av Sneliskolten er det kvartsitt med brukbar spalting i tykkelse på ca. en tomme. Platene er finkornet kvartsitt med noen lag som er rødlige, kanskje av hematitt farging. Samme skiferen kan ses i veiskjæring i svingen like SV for Grønli gård.
Austerheim - Ekornhaugen: I knekken på gårdsveien fra Austerheim til Rv. 812, omtrent halvveis på denne er det blottet en nokså ren kvartsitt. I elven like sør for denne knekken på veien finnes det der elva har ei rettstrekning som går ca. Ø-V en tyntspaltenede kvartsittskifer som muligens kan være nyttbar som skifer. Den har imidlertid her et strøk ca. Ø-V med et bratt fall mot nord. Utstrekningen den er blottet er den rette delen av elva 400 m rett vest for gården Austerheim. På Ekorhaugen er det igjen et bra profil av kvartsitten. Mesteparten av kvartsitten som her står steilt med et strøk mer N-S har et betydelig muskovitt innhold. I NØ hjørnet av haugen er det et 10 meters bånd med kvartsitt og som helt i den vestlige delen av haugen synes lysest og renest
Fra nevnte sving på gårdsvei og sørover mot rettstrekningen på elva i sør er det spaltbar lys kvartsittskifer. Prøveuttak bør gjøres.
Litteratur: Kvartsitten er beskrevet i Ba. 6362.
Konklusjon: Dersom industrien mener at transportkostnaden vil drepe forekomsten som kvartsitt kan den bare ligge der. Om Elkem Sørfold mener at deler av forekomsten kan være en Si-metall kvarts vil den tåle transport fra området til Straumen. Da bør det undersøkes om soner i kvartsitten har Si-metall kvalitet. Kvartsitten ligger sannsynligvis for langt fra Elkem - Sørfold til å kunne transporteres på vei.? Da bør det undersøkes om soner i kvartsitten har Si-metall kvalitet.
Prøveuttak på lys kvartsittskifer bør gjøres ved gården Austrheim.
Forekomsten registreres av Statskog med to ytterpunkter som gitt i GIS data for forekomsten helt i headingen.
|
