English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Forekomst 1841 - 309 Kvitblikvatnet
	(Objekt Id: 7673) (Sist oppdatert: 12.08.2025)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Dolomitt	%	15.10.2024

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1961 - 1962	Detaljkartlegging	Selskap/Institusjon:Norwegian Talc AS
	1962	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:Norwegian Talc AS
	1968	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:Norwegian Talc AS
	1972	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:Norwegian Talc AS
	1984 - 1986	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:Norwegian Talc AS
	1985	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:Norwegian Talc AS
	1987	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Norwegian Talc AS

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Sedimentær/metamorf	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

	Strøk/Fall:	40 / 25	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:	Fauskedekket
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Zirkon
	Dolomitt	Hovedmineral (>90%)
	Diopsid	Aksessorisk mineral (<1%)
	Epidot	Aksessorisk mineral (<1%)
	Kalkspat	Aksessorisk mineral (<1%)
	Kvarts	Aksessorisk mineral (<1%)
	Muskovitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Tremolitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Biotitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Primær lagning	Strøk/Fall :40 / 25	Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Har vært i sporadisk drift som suppleant til Hammerfall. Tremolitt opptrer aksessorisk, men dog i så små mengder at det ikke skapes problemer for dolomitteksport til for eksempel Danmark, som har meget restriktive tremolitt-bestemmelser. Underjordsdrift kombinert med forholdsvis lang transport til Hammerfall gjør driften i Kvitblikk mindre lønnsom enn for eksempel Løvgavlen. Norwegian Holding fikk ikke tillatelse til å åpne et større dagbrudd ved Kvitblikk. Gruven har også hatt noen problemer med hyppig opptreden av glimmerganger. Kvitblikk er nå bare i sporadisk drift for å supplere Hammerfall og Løvgavlen og leverer 2 hovedkavaliteter: hvit dolomitt (ca. 94% hvithet) egnet for fyllstoff og "blå" dolomitt (< 94% hvithet) egnet for MgO produksjon. Skofteland opplyser følgende om kjemien av de bedre partiene i gruven: uløst < 0.5% MgO > 21% Fe2O3 ca. 0.1% Al2O3 ca. 0.1%

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Lysholm, Saxe , 1972

	En økonomisk-geologisk undersøkelse av Kvitblik dolomittfelt i Fauske, Nordland.

;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Strand, Geir

	Hammerfall dolomittbrudd

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7373;3 sider

	Abstrakt:
	Befaringsrapporten summerer opp brytningsforholdene med produksjon, arbeids- stokk og planer for videre brytning. Årsproduksjon i 1968 er 330 000 tonn, og det gjenstår 5.3 millioner tonn over havnivå. Dette før produksjonen i Kvitblikkfeltet starter. Det påpekes også en viss mangel på kart over fore- komsten.

Korneliussen, Are ; Gautneb, Håvard ; Raaness, Agnes , 2008

	Karakterisering av karbonatforekomster i Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2008.041;93 s. sider

Abstrakt:

Karbonatforekomster er bergarter som har høyt innhold av karbonatmineralene kalkspat og dolomitt. Slike bergarter har i mange tilfeller gjennomgått en kompleks geologisk utvikling, noe som har resultert i forekomster med stor spennvidde i karakteristika og egnethet for forskjellige anvendelser. Karbonatbergarter i form av forskjellige varianter av kalkstein, kalkspatmarmor, dolomitt og dolomittmarmor er karakteristiske bergartstyper i visse deler av Norge. Ressursgrunnlaget i Nordland er betydelig og en kan forvente at gruvedrift på karbonatforekomster, særlig kalkstein og kalkspatmarmor, vil få stor betydning også i framtiden. Til sammen er det drift på 22 karbonatforekomster i Norge, hvorav 6 i Nordland. Formålet med rapporten er å belyse nye muligheter som kan stimulere til ny aktivitet og verdiskaping. Arbeidet er utført i form av et sammenliknende kjemisk og mineralogisk studium av karbonatprøver fra ulike deler av fylket. Prøveutvalget omfatter både forekomster som er ansett som viktige i dagens situasjon og forekomster som hittil ikke har vært særlig påaktet. Et felleskrav for bruk av karbonater til industrielle formål er lavt innhold av jern både i bergart og mineraler. Langt flere forekomster enn forventet inneholder kalkspat og/eller dolomitt med lavt jerninnhold. Det betyr at det ved oppredning kan være mulig å produsere kalk av høy kvalitet fra eventuelle "nye" forekomster som tidligere ikke har vært ansett som interessante til industrielle formål. Ut fra de data som foreligger er de mest interessante regionene for kalkspatmarmor i Nordland (1) Ytre Helgeland inkl. Brønnøyområdet hvor Brønnøy Kalk har drift på Akselbergforekomsten og (2) Ofoten/Evenes-regionen som strekker seg inn i Sør-Troms (også kalt Ofoten - Sør-Troms regionen). Disse regionene krever særskilt oppfølging i form av nye undersøkelser for å oppnå bedre oversikt over ressursgrunnlaget.

---

Faktaarket ble generert 18.09.2025

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2025 Norges geologiske undersøkelse