English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Registrering 5041 - 301 Vestvik
	(Objekt Id: 7762) (Sist oppdatert: 22.03.2023)

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Sedimentær avsetning	Form:	Plate
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

Ordovicium

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Kalkspat	Hovedmineral (>10%)
	Kvarts	Underordnet mineral (1-10%)
	Biotitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Grafitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Skifrighet	Strøk/Fall :317 / 50	Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Ligger ved gården Vestvik på østsiden av Snåsavatnet. Forekomsten tilhører det mektige kalksteinsdraget på østsiden av Snåsavatnet. Den består av soner av kalkstein i veksellagring med skifer. Den samlede mektighet er anslått til 100-200 m. Kalksteinen er hvit til blek gul og har ujevn kvalitet. Det finnes gamle bruddområder i nærheten, bl.a. ca 300 m nord for Åsan. Gvein (1965) har beskrevet blå oppsprukken kalkstein med stikk fra Finnsås. Muligens er dette i det gamle bruddområdet ved Åsan.

Beliggenhet

Registreringspunktet ligger innenfor Finnsåsmarka naturreservat.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Blålig oppsprukken kalkstein i Finnsåsmarka."

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Gvein, Øyvind , 1965

	Geologisk undersøkelse av marmor i Nord-Trøndelag fylke, 1964.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.583 B;15 sider

Abstrakt:

Oppdraget er gitt av Kontoret for områdeplanlegging i Nord-Trøndelag. Hallset i Stod: Det ble ikke funnet partier velegnet for drift på bygnings- stein. Grana bru, Snåsa: Gjenopptakelse av drift i denne forekomsten er aktuell. Problem som må løses er utbredelse av stikk og anleggelse av skrottipp. Kinderåsen, Snåsa: Den del av marmorfeltet som er synlig ved Kinderåsen er for sterkt oppsprukket og "forurenset" med stikk til at lønnsom drift er mulig. Derås, Namdalseid: Det foreslås mindre røsk på tvers av lia i nordlig del av feltet. Dette for å klarlegge graden av forurensninger og oppsprekkinger. Foslandseter, Overhalla: På grunn av ugunstig benkning i dette marmordraget kan det ikke anbefales drift på forekomsten. Skomsvold, Otterøy: Grunnet forurensninger i marmorlaget (bl.a. svovelkis) kan det ikke anbefales drift innen den undersøkte del av feltet. Finnvollan i Finnvolldalen: Marmoren skjemmes av svovelkis, dype revner og hulromdannelser, og videre undersøkelser anbefales ikke.

Raaness, A. ; Korneliussen, A. , 2022

	Karbonater i Trøndelag

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2022.001;105 s. sider

Abstrakt:

Kalkstein og kalkspatmarmor utgjør en stor del av industrimineralproduksjonen i Norge, 7 av de 24 forekomstene som er i drift ligger i Trøndelag. Kalksteinene og kalkspatmarmoren varierer stort i kvalitet og egenskaper, og har derfor et stort spenn av eksisterende og mulige bruksområder. Som en del av Trøndelagsprogrammet, som NGU Har gjennomført i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune, har det blitt gjort en systematisk prøvetaking og dokumentasjon av karbonatbergater i hele Trøndelag. Rapporten sammenstiller både ny og gammel informasjon. Et viktig kriterium i vurderingen av karbonatmineraler i denne rapporten er innholdet av jern og mangan som er bundet i krystallgitteret på karbonatmineralene i bergarten. Disse elementene kan påvirke hvitheten i sluttproduktet når alle andre urenheter i bergarten er fjernet. Foruten de forekomstene som alt er i drift synes de mest interessante, fra et lavt karbonatbundet jern-mangan-perspektiv, å være Baustad (Indre Fosen), Kalkmo (Røyrvik), Grønnlituva (Nærøysund) og Grønningen og Grønningselva (Levanger). For andre bruksformål og lokale behov for kalk, kan det være aktuelt med ytterligere undersøkelser av Fratlen (Holtålen) og muligens også Hølonda (Melhus).

---

Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse