English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Registrering 5006 - 305 Lein
	(Objekt Id: 7761) (Sist oppdatert: 24.03.2023)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Bygningsmatr.	??? %	15.02.1996

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Sedimentær avsetning	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Kalkspat	Hovedmineral (>10%)
	Plagioklas	Underordnet mineral (1-10%)
	Kvarts	Aksessorisk mineral (<1%)

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Mineralbånding	Strøk/Fall :160 / 32	Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat

Sammendrag

De grovkrystallinske, hvite-blågrå stripete kalkspatmarmorene ved Frøset og Lein har vært kjent lenge. Vogt (1897) beskriver dem som «en middels grovkrystallinsk, hvid blaagraa-stribet plademarmor, som er udmærket smuk, og som i ældre dage (12te eller 13de aarh i nogen udstrækning blev benyttet ved opførelsen av Trondhjems domkirke, bl.a. til plade-pillarer i vestskibet, til gulvfliser i høikoret, til de gamle smaa-altere og til baade udvendige og indvendige søiler». Øvereng og Lund (1984) beskriver begge forekomstene som ubetydelige. Bruddet ved Frøset er ikke lenger tilgjengelig etter en tidligere utvidelse av E6. Ved Lein finnes det både rester av et nyere brudd og brudd med spor fra uttak i middelalder. Sistnevnte er fredet og følgelig ikke prøvetatt. Det karbonatbundne jern- og manganinnholdet er >1000 ppm. (Raaness & Korneliussen, 2022)

Fri tekst

Forekomsten ligger i Sparbu, syd for Steinkjer. Den ligger noen hundre meter opp en skogsbilvei fra Lein gård. Marmoren er av samme type som ved Frøset, og bruddet er 5 x 15 m. Det har vært uttak av hvit marmor brukt i Nidarosdomen som platepillarer i vestskipet og gulvfliser i høykoret. Marmoren er endel oppblandet med skifer og har en mektighet på ca. 20 m. Forekomsten er idag fullstendig overgrodd.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Vogt, Johan H.L. , 1897

	Norsk marmor

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 sider

Abstrakt:

Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie.

Raaness, A. ; Korneliussen, A. , 2022

	Karbonater i Trøndelag

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2022.001;105 s. sider

Abstrakt:

Kalkstein og kalkspatmarmor utgjør en stor del av industrimineralproduksjonen i Norge, 7 av de 24 forekomstene som er i drift ligger i Trøndelag. Kalksteinene og kalkspatmarmoren varierer stort i kvalitet og egenskaper, og har derfor et stort spenn av eksisterende og mulige bruksområder. Som en del av Trøndelagsprogrammet, som NGU Har gjennomført i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune, har det blitt gjort en systematisk prøvetaking og dokumentasjon av karbonatbergater i hele Trøndelag. Rapporten sammenstiller både ny og gammel informasjon. Et viktig kriterium i vurderingen av karbonatmineraler i denne rapporten er innholdet av jern og mangan som er bundet i krystallgitteret på karbonatmineralene i bergarten. Disse elementene kan påvirke hvitheten i sluttproduktet når alle andre urenheter i bergarten er fjernet. Foruten de forekomstene som alt er i drift synes de mest interessante, fra et lavt karbonatbundet jern-mangan-perspektiv, å være Baustad (Indre Fosen), Kalkmo (Røyrvik), Grønnlituva (Nærøysund) og Grønningen og Grønningselva (Levanger). For andre bruksformål og lokale behov for kalk, kan det være aktuelt med ytterligere undersøkelser av Fratlen (Holtålen) og muligens også Hølonda (Melhus).

Øvereng, Odd; Lund, Bjørn , 1984

	Statusrapport for undersøkelser av industrimineraler og bygnings-stein i Nord-Trøndelag.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.84.061;37 sider

Abstrakt:

Rapporten gir status for undersøkelser av industrimineraler og bygnings- stein i Nord-Trøndelag og kommunene: Bjugn, Rissa, Roan, Osen, Ørland og Åfjord i Sør-Trøndelag. Statusrapporten bygger på opplysninger som finnes i NGU's arkiver. Rapporten er ment å skulle være et bidrag i planleggingen av et undersøk- elsesprogram for industrimineraler og bygningsstein under selve Nord-Trønd- elagsprogrammet. Det er også foreslått et program for rekognoserende under- søkelser av potensielle forekomster under fase 0. Rapporten vil bli revi- dert ved slutten av fase 0.

---

Faktaarket ble generert 23.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse