Norsk versjon
THE INDUSTRIAL MINERAL DATABASE
Occurence 5006 - 304 Frøset
(Object Id: 7760)
(Last updated: 24.03.2023)

Location
County: Trøndelag Municipality: Steinkjer (5006)
Map 1:50000: Stiklestad (1722-4) Map 1:250000: Trondheim
Coordinate system: EU89-UTM Zone 32
East: 619319 m. North: 7096692 m.
Longitude: 11.4378790 Latitude: 63.9766400
Show on map

Resource
Resource Type: Carbonates Resource Subtype: Limestone

Importance
Raw material meaning: Little Importance (reg. 18.02.2015)
Historical: Yes , (Confirmed 20.feb.2001 by Havard Gautneb)

Resources and production
Activity: Stone quarrying Reserves:
Operating method: Underground mining Historical production:


Products
Element/product Crude ore grade or quality Reg. date
Construction material 100 % 15.02.1996
Soil additives 100 % 15.02.1996

Mineralization
Era: Paleozoic Period:
Genesis: Sedimentary deposit Form: Layer
Main texture: Banded Min. distribution: Massive (>50 % ore minerals)
Main grain size: Medium grained (1-3 mm)
Strike/Dip: Direction:
Plunge:
Stratigraphic classification of host rock
Era: Period:
Province:
Geotec.unit:
Tectonic complex:
Igneous complex:
Group: Formation:

Mineralogy
Mineral Amount
Calcite Major mineral (>10%)
Muscovite Accessory mineral (<1%)

Information(s) in free text format
Abstract
De grovkrystallinske, hvite-blågrå stripete kalkspatmarmorene ved Frøset og Lein har vært kjent lenge. Vogt (1897) beskriver dem som «en middels grovkrystallinsk, hvid blaagraa-stribet plademarmor, som er udmærket smuk, og som i ældre dage (12te eller 13de aarh i nogen udstrækning blev benyttet ved opførelsen av Trondhjems domkirke, bl.a. til plade-pillarer i vestskibet, til gulvfliser i høikoret, til de gamle smaa-altere og til baade udvendige og indvendige søiler». Øvereng og Lund (1984) beskriver begge forekomstene som ubetydelige. Bruddet ved Frøset er ikke lenger tilgjengelig etter en tidligere utvidelse av E6. Det karbonatbundne jern- og manganinnholdet er >1000 ppm. (Raaness & Korneliussen, 2022)
Free text
Forekomsten ligger ved Beistadfjorden, ca. 6 km syd for Steinkjer, Sparbu. Bruddet er i dag ikke tilgjengelig, da en utvidelse av E6 har overdekket forekomsten. Kalkspatmarmoren er grovkrystallinsk, hvit med blågrå striper. Utpreget platemarmor. Platetykkelse oftest rundt 0,25 m. Dragets mektighet ca. 20 m. Marmoren er brukt til søyler i Nidarosdomen.

Bibliography:
From NGU's Reference Archive:
Vogt, Johan H.L. , 1897
Norsk marmor
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 pages
Abstract:
Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie.

Raaness, A. ; Korneliussen, A. , 2022
Karbonater i Trøndelag
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2022.001;105 s. pages
Abstract:
Kalkstein og kalkspatmarmor utgjør en stor del av industrimineralproduksjonen i Norge, 7 av de 24 forekomstene som er i drift ligger i Trøndelag. Kalksteinene og kalkspatmarmoren varierer stort i kvalitet og egenskaper, og har derfor et stort spenn av eksisterende og mulige bruksområder. Som en del av Trøndelagsprogrammet, som NGU Har gjennomført i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune, har det blitt gjort en systematisk prøvetaking og dokumentasjon av karbonatbergater i hele Trøndelag. Rapporten sammenstiller både ny og gammel informasjon. Et viktig kriterium i vurderingen av karbonatmineraler i denne rapporten er innholdet av jern og mangan som er bundet i krystallgitteret på karbonatmineralene i bergarten. Disse elementene kan påvirke hvitheten i sluttproduktet når alle andre urenheter i bergarten er fjernet. Foruten de forekomstene som alt er i drift synes de mest interessante, fra et lavt karbonatbundet jern-mangan-perspektiv, å være Baustad (Indre Fosen), Kalkmo (Røyrvik), Grønnlituva (Nærøysund) og Grønningen og Grønningselva (Levanger). For andre bruksformål og lokale behov for kalk, kan det være aktuelt med ytterligere undersøkelser av Fratlen (Holtålen) og muligens også Hølonda (Melhus).

Øvereng, Odd; Lund, Bjørn , 1984
Statusrapport for undersøkelser av industrimineraler og bygnings-stein i Nord-Trøndelag.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.84.061;37 pages
Abstract:
Rapporten gir status for undersøkelser av industrimineraler og bygnings- stein i Nord-Trøndelag og kommunene: Bjugn, Rissa, Roan, Osen, Ørland og Åfjord i Sør-Trøndelag. Statusrapporten bygger på opplysninger som finnes i NGU's arkiver. Rapporten er ment å skulle være et bidrag i planleggingen av et undersøk- elsesprogram for industrimineraler og bygningsstein under selve Nord-Trønd- elagsprogrammet. Det er også foreslått et program for rekognoserende under- søkelser av potensielle forekomster under fase 0. Rapporten vil bli revi- dert ved slutten av fase 0.


The fact sheet was created on 28.03.2024

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Geological Survey of Norway