Norsk versjon | |||||
THE ???? DATABASE | |||||
Occurence 0 - 000 FEIL | |||||
(Object Id: ) (Last updated: 22.03.2023) |
|
Location |
County: | Municipality: | Mangler () |
Map 1:50000: | Snåsavatnet (1723-2) | Map 1:250000: | Grong |
Coordinate system: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
East: | 363800 m. | North: | 7123300 m. |
Longitude: | 12.1940550 | Latitude: | 64.2073510 |
Show on map |
|
Resource |
Resource Type: | Carbonates | Resource Subtype: | Limestone |
Importance |
Raw material meaning: | Little Importance (reg. 18.02.2015) |
Mineralization |
Era: | Paleozoic | Period: | ||
Genesis: | Sedimentary deposit | Form: | Plate | |
Main texture: | Banded | Min. distribution: | Massive (>50 % ore minerals) |
Main grain size: | Medium grained (1-3 mm) |
Strike/Dip: | Direction: | |||
Plunge: |
Stratigraphic classification of host rock |
Era: | Paleozoic | Period: | Ordovician |
Province: | ||
Geotec.unit: | ||
Tectonic complex: | ||
Igneous complex: |
Group: | Formation: |
Mineralogy |
Mineral | Amount | |
Calcite | Major mineral (>10%) | |
Quartz | Subordinate mineral (1-10%) | |
Biotite | Accessory mineral (<1%) | |
Graphite | Accessory mineral (<1%) |
Structures |
Location: | Type: | Orientation(360 gr.): | Relation to min.: | |
Host rock | Schistosity | Strike/Dip :317 / 50 | Post-mineralisation ;...Effect :None |
Information(s) in free text format |
Free text |
Ligger ved gården Vestvik på østsiden av Snåsavatnet. Forekomsten tilhører det mektige kalksteinsdraget på østsiden av Snåsavatnet. Den består av soner av kalkstein i veksellagring med skifer. Den samlede mektighet er anslått til 100-200 m. Kalksteinen er hvit til blek gul og har ujevn kvalitet. Det finnes gamle bruddområder i nærheten, bl.a. ca 300 m nord for Åsan. Gvein (1965) har beskrevet blå oppsprukken kalkstein med stikk fra Finnsås. Muligens er dette i det gamle bruddområdet ved Åsan. |
Location |
Registreringspunktet ligger innenfor Finnsåsmarka naturreservat. |
Photo(s) from the Deposit area: |
|
Bibliography: |
From NGU's Reference Archive: |
Gvein, Øyvind , 1965 |
Geologisk undersøkelse av marmor i Nord-Trøndelag fylke, 1964. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.583 B;15 pages |
Abstract: | |
Oppdraget er gitt av Kontoret for områdeplanlegging i Nord-Trøndelag. Hallset i Stod: Det ble ikke funnet partier velegnet for drift på bygnings- stein. Grana bru, Snåsa: Gjenopptakelse av drift i denne forekomsten er aktuell. Problem som må løses er utbredelse av stikk og anleggelse av skrottipp. Kinderåsen, Snåsa: Den del av marmorfeltet som er synlig ved Kinderåsen er for sterkt oppsprukket og "forurenset" med stikk til at lønnsom drift er mulig. Derås, Namdalseid: Det foreslås mindre røsk på tvers av lia i nordlig del av feltet. Dette for å klarlegge graden av forurensninger og oppsprekkinger. Foslandseter, Overhalla: På grunn av ugunstig benkning i dette marmordraget kan det ikke anbefales drift på forekomsten. Skomsvold, Otterøy: Grunnet forurensninger i marmorlaget (bl.a. svovelkis) kan det ikke anbefales drift innen den undersøkte del av feltet. Finnvollan i Finnvolldalen: Marmoren skjemmes av svovelkis, dype revner og hulromdannelser, og videre undersøkelser anbefales ikke. |
Raaness, A. ; Korneliussen, A. , 2022 |
Karbonater i Trøndelag |
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2022.001;105 s. pages |
Abstract: | |
Kalkstein og kalkspatmarmor utgjør en stor del av industrimineralproduksjonen i Norge, 7 av de 24 forekomstene som er i drift ligger i Trøndelag. Kalksteinene og kalkspatmarmoren varierer stort i kvalitet og egenskaper, og har derfor et stort spenn av eksisterende og mulige bruksområder. Som en del av Trøndelagsprogrammet, som NGU Har gjennomført i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune, har det blitt gjort en systematisk prøvetaking og dokumentasjon av karbonatbergater i hele Trøndelag. Rapporten sammenstiller både ny og gammel informasjon. Et viktig kriterium i vurderingen av karbonatmineraler i denne rapporten er innholdet av jern og mangan som er bundet i krystallgitteret på karbonatmineralene i bergarten. Disse elementene kan påvirke hvitheten i sluttproduktet når alle andre urenheter i bergarten er fjernet. Foruten de forekomstene som alt er i drift synes de mest interessante, fra et lavt karbonatbundet jern-mangan-perspektiv, å være Baustad (Indre Fosen), Kalkmo (Røyrvik), Grønnlituva (Nærøysund) og Grønningen og Grønningselva (Levanger). For andre bruksformål og lokale behov for kalk, kan det være aktuelt med ytterligere undersøkelser av Fratlen (Holtålen) og muligens også Hølonda (Melhus). |
The fact sheet was created on 08.05.2024 |
Copyright © 2024 Geological Survey of Norway |